LFS er designet for å bygges i en økt. Det er det instruksjonene forutsetter, at systemet ikke vil bli slått av under prosessen. Det betyr ikke at byggingen av systemet må gjøres i en økt. Problemet er at visse prosedyrer må gjenopprettes etter en omstart hvis LFS gjenopptas på forskjellige punkter.
Disse kapitlene er utført på vertssystemet. Ved omstart, vær sikker på en ting:
Prosedyrer utført som root
brukeren etter seksjon 2.4 må ha LFS miljøvariabelen satt
FOR BRUKEREN ROOT.
/mnt/lfs partisjonen må være montert.
Disse to kapitlene må
gjøres som bruker lfs. En
su - lfs
kommando må gjøres før noen oppgaver i disse kapitlene. Hvis
du ikke gjør det, risikerer du å installere pakker til
vertssystemet, og potensielt gjøre det ubrukelig.
Prosedyrene i Generelle kompileringsinstruksjoner er kritiske. Hvis det er noen tvil om installerte pakker, sørg for at tidligere utpakkede tarballer fjernes, pakk deretter ut pakkefilene på nytt og fullfør alle instruksjonene i den delen.
/mnt/lfs partisjonen må være montert.
Noen få operasjoner, fra “Skifte eierskap” for å “Gå inn i Chroot
miljøet”, må gjøres som root brukeren, med LFS miljøvariabel satt
for root brukeren.
Når du går inn i chroot, må LFS miljøvariabelen angis for
root. LFS variabelen brukes
ikke etter at du er gått inn i chroot miljøet.
De virtuelle filsystemene må være montert. Dette kan gjøres
før eller etter at chroot er gått inn i, ved å bytte til en
virtuell vertsterminal og som root, kjører kommandoene i Section 7.3.1,
“Montering og fylling av /dev” og Section 7.3.2,
“Montering av det virtuelle kjernefilsystemer”.