Dette kapittelet viser hvordan du bygger de siste manglende delene av det midlertidige systemet: verktøyene som trengs for å bygge maskineriet av forskjellige pakker. Nå som alle sirkulære avhengigheter er løst, et “chroot” miljø, fullstendig isolert fra vertsoperativsystemet (bortsett fra den kjørende kjernen), kan brukes til byggingen.
For riktig drift av det isolerte miljøet, noe kommunikasjon med den kjørende kjernen må være etablert. Dette gjøres gjennom det såkalte Virtuelle kjernefilsystemer (Virtual Kernel File Systems), som må være montert når du går inn i chroot miljøet. Det kan være lurt å sjekke at de er montert ved å kjøre findmnt.
Før Section 7.4, “Gå inn i
Chroot miljøet”, kommandoene må kjøres som root, med LFS
variabelsett. Etter å ha gått inn i inn chroot, alle kommandoer
kjøres som root, heldigvis uten tilgang til operativsystemet til
datamaskinen du bygde LFS på. Vær forsiktig uansett, da det er lett å
ødelegge hele LFS system med dårlig utformede kommandoer.