9.5. Generell nettverkskonfigurasjon

9.5.1. Opprette konfigurasjonsfiler for nettverksgrensesnitt

Hvilke grensesnitt bringes opp og ned av nettverksskriptet avhenger vanligvis av filene i /etc/sysconfig/. Denne mappen bør inneholde en fil for hvert grensesnitt som skal konfigureres, for eksempel ifconfig.xyz, hvor “xyz” skal beskrive nettverkskortet. Grensesnittnavnet (f.eks. eth0) er vanligvis passende. Inne i denne filen er attributter til dette grensesnittet, for eksempel dets IP adresse(r), nettverksmasker og så videre. Det er nødvendig at stammen av filnavnet er ifconfig.

Følgende kommando oppretter en eksempelfil for eth0 enheten med en statisk IP-adresse:

cd /etc/sysconfig/
cat > ifconfig.eth0 << "EOF"
ONBOOT=yes
IFACE=eth0
SERVICE=ipv4-static
IP=192.168.1.2
GATEWAY=192.168.1.1
PREFIX=24
BROADCAST=192.168.1.255
EOF

Verdiene i kursiv må endres i hver fil for å samsvare med riktig oppsett.

Hvis ONBOOT variabelen er satt til yes System V nettverksskript vil hente opp nettverksgrensesnittkortet (NIC) under systemets oppstartsprosess. Hvis satt til noe annet enn yes NIC vil bli ignorert av nettverksskriptet og ikke automatisk hentet frem. Grensesnittet kan startes eller stoppes manuelt med ifup og ifdown kommandoene.

IFACE variabelen definerer grensesnittnavnet, for eksempel eth0. Det kreves for all konfigurasjon av nettverksenhets filer. Filnavnet må samsvare med denne verdien.

SERVICE variabelen definerer metoden som brukes for få IP adressen. LFS-Bootscripts pakken har en modulær IP tildelingsformat, og oppretter flere filer i /lib/services/ katalogen tillater annen IP tildelingsmetoder. Dette brukes ofte for dynamisk vertskonfigurasjon Protokoll (DHCP), som er adressert i BLFS boken.

GATEWAY variabelen skal inneholde standard standardruter (gateway) IP adresse, hvis en er til stede. Hvis ikke, så kommenter variabelen helt ut.

PREFIX variabelen inneholder antall biter som brukes i subnettet. Hver oktett i en IP-adresse er 8 bits. Hvis subnettets nettmaske er 255.255.255.0, bruker den deretter de tre første oktettene (24 bits) for å spesifisere nettverksnummeret. Hvis nettmasken er 255.255.255.240, ville det være å bruke de første 28 bitene. Prefikser lengre enn 24 biter er ofte brukt av DSL- og kabelbaserte Internett-leverandører (ISP). I dette eksemplet (PREFIX=24) er nettmasken 255.255.255.0. Juster PREFIX variabel i henhold til ditt spesifikke undernett. Hvis det utelates, er PREFIX sin standard 24.

For mer informasjon se ifup man side.

9.5.2. Opprette /etc/resolv.conf filen

Systemet vil trenge noen midler for å få domenenavntjeneste (DNS) navneoppløsning for å løse Internett domenenavn til IP adresser, og omvendt. Dette oppnås best ved å plassere IP adressen til DNS server, tilgjengelig fra Internett leverandøren eller nettverksadministratoren, til /etc/resolv.conf. Opprett filen ved å kjøre følgende:

cat > /etc/resolv.conf << "EOF"
# Begin /etc/resolv.conf

domain <Ditt domenenavn>
nameserver <IP adressen til din primære navneserver>
nameserver <IP adressen til din sekundære navneserver>

# End /etc/resolv.conf
EOF

domain erklæringen kan utelates eller erstattet med en search erklæring. Se mansiden for resolv.conf for flere detaljer.

Erstatt <IP adressen til din navneserver> med IP adressen til DNS som passer best for oppsettet. Det vil ofte være mer enn en oppføring (krever sekundære servere for reservefunksjon). Hvis du bare trenger eller vil ha en DNS-server, fjern andre nameserver linjen fra filen. IP adressen kan også være en ruter på det lokale nettverket.

9.5.3. Konfigurerer systemvertsnavnet

Under oppstartsprosessen vil filen /etc/hostname brukes til å etablere systemets vertsnavn.

Opprett /etc/hostname filen og skriv inn et vertsnavn ved å kjøre:

echo "<lfs>" > /etc/hostname

<lfs> må erstattes med navnet til datamaskinen. Ikke skriv inn det fullt kvalifiserte domenenavnet (FQDN) her. Den informasjonen er i /etc/hosts filen.

9.5.4. Tilpassing av /etc/hosts filen

Bestem deg for et fullt kvalifisert domenenavn (FQDN) og mulige aliaser til bruk i /etc/hosts filen. Hvis du bruker statiske IP adresser, må du også bestemme deg for en IP adresse. Syntaksen for en vertsfiloppføring er:

IP_addresse minvert.eksempel.org aliaser

Med mindre datamaskinen skal være synlig for Internett (dvs. det er et registrert domene og en gyldig blokk med tildelte IP adresser—de fleste brukere har ikke dette), sørg for at IP adressen er i den private nettverkets IP adresseområde. Gyldige områder er:

Privat nettverk Adresseområde      Normalt prefiks
10.0.0.1 - 10.255.255.254           8
172.x.0.1 - 172.x.255.254           16
192.168.y.1 - 192.168.y.254         24

x kan være et hvilket som helst tall i området 16-31. y kan være et hvilket som helst tall i område 0-255.

En gyldig privat IP adresse kan være 192.168.1.1.

Hvis datamaskinen skal være synlig for Internett, en gyldig FQDN kan være selve domenenavnet, eller en streng som er resultatet av å sette sammen et prefiks (ofte vertsnavnet) og domenenavnet med “.” karakter. Og du må kontakte domeneleverandøren for å knytte FQDN til din offentlige IP-adresse.

Selv om datamaskinen ikke er synlig for Internett, er en FQDN fortsatt nødvendig for at visse programmer, for eksempel MTA-er, skal fungere ordentlig. En spesiell FQDN, localhost.localdomain, kan bli brukt til dette formålet.

Opprett /etc/hosts filen ved å kjøre:

cat > /etc/hosts << "EOF"
# Begin /etc/hosts

127.0.0.1 localhost.localdomain localhost
127.0.1.1 <FQDN> <HOSTNAME>
<192.168.1.1> <FQDN> <HOSTNAME> [alias1] [alias2 ...]
::1       localhost ip6-localhost ip6-loopback
ff02::1   ip6-allnodes
ff02::2   ip6-allrouters

# End /etc/hosts
EOF

<192.168.1.1>, <FQDN>, og <HOSTNAME> verdiene må være endret for spesifikke bruksområder eller krav (hvis tildelt en IP-adresse av en nettverks-/systemadministrator og maskinen kobles til en eksisterende nettverk). De valgfrie aliasnavnene kan utelates.