Hvilke grensesnitt bringes opp og ned av nettverksskriptet avhenger
vanligvis av filene i /etc/sysconfig/
. Denne mappen bør inneholde en
fil for hvert grensesnitt som skal konfigureres, for eksempel
ifconfig.xyz
, hvor “xyz” skal
beskrive nettverkskortet. Grensesnittnavnet (f.eks. eth0) er
vanligvis passende. Inne i denne filen er attributter til dette
grensesnittet, for eksempel dets IP adresse(r), nettverksmasker og
så videre. Det er nødvendig at stammen av filnavnet er ifconfig.
Hvis prosedyren i forrige avsnitt ikke ble brukt, udev vil tildele nettverkskortgrensesnittnavn basert på systemets fysiske egenskaper som enp2s1. Hvis du ikke er sikker på hva grensesnittetnavnet ditt er, kan du alltid kjøre ip link eller ls /sys/class/net etter at du har startet opp systemet.
Grensesnittnavnene avhenger av implementeringen og konfigurasjon av udev nissen (daemon) som kjører på systemet. udev nissen for LFS (installert i Section 8.70, “Eudev-3.2.11”) vil ikke kjøre før LFS systemet er startet opp. Så det er upålitelig å bestemme grensesnittnavnene som brukes i LFS systemet ved å kjøre disse kommandoene på vertsdistroen, selv om det er i chroot miljøet.
Følgende kommando oppretter en eksempelfil for eth0 enheten med en statisk IP-adresse:
cd /etc/sysconfig/ cat > ifconfig.eth0
<< "EOF"ONBOOT=
EOFyes
IFACE=eth0
SERVICE=ipv4-static
IP=192.168.1.2
GATEWAY=192.168.1.1
PREFIX=24
BROADCAST=192.168.1.255
Verdiene i kursiv må endres i hver fil for å samsvare med riktig oppsett.
Hvis ONBOOT
variabelen er satt til
“yes” System V nettverksskript vil hente
opp nettverksgrensesnittkortet (NIC) under systemets
oppstartsprosess. Hvis satt til noe annet enn “yes” NIC vil
bli ignorert av nettverksskriptet og ikke automatisk hentet frem.
Grensesnittet kan startes eller stoppes manuelt med ifup og ifdown kommandoene.
IFACE
variabelen definerer
grensesnittnavnet, for eksempel eth0. Det kreves for all
konfigurasjon av nettverksenhets filer. Filnavnet må samsvare med
denne verdien.
SERVICE
variabelen definerer metoden som
brukes for få IP adressen. LFS-Bootscripts pakken har en modulær IP
tildelingsformat, og oppretter flere filer i /lib/services/
katalogen tillater annen IP
tildelingsmetoder. Dette brukes ofte for dynamisk
vertskonfigurasjon Protokoll (DHCP), som er adressert i BLFS boken.
GATEWAY
variabelen skal inneholde
standard standardruter (gateway) IP adresse, hvis en er til stede.
Hvis ikke, så kommenter variabelen helt ut.
PREFIX
variabelen inneholder antall
biter som brukes i subnettet. Hver oktett i en IP-adresse er 8
bits. Hvis subnettets nettmaske er 255.255.255.0, bruker den
deretter de tre første oktettene (24 bits) for å spesifisere
nettverksnummeret. Hvis nettmasken er 255.255.255.240, ville det
være å bruke de første 28 bitene. Prefikser lengre enn 24 biter er
ofte brukt av DSL- og kabelbaserte Internett-leverandører (ISP). I
dette eksemplet (PREFIX=24) er nettmasken 255.255.255.0. Juster
PREFIX
variabel i henhold til ditt
spesifikke undernett. Hvis det utelates, er PREFIX sin standard 24.
For mer informasjon se ifup man side.
Systemet vil trenge noen midler for å få domenenavntjeneste (DNS)
navneoppløsning for å løse Internett domenenavn til IP adresser, og
omvendt. Dette oppnås best ved å plassere IP adressen til DNS
server, tilgjengelig fra Internett leverandøren eller
nettverksadministratoren, til /etc/resolv.conf
. Opprett filen ved å kjøre
følgende:
cat > /etc/resolv.conf << "EOF"
# Begin /etc/resolv.conf
domain <Ditt domenenavn>
nameserver <IP adressen til din primære navneserver>
nameserver <IP adressen til din sekundære navneserver>
# End /etc/resolv.conf
EOF
domain
erklæringen kan utelates eller
erstattet med en search
erklæring. Se
mansiden for resolv.conf for flere detaljer.
Erstatt <IP adressen til din
navneserver>
med IP adressen til DNS som passer best
for oppsettet. Det vil ofte være mer enn én oppføring (krever
sekundære servere for reservefunksjon). Hvis du bare trenger eller
vil ha én DNS-server, fjern andre nameserver linjen fra filen. IP adressen
kan også være en ruter på det lokale nettverket.
Googles offentlige IPv4 DNS adresser er 8.8.8.8 og 8.8.4.4.
Under oppstartsprosessen vil filen /etc/hostname
brukes til å etablere systemets
vertsnavn.
Opprett /etc/hostname
filen og skriv
inn et vertsnavn ved å kjøre:
echo "<lfs>
" > /etc/hostname
<lfs>
må erstattes
med navnet til datamaskinen. Ikke skriv inn det fullt kvalifiserte
domenenavnet (FQDN) her. Den informasjonen er i /etc/hosts
filen.
Bestem deg for IP adressen, fullt kvalifisert domenenavn (FQDN) og
mulige aliaser for bruk i filen /etc/hosts
. Syntaks er:
IP_addresse minvert.eksempel.org aliaser
Med mindre datamaskinen skal være synlig for Internett (dvs. det er et registrert domene og en gyldig blokk med tildelte IP adresser—de fleste brukere har ikke dette), sørg for at IP adressen er i den private nettverkets IP adresseområde. Gyldige områder er:
Privat nettverk Adresseområde Normalt prefiks
10.0.0.1 - 10.255.255.254 8
172.x.0.1 - 172.x.255.254 16
192.168.y.1 - 192.168.y.254 24
x kan være et hvilket som helst tall i området 16-31. y kan være et hvilket som helst tall i område 0-255.
En gyldig privat IP adresse kan være 192.168.1.1. Et gyldig FQDN for denne IPen kan være lfs.example.org.
Selv om du ikke bruker et nettverkskort, kreves det fortsatt et gyldig FQDN. Dette er nødvendig for at enkelte programmer skal fungere korrekt.
Opprett /etc/hosts
filen ved å kjøre:
cat > /etc/hosts << "EOF"
# Begin /etc/hosts
127.0.0.1 localhost.localdomain localhost
127.0.1.1 <FQDN>
<HOSTNAME>
<192.168.1.1>
<FQDN>
<HOSTNAME>
[alias1] [alias2 ...]
::1 localhost ip6-localhost ip6-loopback
ff02::1 ip6-allnodes
ff02::2 ip6-allrouters
# End /etc/hosts
EOF
<192.168.1.1>
,
<FQDN>
, og
<HOSTNAME>
verdiene
må være endret for spesifikke bruksområder eller krav (hvis tildelt
en IP-adresse av en nettverks-/systemadministrator og maskinen
kobles til en eksisterende nettverk). De valgfrie aliasnavnene kan
utelates.