En partisjon er bare en rekke sektorer på en diskstasjon, avgrenset med grenser satt i en partisjonstabell. Før operativsystemet kan bruke en partisjon for å lagre alle filer, må partisjonen formateres til å inneholde et filsystem , vanligvis bestående av en etikett, katalogblokker, datablokker og et indekseringsskjema for å finne en bestemt fil på forespørsel. Filsystemet hjelper også OS med å holde styr på ledig plass på partisjonen, reservere nødvendige sektorer når en ny fil opprettes eller en eksisterende fil utvides, og resirkuler de ledige datasegmentene som opprettes når filer slettes. Det kan også gi støtte for dataredundans og for feilgjenoppretting.
LFS kan bruke et hvilket som helst filsystem som gjenkjennes av Linuxkjernen, men de vanligste typene er ext3 og ext4. Valget av riktig filsystem kan være kompleks; det avhenger av egenskapene til filene og størrelsen på partisjonen. For eksempel:
passer for små partisjoner som oppdateres sjelden slik som /boot.
er en oppgradering til ext2 som inkluderer en loggføring for å hjelpe til med å gjenopprette partisjonens status i tilfelle en uren avslutning. Det er ofte brukt som et generelt filsystem.
er den nyeste versjonen av ext-familien til filsystemer. Det gir flere nye funksjoner, inkludert nano-sekunders tidsstempler, opprettelse og bruk av svært store filer (opptil 16 TB), og hastighetsforbedringer.
Andre filsystemer, inkludert FAT32, NTFS, ReiserFS, JFS og XFS er nyttig for spesialiserte formål. Mer informasjon om disse filsystemene. og mange andre finner du på https://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_file_systems.
LFS antar at rotfilsystemet (/) er av typen ext4. å lage et
ext4 filsystemet på LFS partisjonen,
utsted fælgende kommando:
mkfs -v -t ext4 /dev/<xxx>
Erstatt <xxx> med
navnet på LFS partisjonen.
Hvis du bruker en eksisterende swap
partisjon, er det ikke nødvendig å formatere den. Hvis en ny
swap partisjonen ble opprettet, må
den initialiseres med denne kommandoen:
mkswap /dev/<yyy>
Erstatt <yyy> med
navnet på swap partisjonen.