Linux From Scratch

Versjon 11.3-systemd

Publisert 1. Mars 2023

Laget av Gerard Beekmans

Administrerende redaktør: Bruce Dubbs

Redaktør: Douglas R. Reno

Redaktør: DJ Lucas

Opphavsrett © 1999-2022, Gerard Beekmans

Alle rettigheter forbeholdt.

Denne boken er lisensiert under Creative Commons License.

Datainstruksjoner kan trekkes ut fra boken under MIT Lisensen.

Linux® er et registrert varemerke for Linus Torvalds.


Table of Contents

Forord

Forord

Min reise for å lære og bedre forstå Linux begynte tilbake i 1998. Jeg hadde nettopp installert min første Linux-distribusjon og hadde raskt blitt fascinert av hele konseptet og filosofien bak Linux.

Det er alltid mange måter å utføre en enkelt oppgave på. Det samme kan sies om Linux-distribusjoner. Svært mange har eksistert opp gjennom årene. Noen eksisterer fortsatt, noen har forvandlet seg til noe annet, mens andre har blitt henvist til våre minner. De gjør alle ting annerledes for å passe behovene til deres målgruppe. Fordi det eksisterer så mange forskjellige måter å oppnå det samme sluttmålet , begynte jeg å innse at jeg ikke lenger måtte være begrenset av noen gjennomføring. Før vi oppdaget Linux, stilte vi rett og slett opp med problemer i andre operativsystemer siden du ikke hadde noe valg. Det var hva det var, enten du likte det eller ikke. Med Linux begynte konseptet med valg å dukke opp. Hvis du ikke likte noe, du var fri, til og med oppmuntret, til å endre det.

Jeg prøvde en rekke distribusjoner og kunne ikke bestemme meg for noen. De var flotte systemer i seg selv. Det var ikke et spørsmål om rett og feil lenger. Det var blitt et spørsmål om personlig smak. Med allle de valgene tilgjengelig, ble det klart at det ikke ville være en eneste system som ville være perfekt for meg. Så jeg satte meg for å lage min egen Linux system som fullt ut samsvarer med mine personlige preferanser.

For å virkelig gjøre det til mitt eget system, bestemte jeg meg for å kompilere alt fra kildekode i stedet for å bruke forhåndskompilerte binære pakker. Dette perfekt Linux-system vil ha styrken til forskjellige systemer uten deres opplevde svakheter. Først var tanken snarere skremmende. Jeg forble forpliktet til ideen om at et slikt system kunne bli bygget.

Etter å ha sortert gjennom problemer som sirkulære avhengigheter og kompileringsfeil , bygget jeg endelig et spesialbygd Linux-system. Det var fullt operativ og perfekt brukbart som alle andre Linux-systemer ute der på den tiden. Men det var min egen skapelse. Det var veldig tilfredsstillende å har satt sammen et slikt system selv. Det eneste bedre ville ha vært å lage hvert stykke programvare selv. Dette var det nest beste .

Da jeg delte mine mål og erfaringer med andre medlemmer av Linux samfunnet, ble det tydelig at det var en vedvarende interesse for disse ideer. Det ble raskt klart at slike spesialbygde Linux-systemer tjener ikke bare for å møte brukerspesifikke krav, men også tjene som en ideell læringsmulighet for programmerere og systemadministratorer forbedre deres (eksisterende) Linux-ferdigheter. Ut fra denne utvidede interessen Linux From Scratch Project ble født.

Denne Linux From Scratch boken er den sentrale kjernen rundt det prosjektet. Den gir bakgrunnen og instruksjonene som er nødvendige for deg å designe og bygge ditt eget system. Mens denne boken gir en mal som vil resultere i et korrekt fungerende system står du fritt til å endre instruksjonene til å passer deg selv, som delvis er en viktig del av dette prosjektet. Du forblir i kontroll; vi gir bare en hjelpende hånd for å komme i gang på din egen reise.

Jeg håper inderlig at du vil ha en flott tid med å jobbe med din egen Linux From Scratch system og nyte de mange fordelene ved å ha et system som er virkelig din egen.

--
Gerard Beekmans
gerard AT linuxfromscratch D0T org

Publikum

Det er mange grunner til at du ønsker å lese denne boken. Et av spørsmålene mange spør er, hvorfor gå gjennom alt bryet med å manuelt bygge et Linux system fra bunnen av når du bare kan laste ned og installere en eksisterende?

En viktig grunn til dette prosjektets eksistens er å hjelpe deg med å lære hvordan et Linux system fungerer fra innsiden og ut. Å bygge et LFS system hjelper å demonstrere hva som får Linux til å virke, og hvordan ting fungerer sammen og avhenger av hverandre. Noe av det beste denne læringsopplevelsen kan gi er muligheten til å tilpasse et Linux system for å passe dine egne unike behov.

En annen viktig fordel med LFS er at den lar deg ha mer kontroll over systemet uten å stole på andres Linux implementering. Med LFS, du er i førersetet. Du dikterer alle aspekter av systemet ditt.

LFS lar deg lage svært kompakte Linux systemer. Ved installasjon av vanlige distribusjoner, blir du ofte tvunget til å installere svært mange programmer som sannsynligvis aldri blir brukt eller forstått. Disse programmene sløser ressurser. Du kan hevde at det med dagens harddisk og CPUer, f.eks ressurser er ikke lenger en vurdering. Noen ganger er du imidlertid fortsatt begrenset av størrelseshensyn om ikke annet. Tenk på oppstartbar CDer, USB-pinner og innebygde systemer. Det er områder hvor LFS kan være gunstig.

En annen fordel med et spesialbygd Linux system er sikkerhet. Ved å kompilere hele systemet fra kildekoden, har du fullmakt til å revidere alt og bruk alle sikkerhetsoppdateringene du ønsker. Det er ikke lenger nødvendig å vente på at noen andre skal kompilere binære pakker som fikser et sikkerhetshull. Med mindre du undersøker oppdateringen og implementerer den selv, har du ingen garantier på at den nye binære pakken ble bygget riktig og løser problemet tilstrekkelig.

Målet med Linux From Scratch er å bygge en komplett og brukbart system på fundamentnivå. Hvis du ikke ønsker å bygge ditt eget Linux system fra bunnen av kan du likevel ha nytte av informasjonen i denne boken.

Det er for mange andre gode grunner til å bygge ditt eget LFS-system til liste dem alle her. Til syvende og sist er utdanning den desidert mest kraftfulle av grunner. Når du fortsetter i LFS-opplevelsen din, vil du oppdage kraften som informasjon og kunnskap virkelig gir.

LFS målarkitekturer

Den primære målarkitekturene til LFS er AMD/Intel x86 (32-bit) og x86_64 (64-bit) CPUer. På den annen side er instruksjonene i denne boken også kjent for å fungere, med noen modifikasjoner, med Power PC og ARM CPUer. Hovedforutsetningen for å bygge et system som bruker en av disse CPUene, i i tillegg til de på neste side, er et eksisterende Linux-system som f.eks tidligere LFS installasjon, Ubuntu, Red Hat/Fedora, SuSE eller annen distribusjon som retter seg mot arkitekturen du har. Vær også oppmerksom på at en 32-bit distribusjon kan installeres og brukes som et vertssystem på en 64-bit AMD/Intel datamaskin.

Gevinsten ved å bygge på et 64-bitssystem sammenlignet med et 32-bits system er minimal. For eksempel, i en testbygging av LFS-9.1 på et Core i7-4790 CPU-basert system, ved bruk av 4 kjerner ble følgende statistikk målt:

Arkitektur Byggetid     Byggestørrelse
32-bit       239.9 minutter  3.6 GB
64-bit       233.2 minutter  4.4 GB

Som du kan se, på den samme maskinvaren, er 64-bits bygg bare 3% raskere og er 22 % større enn 32-bits bygg. Hvis du planlegger å bruke LFS som en LAMP server, eller en brannmur, kan en 32-bits CPU stort sett være tilstrekkelig. På den andre siden, trenger flere pakker i BLFS nå mer enn 4 GB RAM for å bygges og/eller å kjøre, slik at hvis du planlegger å bruke LFS som skrivebord, så anbefaler LFS forfatterne å bygge på et 64-bitssystem.

Standard 64-bits bygg som et resultat av LFS regnes som et rent 64-bits system. Det vil si at den bare støtter 64-biters kjørbare filer . Å bygge et flerarkitekturs system krever kompilering av mange applikasjoner to ganger, én gang for et 32-bitssystem og én gang for et 64-bitssystem. Dette støttes ikke direkte i LFS fordi det ville forstyrre pedagogisk mål om å gi instruksjonene som trengs for et enkelt grunnleggende Linux-system. Noen LFS/BLFS-redaktører opprettholder en forgrening av LFS for flerarkitektur, som er tilgjengelig på https://www.linuxfromscratch.org/~thomas/multilib/index.html. Men det er et avansert tema.

Forutsetninger

Å bygge et LFS system er ikke en enkel oppgave. Det krever en viss nivå av eksisterende kunnskap om Unix systemadministrasjon for å løse problemer og riktig utføre kommandoene som er oppført. Spesielt som et absolutt minimum, bør du allerede vite hvordan du bruker kommandolinjen (skallet) for å kopiere eller flytte filer og mapper, liste mapper og filinnhold, og endre gjeldende mappe. Det forventes også at du har rimelig kunnskap om bruk og installasjon av Linux programvare.

Fordi LFS boka antar i det minste dette grunnleggende ferdighetsnivået, er det usannsynlig at de ulike LFS støtteforaene vil kunne gi deg mye hjelp på disse områdene. Du vil finne at dine spørsmål angående slik grunnleggende kunnskap sannsynligvis vil forbli ubesvart (eller du vil ganske enkelt bli henvist til LFS essensielle forhåndsleseliste).

Før du bygger et LFS system, anbefaler vi å lese følgende:

  • Programvare-bygging-HOWTO https://tldp.org/HOWTO/Software-Building-HOWTO.html

    Dette er en omfattende veiledning for bygging og installasjon av generiske Unix-programvarepakker under Linux. Selv om det ble skrevet for en tid siden, gir den fortsatt en god oppsummering av grunnleggende teknikker som trengs for å bygge og installere programvare.

  • Nybegynnerveiledning for å installere fra kilden https://moi.vonos.net/linux/beginners-installing-from-source/

    Denne veiledningen gir en god oppsummering av grunnleggende ferdigheter og teknikker som trengs for å bygge programvare fra kildekode.

LFS og standarder

Strukturen til LFS følger Linux standarder så tett som mulig. De primære standardene er:

  • POSIX.1-2008.

  • Standard for filsystemhierarki (FHS) Versjon 3.0

  • Linux Standard base (LSB) Versjon 5.0 (2015)

    LSB har fire separate standarder: Kjerne, Skrivebord, Kjøretidsspråk og bildebehandling. I tillegg til generiske krav er det også arkitekturspesifikke krav. Det er også to områder for prøvebruk: Gtk3 og grafikk. LFS forsøker å samsvare med LSB spesifikasjoner for IA32 (32-bit x86) eller AMD64 (x86_64) arkitekturer omtalt i forrige avsnitt.

    Note

    Mange mennesker er ikke enige i kravene til LSB. Hovedformålet med å definere det er å sikre at proprietær programvare vil kunne installeres og kjøres riktig på et kompatibelt system. Siden LFS er kildebasert, har brukeren full kontroll over hvilke pakker som er ønsket og mange velger å ikke installere noen pakker som er spesifisert av LSB.

Å opprette et komplett LFS system som er i stand til å bestå LSB sertifiseringstester er mulig, men ikke uten mange tilleggspakker som er utenfor omfanget av LFS. Disse tilleggspakkene har installasjonsinstruksjoner i BLFS.

Pakker levert av LFS som trengs for å tilfredsstille LSB kravene

LSB Kjerne:

Bash, Bc, Binutils, Coreutils, Diffutils, File, Findutils, Gawk, Grep, Gzip, M4, Man-DB, Ncurses, Procps, Psmisc, Sed, Shadow, Tar, Util-linux, Zlib

LSB Skrivebord:

Ingen

LSB Kjøretidsspråk:

Perl, Python

LSB Bildebehandling:

Ingen

LSB Gtk3 og LSB Grafikk (Prøvebruk):

Ingen

Pakker levert av BLFS som trengs for å tilfredsstille LSB kravene

LSB Kjerne:

At, Batch (a part of At), Cpio, Ed, Fcrontab, LSB-Tools, NSPR, NSS, PAM, Pax, Sendmail (or Postfix or Exim), time

LSB Skrivebord:

Alsa, ATK, Cairo, Desktop-file-utils, Freetype, Fontconfig, Gdk-pixbuf, Glib2, GTK+2, Icon-naming-utils, Libjpeg-turbo, Libpng, Libtiff, Libxml2, MesaLib, Pango, Xdg-utils, Xorg

LSB Kjøretidsspråk:

Libxml2, Libxslt

LSB Bildebehandling:

CUPS, Cups-filters, Ghostscript, SANE

LSB Gtk3 and LSB Grafikk (Prøvebruk):

GTK+3

Pakker som ikke er levert av LFS eller BLFS nødvendige for å tilfredsstille LSB kravene

LSB Kjerne:

Ingen

LSB Skrivebord:

Qt4 (men Qt5 er levert)

LSB Kjøretidsspråk:

Ingen

LSB Bildebehandling:

Ingen

LSB Gtk3 and LSB Grafikk (Prøvebruk):

Ingen

Begrunnelse for pakker i boken

Målet med LFS er å bygge en komplett og brukbart system på fundamentnivå—inkludert alle pakkene som trengs for å replikere seg selv—og gi en relativt minimal base for å tilpasse et mer komplett system basert på brukerens valg. Dette betyr ikke at LFS er det minste systemet som er mulig. Flere viktige pakker er inkludert som strengt tatt ikke er påkrevd. Listen nedenfor dokumenterer grunner til at hver pakke i boken er inkludert.

  • Acl

    Denne pakken inneholder verktøy for å administrere tilgangskontrolllister, som brukes til å definere mer finkornet skjønnsmessige tilgangsrettigheter for filer og kataloger.

  • Attr

    Denne pakken inneholder programmer for administrasjon av utvidede attributter på filsystemobjekter.

  • Autoconf

    Denne pakken inneholder programmer for å produsere skallskript som automatisk kan konfigurere kildekoden fra en utviklermal. Det er ofte nødvendig for å gjenoppbygge en pakke etter oppdateringer til byggeprosedyrene

  • Automake

    Denne pakken inneholder programmer for å generere Make filer fra en mal. Det er ofte nødvendig for å gjenoppbygge en pakke etter oppdateringer til byggeprosedyrene.

  • Bash

    Denne pakken tilfredsstiller et LSB-kjernekrav for å gi et Bourne Shell grensesnitt til systemet. Det ble valgt over andre skallpakker på grunn av dens vanlige bruk og omfattende funksjoner utover grunnleggende skallfunksjoner.

  • Bc

    Denne pakken gir et vilkårlig presisjons numerisk behandlingsspråk. Den tilfredsstiller et krav som er nødvendig når du bygger Linux kjernen.

  • Binutils

    Denne pakken inneholder en linker, en assembler og annet verktøy for håndtering av objektfiler. Programmene i denne pakken er nødvendig for å kompilere de fleste pakkene i et LFS system.

  • Bison

    Denne pakken inneholder GNU-versjonen av yacc (Yet Another Compiler Compiler) nødvendig for å bygge flere andre LFS programmer.

  • Bzip2

    Denne pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimering av filer. Det kreves for å dekomprimere mange LFS pakker.

  • Check

    Denne pakken inneholder et testmiljø for andre programmer.

  • Coreutils

    Denne pakken inneholder en rekke viktige programmer for visning og manipulering av filer og mapper. Disse programmene trengs for kommandolinjefilbehandling, og er nødvendige for installasjons prosedyrer for hver pakke i LFS.

  • D-Bus

    Denne pakken inneholder programmer for å implementere et meldingsbusssystem, som er en enkel måte for applikasjoner å snakke med hverandre på.

  • DejaGNU

    Denne pakken inneholder et rammeverk for å teste andre programmer.

  • Diffutils

    Denne pakken inneholder programmer som viser forskjellene mellom filer eller mapper. Disse programmene kan brukes til å lage oppdateringer (patcher), og brukes også i mange pakkers byggeprosedyrer.

  • E2fsprogs

    Denne pakken inneholder verktøyene for å håndtere ext2, ext3 og ext4 filsystemer. Disse er de mest vanlige og grundig testede filsystemer som Linux støtter.

  • Expat

    Denne pakken inneholder et relativt lite XML analysebibliotek. Den kreves av Perl modulen XML::Parser.

  • Expect

    Denne pakken inneholder et program for å utføre skriptete dialoger med andre interaktive programmer. Det er ofte brukt for testing av andre pakker.

  • File

    Denne pakken inneholder et verktøy for å bestemme typen av en gitt fil eller filer. Noen få pakker trenger det i byggeskriptene deres.

  • Findutils

    Denne pakken inneholder programmer for å finne filer i et filsystem. Det brukes i mange pakkers byggeskript.

  • Flex

    Denne pakken inneholder et verktøy for å generere programmer som gjenkjenne mønstre i tekst. Det er GNU versjonen av lex (lexical analyzer) programmet. Det kreves for å bygge flere LFS pakker.

  • Gawk

    Denne pakken inneholder programmer for å manipulere tekstfiler. Det er GNU versjonen av awk (Aho-Weinberg-Kernighan). Den brukes i mange andre pakkers byggeskript.

  • GCC

    Denne pakken er Gnu Kompilatorsamlingen. Den inneholder C og C++ kompilatorer samt flere andre som ikke bygges av LFS.

  • GDBM

    Denne pakken inneholder GNU biblioteket for databasebehandling. Den brukes av en annen LFS pakke, Man-DB.

  • Gettext

    Denne pakken inneholder verktøy og biblioteker for internasjonalisering og lokalisering av en rekke pakker.

  • Glibc

    Denne pakken inneholder C hovedbiblioteket. Linux programmer vil ikke kjøre uten.

  • GMP

    Denne pakken inneholder matematiske biblioteker som gir nyttige funksjoner for vilkårlig presisjonsaritmetikk. Det kreves for å bygge GCC.

  • Gperf

    Denne pakken inneholder et program som genererer en perfekt hashfunksjon fra et nøkkelsett. Den kreves av Systemd.

  • Grep

    Denne pakken inneholder programmer for å søke gjennom filer. Disse programmene brukes av de fleste pakkenes byggeskript.

  • Groff

    Denne pakken inneholder programmer for behandling og formatering av tekst. En viktig funksjon av disse programmene er å formatere mansider.

  • GRUB

    Denne pakken er Grand Unified Boot Loader. Det er en av flere tilgjengelige oppstartslastere, men er den mest fleksible

  • Gzip

    Denne pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimere av filer. Det er nødvendig for å dekomprimere mange pakker i LFS.

  • Iana-etc

    Denne pakken gir data for nettverkstjenester og protokoller. Det er nødvendig for å aktivere riktige nettverksfunksjoner.

  • Inetutils

    Denne pakken inneholder programmer for grunnleggende nettverksadministrasjon.

  • Intltool

    Denne pakken inneholder verktøy for å trekke ut oversettbare strenger fra kildefiler.

  • IProute2

    Denne pakken inneholder programmer for grunnleggende og avansert IPv4 og IPv6 nettverk. Det ble valgt fremfor den andre vanlige verktøypakken for nettverk (net-tools) for sine IPv6-funksjoner.

  • Jinja2

    Denne pakken er en Python modul for å lage tekstmaler. Den kreves for å bygge Systemd.

  • Kbd

    Denne pakken inneholder tastaturtabellfiler, tastaturverktøy for ikke-amerikanske tastaturer, og en rekke konsollfonter.

  • Kmod

    Denne pakken inneholder programmer som trengs for å administrere Linux kjernemoduler.

  • Less

    Denne pakken inneholder en veldig fin tekstfilviser som lar deg rulle opp eller ned når du viser en fil. Mange pakker bruker den til å søke på utdataene.

  • Libcap

    Denne pakken implementerer brukerromsgrensesnittene til POSIX 1003.1e funksjonene tilgjengelig i Linux kjerner.

  • Libelf

    Elfutils prosjektet gir biblioteker og verktøy for ELF filer og DWARF data. De fleste verktøyene i denne pakken er tilgjengelige i andre pakker, men biblioteket er nødvendig for å bygge Linux kjernen som bruker standard (og mest effektive) konfigurasjon.

  • Libffi

    Denne pakken implementerer et grensesnitt for overførbar programmering på høyt nivå til ulike kallkonvensjoner. Noen programmer vet kanskje ikke på sammenstillingstidspunktet hvilke argumenter som skal overføres til en funksjon. For eksempel kan en tolk bli fortalt under kjøringen om antallet og typene argumenter som brukes til å kalle en gitt funksjon. Libffi kan brukes i slike programmer for å gi en bro fra tolkeprogrammet til kompilert kode.

  • Libpipeline

    Libpipeline pakken inneholder et bibliotek for å manipulere kommandokøer av delprosesser på en fleksibel og praktisk måte. Den kreves av Man-DB pakken.

  • Libtool

    Denne pakken inneholder GNU skriptet for generisk bibliotekstøtte. Det omslutter kompleksiteten ved å bruke delte biblioteker i en konsekvent, flyttbart grensesnitt. Det trengs av testpakker i andre LFS pakker.

  • Linux Kernel

    Denne pakken er operativsystemet. Det er Linux i GNU/Linux miljøet.

  • M4

    Denne pakken inneholder en generell tekstmakroprosessor som er nyttig som byggeverktøy for andre programmer.

  • Make

    Denne pakken inneholder et program for å styre byggingen av pakker. Det kreves av nesten alle pakker i LFS.

  • MarkupSafe

    Denne pakken er en Python modul for å behandle strenger i HTML/XHTML/XML trygt. Jinja2 krever denne pakken.

  • Man-DB

    Denne pakken inneholder programmer for å finne og vise mansider. Det ble valgt i stedet for man pakken på grunn av overlegne internasjonaliseringsevner. Det leverer man programmet.

  • Man-pages

    Denne pakken inneholder det faktiske innholdet i grunnleggende mansider for Linux.

  • Meson

    Denne pakken inneholder et programvareverktøy for å automatisere byggingen av programvare. Hovedmålet for Meson er å minimere tiden som programvareutviklere må bruke på å konfigurere byggesystemet. Det kreves for å bygge Systemd, så vel som mange BLFS pakker.

  • MPC

    Denne pakken inneholder funksjoner for aritmetikk av komplekse tall. Det kreves av GCC.

  • MPFR

    Denne pakken inneholder funksjoner for multipresisjons aritmetikk. Det kreves av GCC.

  • Ninja

    Denne pakken inneholder et lite byggesystem med fokus på hastighet. Den er designet for å ha inndatafilene generert på høyere nivå av et byggesystem, og å kjøre bygget så raskt som mulig. Denne pakken kreves av Meson.

  • Ncurses

    Denne pakken inneholder biblioteker for terminaluavhengig håndtering av skjermkarakterer. Det brukes ofte til å gi markørkontroll for et menysystem. Det trengs av en rekke pakker i LFS.

  • Openssl

    Denne pakken inneholder administrasjonsverktøy og biblioteker knyttet til kryptografi. Disse er nyttige for å gi kryptografiske funksjoner til andre pakker, inkludert Linuxkjernen.

  • Patch

    Denne pakken inneholder et program for å endre eller lage filer ved å bruke en oppdateringsfil (patch) vanligvis opprettet av diff programmet. Det trengs av byggeprosedyren for flere LFS pakker.

  • Perl

    Denne pakken er en tolk for kjøretidsspråket PERL. Det er nødvendig for installasjon og testpakker for flere LFS pakker.

  • Pkg-config

    Denne pakken gir et program som returnerer metadata om et installert bibliotek eller pakke.

  • Procps-NG

    Denne pakken inneholder programmer for overvåking av prosesser. Disse programmer er nyttige for systemadministrasjon, og brukes også av LFS Oppstartsskript.

  • Psmisc

    Denne pakken inneholder programmer for å vise informasjon om prosesser som kjører. Disse programmene er nyttige for systemadministrasjon.

  • Python 3

    Denne pakken gir et tolkeprogram som har en design filosofi som legger vekt på kodelesbarhet.

  • Readline

    Denne pakken er et sett med biblioteker som tilbyr redigerings- og historikkfunksjoner på kommandolinjen. Den brukes av Bash.

  • Sed

    Denne pakken tillater redigering av tekst uten å åpne den i en tekstredigerer. Det er også nødvendig for de fleste LFS pakkers konfigureringsskript.

  • Shadow

    Denne pakken inneholder programmer for håndtering av passord på en sikker måte.

  • Systemd

    Denne pakken gir et init program og flere ekstra oppstarts- og systemkontrollfunksjoner som et alternativ til Sysvinit. Den brukes av mange kommersielle distribusjoner.

  • Tar

    Denne pakken gir arkiverings- og utpakkingssmuligheter av praktisk talt alle pakker som brukes i LFS.

  • Tcl

    Denne pakken inneholder Verktøykommandospråk (Tool Command Language) som brukes i mange testpakker i LFS pakker.

  • Texinfo

    Denne pakken inneholder programmer for å lese, skrive til og konvertere informasjonssider. Den brukes i installasjonsprosedyrer for mange LFS pakker.

  • Util-linux

    Denne pakken inneholder diverse hjelpeprogrammer. Blant dem er verktøy for håndtering av filsystemer, konsoller, partisjoner og meldinger.

  • Vim

    Denne pakken inneholder et redigeringsprogram. Den ble valgt på grunn av sin kompatibilitet med det klassiske vi redigeringsprogrammet og dens enormt antall kraftige kapasiteter. Et redigeringsprogram er et veldig personlig valg for mange brukere og andre redigeringsprogram kan brukes om ønskelig.

  • Wheel

    Denne pakken inneholder Python modulen Wheel som er referanseimplementering av Python wheel pakkingsstandarden.

  • XML::Parser

    Denne pakken er en Perl modul som har grensesnitt med Expat.

  • XZ Utils

    Denne pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimering av filer. Det gir den høyeste kompresjonen som generelt er tilgjengelig og er nyttig for å dekomprimere pakker i XZ- eller LZMA-format.

  • Zlib

    Denne pakken inneholder komprimerings- og dekompresjonsrutiner som brukes av noen programmer.

  • Zstd

    Denne pakken inneholder komprimerings- og dekompresjonsrutiner som brukes av noen programmer. Det gir høyt kompresjonsforhold og et svært bredt utvalg av kompresjon/hastighets avveininger.

Typografi

For å gjøre ting lettere å følge, er noen få typografiske konvensjoner brukt gjennom denne boken. Denne delen inneholder noen eksempler på det typografiske formatet som finnes i hele Linux From Scratch.

./configure --prefix=/usr

Denne formen for tekst er designet for å skrives nøyaktig slik den er skrevet med mindre noe annet er notert i den omkringliggende teksten. Den brukes også i forklaringsseksjoner for å identifisere hvilke av kommandoene det refereres til.

I noen tilfeller utvides en logisk linje til to eller flere fysiske linjer med en omvendt skråstrek på slutten av linjen.

CC="gcc -B/usr/bin/" ../binutils-2.18/configure \
  --prefix=/tools --disable-nls --disable-werror

Merk at omvendt skråstrek må følges av en umiddelbar retur. Annen mellomromstegn som mellomrom eller tabulatortegn vil lage feil resultater.

install-info: unknown option '--dir-file=/mnt/lfs/usr/info/dir'

Denne formen for tekst (tekst med fast bredde) viser skjermutdata, vanligvis som resultatet av utstedte kommandoer. Dette formatet brukes også til å vise filnavn, som for eksempel /etc/ld.so.conf.

Note

Vennligst konfigurer nettleseren din til å vise tekst med fast bredde og en god monospace font, så du kan skille tegnvariantene Il1 eller O0 helt klart.

Uthevet

Denne tekstformen brukes til flere formål i boken. Dens viktigste formålet er å understreke viktige punkter eller elementer.

https://www.linuxfromscratch.org/

Dette formatet brukes for hyperkoblinger både innenfor LFS-fellesskapet og til eksterne sider. Det inkluderer HOWTOer, nedlastingssteder og nettsteder.

cat > $LFS/etc/group << "EOF"
root:x:0:
bin:x:1:
......
EOF

Dette formatet brukes når du oppretter konfigurasjonsfiler. Den første kommandoen ber systemet lage filen $LFS/etc/group fra hva som enn skrives på de følgende linjene til sekvensen End Of File (EOF) er påtruffet. Derfor er hele denne delen vanligvis skrevet som det vises.

<ERSTATTET TEKST>

Dette formatet brukes til å kapsle inn tekst som ikke skal skrives som det vises eller for kopier-og-lim-operasjoner.

[VALGFRI TEKST]

Dette formatet brukes til å kapsle inn tekst som er valgfri.

passwd(5)

Dette formatet brukes til å referere til en spesifikk manualside (manside). Tallet innenfor parentes indikerer en bestemt del i manualene. For eksempel, passwd har to mansider. I henhold til LFS installasjonsinstruksjoner, vil disse to mansidene være plassert på /usr/share/man/man1/passwd.1 og /usr/share/man/man5/passwd.5. Når boken bruker passwd(5) refererer den spesifikt til /usr/share/man/man5/passwd.5. man passwd vil skrive ut den første mansiden den finner som stemmer med passwd, som vil bli /usr/share/man/man1/passwd.1. For dette eksemplet må du kjøre man 5 passwd for å lese siden som blir spesifisert. Merk at de fleste mansider ikke har duplikate sidenavn i forskjellige seksjoner. Derfor er, man <programnavn> generelt tilstrekkelig.

Struktur

Denne boken er delt inn i følgende deler.

Del I - Introduksjon

Del I forklarer noen viktige merknader om hvordan du går frem med LFS installasjon. Denne delen gir også metainformasjon om boken.

Del II - Forberedelse til bygging

Del II beskriver hvordan du forbereder byggeprosessen—lage en partisjon, nedlasting av pakkene og kompilering av midlertidige verktøy.

Del III - Bygging av LFS kryssverktøykjede og midlertidige verktøy

Del III gir instruksjoner for å bygge verktøyene nødvendig for å konstruere det endelige LFS systemet.

Del IV - Bygge LFS systemet

Del IV guider leseren gjennom byggingen av LFS systemet—kompilere og installere alle pakkene én etter én, sette opp oppstartsskriptene og installere kjernen. Det resulterende Linux-systemet er grunnlaget som annen programvare kan bygges på, utvide systemet etter ønske. På slutten av denne boken er det en enkel referanse som viser alle programmene, bibliotekene og viktige filer som er installert.

Del V - Vedlegg

Del V gir informasjon om selve boken inkludert akronymer og termer, anerkjennelser, pakkeavhengigheter, en liste over LFS oppstartsskript, lisenser for distribusjon av boken, og en omfattende indeks over pakker, programmer, biblioteker, og skript.

Errata og sikkerhetsråd

Programvaren som brukes til å lage et LFS system blir kontinuerlig oppdatert og forbedret. Sikkerhetsadvarsler og feilrettinger kan bli tilgjengelige etter at LFS boken er utgitt. For å sjekke om pakkeversjonene eller instruksjonene i denne utgaven av LFS trenger eventuelle modifikasjoner—å reparere sikkerhetssårbarheter eller for å fikse andre feil—besøk https://www.linuxfromscratch.org/lfs/errata/11.3-systemd/ før du fortsetter med byggingen. Du bør merke deg endringer som vises, og bruke dem på den relevante delen av boken mens du bygger LFS systemetet.

I tillegg opprettholder Linux From Scratch redaktørene en liste over sikkerhetssårbarheter oppdaget etter at en bok ble utgitt. For å lese listen, besøk https://www.linuxfromscratch.org/lfs/advisories/ før du fortsetter med byggingen. Du bør anvende endringene foreslått av rådene til de relevante delene av boken mens du bygger LFS systemet. Og hvis du vil bruke LFS systemet som et ekte skrivebord eller serversystem, bør du fortsette å konsultere råd og fikse eventuelle sikkerhetssårbarheter, selv når LFS systemet er ferdig bygget.

Part I. Introduksjon

Chapter 1. Introduksjon

1.1. Hvordan bygge et LFS-system

LFS systemet vil bli bygget ved å bruke en allerede installert Linuxdistribusjon (som Debian, OpenMandriva, Fedora eller openSUSE). Dette eksisterende Linuxsystemet (verten) vil bli brukt som utgangspunkt for å gi nødvendige programmer, inkludert en kompilator, linker og skall, for å bygge det nye systemet. Velg development alternativet under distribusjonsinstallasjonen for å kunne få tilgang til disse verktøyene.

Som et alternativ til å installere en separat distribusjon på din maskin, ønsker du kanskje å bruke en LiveCD fra en kommersiell distribusjon.

Kapittel 2 i denne boken beskriver hvordan lage en ny Linuxpartisjon og et nytt filsystem. Dette er stedet hvor det nye LFS systemet skal kompileres og installeres. Kapittel 3 forklarer hvilke pakker og oppdateringer som må lastes ned for å bygge et LFS system og hvordan lagre dem på det nye filsystemet. Kapittel 4 diskuterer oppsettet av et hensiktsmessig arbeidsmiljø. Vennligst les Kapittel 4 nøye som forklarer flere viktige problemer du må være klar over før du begynner å jobbe deg gjennom Kapittel 5 og utover.

Kapittel 5 forklarer installasjonen av den første verktøykjeden (binutils, gcc og glibc) ved bruk av krysskompileringsteknikker for å isolere de nye verktøyene fra vertssystemet.

Kapittel 6 viser hvordan du krysskompiler grunnleggende verktøy ved å bruke den nettopp bygde kryssverktøykjeden.

Kapittel 7 går deretter inn et "chroot" miljø, der vi bruker de nye verktøyene til å bygge resten av verktøyene som trengs for å lage LFS systemet.

Denne innsatsen for å isolere det nye systemet fra vertsdistribusjonen kan virke overdreven. En fullstendig teknisk forklaring på hvorfor dette gjøres er gitt i Verktøykjedens tekniske merknader.

I Kapittel 8 blir det fulle LFS system bygget. En annen fordel gitt av chroot miljøet er at det lar deg fortsette å bruke vertssystemet mens LFS bygges. Mens du venter på at pakkesammenstillinger blir fullført, kan du fortsette å bruke datamaskinen som normalt.

For å fullføre installasjonen er den grunnleggende systemkonfigurasjonen satt opp i Kapittel 9, og kjernen og oppstartslasteren blir opprettet i Kapittel 10. Kapittel 11 inneholder informasjon om å fortsette LFS opplevelsen utover denne boken. Etter at trinnene i denne boken er implementert, vil datamaskinen være klar til å starte på nytt i det nye LFS systemet.

Dette er prosessen i et nøtteskall. Detaljert informasjon om hvert trinn er diskutert i de følgende kapitlene og pakkebeskrivelsene. Punkter som kan virke kompliserte vil bli avklart, og alt vil falle på plass når du legger ut på LFS eventyret.

1.2. Hva er nytt side forrige utgivelse

I 11.3 utgivelsen, --enable-default-pie og --enable-default-ssp er aktivert for GCC. Disse teknikkene kan dempe noen ondsinnede angrep, men de gir ikke perfekt sikkerhet. Merk at noen lærebøker antar at disse alternativene er deaktivert, slik at hvis du kjører eksempler fra en slik lærebok på et LFS system, Må du kanskje deaktivere PIE og SSP med GCC alternativene -fno-pie -no-pie -fno-stack-protection.

Nedenfor er en liste over pakkeoppdateringer gjort siden forrige utgivelse av boken.

Oppgradert til:

  • Bash 5.2.15

  • Bc 6.2.4

  • Binutils-2.40

  • D-Bus-1.14.6

  • Diffutils-3.9

  • E2fsprogs-1.47.0

  • Expat-2.5.0

  • File-5.44

  • Gawk-5.2.1

  • Gettext-0.21.1

  • Glibc-2.37

  • Grep-3.8

  • IANA-Etc-20230202

  • Inetutils-2.4

  • IPRoute2-6.1.0

  • Less-608

  • Libcap-2.67

  • Libelf-0.188 (from elfutils)

  • Libffi-3.4.4

  • Linux-6.1.11

  • Make-4.4

  • Man-DB-2.11.2

  • Man-pages-6.03

  • MarkupSafe-2.1.2

  • Meson-1.0.0

  • MPC-1.3.1

  • MPFR-4.2.0

  • Ncurses-6.4

  • Ninja-1.11.1

  • Openssl-3.0.8

  • Procps-ng-4.0.2

  • Psmisc-23.6

  • Python-3.11.2

  • Readline-8.2

  • Sed-4.9

  • Shadow-4.13

  • Systemd-252

  • Tcl-8.6.13

  • Texinfo-7.0.2

  • Tzdata-2022g

  • Vim-9.0.1273

  • wheel-0.38.4

  • XZ-Utils-5.4.1

  • Zlib-1.2.13

  • Zstd-1.5.4

Lagt til:

  • grub-2.06-upstream_fixes-1.patch

  • readline-8.2-upstream_fix-1.patch

  • systemd-252-security_fix-1.patch

Fjernet:

  • zstd-1.5.2-upstream_fixes-1.patch

1.3. Endringslogg

Dette er versjon 11.3-systemd av Linux From Scratch-boken, datert 1. Mars 2023. Hvis denne boken er mer enn seks måneder gammel, er en nyere og bedre versjonen sannsynligvis allerede tilgjengelig. For å finne ut, vennligst sjekk et av speilene via https://www.linuxfromscratch.org/mirrors.html.

Nedenfor er en liste over endringer som er gjort siden forrige utgivelse av boken.

Endringsloggoppføringer:

  • 01.03.2023

    • [bdubbs] - LFS-11.3 utgitt.

  • 19.02.2023

    • [xry111] - Bruk en oppdatering for GRUB for et problem utløst av e2fsprogs-1.47.0. Fikser #5219.

  • 2023-02-13

    • [bdubbs] - Oppdatert til man-pages-6.03. Fikser #5216.

  • 2023-02-11

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20230202. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til zstd-1.5.4. Fikser #5215.

    • [bdubbs] - Oppdatert til Python3-3.11.2. Fikser #5214.

    • [bdubbs] - Oppdatert til e2fsprogs-1.47.0. Fikser #5213.

    • [bdubbs] - Oppdatert til dbus-1.14.6. Fikser #5212.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.1.11. Fikser #5210.

    • [bdubbs] - Oppdatert til libcap-2.67. Fikser #5209.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bc-6.2.4. Fikser #5207.

  • 2023-02-07

    • [renodr] - Oppdatert til OpenSSL-3.0.8 (Sikkerhetsoppdatering). Fikser #5211.

    • [renodr] - Oppdatert til e2fsprogs-1.46.6 (Sikkerhetsoppdatering). Fikser #5208.

  • 2023-02-06

    • [renodr] - Pakk inn systemd mansidene på nytt for å forhindre bortkomne mansider fra å havne i /usr/share/man.

  • 2023-02-02

    • [xry111] - Oppdatert til glibc-2.37. Fikser #5203.

    • [xry111] - Oppdatert til bc-6.2.3. Fikser #5204.

    • [xry111] - Oppdatert til linux-6.1.9. Fikser #5205.

    • [xry111] - Oppdatert til vim-9.0.1273. Adresserer #4500.

    • [xry111] - Fjerner --disable-exec-static-tramp for libffi.

  • 2023-02-01

    • [bdubbs] - Oppdatert til texinfo-7.0.2. Fikser #5202.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.1.8. Fikser #5201.

    • [bdubbs] - Oppdatert til diffutils-3.9. Fikser #5199.

  • 2023-01-22

    • [bdubbs] - Oppdatert til MarkupSafe-2.1.2. Fikser #5200.

  • 2023-01-15

    • [thomas] - Legg til libsframe til online_usrlib i stripping. libsframe.so.0.0.0 er i bruk av strip.

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20230109. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til binutils-2.40. Fikser #5198.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bc-6.2.2. Fikser #5192.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.1.6. Fikser #5193.

    • [bdubbs] - Oppdatert til man-db-2.11.2. Fikser #5196.

    • [bdubbs] - Oppdatert til mpfr-4.2.0. Fikser #5195.

    • [bdubbs] - Oppdatert til ncurses-6.4. Fikser #5194.

    • [bdubbs] - Oppdatert til xz-5.4.1. Fikser #5197.

  • 2023-01-01

    • [thomas] - Fjerner en foreldet sed fra mpc.

  • 2022-12-31

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20221220. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til mpc-1.3.1. Fikser #5185.

    • [bdubbs] - Oppdatert til meson-1.0.0. Fikser #5190.

    • [bdubbs] - Oppdatert til man-pages-6.02. Fikser #5188.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.1.1. Fikser #5179.

    • [bdubbs] - Oppdatert til file-5.44. Fikser #5191.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bc-6.2.1. Fikser #5189.

  • 2022-12-28

    • [renodr] - Patch systemd mot CVE-2022-4415. Fikser #5187.

  • 2022-12-15

    • [bdubbs] - Sørg for at en gawk hardlenke er oppdatert i Kapittel 8. Fikser #5180.

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20221209. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til vim-9.0.1060. Adresserer #4500.

    • [bdubbs] - Oppdatert til iproute2-6.1.0. Fikser #5184.

    • [bdubbs] - Oppdatert til xz-5.4.0. Fikser #5183.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bash-5.2.15. Fikser #5182.

    • [bdubbs] - Oppdatert til psmisc-23.6. Fikser #5181.

    • [bdubbs] - Oppdatert til mpc-1.3.0. Fikser #5178.

    • [bdubbs] - Oppdatert til python3-3.11.1. Fikser #5177.

    • [bdubbs] - Oppdatert til procps-ng-4.0.2. Fikser #5176.

  • 2022-12-01

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.0.11 (Sikkerhetsoppdatering). Fikser #5175.

  • 2022-12-01

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20221122. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til xz-5.2.9. Fikser #5174.

    • [bdubbs] - Oppdatert til tzdata-2022g. Fikser #5172.

    • [bdubbs] - Oppdatert til texinfo-7.0.1. Fikser #5173.

    • [bdubbs] - Oppdatert til tcl-8.6.13. Fikser #5170.

    • [bdubbs] - Oppdatert til meson-0.64.1. Fikser #5169.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.0.10. Fikser #5171.

    • [bdubbs] - Oppdatert til gawk-5.2.1. Fikser #5168.

  • 2022-11-22

    • [xry111] - Oppdatert til linux-6.0.9. Fikser #5162.

    • [xry111] - Oppdatert til libpipeline-1.5.7. Fikser #5163.

    • [xry111] - Oppdatert til xz-5.2.8. Fikser #5164.

    • [xry111] - Oppdatert til man-db-2.11.1. Fikser #5166.

    • [xry111] - Oppdatert til mpfr-4.1.1. Fikser #5167.

    • [xry111] - Slutt å deaktivere desimalfly for midlertidig GCC, så mpfr vil bli bygget med støtte for desimalflyt.

    • [xry111] - Oppdater instruksjonen for wheel for å unngå å stole på utdaterte Python funksjoner.

  • 2022-11-10

    • [bdubbs] - Fikser make-4.4 bug. Fikser #5160.

    • [bdubbs] - Oppdatert til wheel-0.38.4 (Python Modul). Fikser #5155.

    • [bdubbs] - Oppdatert til texinfo-7.0. Fikser #5159.

    • [bdubbs] - Oppdatert til shadow-4.13. Fikser #5161.

    • [bdubbs] - Oppdatert til sed-4.9. Fikser #5157.

    • [bdubbs] - Oppdatert til meson-0.64.0. Fikser #5156.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.0.7. Fikser #5154.

    • [bdubbs] - Oppdatert til elfutils-0.188. Fikser #5152.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bc-6.1.1. Fikser #5151.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bash-5.2.9. Fikser #5158.

  • 2022-11-03

    • [renodr] - Oppdatert til systemd-252. Fikser #5150.

  • 2022-11-01

    • [bdubbs] - Oppdatert til openssl-3.0.7 (Sikkerhetsoppdatering). Fikser #5132.

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20221025. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til tzdata-2022f. Fikser #5148.

    • [bdubbs] - Oppdatert til Python3-3.11.0. Fikser #5145.

    • [bdubbs] - Oppdatert til procps-ng-4.0.1. Fikser #5141.

    • [bdubbs] - Oppdatert til man-pages-6.01. Fikser #5140.

    • [bdubbs] - Oppdatert til man-db-2.11.0. Fikser #5139.

    • [bdubbs] - Oppdatert til make-4.4. Fikser #5149.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.0.6. Fikser #5142.

    • [bdubbs] - Oppdatert til libffi-3.4.4. Fikser #5144.

    • [bdubbs] - Oppdatert til inetutils-2.4. Fikser #5147.

    • [bdubbs] - Oppdatert til expat-2.5.0. Fikser #5132.

  • 2022-10-17

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.0.2 (Sikkerhetsoppdatering). Fikser #5138.

  • 2022-10-15

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20221007. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til vim-9.0.0739. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Lagt til oppstrøms oppdateringer til readline og bash. Fikser #5131.

    • [bdubbs] - Oppdatert til zlib-1.2.13. Fikser #5137.

    • [bdubbs] - Oppdatert til man-pages-6.00. Fikser #5136.

    • [bdubbs] - Oppdatert til gettext-0.21.1. Fikser #5130.

    • [bdubbs] - Oppdatert til iproute2-6.0.0. Fikser #5127.

    • [bdubbs] - Oppdatert til meson-0.63.3. Fikser #5129.

    • [bdubbs] - Oppdatert til Python-3.10.8. Fikser #5133.

    • [bdubbs] - Oppdatert til xz-5.2.7. Fikser #5133.

    • [bdubbs] - Oppdatert til tzdata-2022e. Fikser #5134.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-6.0.1. Fikser #5135.

    • [bdubbs] - Oppdatert til dbus-1.14.4. Fikser #5128.

  • 2022-10-04

    • [renodr] - Oppdatert til Linux-5.19.13. Hvis du bruker en Intel GPU på en bærbar PC, vennligst oppdater fra Linux-5.19.12 umiddelbart for å forhindre skade på skjermen. Fikser #5125.

  • 2022-10-01

    • [bdubbs] - Oppdatert til iana-etc-20220922. Adresserer #5006.

    • [bdubbs] - Oppdatert til tzdata-2022d. Fikser #5119.

    • [bdubbs] - Oppdatert til readline-8.2. Fikser #5121.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-5.19.12. Fikser #5115.

    • [bdubbs] - Oppdatert til libffi-3.4.3. Fikser #5116.

    • [bdubbs] - Oppdatert til libcap-2.66. Fikser #5120.

    • [bdubbs] - Oppdatert til dbus-1.14.2. Fikser #5123.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bc-6.0.4. Fikser #5114.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bash-5.2. Fikser #5122.

  • 2022-09-22

    • [bdubbs] - Oppdatert til expat-2.4.9 (Sikkerhetsoppdatering). Fikser #5117.

  • 2022-09-20

    • [bdubbs] - Tilpass instruksjoner avhengig av vertsoppsett av /dev/shm når du oppretter virtuelle filsystemer for chroot.

  • 2022-09-15

    • [bdubbs] - Oppdatert til file-5.43. Fikser #5113.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-5.19.8. Fikser #5111.

    • [bdubbs] - Oppdatert til gawk-5.2.0. Fikser #5108.

    • [bdubbs] - Oppdatert til meson-0.63.2. Fikser #5106.

    • [bdubbs] - Oppdatert til ninja-1.11.1. Fikser #5103.

    • [bdubbs] - Oppdatert til bc-6.0.2. Fikser #5102.

    • [bdubbs] - Fjerner en advarsel for egrep og fgrep som gjør at tester for noen pakker mislykkes.

    • [bdubbs] - Slett en tom binutils manside. Fikser #5100.

  • 2022-09-10

    • [pierre] - Lagt til --enable-default-pie og --enable-default-ssp til byggingen av GCC. Begrunnelse og noen rapporter på #5107.

  • 2022-09-07

    • [bdubbs] - Oppdatert til shadow-4.12.3. Fikser #5101.

    • [bdubbs] - Oppdatert til Python3-3.10.7. Fikser #5109.

    • [bdubbs] - Oppdatert til linux-5.19.7. Fikser #5099.

    • [bdubbs] - Oppdatert til less-608. Fikser #5104.

    • [bdubbs] - Oppdatert til grep-3.8. Fikser #5105.

  • 2022-09-01

    • [bdubbs] - LFS-11.2 utgitt.

1.4. Ressurser

1.4.1. FAQ

Hvis du under byggingen av LFS systemet støter på noen feil, har spørsmål eller tror det er en skrivefeil i boken, vennligst start med å se de vanlige spørsmålene (FAQ) som befinner seg på https://www.linuxfromscratch.org/faq/.

1.4.2. E-postlister

linuxfromscratch.org serveren er vert for en rekke E-post lister brukt til utvikling av LFS prosjektet. Disse listene inkluderer hovedutviklings- og støttelister, blant annet. Hvis FAQ ikke løser problemet du har, vil neste trinn være å søke i E-post listene på https://www.linuxfromscratch.org/search.html.

For informasjon om de forskjellige listene, hvordan abonnere, arkivsteder og tilleggsinformasjon, besøk https://www.linuxfromscratch.org/mail.html.

1.4.3. IRC

Flere medlemmer av LFS fellesskapet tilbyr assistanse på Internett Relay Chat (IRC). Før du bruker denne støtten, sørg for at dine spørsmål ikke allerede er besvart i LFS FAQ eller E-postlistenens arkiv. Du finner IRC-nettverket på irc.libera.chat. Støttekanalen heter #lfs-support.

1.4.4. Speilnettsteder

LFS prosjektet har en rekke verdensomspennende speil for å få tilgang til nettstedet og laste ned de nødvendige pakkene mer praktisk. Besøk LFS nettstedet på https://www.linuxfromscratch.org/mirrors.html for en liste av nåværende speil.

1.4.5. Kontaktinformasjon

Send alle dine spørsmål og kommentarer til en av LFS E-postlister (se ovenfor).

1.5. Hjelp

Hvis det oppstår et problem eller et spørsmål mens du arbeider gjennom denne boken, vennligst sjekk siden FAQ på https://www.linuxfromscratch.org/faq/#generalfaq. Spørsmål er ofte allerede besvart der. Hvis spørsmålet ditt ikke er svart på denne siden, prøv å finne kilden til problemet. De følgende tips vil gi deg veiledning for feilsøking: https://www.linuxfromscratch.org/hints/downloads/files/errors.txt.

Hvis du ikke finner problemet oppført i FAQ, søk i E-post listene på https://www.linuxfromscratch.org/search.html.

Vi har også et fantastisk LFS fellesskap som er villig til å tilby hjelp gjennom E-postlistene og IRC (se Section 1.4, “Ressurser” delen av denne boken). Imidlertid får vi flere brukerspørsmål hver dag, og mange av dem kan være besvart gjennom FAQ og gjennom E-postlistene, søk der først. Så for at vi skal kunne tilby best mulig hjelp, må du gjøre noe forskning på egen hånd først. Det lar oss fokusere på de mere uvanlige brukerstøtte. Hvis søkene dine ikke gir en løsning, vennligst ta med all relevant informasjon (nevnt nedenfor) i din forespørsel om hjelp.

1.5.1. Ting å nevne

Bortsett fra en kort forklaring av problemet som oppleves, enhver forespørsel om hjelp bør inkludere disse viktige tingene:

  • Versjonen av boken som brukes (i dette tilfellet 11.3-systemd)

  • Vertsdistribusjonen og versjonen som brukes til å lage LFS

  • Utdata fra Host System Requirements skriptet

  • Pakken eller seksjonen problemet ble oppdaget i

  • Den nøyaktige feilmeldingen, eller en tydelig beskrivelse av problemet

  • Gi beskjed om du i det hele tatt har avveket fra boken

Note

Avvik fra denne boken gjør ikke at vi ikke vil hjelpe deg. Tross alt handler LFS om personlig preferanse. Å være på forhånd om eventuelle endringer i den etablerte prosedyren hjelper oss å vurdere og finne mulige årsaker til problemet ditt.

1.5.2. Konfigurasjonsskript problemer

Hvis noe går galt mens du kjører configure skriptet, gjennomgå config.log filen. Denne filen kan inneholde feil oppstått under configure som ikke ble skrevet ut på skjermen. Inkluder relevante linjer hvis du trenger å be om hjelp.

1.5.3. Kompileringsproblemer

Både skjermutdata og innholdet i ulike filer er nyttige ved å fastslå årsaken til kompileringsproblemer. Skjermens utdata fra configure skriptet og make kjøringen kan være nyttig. Det er ikke nødvendig å inkludere hele utdataen, men inkludere nok av relevant informasjon. Nedenfor er et eksempel på type informasjon som skal inkluderes fra skjermens utdata fra make.

gcc -DALIASPATH=\"/mnt/lfs/usr/share/locale:.\"
-DLOCALEDIR=\"/mnt/lfs/usr/share/locale\"
-DLIBDIR=\"/mnt/lfs/usr/lib\"
-DINCLUDEDIR=\"/mnt/lfs/usr/include\" -DHAVE_CONFIG_H -I. -I.
-g -O2 -c getopt1.c
gcc -g -O2 -static -o make ar.o arscan.o commands.o dir.o
expand.o file.o function.o getopt.o implicit.o job.o main.o
misc.o read.o remake.o rule.o signame.o variable.o vpath.o
default.o remote-stub.o version.o opt1.o
-lutil job.o: In function `load_too_high':
/lfs/tmp/make-3.79.1/job.c:1565: undefined reference
to `getloadavg'
collect2: ld returned 1 exit status
make[2]: *** [make] Error 1
make[2]: Leaving directory `/lfs/tmp/make-3.79.1'
make[1]: *** [all-recursive] Error 1
make[1]: Leaving directory `/lfs/tmp/make-3.79.1'
make: *** [all-recursive-am] Error 2

I dette tilfellet vil mange mennesker bare inkludere seksjonen fra bunnen:

make [2]: *** [make] Error 1

Dette er ikke nok informasjon til å diagnostisere problemet riktig fordi den bare merker at noe gikk galt, ikke hva som gikk galt. Hele delen, som i eksempelet ovenfor, er det som skal lagres fordi det inkluderer kommandoen som ble utført og tilhørende feilmelding(er).

En utmerket artikkel om å be om hjelp på Internett er tilgjengelig på nett på http://catb.org/~esr/faqs/smart-questions.html. Les og følg tipsene i dette dokumentet for å øke sannsynligheten for å få hjelpen du trenger.

Part II. Forbereder for byggingen

Chapter 2. Klargjøring av vertssystemet

2.1. Introduksjon

I dette kapittelet, vertsverktøyene som trengs for å bygge LFS kontrolleres og om nødvendig installeres. Deretter vil en partisjon klargjøres som vert for LFS systemet. Vi lager partisjonen, lager et filsystem på den og monter den.

2.2. Systemkrav for verten

2.2.1. Maskinvare

LFS redaktørene anbefaler at CPUen har minst fire kjerner og at systemet har minst 8 GB minne. Eldre systemer som ikke oppfyller disse kravene vil fortsatt fungere, men tiden for å bygge pakker vil bli betydelig lengre enn dokumentert.

2.2.2. Programvare

Vertssystemet ditt bør ha følgende programvare med minimumsversjoner angitt. Dette burde ikke være et problem for de fleste moderne Linuxdistribusjoner. Vær også oppmerksom på at mange distribusjoner vil plassere programvaredeklarasjoner i separate pakker, ofte i form av <pakke-navn>-devel eller <pakke-navn>-dev. Pass på å installere disse hvis distribusjonen din har dem.

Tidligere versjoner av de oppførte programvarepakkene kan fungere, men har ikke blitt testet.

  • Bash-3.2 (/bin/sh bør være en symbolsk eller hard lenke til bash)

  • Binutils-2.13.1 (Versjoner større enn 2.40 anbefales ikke ettersom de ikke har blitt testet)

  • Bison-2.7 (/usr/bin/yacc bør være en lenke til bison eller et lite skript som kjører bison)

  • Coreutils-6.9

  • Diffutils-2.8.1

  • Findutils-4.2.31

  • Gawk-4.0.1 (/usr/bin/awk bør være en link til gawk)

  • GCC-5.1 inkludert C++ kompilatoren, g++ (Versjoner større enn 12.2.0 er ikke anbefalt da de ikke er testet). C og C++ standard biblioteker (med deklarasjoner) må også være tilstede slik at C++ kompilatoren kan bygge vertsbaserte programmer

  • Grep-2.5.1a

  • Gzip-1.3.12

  • Linux Kernel-3.2

    Grunnen til kravet om kjerneversjon er at vi spesifiserer den versjonen når du bygger glibc i Kapittel 5 og Kapittel 8, etter anbefaling fra utviklerne.

    Hvis vertskjernen er tidligere enn 3.2 du må erstatte kjernen med en mer oppdatert versjon. Det er to måter du kan gjøre dette på. Først, se om din Linux leverandør tilbyr en 3.2 eller senere kjernepakke. I så fall kan det være lurt å installere den. Hvis din leverandøren ikke tilbyr en akseptabel kjernepakke, eller du foretrekker å la være å installer den, kan du kompilere en kjerne selv. Instruksjoner for å kompilere kjernen og konfigurere oppstartslasteren (forutsatt at verten bruker GRUB) er lokalisert i Kapittel 10.

  • M4-1.4.10

  • Make-4.0

  • Patch-2.5.4

  • Perl-5.8.8

  • Python-3.4

  • Sed-4.1.5

  • Tar-1.22

  • Texinfo-4.7

  • Xz-5.0.0

Important

Merk at symbollenkene nevnt ovenfor er nødvendige for å bygge et LFS system ved å bruke instruksjonene i denne boken. Symlinker som peker på annen programvare (som dash, mawk osv.) kan fungere, men er ikke testet eller støttet av LFS utviklingsteamet, og kan kreve enten avvik fra instruksjonene eller tilleggsoppdateringer til noen pakker.

For å se om vertssystemet ditt har alle de riktige versjonene, og muligheten til å kompilere programmer, kjør følgende:

cat > version-check.sh << "EOF"
#!/bin/bash
# Simple script to list version numbers of critical development tools
export LC_ALL=C
bash --version | head -n1 | cut -d" " -f2-4
MYSH=$(readlink -f /bin/sh)
echo "/bin/sh -> $MYSH"
echo $MYSH | grep -q bash || echo "ERROR: /bin/sh does not point to bash"
unset MYSH

echo -n "Binutils: "; ld --version | head -n1 | cut -d" " -f3-
bison --version | head -n1

if [ -h /usr/bin/yacc ]; then
  echo "/usr/bin/yacc -> `readlink -f /usr/bin/yacc`";
elif [ -x /usr/bin/yacc ]; then
  echo yacc is `/usr/bin/yacc --version | head -n1`
else
  echo "yacc not found"
fi

echo -n "Coreutils: "; chown --version | head -n1 | cut -d")" -f2
diff --version | head -n1
find --version | head -n1
gawk --version | head -n1

if [ -h /usr/bin/awk ]; then
  echo "/usr/bin/awk -> `readlink -f /usr/bin/awk`";
elif [ -x /usr/bin/awk ]; then
  echo awk is `/usr/bin/awk --version | head -n1`
else
  echo "awk not found"
fi

gcc --version | head -n1
g++ --version | head -n1
grep --version | head -n1
gzip --version | head -n1
cat /proc/version
m4 --version | head -n1
make --version | head -n1
patch --version | head -n1
echo Perl `perl -V:version`
python3 --version
sed --version | head -n1
tar --version | head -n1
makeinfo --version | head -n1  # texinfo version
xz --version | head -n1

echo 'int main(){}' > dummy.c && g++ -o dummy dummy.c
if [ -x dummy ]
  then echo "g++ compilation OK";
  else echo "g++ compilation failed"; fi
rm -f dummy.c dummy
EOF

bash version-check.sh

2.3. Bygge LFS i etapper

LFS er designet for å bygges i én økt. Det er det instruksjonene forutsetter, at systemet ikke vil bli slått av under prosessen. Det betyr ikke at byggingen av systemet må gjøres i en økt. Problemet er at visse prosedyrer må gjenopprettes etter en omstart hvis LFS gjenopptas på forskjellige punkter.

2.3.1. Kapitler 1–4

Disse kapitlene er utført på vertssystemet. Ved omstart, være sikker på én ting:

  • Prosedyrer utført som root brukeren etter seksjon 2.4 må ha LFS miljøvariabelen satt FOR BRUKEREN ROOT.

2.3.2. Kapitler 5–6

  • /mnt/lfs partisjonen må være montert.

  • Disse to kapitlene gjøres som bruker lfs. En su - lfs kommando må gjøres før noen oppgaver i disse kapitlene. Hvis du ikke gjør det, risikerer du å installere pakker til vertssystemet, og potensielt gjøre det ubrukelig.

  • Prosedyrene i Generelle kompileringsinstruksjoner er kritiske. Hvis det er noen tvil om installerte pakker, sørg for at tidligere utpakkede tarballer fjernes, pakk deretter ut pakkefilene på nytt og fullfør alle instruksjonene i den delen.

2.3.3. Kapitler 7–10

  • /mnt/lfs partisjonen må være montert.

  • Noen få operasjoner, fra Skifte eierskap for å Gå inn i Chroot miljøet, må gjøres som root brukeren, med LFS miljøvariabel satt for root brukeren.

  • Når du går inn i chroot, må LFS miljøvariabelen angis for root. LFS variabelen brukes ikke etter at du er gått inn i chroot miljøet.

  • De virtuelle filsystemene må være montert. Dette kan gjøres før eller etter at chroot er gått inn i, ved å bytte til en virtuell vertsterminal og som root, kjøre kommandoene i Section 7.3.1, “Montering og fylling av /dev” og Section 7.3.2, “Montering av det virtuelle kjernefilsystemer”.

2.4. Opprette en ny partisjon

Som de fleste andre operativsystemer er LFS vanligvis installert på en dedikert partisjon. Den anbefalte tilnærmingen til å bygge et LFS system er å bruke en tilgjengelig tom partisjon eller, hvis du har nok upartisjonert plass, å lage en.

Et minimalt system krever en partisjon på rundt 10 gigabyte (GB). Dette er nok til å lagre alle kildetarballene og kompilere pakkene. Men hvis LFS systemet er ment å være det primære Linux systemet, vil tilleggsprogramvare sannsynligvis bli installert som vil kreve ekstra plass. En 30 GB partisjon er en rimelig størrelse for å sørge for nok plass. LFS systemet i seg selv vil ikke ta så mye plass. En stor del av dette kravet er å sørge for tilstrekkelig ledig midlertidig lagring samt for å legge til flere funksjoner etter at LFS er fullført. I tillegg kompilering av pakker kan kreve mye diskplass som vil bli gjenvunnet etter at pakken er installert.

Fordi det ikke alltid er nok minne (RAM) tilgjengelig for kompileringsprosesser er det en god idé å bruke en liten diskpartisjon som swap. Dette brukes av kjernen for å lagre sjelden brukte data og la mer minne være tilgjengelig for aktive prosesser. swap partisjon for et LFS system kan være det samme som det som brukes av vertssystemet, i det tilfellet er det ikke er nødvendig å opprette en annen.

Start et diskpartisjoneringsprogram som f.eks cfdisk eller fdisk med et kommandolinjealternativ som navngir harddisken som den nye partisjonen vil bli opprettet på—for eksempel /dev/sda for den primære diskstasjonen. Lag en innebygd Linux partisjon og en swap partisjon, hvis nødvendig. Vennligst referere til cfdisk(8) eller fdisk(8) hvis du ennå ikke vet hvordan du bruker programmene.

Note

For erfarne brukere er andre partisjoneringsordninger mulig. Det nye LFS systemet kan være på et programvare RAID matrise eller en LVM logisk volum. Noen av disse alternativene krever imidlertid initramfs, som er et avansert emne. Disse partisjoneringsmetodene anbefales ikke for førstegangs LFS brukere.

Husk betegnelsen på den nye partisjonen (f.eks., sda5). Denne boken vil referere til dette som LFS partisjonen. Husk også betegnelsen på swap partisjonen. Disse navnene vil være nødvendig senere for /etc/fstab filen.

2.4.1. Andre partisjonsproblemer

Forespørsler om råd om systempartisjonering legges ofte ut på LFS E-post lister. Dette er et høyst subjektivt tema. Standard for de fleste distribusjoner er å bruke hele stasjonen med unntak av en liten partisjon til vekselminne. Dette er ikke optimalt for LFS av flere grunner. Det reduserer fleksibiliteten, gjør deling av data på tvers av flere distribusjoner eller LFS bygg vanskeligere, gjør sikkerhetskopiering mer tidkrevende, og kan kaste bort diskplass gjennom ineffektiv allokering av filsystemstrukturer.

2.4.1.1. Rotpartisjonen

En root LFS partisjon (ikke å forveksle med /root mappen) av tjue gigabyte er et godt kompromiss for de fleste systemer. Det gir nok plass til å bygge LFS og det meste av BLFS, men er liten nok til at flere partisjoner kan enkelt lages for eksperimentering.

2.4.1.2. Vekselminnepartisjonen

De fleste distribusjoner oppretter automatisk et vekselminnepartisjon. Som regel er den anbefalte størrelsen på vekselminnepartisjonen omtrent det dobbelte av fysisk RAM, men dette er sjelden nødvendig. Hvis diskplassen er begrenset, hold vekselminnepartisjonen til to gigabyte og overvåk mengden diskveksling.

Hvis du vil bruke dvalefunksjonen (suspend-to-disk) i Linux, den skriver ut innholdet i RAM til vekselminnepartisjonen før den slår av maskinen. I dette tilfellet bør størrelsen på vekselminnepartisjonen være minst like stor som systemets installerte RAM.

Bruk av vekselminne er aldri bra. For mekaniske harddisker kan du generelt fortelle om et system veksler ved å bare lytte til diskaktivitet og observere hvordan systemet reagerer på kommandoer. Med en SSD vil du ikke kunne høre veksling, men du kan se hvor mye vekslingsplass som brukes ved å kjøre top eller free programmene. Bruken av en SSD for en vekselminnepartisjon bør unngås hvis mulig. Den første reaksjon på veksling bør være å se etter en urimelig kommando som f.eks prøver å redigere en fil på fem gigabyte. Hvis veksling er normalt, er den beste løsningen å kjøpe mer RAM til ditt system.

2.4.1.3. Grub Bios partisjonen

Hvis boot disk har blitt partisjonert med en GUID Partisjons Tabell (GPT), da må en liten, vanligvis 1 MB, partisjon bli opprettet hvis den ikke eksisterer allerede. Denne partisjonen er ikke formatert, men må være tilgjengelig for GRUB for å bruke under installasjonen av oppstartslasteren. Denne partisjonen vil normalt være merket 'BIOS Boot' hvis den opprettes av fdisk eller har en kode på EF02 hvis du bruker gdisk kommandoen.

Note

Grub Bios partisjonen må være på stasjonen som BIOS bruker for å starte opp systemet. Dette er ikke nødvendigvis den stasjonen som holder LFS rotpartisjon. Disker på et system kan bruke forskjellig partisjonstabelltyper. Nødvendigheten av Grub Bios partisjonen avhenger bare på partisjonstabelltypen til oppstartsdisken.

2.4.1.4. Bekvemmelig partisjoner

Det er flere andre partisjoner som ikke er påkrevd, men som bør vurderes når du designer et diskoppsett. Følgende liste er ikke utfyllende, men er ment som en veiledning.

  • /boot – Sterkt anbefalt. Bruk denne partisjonen til å lagre kjerner og annen oppstartsinformasjon. For å minimere potensielle oppstartsproblemer med større disker, gjør dette til den første fysiske partisjonen på din første diskstasjon. En partisjonsstørrelse på 200 megabyte er tilstrekkelig.

  • /boot/efi – EFI systempartisjonen, som er nødvendig for å starte opp systemet med UEFI. Les BLFS siden for detaljer.

  • /home – Sterkt anbefalt. Del hjemmemappen og brukertilpasning på tvers av flere distribusjoner eller LFS bygginger. Størrelsen er vanligvis ganske stor og avhenger av tilgjengelig disk plass.

  • /usr – I LFS, /bin, /lib, og /sbin er symbolkoblinger til deres motparter i /usr. Så /usr inneholder alle binærfiler nødvendig for at systemet skal kjøre. For LFS en egen partisjon for /usr er normalt ikke nødvendig. Hvis du lager det uansett, bør du lage en partisjon som er stor nok til å passe til alle programmer og biblioteker i systemet. Rotpartisjonen kan være veldig liten (kanskje bare én gigabyte) i denne konfigurasjonen, så det er egnet for en tynnklient eller diskløs arbeidsstasjon (hvor /usr monteres fra en fjernserver). Du bør imidlertid være oppmerksom på at initramfs (ikke dekket av LFS) vil være nødvendig for å starte et system med en separat /usr partisjon.

  • /opt – Denne mappen er mest nyttig for BLFS der flere store pakker som KDE eller Texlive kan installeres uten å bygge inn filene i /usr hierarkiet. Hvis den brukes, er 5 til 10 gigabyte generelt tilstrekkelig.

  • /tmp – Som standard, systemd monterer en tmpfs her. Hvis du vil overstyre atferden, følg Section 9.10.3, “Deaktivere tmpfs for /tmp” når du konfigurere LFS systemet.

  • /usr/src – Denne partisjonen er veldig nyttig for å gi en plassering for å lagre BLFS kildefiler og dele dem på tvers av LFS bygg. Den kan også brukes som lokasjon for å bygge BLFS pakker. En rimelig stor partisjon på 30-50 gigabyte gir god plass.

Enhver separat partisjon som du ønsker automatisk montert når systemet starter må spesifiseres i /etc/fstab file. Detaljer om hvordan du spesifiserer partisjoner vil bli diskutert i Section 10.2, “Opprette /etc/fstab filen”.

2.5. Opprette et filsystem på partisjonen

En partisjon er bare en rekke sektorer på en diskstasjon, avgrenset med grenser satt i en partisjonstabell. Før operativsystemet kan bruke en partisjon for å lagre alle filer, må partisjonen formateres til å inneholde et filsystem , vanligvis bestående av en etikett, katalogblokker, datablokker og et indekseringsskjema for å finne en bestemt fil på forespørsel. Filsystemet hjelper også OS med å holde styr på ledig plass på partisjonen, reservere nødvendige sektorer når en ny fil opprettes eller en eksisterende fil utvides, og resirkuler de ledige datasegmentene som opprettes når filer slettes. Det kan også gi støtte for dataredundans og for feilgjenoppretting.

LFS kan bruke et hvilket som helst filsystem som gjenkjennes av Linuxkjernen, men de vanligste typene er ext3 og ext4. Valget av riktig filsystem kan være kompleks; det avhenger av egenskapene til filene og størrelsen på partisjonen. For eksempel:

ext2

passer for små partisjoner som oppdateres sjelden slik som /boot.

ext3

er en oppgradering til ext2 som inkluderer en loggføring for å hjelpe til med å gjenopprette partisjonens status i tilfelle en uren avslutning. Det er ofte brukt som et generelt filsystem.

ext4

er den nyeste versjonen av ext-familien til filsystemer. Det gir flere nye funksjoner, inkludert nano-sekunders tidsstempler, opprettelse og bruk av svært store filer (opptil 16 TB), og hastighetsforbedringer.

Andre filsystemer, inkludert FAT32, NTFS, ReiserFS, JFS og XFS er nyttig for spesialiserte formål. Mer informasjon om disse filsystemene. og mange andre finner du på https://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_file_systems.

LFS antar at rotfilsystemet (/) er av typen ext4. Å lage et ext4 filsystemet på LFS partisjonen, utsted følgende kommando:

mkfs -v -t ext4 /dev/<xxx>

Erstatt <xxx> med navnet på LFS partisjonen.

Hvis du bruker en eksisterende swap partisjon, er det ikke nødvendig å formatere den. Hvis en ny swap partisjonen ble opprettet, må den initialiseres med denne kommandoen:

mkswap /dev/<yyy>

Erstatt <yyy> med navnet på swap partisjonen.

2.6. Stille inn $LFS variabelen

Gjennom hele denne boken, vil miljøvariabelen LFS brukes flere ganger. Du bør sørge for at denne variabelen alltid er definert gjennom hele LFS byggeprosessen. Den bør settes til navnet på mappen hvor du skal bygge LFS systemet ditt - vi vil bruke /mnt/lfs som et eksempel, men du kan velg et hvilket som helst mappenavn du ønsker. Hvis du bygger LFS på en separat partisjon, vil denne mappen være monteringspunktet for partisjonen. Velg en mappeplassering og sett variabelen med følgende kommando:

export LFS=/mnt/lfs

Å ha denne variabelen satt er fordelaktig ved at kommandoer som f.eks mkdir -v $LFS/tools kan skrives bokstavelig. Skallet vil automatisk erstatte $LFS med /mnt/lfs (eller hvilken verdi variabelen ble satt til) når den behandler kommandolinjen.

Caution

Ikke glem å sjekke at LFS er satt når du forlater og går inn i det nåværende arbeidsmiljøet igjen (for eksempel når du gjør en su til root eller en annen bruker). Sjekk at LFS variabelen er satt opp skikkelig med:

echo $LFS

Sørg for at utdataene viser banen til LFS systemets byggeplassering, som er /mnt/lfs hvis gitt eksempel ble fulgt. Hvis utdaten er feil, bruk kommandoen gitt tidligere på denne siden for å sette $LFS til det riktige mappenavnet.

Note

En måte å sikre at LFS variabelen alltid er satt er å redigere .bash_profile filen i både din personlig hjemmemappe og i /root/.bash_profile og skriv inn export kommandoen ovenfor. I tillegg, skallet spesifisert i /etc/passwd filen for alle brukere som trenger LFS variabelen må være bash for å sikre at /root/.bash_profile filen er innlemmet som en del av påloggingsprosessen.

En annen vurdering er metoden som brukes for å logge på vertssystemet. Hvis du logger på via en grafisk skjermbehandler, brukerens .bash_profile brukes vanligvis ikke når en virtuell terminal startes. I dette tilfellet legger du til export kommandoen til filen .bashrc for brukeren og root. I tillegg, noen distribusjoner bruk en "if" test, og kjører ikke de resterende .bashrc instruksjoner for en ikke-interaktiv bash påkallelse. Pass på å plassere export kommandoen foran testen for ikke interaktiv bruk.

2.7. Montering av den nye partisjonen

Nå som et filsystem er opprettet, må partisjonen monteres slik at vertssystemet kan få tilgang til det. Denne boken forutsetter at filsystemet er montert i katalogen spesifisert av LFS miljøvariabel beskrevet i forrige avsnitt.

Strengt tatt kan man ikke "montere en partisjon". Man monterer filsystemet innebygd i den partisjonen. Men siden en enkelt partisjon ikke kan inneholde mer enn ett filsystem, folk snakker ofte om partisjonen og tilhørende filsystem som om de var ett og samme.

Opprett monteringspunktet og monter LFS filsystemet med disse kommandoene:

mkdir -pv $LFS
mount -v -t ext4 /dev/<xxx> $LFS

Erstatt <xxx> med navnet for LFS partisjon.

Hvis du bruker flere partisjoner for LFS (f.eks. en for / og en annen for /home), monter dem som dette:

mkdir -pv $LFS
mount -v -t ext4 /dev/<xxx> $LFS
mkdir -v $LFS/home
mount -v -t ext4 /dev/<yyy> $LFS/home

Erstatt <xxx> og <yyy> med riktige partisjons navn.

Sørg for at de nye partisjonene ikke er montert med tillatelser som er for restriktiv (som f.eks nosuid eller nodev alternativer). Kjør mount kommandoen uten noen parametere for å se hvilke alternativer som er satt for den monterte LFS partisjonen. Hvis nosuid og/eller nodev er satt, må partisjonene monteres på nytt.

Warning

Instruksjonene ovenfor forutsetter at du ikke starter datamaskinen på nytt din gjennom hele LFS prosessen. Hvis du slår av systemet, må du enten montere LFS partisjonen på nytt hver gang du starter byggeprosessen på nytt eller modifisere vertssystemets /etc/fstab filen til å automatisk monter den på nytt når du starter på nytt. Du kan for eksempel legge til denne linjen i /etc/fstab filen:

/dev/<xxx>  /mnt/lfs ext4   defaults      1     1

Hvis du bruker flere valgfrie partisjoner, sørg for å legge dem til også.

Hvis du bruker en swap partisjon, sørg for at den er aktivert, bruk swapon kommandoen:

/sbin/swapon -v /dev/<zzz>

Erstatt <zzz> med navnet på swap partisjonen.

Nå som den nye LFS partisjonen er klar til bruk, er det på tide å laste ned pakkene.

Chapter 3. Pakker og oppdateringer

3.1. Introduksjon

Dette kapittelet inneholder en liste over pakker som må lastes ned for å bygge et grunnleggende Linux system. De oppførte versjonsnumrene tilsvarer versjoner av programvaren som er kjent for å fungere, og denne boken er basert på deres bruk. Vi anbefaler på det sterkeste å ikke bruke forskjellige versjoner fordi konstruksjonens kommandoer for en versjon kanskje ikke fungerer med en annen versjon, med mindre annen versjon er spesifisert av en LFS errata eller sikkerhetsrådgivning. De nyeste pakkeversjonene kan også ha problemer som krever løsninger. Disse løsningene vil bli utviklet og stabilisert i utviklingsversjon av boken.

For noen pakker, utgivelsens tarball og (Git eller SVN) øyeblikksbilde fra depotets tarball for denne utgivelsen kan publiseres med lignende filnavn. En utgivelses tarball inneholder genererte filer (for eksempel, configure skript generert av autoconf), i tillegg til innholdet i tilsvarende øyeblikksbilde av depot. Boken bruker utgivelses tarballer når det er mulig. Bruke et øyeblikksbilde av depot i stedet for en utgivelses tarball spesifisert av boken vil forårsake problemer.

Nedlastingsplasseringer er kanskje ikke alltid tilgjengelige. Hvis en nedlastingsplasseringen har endret seg siden denne boken ble publisert, Google (https://www.google.com/) gir en nyttig søkemotor for de fleste pakkene. Hvis dette søket ikke lykkes, prøv en alternativ måte å laste ned på https://www.linuxfromscratch.org/lfs/mirrors.html#files.

Nedlastede pakker og oppdateringer må oppbevares et sted som er praktisk tilgjengelig gjennom hele bygget. En fungerende mappe er også nødvendig for å pakke ut kildene og bygge dem. $LFS/sources kan brukes både som et sted å oppbevare tarballene og oppdateringene og som en arbeidsmappe. Ved å bruke denne mappen vil de nødvendige elementene være plassert på LFS partisjonen og vil være tilgjengelig under alle stadier av byggeprosessen.

For å opprette denne mappen, utfør følgende kommando, som bruker root, før du starter nedlastingsøkten :

mkdir -v $LFS/sources

Gjør denne mappen skrivbar og låst (sticky). Sticky betyr at selv om flere brukere har skrivetillatelse på en mappe, er det bare eieren av en fil som kan slette filen i en låst mappe. Følgende kommando vil aktivere skrive og låste moduser:

chmod -v a+wt $LFS/sources

Det er flere måter å få tak i alle nødvendige pakker og oppdateringer for å bygge LFS:

  • Filene kan lastes ned individuelt som beskrevet i neste to avsnitt.

  • For stabile versjoner av boken, en tarball av alle nødvendige filer kan lastes ned fra et av LFS filspeilene som er oppført på https://www.linuxfromscratch.org/mirrors.html#files.

  • Filene kan lastes ned ved hjelp av wget og en wgetliste som beskrevet nedenfor.

For å laste ned alle pakkene og oppdateringene ved å bruke wget-list-systemd som en inngang til kommandoen wget ,bruk:

wget --input-file=wget-list-systemd --continue --directory-prefix=$LFS/sources

I tillegg, fra og med LFS 7.0, er det en egen fil, md5sums, som kan brukes til å bekrefte at alle de riktige pakkene er tilgjengelige før du fortsetter. Legg inn denne filen i $LFS/sources og kjør:

pushd $LFS/sources
  md5sum -c md5sums
popd

Denne sjekken kan brukes etter å ha hentet de nødvendige filene med en av de metodene oppført ovenfor.

Hvis pakkene og oppdateringene er lastet ned som ikke-root bruker, vil disse filene eies av brukeren. Filsystemet registrerer eier ved hjelp av UID, og UID til en vanlig bruker i vertsdistroen er ikke tildelt i LFS. Så filene vil bli eid av en ikke navngitt UID i det endelige LFS systemet. Hvis du ikke vil tilordne samme UID for brukeren din i LFS systemet, endre eierne av disse filene til root nå for å unngå dette problemet:

chown root:root $LFS/sources/*

3.2. Alle pakker

Note

Les sikkerhetsrådene før du laster ned pakker for å finne ut om en nyere versjon av noen pakken bør brukes for å unngå sikkerhetssårbarheter.

Oppstrøms kilder kan fjerne gamle utgivelser, spesielt når de utgivelser inneholder en sikkerhetssårbarhet. Hvis én URL nedenfor ikke er tilgjengelig, bør du lese sikkerhetsrådene først for å finne ut om en nyere versjon (med sårbarheten fikset) skal brukes. Hvis ikke, prøv å laste ned den fjernede pakken fra et speil. Selv om det er mulig å laste ned en gammel utgivelse fra et speil selv om denne utgivelsen har blitt fjernet på grunn av en sårbarhet, er det ikke en god idé å bruk en utgivelse som er kjent for å være sårbar for å bygge systemet ditt.

Last ned eller på annen måte skaff deg følgende pakker:

Acl (2.3.1) - 348 KB:

Hjemmeside: https://savannah.nongnu.org/projects/acl

Nedlasting: https://download.savannah.gnu.org/releases/acl/acl-2.3.1.tar.xz

MD5 sum: 95ce715fe09acca7c12d3306d0f076b2

Attr (2.5.1) - 456 KB:

Hjemmeside: https://savannah.nongnu.org/projects/attr

Nedlasting: https://download.savannah.gnu.org/releases/attr/attr-2.5.1.tar.gz

MD5 sum: ac1c5a7a084f0f83b8cace34211f64d8

Autoconf (2.71) - 1,263 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/autoconf/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/autoconf/autoconf-2.71.tar.xz

MD5 sum: 12cfa1687ffa2606337efe1a64416106

Automake (1.16.5) - 1,565 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/automake/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/automake/automake-1.16.5.tar.xz

MD5 sum: 4017e96f89fca45ca946f1c5db6be714

SHA256 sum: 80facc09885a57e6d49d06972c0ae1089c5fa8f4d4c7cfe5baea58e5085f136d

Bash (5.2.15) - 10,695 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/bash/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/bash/bash-5.2.15.tar.gz

MD5 sum: 4281bb43497f3905a308430a8d6a30a5

Bc (6.2.4) - 447 KB:

Hjemmeside: https://git.gavinhoward.com/gavin/bc

Nedlasting: https://github.com/gavinhoward/bc/releases/download/6.2.4/bc-6.2.4.tar.xz

MD5 sum: 5245ff400df17b66be7621c7a6498953

Binutils (2.40) - 24,650 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/binutils/

Nedlasting: https://sourceware.org/pub/binutils/releases/binutils-2.40.tar.xz

MD5 sum: 007b59bd908a737c06e5a8d3d2c737eb

Bison (3.8.2) - 2,752 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/bison/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/bison/bison-3.8.2.tar.xz

MD5 sum: c28f119f405a2304ff0a7ccdcc629713

Bzip2 (1.0.8) - 792 KB:

Nedlasting: https://www.sourceware.org/pub/bzip2/bzip2-1.0.8.tar.gz

MD5 sum: 67e051268d0c475ea773822f7500d0e5

Check (0.15.2) - 760 KB:

Hjemmeside: https://libcheck.github.io/check

Nedlasting: https://github.com/libcheck/check/releases/download/0.15.2/check-0.15.2.tar.gz

MD5 sum: 50fcafcecde5a380415b12e9c574e0b2

Coreutils (9.1) - 5,570 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/coreutils/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/coreutils/coreutils-9.1.tar.xz

MD5 sum: 8b1ca4e018a7dce9bb937faec6618671

D-Bus (1.14.6) - 1,339 KB:

Hjemmeside: https://www.freedesktop.org/wiki/Software/dbus

Nedlasting: https://dbus.freedesktop.org/releases/dbus/dbus-1.14.6.tar.xz

MD5 sum: e809d7aa905ad82adeaf1d59db5445b1

DejaGNU (1.6.3) - 608 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/dejagnu/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/dejagnu/dejagnu-1.6.3.tar.gz

MD5 sum: 68c5208c58236eba447d7d6d1326b821

Diffutils (3.9) - 1,551 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/diffutils/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/diffutils/diffutils-3.9.tar.xz

MD5 sum: cf0a65266058bf22fe3feb69e57ffc5b

E2fsprogs (1.47.0) - 9,412 KB:

Hjemmeside: http://e2fsprogs.sourceforge.net/

Nedlasting: https://downloads.sourceforge.net/project/e2fsprogs/e2fsprogs/v1.47.0/e2fsprogs-1.47.0.tar.gz

MD5 sum: 6b4f18a33873623041857b4963641ee9

Elfutils (0.188) - 8,900 KB:

Hjemmeside: https://sourceware.org/elfutils/

Nedlasting: https://sourceware.org/ftp/elfutils/0.188/elfutils-0.188.tar.bz2

MD5 sum: efb25a91873b2eec4df9f31e6a4f4e5c

Expat (2.5.0) - 450 KB:

Hjemmeside: https://libexpat.github.io/

Nedlasting: https://prdownloads.sourceforge.net/expat/expat-2.5.0.tar.xz

MD5 sum: ac6677b6d1b95d209ab697ce8b688704

Expect (5.45.4) - 618 KB:

Hjemmeside: https://core.tcl.tk/expect/

Nedlasting: https://prdownloads.sourceforge.net/expect/expect5.45.4.tar.gz

MD5 sum: 00fce8de158422f5ccd2666512329bd2

File (5.44) - 1,159 KB:

Hjemmeside: https://www.darwinsys.com/file/

Nedlasting: https://astron.com/pub/file/file-5.44.tar.gz

MD5 sum: a60d586d49d015d842b9294864a89c7a

Findutils (4.9.0) - 1,999 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/findutils/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/findutils/findutils-4.9.0.tar.xz

MD5 sum: 4a4a547e888a944b2f3af31d789a1137

Flex (2.6.4) - 1,386 KB:

Hjemmeside: https://github.com/westes/flex

Nedlasting: https://github.com/westes/flex/releases/download/v2.6.4/flex-2.6.4.tar.gz

MD5 sum: 2882e3179748cc9f9c23ec593d6adc8d

Gawk (5.2.1) - 3,332 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/gawk/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/gawk/gawk-5.2.1.tar.xz

MD5 sum: 02956bc5d117a7437bb4f7039f23b964

GCC (12.2.0) - 82,662 KB:

Hjemmeside: https://gcc.gnu.org/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/gcc/gcc-12.2.0/gcc-12.2.0.tar.xz

MD5 sum: 73bafd0af874439dcdb9fc063b6fb069

SHA256 sum:

GDBM (1.23) - 1,092 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/gdbm/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/gdbm/gdbm-1.23.tar.gz

MD5 sum: 8551961e36bf8c70b7500d255d3658ec

Gettext (0.21.1) - 9,819 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/gettext/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/gettext/gettext-0.21.1.tar.xz

MD5 sum: 27fcc8a42dbc8f334f23a08f1f2fe00a

Glibc (2.37) - 18,244 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/libc/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/glibc/glibc-2.37.tar.xz

MD5 sum: e89cf3dcb64939d29f04b4ceead5cc4e

Note

Glibc utviklerne opprettholder en Git branch som inneholder oppdateringer som anses verdig Glibc-2.37 men utviklet seg dessverre etter Glibc-2.37 utgivelsen. LFS redaksjonen vil utstede en sikkerhetsrådgivning hvis noen sikkerhetsfiks legges til i grenen, men ingen handlinger vil bli utført for andre oppdateringer som legges til. Du kan gjennomgå oppdateringene selv og inkludere noen oppdateringer hvis du anser dem som viktige.

GMP (6.2.1) - 1,980 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/gmp/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/gmp/gmp-6.2.1.tar.xz

MD5 sum: 0b82665c4a92fd2ade7440c13fcaa42b

Gperf (3.1) - 1,188 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/gperf/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/gperf/gperf-3.1.tar.gz

MD5 sum: 9e251c0a618ad0824b51117d5d9db87e

Grep (3.8) - 1,670 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/grep/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/grep/grep-3.8.tar.xz

MD5 sum: dc6e4d18d4659e6e7552fc4a183c8ac9

Groff (1.22.4) - 4,044 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/groff/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/groff/groff-1.22.4.tar.gz

MD5 sum: 08fb04335e2f5e73f23ea4c3adbf0c5f

GRUB (2.06) - 6,428 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/grub/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/grub/grub-2.06.tar.xz

MD5 sum: cf0fd928b1e5479c8108ee52cb114363

Gzip (1.12) - 807 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/gzip/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/gzip/gzip-1.12.tar.xz

MD5 sum: 9608e4ac5f061b2a6479dc44e917a5db

Iana-Etc (20230202) - 586 KB:

Hjemmeside: https://www.iana.org/protocols

Nedlasting: https://github.com/Mic92/iana-etc/releases/download/20230202/iana-etc-20230202.tar.gz

MD5 sum: e64685d046cd0dfe94b5c66e294cf9ef

Inetutils (2.4) - 1,522 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/inetutils/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/inetutils/inetutils-2.4.tar.xz

MD5 sum: 319d65bb5a6f1847c4810651f3b4ba74

SHA256 sum:

Intltool (0.51.0) - 159 KB:

Hjemmeside: https://freedesktop.org/wiki/Software/intltool

Nedlasting: https://launchpad.net/intltool/trunk/0.51.0/+download/intltool-0.51.0.tar.gz

MD5 sum: 12e517cac2b57a0121cda351570f1e63

IPRoute2 (6.1.0) - 885 KB:

Hjemmeside: https://www.kernel.org/pub/linux/utils/net/iproute2/

Nedlasting: https://www.kernel.org/pub/linux/utils/net/iproute2/iproute2-6.1.0.tar.xz

MD5 sum: f3ff4461e25dbc5ef1fb7a9167a9523d

Jinja2 (3.1.2) - 262 KB:

Hjemmeside: https://jinja.palletsprojects.com/en/3.0.x/

Nedlasting: https://pypi.org/packages/source/J/Jinja2/Jinja2-3.1.2.tar.gz

MD5 sum: d31148abd89c1df1cdb077a55db27d02

Kbd (2.5.1) - 1,457 KB:

Hjemmeside: https://kbd-project.org/

Nedlasting: https://www.kernel.org/pub/linux/utils/kbd/kbd-2.5.1.tar.xz

MD5 sum: 10f10c0a9d897807733f2e2419814abb

Kmod (30) - 555 KB:

Nedlasting: https://www.kernel.org/pub/linux/utils/kernel/kmod/kmod-30.tar.xz

MD5 sum: 85202f0740a75eb52f2163c776f9b564

Less (608) - 354 KB:

Hjemmeside: https://www.greenwoodsoftware.com/less/

Nedlasting: https://www.greenwoodsoftware.com/less/less-608.tar.gz

MD5 sum: 1cdec714569d830a68f4cff11203cdba

Libcap (2.67) - 183 KB:

Hjemmeside: https://sites.google.com/site/fullycapable/

Nedlasting: https://www.kernel.org/pub/linux/libs/security/linux-privs/libcap2/libcap-2.67.tar.xz

MD5 sum: 06333f4301657298890fd8d6f1fb4793

Libffi (3.4.4) - 1,331 KB:

Hjemmeside: https://sourceware.org/libffi/

Nedlasting: https://github.com/libffi/libffi/releases/download/v3.4.4/libffi-3.4.4.tar.gz

MD5 sum: 0da1a5ed7786ac12dcbaf0d499d8a049

Libpipeline (1.5.7) - 956 KB:

Hjemmeside: https://libpipeline.nongnu.org/

Nedlasting: https://download.savannah.gnu.org/releases/libpipeline/libpipeline-1.5.7.tar.gz

MD5 sum: 1a48b5771b9f6c790fb4efdb1ac71342

Libtool (2.4.7) - 996 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/libtool/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/libtool/libtool-2.4.7.tar.xz

MD5 sum: 2fc0b6ddcd66a89ed6e45db28fa44232

Linux (6.1.11) - 131,653 KB:

Hjemmeside: https://www.kernel.org/

Nedlasting: https://www.kernel.org/pub/linux/kernel/v6.x/linux-6.1.11.tar.xz

MD5 sum: f91621912cd58ac6d4128d4057980e7d

Note

Linuxkjernen oppdateres ganske ofte, mange ganger pga oppdagelser av sikkerhetssårbarheter. Den siste tilgjengelige stabile kjerneversjonen kan bli brukt, med mindre errata siden sier noe annet.

For brukere med begrenset hastighet eller dyr båndbredde som ønsker å oppdatere Linux kjernen, en grunnlinjeversjon av pakken og oppdateringer kan lastes ned separat. Dette kan spare litt tid eller kostnad for en påfølgende nivåoppgradering av oppdateringer i en mindre utgivelse.

M4 (1.4.19) - 1,617 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/m4/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/m4/m4-1.4.19.tar.xz

MD5 sum: 0d90823e1426f1da2fd872df0311298d

Make (4.4) - 2,254 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/make/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/make/make-4.4.tar.gz

MD5 sum: d7575a26a94ee8427130e9db23cdaa78

Man-DB (2.11.2) - 1,908 KB:

Hjemmeside: https://www.nongnu.org/man-db/

Nedlasting: https://download.savannah.gnu.org/releases/man-db/man-db-2.11.2.tar.xz

MD5 sum: a7d59fb2df6158c44f8f7009dcc6d875

Man-pages (6.03) - 2,134 KB:

Hjemmeside: https://www.kernel.org/doc/man-pages/

Nedlasting: https://www.kernel.org/pub/linux/docs/man-pages/man-pages-6.03.tar.xz

MD5 sum: c62b7c944bb0887a35edab7cab301357

MarkupSafe (2.1.2) - 19 KB:

Hjemmeside: https://palletsprojects.com/p/markupsafe/

Nedlasting: https://pypi.org/packages/source/M/MarkupSafe/MarkupSafe-2.1.2.tar.gz

MD5 sum: 02f337b98aef11bd0fee9c5ae860173b

Meson (1.0.0) - 2,051 KB:

Hjemmeside: https://mesonbuild.com

Nedlasting: https://github.com/mesonbuild/meson/releases/download/1.0.0/meson-1.0.0.tar.gz

MD5 sum: 009b78125467cd9ee4d467175a5c12e1

MPC (1.3.1) - 756 KB:

Hjemmeside: https://www.multiprecision.org/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/mpc/mpc-1.3.1.tar.gz

MD5 sum: 5c9bc658c9fd0f940e8e3e0f09530c62

MPFR (4.2.0) - 1,443 KB:

Hjemmeside: https://www.mpfr.org/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/mpfr/mpfr-4.2.0.tar.xz

MD5 sum: a25091f337f25830c16d2054d74b5af7

Ncurses (6.4) - 3,528 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/ncurses/

Nedlasting: https://invisible-mirror.net/archives/ncurses/ncurses-6.4.tar.gz

MD5 sum: 5a62487b5d4ac6b132fe2bf9f8fad29b

Ninja (1.11.1) - 225 KB:

Hjemmeside: https://ninja-build.org/

Nedlasting: https://github.com/ninja-build/ninja/archive/v1.11.1/ninja-1.11.1.tar.gz

MD5 sum: 32151c08211d7ca3c1d832064f6939b0

OpenSSL (3.0.8) - 14,800 KB:

Hjemmeside: https://www.openssl.org/

Nedlasting: https://www.openssl.org/source/openssl-3.0.8.tar.gz

MD5 sum: 61e017cf4fea1b599048f621f1490fbd

Patch (2.7.6) - 766 KB:

Hjemmeside: https://savannah.gnu.org/projects/patch/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/patch/patch-2.7.6.tar.xz

MD5 sum: 78ad9937e4caadcba1526ef1853730d5

Perl (5.36.0) - 12,746 KB:

Hjemmeside: https://www.perl.org/

Nedlasting: https://www.cpan.org/src/5.0/perl-5.36.0.tar.xz

MD5 sum: 826e42da130011699172fd655e49cfa2

Pkg-config (0.29.2) - 1,970 KB:

Hjemmeside: https://www.freedesktop.org/wiki/Software/pkg-config

Nedlasting: https://pkg-config.freedesktop.org/releases/pkg-config-0.29.2.tar.gz

MD5 sum: f6e931e319531b736fadc017f470e68a

Procps (4.0.2) - 1250 KB:

Hjemmeside: https://sourceforge.net/projects/procps-ng

Nedlasting: https://sourceforge.net/projects/procps-ng/files/Production/procps-ng-4.0.2.tar.xz

MD5 sum: 691748c4767f19b9d94ed9d088e40c4d

Psmisc (23.6) - 415 KB:

Hjemmeside: https://gitlab.com/psmisc/psmisc

Nedlasting: https://sourceforge.net/projects/psmisc/files/psmisc/psmisc-23.6.tar.xz

MD5 sum: ed3206da1184ce9e82d607dc56c52633

Python (3.11.2) - 19,428 KB:

Hjemmeside: https://www.python.org/

Nedlasting: https://www.python.org/ftp/python/3.11.2/Python-3.11.2.tar.xz

MD5 sum: a957cffb58a89303b62124896881950b

Python Documentation (3.11.2) - 7,598 KB:

Nedlasting: https://www.python.org/ftp/python/doc/3.11.2/python-3.11.2-docs-html.tar.bz2

MD5 sum: eb4132c780b60b5782a4f66b29b08d5c

Readline (8.2) - 2,973 KB:

Hjemmeside: https://tiswww.case.edu/php/chet/readline/rltop.html

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/readline/readline-8.2.tar.gz

MD5 sum: 4aa1b31be779e6b84f9a96cb66bc50f6

Sed (4.9) - 1,365 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/sed/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/sed/sed-4.9.tar.xz

MD5 sum: 6aac9b2dbafcd5b7a67a8a9bcb8036c3

Shadow (4.13) - 1,722 KB:

Hjemmeside: https://shadow-maint.github.io/shadow/

Nedlasting: https://github.com/shadow-maint/shadow/releases/download/4.13/shadow-4.13.tar.xz

MD5 sum: b1ab01b5462ddcf43588374d57bec123

Systemd (252) - 11,488 KB:

Hjemmeside: https://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd/

Nedlasting: https://github.com/systemd/systemd/archive/v252/systemd-252.tar.gz

MD5 sum: b9456750a212dd54d81caeb3c38134b6

Systemd Man Pages(252) - 628 KB:

Hjemmeside: https://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd/

Nedlasting: https://anduin.linuxfromscratch.org/LFS/systemd-man-pages-252-2.tar.xz

MD5 sum: c1df1aefdbc4840b5f82a8783f3b72c1

Note

Linux From Scratch teamet genererer sin egen tarball av mansider som bruker systemd kilden. Dette gjøres for å unngå unødvendige avhengigheter.

Tar (1.34) - 2,174 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/tar/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/tar/tar-1.34.tar.xz

MD5 sum: 9a08d29a9ac4727130b5708347c0f5cf

Tcl (8.6.13) - 10,581 KB:

Hjemmeside: http://tcl.sourceforge.net/

Nedlasting: https://downloads.sourceforge.net/tcl/tcl8.6.13-src.tar.gz

MD5 sum: 0e4358aade2f5db8a8b6f2f6d9481ec2

Tcl Documentation (8.6.13) - 1,165 KB:

Nedlasting: https://downloads.sourceforge.net/tcl/tcl8.6.13-html.tar.gz

MD5 sum: 4452f2f6d557f5598cca17b786d6eb68

Texinfo (7.0.2) - 4,762 KB:

Hjemmeside: https://www.gnu.org/software/texinfo/

Nedlasting: https://ftp.gnu.org/gnu/texinfo/texinfo-7.0.2.tar.xz

MD5 sum: be9500f3a361525622850ecb1b1fc024

Time Zone Data (2022g) - 430 KB:

Hjemmeside: https://www.iana.org/time-zones

Nedlasting: https://www.iana.org/time-zones/repository/releases/tzdata2022g.tar.gz

MD5 sum: 884250fd2a8a55f6322900ad4ab94d7b

Util-linux (2.38.1) - 7,321 KB:

Hjemmeside: https://git.kernel.org/pub/scm/utils/util-linux/util-linux.git/

Nedlasting: https://www.kernel.org/pub/linux/utils/util-linux/v2.38/util-linux-2.38.1.tar.xz

MD5 sum: cd11456f4ddd31f7fbfdd9488c0c0d02

Vim (9.0.1273) - 10,892 KB:

Hjemmeside: https://www.vim.org

Nedlasting: https://anduin.linuxfromscratch.org/LFS/vim-9.0.1273.tar.xz

MD5 sum: 9c80755d2d95ec4ef713f66e57671797

Note

Versjonen av vim endres daglig. For å få den nyeste versjonen, gå til https://github.com/vim/vim/tags.

Wheel (0.38.4) - 66 KB:

Hjemmeside: https://pypi.org/project/wheel/

Nedlasting: https://pypi.org/packages/source/w/wheel/wheel-0.38.4.tar.gz

MD5 sum: 83bb4e7bd4d687d398733f341a64ab91

XML::Parser (2.46) - 249 KB:

Hjemmeside: https://github.com/chorny/XML-Parser

Nedlasting: https://cpan.metacpan.org/authors/id/T/TO/TODDR/XML-Parser-2.46.tar.gz

MD5 sum: 80bb18a8e6240fcf7ec2f7b57601c170

Xz Utils (5.4.1) - 1,451 KB:

Hjemmeside: https://tukaani.org/xz

Nedlasting: https://tukaani.org/xz/xz-5.4.1.tar.xz

MD5 sum: 47d831c659e94071d5dd384d0d1ed4c6

Zlib (1.2.13) - 1267 KB:

Hjemmeside: https://www.zlib.net/

Nedlasting: https://zlib.net/zlib-1.2.13.tar.xz

MD5 sum: 7d9fc1d78ae2fa3e84fe98b77d006c63

Zstd (1.5.4) - 2,111 KB:

Hjemmeside: https://facebook.github.io/zstd/

Nedlasting: https://github.com/facebook/zstd/releases/download/v1.5.4/zstd-1.5.4.tar.gz

MD5 sum: 2352b1f9ccc7446641046bb3d440c3ed

Total størrelse på disse pakkene: ca 473 MB

3.3. Nødvendige oppdateringer

I tillegg til pakkene kreves det også flere oppdateringer. Disse oppdateringene retter eventuelle feil i pakkene som skal være fikset av vedlikeholderen. Oppdateringene gjør også små modifikasjoner som gjør pakkene lettere å jobbe med. Følgende oppdateringene vil være nødvendig for å bygge et LFS system:

Bzip2 Documentation Patch - 1.6 KB:

Nedlasting: https://www.linuxfromscratch.org/patches/lfs/11.3/bzip2-1.0.8-install_docs-1.patch

MD5 sum: 6a5ac7e89b791aae556de0f745916f7f

Coreutils Internationalization Fixes Patch - 166 KB:

Nedlasting: https://www.linuxfromscratch.org/patches/lfs/11.3/coreutils-9.1-i18n-1.patch

MD5 sum: c1ac7edf095027460716577633da9fc5

Glibc FHS Patch - 2.8 KB:

Nedlasting: https://www.linuxfromscratch.org/patches/lfs/11.3/glibc-2.37-fhs-1.patch

MD5 sum: 9a5997c3452909b1769918c759eff8a2

GRUB Upstream Fixes Patch - 8 KB:

Nedlasting: https://www.linuxfromscratch.org/patches/lfs/11.3/grub-2.06-upstream_fixes-1.patch

MD5 sum: da388905710bb4cbfbc7bd7346ff9174

Kbd Backspace/Delete Fix Patch - 12 KB:

Nedlasting: https://www.linuxfromscratch.org/patches/lfs/11.3/kbd-2.5.1-backspace-1.patch

MD5 sum: f75cca16a38da6caa7d52151f7136895

Readline Upstream Fix Patch - 1.3 KB:

Nedlasting: https://www.linuxfromscratch.org/patches/lfs/11.3/readline-8.2-upstream_fix-1.patch

MD5 sum: dd1764b84cfca6b677f44978218a75da

Systemd Upstream Patch - 76.0 KB:

Nedlasting: https://www.linuxfromscratch.org/patches/lfs/11.3/systemd-252-security_fix-1.patch

MD5 sum: da817e69e897d35cdffd7c45ea06be39

Total størrelse på disse oppdateringene: ca 267.7 KB

I tillegg til de ovennevnte nødvendige oppdateringene, finnes det en rekke valgfrie oppdateringer laget av LFS fellesskapet. Disse valgfrie oppdateringene løser mindre problemer eller aktiverer funksjonalitet som ikke er aktivert som standard. Les gjerne oppdateringsdatabasen som ligger på https://www.linuxfromscratch.org/patches/downloads/ og anskaffe eventuelle tilleggoppdateringer som passer dine systembehov.

Chapter 4. Siste forberedelser

4.1. Introduksjon

I dette kapittelet vil vi utføre noen tilleggsoppgaver for å forberede byggingen av det midlertidige systemet. Vi vil lage et sett med mapper i $LFS (hvor vi vil installere midlertidige verktøy, legg til en uprivilegert bruker, og skape et passende byggemiljø for denne brukeren. Det vil også bli forklare tidsenhetene (SBU) som vi bruker til å måle hvor lang tid det tar å bygge LFS pakker, og gi litt informasjon om testpakkene til pakkene.

4.2. Opprette et begrenset mappeoppsett i LFS filsystemet

I denne delen begynner vi å fylle LFS filsystemet med deler som vil utgjøre det endelige Linuxsystemet. Det første trinnet er å opprette et begrenset kataloghierarki, slik at programmene som kompileres i Kapittel 6 (i tillegg til glibc og libstdc++ i Kapittel 5) kan installeres i deres endelige plassering. Vi gjør dette slik at de midlertidige programmene vil bli overskrevet når de endelige versjonene bygges i Kapittel 8.

Create the required directory layout by issuing the following commands as root:

mkdir -pv $LFS/{etc,var} $LFS/usr/{bin,lib,sbin}

for i in bin lib sbin; do
  ln -sv usr/$i $LFS/$i
done

case $(uname -m) in
  x86_64) mkdir -pv $LFS/lib64 ;;
esac

Programmer i Kapittel 6 vil bli kompilert med en krysskompilator (mer detaljer kan bli funnet i avsnitt Verktøykjedens tekniske merknader). Denne krysskompilatoren vil bli installert i en spesiell katalog for å skille den fra de andre programmene. Fortsatt som root, lag den mappen med denne kommandoen:

mkdir -pv $LFS/tools

Note

LFS redaksjonen har bevisst besluttet å ikke bruke en /usr/lib64 mappe. Flere skritt tas for å være sikker på at verktøykjeden ikke vil bruke den. Hvis for noen grunn denne katalogen vises (enten fordi du gjorde en feil i når du fulgte instruksjonene, eller fordi du installerte en binær pakke som opprettet det etter å ha fullført LFS), kan det ødelegge systemet ditt. Du bør alltid være sikker på at denne katalogen ikke eksisterer.

4.3. Legge til LFS brukeren

Når du er logget inn som bruker root, kan det å gjøre en enkelt feil skade eller ødelegge et system. Derfor, pakkene i de neste to kapitlene er bygget som en uprivilegert bruker. Du kan bruke ditt eget brukernavn, men for å gjøre det enklere å sette opp et rent arbeidsmiljø, opprett en ny bruker kalt lfs som medlem av en ny gruppe (også kalt lfs) og kjøre kommandoer som lfs under installasjonsprosessen. Som root, utfør følgende kommandoer for å legge til den nye brukeren:

groupadd lfs
useradd -s /bin/bash -g lfs -m -k /dev/null lfs

Dette er hva kommandolinjealternativene betyr:

-s /bin/bash

Dette gjør bash til standard skall for brukeren lfs.

-g lfs

Dette alternativet legger til bruker lfs til gruppe lfs.

-m

Dette oppretter en hjemmemappe for lfs.

-k /dev/null

Denne parameteren forhindrer mulig kopiering av filer fra en skjelettmappe (standard er /etc/skel) ved å endre inndataplasseringen til den spesielle nullenheten.

lfs

Dette er navnet til den nye brukeren.

Hvis du vil logge inn som lfs eller bytte til lfs fra en ikke-root bruker (i motsetning til å bytte til bruker lfs når du er logget inn som root, som ikke krever at lfs brukeren har et passord), må du angi et passord for lfs. Utsted følgende kommando som root bruker for å angi passordet:

passwd lfs

Bevilg lfs full tilgang til alle mapper under $LFS ved å gjøre lfs eieren:

chown -v lfs $LFS/{usr{,/*},lib,var,etc,bin,sbin,tools}
case $(uname -m) in
  x86_64) chown -v lfs $LFS/lib64 ;;
esac

Note

I noen vertssystemer, følgende su kommando fullføres ikke riktig og suspenderer påloggingen for lfs bruker i bakgrunnen. Hvis ledeteksten "lfs:~$" ikke vises umiddelbart, å skrive inn fg kommandoen vil løse problemet.

Deretter starter du et skall som kjører som bruker lfs. Dette kan gjøres ved å logge inn som lfs på en virtuell konsoll, eller med følgende bytt ut/bytt brukerkommando:

su - lfs

- instruerer su å starte et påloggingsskall i motsetning til et ikke-påloggingsskall. Forskjellen mellom disse to skjelltypene finner du i detalj i bash(1) og info bash.

4.4. Sette opp miljøet

Sett opp et godt arbeidsmiljø ved å lage to nye oppstartsfiler for bash skallet. Mens du er logget inn som bruker lfs, utsted følgende kommando for å lage en ny .bash_profile:

cat > ~/.bash_profile << "EOF"
exec env -i HOME=$HOME TERM=$TERM PS1='\u:\w\$ ' /bin/bash
EOF

Når du er pålogget som bruker lfs, eller når du bytter til lfs bruker med en su kommando med - alternativet, det første skallet er et login skall som leser /etc/profile til verten (som sannsynligvis inneholder noen innstillinger og miljøvariabler) og deretter .bash_profile. exec env -i.../bin/bash kommandoen i .bash_profile filen erstatter det kjørende skallet med et nytt et med et helt tomt miljø, bortsett fra HOME, TERM, og PS1 variabler. Dette sikrer at ingen uønskede og potensielt farlige miljøvariabler fra vertssystemet lekker inn i byggemiljøet.

Den nye instansen av skallet er et non-login skall, som ikke leser, og utfører, innholdet i /etc/profile eller .bash_profile filer, men heller leser og kjører .bashrc filen istedet. Opprett .bashrc filen nå:

cat > ~/.bashrc << "EOF"
set +h
umask 022
LFS=/mnt/lfs
LC_ALL=POSIX
LFS_TGT=$(uname -m)-lfs-linux-gnu
PATH=/usr/bin
if [ ! -L /bin ]; then PATH=/bin:$PATH; fi
PATH=$LFS/tools/bin:$PATH
CONFIG_SITE=$LFS/usr/share/config.site
export LFS LC_ALL LFS_TGT PATH CONFIG_SITE
EOF

Betydningen av innstillingene i .bashrc

set +h

set +h kommandoen slår av bash sin hashfunksjon. Hashing er vanligvis en nyttig funksjon—bash bruker en hashtabell for å huske banen til kjørbare filer for å unngå å søke i PATH gang på gang for å finne den samme kjørbare filen. Imidlertid bør de nye verktøyene brukes så snart de er installert. Ved å slå av hashfunksjonen, vil skallet alltid søke PATH når et program kjøres. Som sådan vil skallet finne de nylig kompilerte verktøyene i $LFS/tools/bin så snart de er tilgjengelig uten å huske en tidligere versjon av det samme programmet levert av vertsdistroen, i /usr/bin eller /bin.

umask 022

Å sette brukerfilopprettingsmasken (umask) til 022 sikrer at nye opprettede filer og mapper bare kan skrives av eieren, men er lesbar og kjørbar av alle (forutsatt at standardmoduser brukes av open(2) systemkall, vil nye filer ende opp med tillatelse modus 644 og mapper med modus 755).

LFS=/mnt/lfs

LFS variabelen skal settes til det valgte monteringenspunktet.

LC_ALL=POSIX

LC_ALL variabelen styrer lokaliseringen av visse programmer, slik at meldingene deres følger konvensjonene i et spesifisert land. Innstillingen LC_ALL til POSIX eller C (de to er likeverdige) sikrer at alt fungerer som forventet i chroot miljøet.

LFS_TGT=(uname -m)-lfs-linux-gnu

The LFS_TGT variabel setter en ikkestandard, men kompatibel maskinbeskrivelse for bruk når du bygger vår krysskompiler og linker og når du krysskompiler vår midlertidige verktøykjede. Mer informasjon finnes i Verktøykjedens tekniske merknader.

PATH=/usr/bin

Mange moderne Linux distribusjoner har slått sammen /bin og /usr/bin. Når dette er tilfelle, standard PATH variabel burde settes til /usr/bin/ for Kapittel 6 miljøet. Når dette ikke er tilfelle, legger følgende linje /bin til stien.

if [ ! -L /bin ]; then PATH=/bin:$PATH; fi

Hvis /bin ikke er en symbolsk lenke, så må den legges til PATH variabelen.

PATH=$LFS/tools/bin:$PATH

Ved å putte $LFS/tools/bin foran standard PATH, krysskompilatoren installert i begynnelsen av Kapittel 5 blir plukket opp av skallet umiddelbart etter installasjonen. Dette, kombinert med å slå av hashing, begrenser risikoen for at kompilatoren fra verten brukes i stedet for krysskompilator.

CONFIG_SITE=$LFS/usr/share/config.site

I Kapittel 5 og Kapittel 6, hvis denne variabelen ikke er satt, configure skriptet kan forsøke å laste inn konfigurasjonselementer som er spesifikke for enkelte distribusjoner fra /usr/share/config.site på vertssystemet. Overstyr det for å forhindre potensiell forurensning fra verten.

export ...

Mens kommandoene ovenfor har satt noen variabler, for å gjøre dem synlige innenfor eventuelle underskall, eksporterer vi dem.

Important

Flere kommersielle distribusjoner legger til en ikke dokumentert instansiering av /etc/bash.bashrc til initialisering av bash. Denne filen har potensial til å endre lfs brukerens miljø på måter som kan påvirke byggingen av kritiske LFS pakker. For å sikre at lfs brukerens miljø er rent, sjekk for tilstedeværelse av /etc/bash.bashrc og flytt den hvis den er tilstede Som root bruker, kjør:

[ ! -e /etc/bash.bashrc ] || mv -v /etc/bash.bashrc /etc/bash.bashrc.NOUSE

Når lfs brukeren ikke lenger er nødvendig (i begynnelsen av Kapittel 7), kan du trygt gjenopprette /etc/bash.bashrc (hvis ønsket).

Legg merke til at LFS Bash pakken vi bygger i Section 8.34, “Bash-5.2.15” ikke er konfigurert til å laste eller kjøre /etc/bash.bashrc, så denne filen er ubrukelig på et fullført LFS system.

Til slutt, å ha miljøet fullt forberedt for å bygge midlertidige verktøy, tving bash skallet å lese den nye brukerprofilen:

source ~/.bash_profile

4.5. Om SBU

Mange vil gjerne vite på forhånd hvor lenge det tar å kompilere og installere hver pakke. Fordi Linux Fra Scratch kan bygges på mange forskjellige systemer, er det umulig å gi nøyaktige tidsanslag. Den største pakken (Glibc) vil ta omtrent 5 minutter på de raskeste systemene, men kan ta flere dager på tregere systemer! I stedet for å oppgi faktiske tider, vil Standard byggenhet (SBU) brukes i stedet.

SBU fungerer som følgende. Den første pakken som skal kompileres fra denne boken er binutils i Kapittel 5. Tiden det tar å kompilere med én kjerne er det vi vil referere til som standard byggenhet eller SBU. Alle andre kompileringstider vil bli uttrykt i forhold til denne tidsenheten.

Tenk for eksempel på en pakke hvis kompileringstid er 4,5 SBU. Dette betyr at hvis et system tok 10 minutter å kompilere og installer det første passet med binutils, vil det ta omtrent 45 minutter å bygge denne eksempelpakken. Heldigvis er de fleste byggetidene kortere enn en SBU.

Generelt er ikke SBU helt nøyaktige fordi de er avhengige av mange faktorer, inkludert vertssystemets versjon av GCC. De er gitt her for å gi et estimat på hvor lang tid det kan ta å installere en pakke, men tall kan variere med så mye som dusinvis av minutter i noen tilfeller.

Note

For mange moderne systemer med flere prosessorer (eller kjerner) kan kompileringstiden for en pakke reduseres ved å utføre en "parallell make" ved å enten sette en miljøvariabel eller fortelle make programmer hvor mange prosessorer som er tilgjengelige. For eksempel kan en Intel i5-6500 CPU støtte fire samtidige prosesser med:

export MAKEFLAGS='-j4'

eller bare bygge med:

make -j4

Når flere prosessorer brukes på denne måten, vil SBU enhetene i boken variere enda mer enn de normalt ville gjort. I noen tilfeller, make trinnet vil rett og slett mislykkes. Å analysere resultatet av byggeprosessen vil også være vanskeligere fordi linjene i forskjellige prosesser vil være sammenflettet. Hvis du får et problem med et byggetrinn, gå tilbake til et enkelt prosessorbygg for å analysere feilmeldingene på riktig måte.

Tidene som presenteres her er basert på bruk av fire kjerner (-j4). Tidene i kapittel 8 inkluderer også tiden det skal kjøres regresjonstestene for pakken med mindre annet er spesifisert.

4.6. Om testpakkene

De fleste pakkene gir en testpakke. Å kjøre testpakken for en nybygd pakke er en god idé fordi den kan gi en tilregnelighetssjekk som indikerer at alt er kompilert riktig. En testpakke som består kontrollene sine, beviser vanligvis at pakken fungerer slik utvikleren har tenkt. Det gir imidlertid ingen garanti at pakken er helt feilfri.

Noen testpakker er viktigere enn andre. For eksempel, testpakkene for kjerneverktøykjedepakkene—GCC, binutils, og glibc—er av største betydning på grunn av deres sentrale rolle i et riktig fungerende system. Testpakkene for GCC og glibc kan ta veldig lang tid å fullføre, spesielt på tregere maskinvare, men anbefales på det sterkeste.

Note

Å kjører testpakkene i Kapittel 5 og Kapittel 6 er meningsløst; siden testprogrammene er kompilert med en krysskompilator, kan de sannsynligvis ikke kjøre på byggeverten.

Et vanlig problem med å kjøre testpakkene for binutils og GCC er å gå tom for pseudoterminaler (PTY). Dette kan resultere i et høyt antall feilende prøver. Dette kan skje av flere grunner, men den mest sannsynlig årsaken er at vertssystemet ikke har devpts filsystemet satt opp riktig. Dette spørsmålet diskuteres mer detaljert på https://www.linuxfromscratch.org/lfs/faq.html#no-ptys.

Noen ganger vil testpakker til en pakke mislykkes, men av årsaker som utviklere er klar over og har ansett som ikke kritiske. Se loggene som finnes på https://www.linuxfromscratch.org/lfs/build-logs/11.3/ for å bekrefte om disse feilene er forventet eller ikke. Denne siden er gyldig for alle tester i denne boken.

Part III. Bygge LFS Kryssverktøykjede og midlertidige verktøy

Viktig foreløpig materiale

Introduksjon

Denne delen er delt inn i tre stadier: først bygge en krysskompilator og tilhørende biblioteker; for det andre, bruke denne kryssverktøykjeden til å bygge flere verktøy på en måte som isolerer dem fra vertens distribusjon; for det tredje, gå inn i chroot miljøet, som forbedrer ytterligere vertsisolasjon, og bygge de resterende verktøyene som trengs for å bygge det endelige systemet.

Important

Med denne delen begynner det virkelige arbeidet med å bygge et nytt system. Det krever mye forsiktighet for å sikre at instruksjonene blir fulgt nøyaktig slik boken viser dem. Du bør prøve å forstå hva de gjør, og uansett hvor ivrig du er etter å fullføre bygget, bør du avstå fra å skrive dem blindt som vist, men les heller dokumentasjon når det er noe du ikke forstår. Hold også styr på skrivingen din og utdata av kommandoer, ved å bruke tee verktøyet for å sende terminalutdataen til en fil. Dette gjør feilsøkingen enklere hvis noe går galt.

Den neste delen er en teknisk introduksjon til byggeprosessen, mens den følgende presenterer veldig viktige generelle instruksjoner.

Verktøykjedens tekniske merknader

Denne delen forklarer noen av begrunnelsen og de tekniske detaljene bak den overordnede byggemetoden. Det er ikke nødvendig å umiddelbart forstå alt i denne delen. Det meste av denne informasjonen vil være klarere etter å ha utført en faktisk konstruksjon. Denne delen kan refereres til når som helst under prosessen.

Det overordnede målet for Kapittel 5 og Kapittel 6 er å produsere et midlertidig område som inneholder et kjent sett med verktøy som kan isoleres fra vertssystemet. Ved bruk av chroot kommandoene, kompilasjonene i de resterende kapitlene vil være isolert inne i det miljøet, og sikre en ren, problemfri bygging av det nye LFS systemet. Byggeprosessen er designet for å minimere risikoen for nye lesere og gi den mest pedagogiske verdien samtidig.

Byggeprosessen baserer seg på krysskompilering. Krysskompilering brukes normalt for å bygge en kompilator og dens verktøykjede for en annen maskin enn den som brukes til byggingen. Dette er strengt tatt ikke nødvendig for LFS, siden maskinen der det nye systemet skal kjøre er den samme som den brukt til byggingen. Men krysskompilering har den store fordelen at alt som er krysskompilert ikke avhenger av vertsmiljøet.

Om Krysskompilering

Note

LFS boken er ikke, og inneholder ikke en generell veiledning til å bygge en kryss (eller lokal) verktøykjede. Ikke bruk kommandoen i boken for en kryssverktøykjede som skal brukes til andre formål enn å bygge LFS, med mindre du virkelig forstår hva du gjør.

Krysskompilering involverer noen begreper som fortjener en seksjon for seg selv. Selv om denne delen kan utelates i en første lesning, å komme tilbake til det senere vil være gunstig for din fulle forståelse av prosessen.

La oss først definere noen begreper som brukes i denne sammenhengen.

bygg

er maskinen der vi bygger programmer. Merk at denne maskinen er også referert til som verten.

vert

er maskinen/systemet der de bygde programmene skal kjøres. Merk at denne bruken av verten ikke er den samme som i andre seksjoner.

mål

brukes kun for kompilatorer. Det er maskinen kompilatoren produserer kode for. Det kan være forskjellig fra både bygg og vertent.

Som et eksempel, la oss forestille oss følgende scenario (noen ganger referert til som Canadian Cross). vi har en kompilator bare på en treg maskin, la oss kalle det maskin A, og kompilatoren ccA. Vi kan også ha en rask maskin (B), men uten kompilator, og vi ønsker å produsere kode for en annen treg maskin (C). Å bygge en kompilator for maskin C, ville vi ha tre trinn:

Stadie Bygg Vert Mål Handling
1 A A B bygg krysskompilator cc1 med ccA på maskin A
2 A B C bygg krysskompilator cc2 med cc1 på maskin A
3 B C C bygg kompilator ccC med cc2 på maskin B

Deretter kan alle de andre programmene som trengs av maskin C kompileres ved å bruke cc2 på den raske maskinen B. Merk at med mindre B kan kjøre programmer produsert for C, er det ingen måte å teste de bygde programmene før maskinen C selv kjører. For eksempel, for å teste ccC, vil vi kanskje legge til en fjerde trinn:

Stadie Bygg Vert Mål Handling
4 C C C bygge om og teste ccC ved å bruke seg selv på maskin C

I eksemplet ovenfor er bare cc1 og cc2 krysskompilatorer, det vil si de produserer kode for en annen maskin enn de de kjører på. De andre kompilatorene ccA og ccC produserer kode for maskinen de kjører på. Slike kompilatorer kalles lokale kompilatorer.

Implementering av Krysskompilering for LFS

Note

Alle de krysskompilerte pakkene i denne boken bruker en autoconf basert byggesystem. Det autoconf baserte byggesystemet godtar systemtyper i formen cpu-vendor-kernel-os, referert til som systemtripletten. Siden leverandørfeltet ofte er irrelevant, autoconf lar deg utelate det.

En klok leser kan lure på hvorfor en triplett refererer til et firekomponents navn. Kjernefeltet og os-feltet begynte som et enkelt system felt. Et slikt trefeltsskjema er fortsatt gyldig i dag for noen systemer, for eksempel, x86_64-unknown-freebsd. Men to systemer kan dele samme kjerne og fortsatt være for forskjellige for å bruke den samme tripletten for å beskrive dem. For eksempel Android kjørende på en mobiltelefon er helt forskjellig fra Ubuntu som kjører på en ARM64 server, selv om de begge kjører på samme type CPU (ARM64) og bruker samme kjerne (Linux).

Uten et emuleringslag kan du ikke kjøre en kjørbar fil for en server på en mobiltelefon eller omvendt. Så system feltet har blitt delt inn i kjerne- og os-felt, for å angi disse systemene entydig. I vårt eksempel, Android systemet er angitt aarch64-unknown-linux-android, og Ubuntu systemet er angitt aarch64-unknown-linux-gnu.

Ordet triplett forblir innebygd i leksikonet. En enkel måte å bestemme din systemtriplett er å kjøre config.guess skript som følger med kilden for mange pakker. Pakk ut binutils sine kilder, kjør skriptet ./config.guess, og merk utdaten. For eksempel, for en 32-bits Intel-prosessor utdataen vil være i686-pc-linux-gnu. På et 64-bit system blir det x86_64-pc-linux-gnu. På de fleste Linux systemer den enklere gcc -dumpmachine kommando vil gi deg lignende informasjon.

Vær også oppmerksom på navnet på plattformens dynamiske lenker, ofte referert til som den dynamiske lasteren (ikke å forveksle med standard lenker ld som er en del av binutils). Den dynamiske lenkeren levert av Glibc finner og laster de delte bibliotekene som trengs av et program, forbereder programmet for kjøring, og deretter kjører det. Navnet på dynamisk lenker for en 32-bits Intel-maskin er ld-linux.so.2; og er ld-linux-x86-64.so.2 for 64-bits systemer. En sikker måte å bestemme navnet på den dynamiske lenkeren på er å inspisere en tilfeldig binær fra vertssystemet ved å kjøre: readelf -l <navn på binær> | grep interpreter og legg merke til utdataen. Den autoritative referansen som dekker alle plattformer er i shlib-versions filen i roten til Glibc kildetreet.

For å forfalske en krysskompilering i LFS, navnet på vertstripletten justeres litt ved å endre "vendor" feltet i LFS_TGT variabel så det står "lfs". Vi bruker også --with-sysroot alternativet når du bygger krysslenkeren og krysskompilatoren for å fortelle dem hvor de skal finne de nødvendige vertsfilene. Dette sikrer at ingen av de andre programmene bygget i Kapittel 6 kan lenke til biblioteker på byggemaskinen. Kun to trinn er obligatoriske, og ett til for tester:

Stadie Bygg Vert Mål Handling
1 pc pc lfs Bygg krysskompilator cc1 ved å bruke cc-pc på pc
2 pc lfs lfs Bygg kompilator cc-lfs ved å bruke cc1 på pc
3 lfs lfs lfs Bygge om og teste cc-lfs ved å bruke seg selv på lfs

I tabellen ovenfor, på pc betyr at kommandoene kjøres på en maskin som bruker den allerede installerte distribusjonen. på lfs betyr at kommandoene kjøres i et chroot-miljø.

Dette er ennå ikke slutten på historien. C-språket er ikke bare en kompilator; den definerer også et standardbibliotek. I denne boken er det GNU C-biblioteket, kalt glibc, som brukes (det finnes et alternativ, "musl"). Dette biblioteket må kompileres for LFS-maskinen; det vil si å bruke krysskompilatoren cc1. Men kompilatoren selv bruker et internt bibliotek som gir komplekse subrutiner for funksjoner som ikke er tilgjengelige i assembler-instruksjonssettet. Dette interne biblioteket heter libgcc, og det må være koblet til glibc for at biblioteket skal være fullt funksjonelt. Videre standardbiblioteket for C++ (libstdc++) må også være koblet til glibc. Løsningen på dette kylling og egg problemet er først å bygge en nedgradert cc1-basert libgcc, mangler noen funksjoner som tråder og unntakshåndtering, og da å bygge glibc ved å bruke denne nedgraderte kompilatoren (glibc selv er ikke nedgradert), og også for å bygge libstdc++. Dette siste biblioteket vil mangle noe av funksjonaliteten til libgcc.

Resultatet av det foregående avsnittet er at cc1 ikke er i stand til å bygge et fullt funksjonell libstdc++ med den nedgraderte libgcc, men cc1 er den eneste kompilatoren som er tilgjengelig for å bygge C/C++-bibliotekene under fase 2. Det er to grunner til at vi ikke umiddelbart bruker kompilator bygget i trinn 2, cc-lfs, for å bygge disse bibliotekene.

  • Generelt sett kan ikke cc-lfs kjøre på pc (vertssystemet). Selv om triplettene for pc og lfs er kompatible med hverandre, en kjørbar fil for lfs må avhenge av glibc-2.37; vertsdistroen kan bruke en annen implementering av libc (for eksempel musl), eller en tidligere utgivelse av glibc (for eksempel, glibc-2.13).

  • Selv om cc-lfs kan kjøre på pc, vil det å bruke det på pc skape en risiko for å koble til pc-bibliotekene, siden cc-lfs er en lokal kompilator.

Så når vi bygger gcc trinn 2, instruerer vi byggesystemet til å gjenoppbygge libgcc og libstdc++ med cc1, men vi kobler libstdc++ til den nye gjenoppbygde libgcc i stedet for den gamle, nedgraderte konstruksjonen. Dette gjør den ombygde libstdc++ fullt funksjonell.

I Kapittel 8 (eller stage 3), alle pakkene som trengs for LFS systemet er bygget. Selv om en pakke allerede er installert i LFS systemet i et tidligere kapittel, bygger vi fortsatt pakken på nytt. Hovedårsaken til å gjenoppbygge disse pakkene er å gjøre dem stabile: hvis vi installerer en LFS pakke på nytt på et fullført LFS system, det reinstallerte innholdet i pakken skal være det samme som innholdet i den samme pakken når den først installeres i Kapittel 8. De midlertidige pakkene installert i Kapittel 6 eller Kapittel 7 kan ikke tilfredsstille dette kravet, fordi noen av dem er bygget uten valgfrie avhengigheter, og autoconf kan ikke utføre noen funksjonsinnsjekker Kapittel 6 på grunn av krysskompilering, forårsaker at de midlertidige pakkene mangler valgfrie funksjoner, eller bruker suboptimale koderutiner. I tillegg en mindre grunn til gjenoppbygging av pakkene er å kjøre testpakkene.

Andre prosedyredetaljer

Krysskompilatoren vil bli installert i en separat $LFS/tools mappe, siden den ikke vil være en del av det endelige systemet.

Binutils installeres først fordi configure kjøringer av både GCC og Glibc utfører forskjellige funksjonstester på assembleren og lenker for å bestemme hvilke programvarefunksjoner som skal aktiveres eller deaktiveres. Dette er viktigere enn man kanskje først er klar over. En feilkonfigurert GCC eller Glibc kan resultere i en subtilt ødelagt verktøykjede, hvor virkningen av et slikt brudd ikke vises før mot slutten av konstruksjonen av hele distribusjonen. En feil i testserien vil vanligvis fremheve denne feilen før det utføres for mye tilleggsarbeid.

Binutils installerer sin assembler og lenker på to steder, $LFS/tools/bin og $LFS/tools/$LFS_TGT/bin. Verktøyene i en plassering er hardlenket til den andre. En viktig fasett av lenkeren er bibliotekets søkerekkefølge. Detaljert informasjon kan fås fra ld ved å gi den --verbose flagget. For eksempel, $LFS_TGT-ld --verbose | grep SEARCH vil illustrere gjeldende søkestier og rekkefølgen deres. (Merk at dette eksempelet kan kjøres som vist kun mens du er logget på som bruker lfs. Hvis du kommer tilbake til denne siden senere, bytt ut $LFS_TGT-ld med ld).

Den neste pakken som er installert er GCC. Et eksempel på hva som kan bli sett under kjøringen av configure er:

checking what assembler to use... /mnt/lfs/tools/i686-lfs-linux-gnu/bin/as
checking what linker to use... /mnt/lfs/tools/i686-lfs-linux-gnu/bin/ld

Dette er viktig av grunnene nevnt ovenfor. Det viser også at GCCs konfigureringsskript ikke søker i STI (PATH) mapper for å finne hvilke verktøy det skal bruke. Imidlertid under selve kjøringen av gcc er ikke de samme søkestiene nødvendigvis brukt. For å finne ut hvilke standardlenker gcc vil bruke, kjør: $LFS_TGT-gcc -print-prog-name=ld. (En gang til, fjern $LFS_TGT- prefikset hvis du kommer tilbake til dette seinere.)

Detaljert informasjon kan fås fra gcc med å gi alternativet -v på kommandolinjen under kompilering av et program. For eksempel, $LFS_TGT-gcc -v example.c (eller uten $LFS_TGT- hvis du kommer tilbake senere) vises detaljert informasjon om forprosessoren, kompileringen og sammenstillings stadier, inkludert gcc sine søkestier for inkluderte deklarasjoner og deres rekkefølge.

Neste, desinfiserte Linux API deklarasjoner (headers). Disse tillater standard C-bibliotek (Glibc) å bruke funksjoner som Linux kjernen vil gi.

Neste kommer glibc. Det viktigste hensynet for å bygge glibc er kompilatoren, binære verktøy og kjernedeklarasjoner. Kompilatoren er generelt ikke et problem siden glibc vil alltid bruke kompilatoren som er relatert til --host parameteret sendt til konfigureringsskriptet; f.eks. i vårt tilfelle kompilatoren vil være $LFS_TGT-gcc. De binære verktøyene og kjerne deklarasjoner kan være litt mer kompliserte. Derfor tar vi ingen risiko og bruker de tilgjengelige konfigurasjonsbryterne for å fremtvinge de riktige valgene. Etter kjøring av configure, sjekk innholdet i config.make filen i build mappen for alle viktige detaljer. Legg merke til bruken av CC="$LFS_TGT-gcc" (med $LFS_TGT utvidet) for å kontrollere hvilke binære verktøy som brukes og bruken av -nostdinc og -isystem flagg for å kontrollere kompilatorens inkluderte søkeveier. Disse elementene fremhever et viktig aspekt ved Glibc pakken—en er veldig selvforsynt med tanke på byggemaskineriet og er generelt ikke avhengig av standardinnstillinger for verktøykjeder.

Som nevnt ovenfor, blir standard C++-biblioteket kompilert som neste, etterfulgt i Kapittel 6 av andre programmer som må krysskompileres for å bryte sirkulære avhengigheter på byggetidspunktet. Installasjonstrinnet for alle disse pakkene bruker DESTDIR variabel for å tvinge installasjonen inn i LFS filsystemet.

Ved slutten av Kapittel 6 den lokale lfs kompilatoren er installert. Første binutils-pass2 blir bygget, med den samme DESTDIR mappen som de andre programmene, deretter konstrueres den andre passeringen av GCC, og utelater libstdc++ og andre ikke-viktige biblioteker. På grunn av en merkelig logikk i GCC konfigureringsskript, CC_FOR_TARGET ender opp som cc når verten er den samme som målet, men er forskjellig fra byggesystemet. Det er derfor CC_FOR_TARGET=$LFS_TGT-gcc er erklært eksplisitt som et av konfigurasjonsalternativene.

Når du kommer inn i chroot-miljøet i Kapittel 7, de midlertidige installasjonene av programmer som trengs for riktig betjening av verktøykjeden utføres. Fra dette tidspunktet og fremover er kjerneverktøykjeden selvstendig og selvhostet. I Kapittel 8, endelige versjoner av alle pakker som trengs for et fullt funksjonelt system bygges, testes og installert.

Generelle kompileringsinstruksjoner

Her er noen ting du bør vite om å bygge hver pakke:

  • Flere pakker oppdateres før kompilering, men bare når oppdateringen er nødvendig for å omgå et problem. En oppdatering er ofte nødvendig i både gjeldende og følgende kapitler, men noen ganger, når den samme pakken er bygget mer enn én gang, er ikke lappen nødvendig med en gang. Vær derfor ikke bekymret hvis instruksjoner for en nedlastet oppdatering vises å være savnet. Advarselsmeldinger om offset eller fuzz kan også oppstå ved en oppdatering. Ikke bekymre deg for disse advarslene, siden oppdateringen fortsatt var vellykket anvendt.

  • Under kompileringen av de fleste pakkene, noen advarsler vil rulle forbi på skjermen. Disse er normale og kan trygt bli ignorert. Disse advarslene handler vanligvis om utdatert, men ikke ugyldig, bruk av C- eller C++-syntaksen. C-standardene endres ganske ofte, og noen pakker er ennå ikke oppdatert. Dette er ikke et alvorlig problem, men det fører til at advarslene vises.

  • Sjekk en siste gang at LFS miljøvariabelen er riktig satt opp:

    echo $LFS

    Sørg for at utdataen viser banen til LFS partisjonens monterings punkt, som er /mnt/lfs, ved bruken av vårt eksempel.

  • Til slutt må to viktige punkter understrekes:

    Important

    Byggeinstruksjonene forutsetter at Systemkrav for verten, inkludert symbolske lenker, har blitt riktig innstilt:

    • bash er skallet i bruk.

    • sh er en symbolsk lenke til bash.

    • /usr/bin/awk er en symbolsk lenke til gawk.

    • /usr/bin/yacc er en symbolsk lenke til bison, eller et lite skript som starter bison.

    Important

    Her er en oversikt over byggeprosessen.

    1. Plasser alle kildene og oppdateringene i en mappe som vil være tilgjengelig fra chroot-miljøet som f.eks /mnt/lfs/sources/.

    2. Bytt til /mnt/lfs/sources/ mappen.

    3. For hver pakke:

      1. Bruk tar programmet, pakke ut pakken som skal bygges. I Kapittel 5 og Kapittel 6, sikre at du er lfs brukeren når du pakker ut pakken.

        Ikke bruk noen metode bortsett fra tar kommandoen for å trekke ut kildekoden. Spesielt ved å bruke cp -R kommandoen for å kopiere kildekodetre et annet sted kan ødelegge lenker og tidsstempler i kildetreet, og føre til at byggingen mislykkes.

      2. Bytt til mappen som ble opprettet da pakken ble pakket ut.

      3. Følg bokens instruksjoner for å bygge pakken.

      4. Bytt tilbake til kildemappen når byggingen er ferdig.

      5. Slett den utpakkede kildemappen med mindre du blir bedt om noe annet.

Chapter 5. Kompilere en kryssverktøykjede

5.1. Introduksjon

Dette kapittelet viser hvordan du bygger en krysskompilator og dens tilhørende verktøy. Selv om krysskompilering her er forfalsket, er prinsippene det det samme som for en ekte kryssverktøykjede.

Programmene som er kompilert i dette kapittelet vil bli installert under $LFS/tools mappe for å beholde dem atskilt fra filene som er installert i de følgende kapitlene. Bibliotekene, på den annen side, er installert på sin endelige plass, siden de er knyttet til systemet vi ønsker å bygge.

5.2. Binutils-2.40 - Pass 1

Binutils pakken inneholder en linker, en assembler og annet verktøy for håndtering av objektfiler.

Omtrentlig byggetid: 1 SBU
Nødvendig diskplass: 639 MB

5.2.1. Installasjon av Kryss Binutils

Note

Gå tilbake og les notatene i avsnittet med tittelen Generelle kompileringsinstruksjoner. Å forstå notatene merket som viktig kan spare deg for mange problemer senere.

Det er viktig at Binutils er den første pakken som blir satt sammen fordi både Glibc og GCC utfører ulike tester på tilgjengelige linker og assembler for å bestemme hvilke av deres egne funksjoner som skal aktiveres.

Binutils dokumentasjonen anbefaler å bygge Binutils i en dedikert byggemappe:

mkdir -v build
cd       build

Note

For at SBU verdiene som er oppført i resten av boken skal kunne brukes, måler du tiden det tar å bygge denne pakken fra konfigurasjonen, til og med den første installasjonen. For å oppnå dette enkelt, pakk kommandoene inn i en time kommando som dette: time { ../configure ... && make && make install; }.

Forbered nå Binutils til kompilering:

../configure --prefix=$LFS/tools \
             --with-sysroot=$LFS \
             --target=$LFS_TGT   \
             --disable-nls       \
             --enable-gprofng=no \
             --disable-werror

Betydningen av konfigurasjonsalternativene:

--prefix=$LFS/tools

Dette forteller konfigurasjonsskriptet å forberede for å installere Binutils programmene i $LFS/tools mappen.

--with-sysroot=$LFS

For krysskompilering, dette forteller byggesystemet å søke i $LFS etter målsystembibliotekene etter behov.

--target=$LFS_TGT

Fordi maskinbeskrivelsen i variabelen LFS_TGT er litt annerledes enn verdien som returneres av config.guess skriptet, vil denne bryteren fortelle skriptet configure om å justere Binutils byggesystem for å bygge en tverrlinker.

--disable-nls

Dette deaktiverer internasjonalisering ettersom i18n ikke er nødvendig for de midlertidige verktøyene.

--enable-gprofng=no

Dette deaktiverer bygging av gprofng som ikke er nødvendig for midlertidige verktøy.

--disable-werror

Dette forhindrer byggingen i å stoppe i tilfelle det er advarsler fra vertens kompilator.

Fortsett med å kompilere pakken:

make

Installer pakken:

make install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.18.2, “Innhold i Binutils.”

5.3. GCC-12.2.0 - Pass 1

GCC pakken inneholder GNU kompilatorsamlingen, som inkluderer C og C++ kompilatorene.

Omtrentlig byggetid: 3.3 SBU
Nødvendig diskplass: 3.8 GB

5.3.1. Installasjon av Cross GCC

GCC krever GMP, MPFR og MPC pakkene. Siden disse pakkene kanskje ikke er inkludert i vertsdistribusjonen din, blir de bygget med GCC. Pakk ut hver pakke i GCC kildemappen, og gi nytt navn til de resulterende mappene slik at GCC byggeprosedyrene automatisk bruker dem:

Note

Det er hyppige misforståelser om dette kapittelet. Prosedyrene er de samme som alle andre kapitler som forklart tidligere (Package build instructions). Først pakker du ut gcc-12.2.0 tarballen fra kildemappen , og endre deretter til den opprettede mappen. Først da bør du fortsett med instruksjonene nedenfor.

tar -xf ../mpfr-4.2.0.tar.xz
mv -v mpfr-4.2.0 mpfr
tar -xf ../gmp-6.2.1.tar.xz
mv -v gmp-6.2.1 gmp
tar -xf ../mpc-1.3.1.tar.gz
mv -v mpc-1.3.1 mpc

På x86_64-verter, sett standard mappenavn for 64-bits biblioteker til lib:

case $(uname -m) in
  x86_64)
    sed -e '/m64=/s/lib64/lib/' \
        -i.orig gcc/config/i386/t-linux64
 ;;
esac

GCC dokumentasjonen anbefaler å bygge GCC i en dedikert byggemappe:

mkdir -v build
cd       build

Forbered GCC for kompilering:

../configure                  \
    --target=$LFS_TGT         \
    --prefix=$LFS/tools       \
    --with-glibc-version=2.37 \
    --with-sysroot=$LFS       \
    --with-newlib             \
    --without-headers         \
    --enable-default-pie      \
    --enable-default-ssp      \
    --disable-nls             \
    --disable-shared          \
    --disable-multilib        \
    --disable-threads         \
    --disable-libatomic       \
    --disable-libgomp         \
    --disable-libquadmath     \
    --disable-libssp          \
    --disable-libvtv          \
    --disable-libstdcxx       \
    --enable-languages=c,c++

Betydningen av konfigurasjonsalternativene:

--with-glibc-version=2.37

Dette alternativet spesifiserer versjonen av glibc som vil bli brukt på målet. Det er ikke relevant for vertens libc distribusjon fordi alt kompilert av pass1 gcc vil kjøre i chroot miljøet, som er isolert fra libc til vertens distribusjon.

--with-newlib

Siden et fungerende C bibliotek ikke er tilgjengelig ennå, sikrer dette at inhibit_libc konstanten blir definert når du bygger libgcc. Dette forhindrer kompilering av kode som krever libc støtte.

--without-headers

Når du oppretter en komplett tverrkompilator, krever GCC standarddeklarasjoner som er kompatible med målsystemet. For vårt formål vil disse deklarasjonene ikke være nødvendige. Denne bryteren hindrer GCC i å lete etter dem.

--enable-default-pie and --enable-default-ssp

Disse bryterne lar GCC kompilere programmer med noen herdende sikkerhetsfunksjoner (mer informasjon om de i note on PIE and SSP kapittel 8) som standard. De er strengt tatt ikke nødvendig på dette stadiet, siden kompilatoren bare vil produsere midlertidige kjørbare filer. Men det er renere å ha de midlertidige pakkene så nær de endelige som mulig.

--disable-shared

Denne bryteren tvinger GCC til å koble sine interne biblioteker statisk. Vi trenger dette fordi de delte bibliotekene krever glibc, som ennå ikke er installert på målsystemet.

--disable-multilib

På x86_64 støtter LFS ikke en multilib konfigurasjon. Denne bryteren er ufarlig for x86.

--disable-threads, --disable-libatomic, --disable-libgomp, --disable-libquadmath, --disable-libssp, --disable-libvtv, --disable-libstdcxx

Disse bryterne deaktiverer støtte for flytende desimal punkter, tråd, libatomic, libgomp, libquadmath, libssp, henholdsvis libvtv og C++ standardbiblioteket. Disse funksjonene klarer ikke å kompilere når du bygger en krysskompilator og er ikke nødvendig for oppgaven med å krysskompilere den midlertidige libc.

--enable-languages=c,c++

Dette alternativet sikrer at bare C og C ++ kompilatorene blir bygget. Dette er de eneste språkene som trengs nå.

Kompiler GCC ved å kjøre:

make

Installer pakken:

make install

Dette bygget av GCC har installert et par interne systemdeklarasjoner. Normalt vil en av dem, limits.h, i sin tur inkludere den tilsvarende system limits.h systemdeklarasjonen, i dette tilfellet, $LFS/usr/include/limits.h. På tidspunktet for denne byggingen av GCC eksisterer imidlertid ikke $LFS/usr/include/limits.h så den interne deklarasjonen som nettopp har blitt installert er en delvis, selvstendig fil og inkluderer ikke de utvidede funksjonene til systemdeklarasjonen. Dette er tilstrekkelig for å bygge glibc, men den fullstendige interne deklarasjonen vil være nødvendig senere. Lag en fullversjon av den interne deklarasjonen ved å bruke en kommando som er identisk med det GCC byggesystemet gjør under normale omstendigheter:

Note

Kommandoen nedenfor viser et eksempel på nestet kommandoerstatning ved å bruke to metoder: backquotes og a $() konstruksjon. Det kan skrives om ved å bruke samme metode for begge erstatningene, men vises på denne måten for å demonstrere hvordan de kan blandes. Som regel er $() metoden foretrukket.

cd ..
cat gcc/limitx.h gcc/glimits.h gcc/limity.h > \
  `dirname $($LFS_TGT-gcc -print-libgcc-file-name)`/install-tools/include/limits.h

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.26.2, “Innhold i GCC.”

5.4. Linux-6.1.11 API Deklarasjoner

Linux API deklarasjonene (i linux-6.1.11.tar.xz) eksponerer kjernens API for bruk av Glibc.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 1.5 GB

5.4.1. Installasjon av Linux API deklarasjoner

Linux-kjernen må eksponere et applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (Application Programming Interface(API)) som systemets C bibliotek (Glibc i LFS) kan bruke. Dette har blitt gjort ved å rense ulike C deklarasjonsfiler som er i Linux sin kjernekilde tarball.

Sørg for at det ikke er noen gamle filer innebygd i pakken:

make mrproper

Trekk nå ut de brukersynlige kjernedeklarasjonene fra kilden. Det anbefalte make målet headers_install kan ikke brukes, fordi det krever rsync, som kanskje ikke er tilgjengelig. Deklarasjonene plasseres først i ./usr, deretter kopiert til nødvendig plassering.

make headers
find usr/include -type f ! -name '*.h' -delete
cp -rv usr/include $LFS/usr

5.4.2. Innhold i Linux API deklarasjoner

Installerte deklarasjoner: /usr/include/asm/*.h, /usr/include/asm-generic/*.h, /usr/include/drm/*.h, /usr/include/linux/*.h, /usr/include/misc/*.h, /usr/include/mtd/*.h, /usr/include/rdma/*.h, /usr/include/scsi/*.h, /usr/include/sound/*.h, /usr/include/video/*.h, og /usr/include/xen/*.h
Installerte mapper: /usr/include/asm, /usr/include/asm-generic, /usr/include/drm, /usr/include/linux, /usr/include/misc, /usr/include/mtd, /usr/include/rdma, /usr/include/scsi, /usr/include/sound, /usr/include/video, og /usr/include/xen

Korte beskrivelser

/usr/include/asm/*.h

Linux API ASM deklarasjoner

/usr/include/asm-generic/*.h

Linux API ASM Generiske deklarasjoner

/usr/include/drm/*.h

Linux API DRM deklarasjoner

/usr/include/linux/*.h

Linux API Linux deklarasjoner

/usr/include/misc/*.h

Linux API Diverse deklarasjoner

/usr/include/mtd/*.h

Linux API MTD deklarasjoner

/usr/include/rdma/*.h

Linux API RDMA deklarasjoner

/usr/include/scsi/*.h

Linux API SCSI deklarasjoner

/usr/include/sound/*.h

Linux API Lyd deklarasjoner

/usr/include/video/*.h

Linux API Video deklarasjoner

/usr/include/xen/*.h

Linux API Xen deklarasjoner

5.5. Glibc-2.37

Glibc pakken inneholder C hovedbiblioteket. Dette biblioteket tilbyr de grunnleggende rutinene for tildeling av minne, søk i kataloger, åpne og lukke filer, lese og skrive filer, strenghåndtering, mønstertilpasning, aritmetikk og så videre.

Omtrentlig byggetid: 1.5 SBU
Nødvendig diskplass: 822 MB

5.5.1. Installasjon av Glibc

Først oppretter du en symbolsk lenke for LSB kompalitet. I tillegg, for x86_64 oppretter du en symbolsk kompatibilitetskobling som kreves for korrekt operasjon av den dynamiske biblioteklasteren:

case $(uname -m) in
    i?86)   ln -sfv ld-linux.so.2 $LFS/lib/ld-lsb.so.3
    ;;
    x86_64) ln -sfv ../lib/ld-linux-x86-64.so.2 $LFS/lib64
            ln -sfv ../lib/ld-linux-x86-64.so.2 $LFS/lib64/ld-lsb-x86-64.so.3
    ;;
esac

Note

Kommandoen ovenfor er riktig. ln kommandoen har flere syntaktiske versjoner, så sørg for å sjekke info coreutils ln og ln(1) før du rapporterer det som kan se ut til å være en feil.

Noen Glibc programmer bruker den FHS inkompatible /var/db mappen for å lagre deres kjøretidsdata. Bruk følgende oppdatering for å få slike programmer til å lagre sine kjøretidsdata på FHS kompatible steder:

patch -Np1 -i ../glibc-2.37-fhs-1.patch

Glibc dokumentasjonen anbefaler å bygge Glibc i en dedikert byggemappe:

mkdir -v build
cd       build

Sørg for at ldconfig og sln verktøy er installert i /usr/sbin:

echo "rootsbindir=/usr/sbin" > configparms

Neste, forbered Glibc for kompilering:

../configure                             \
      --prefix=/usr                      \
      --host=$LFS_TGT                    \
      --build=$(../scripts/config.guess) \
      --enable-kernel=3.2                \
      --with-headers=$LFS/usr/include    \
      libc_cv_slibdir=/usr/lib

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--host=$LFS_TGT, --build=$(../scripts/config.guess)

Den kombinerte effekten av disse bryterne er at Glibcs byggesystem konfigurerer seg selv til å være krysskompilert, ved hjelp av krysskoblingen og krysskompilator i $LFS/tools.

--enable-kernel=3.2

Dette forteller Glibc å kompilere biblioteket med støtte for 3.2 og senere Linux kjerner. Løsninger for eldre kjerner er ikke aktivert.

--with-headers=$LFS/usr/include

Dette forteller Glibc å kompilere seg selv mot deklarasjonene nylig installert i mappen $LFS/usr/include, slik at den vet nøyaktig hvilke funksjoner kjernen har og kan optimalisere seg selv deretter.

libc_cv_slibdir=/usr/lib

Dette sikrer at biblioteket er installert i /usr/lib i stedet for standard /lib64 på 64-bits maskiner.

I løpet av dette stadiet kan følgende advarsel vises:

configure: WARNING:
*** These auxiliary programs are missing or
*** incompatible versions: msgfmt
*** some features will be disabled.
*** Check the INSTALL file for required versions.

Den manglende eller inkompatible msgfmt programmet er generelt ufarlig. Dette msgfmt programmet er en del av Gettext pakken som vertsdistribusjonen skal gi.

Note

Det har vært rapporter om at denne pakken kan mislykkes når den bygges som en "parallell make". Hvis dette skjer, kjør make kommandoen på nytt med et "-j1" alternativ.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

Warning

Hvis LFS ikke er riktig innstilt, og til tross for anbefalinger, bygger du som root, neste kommando vil installer den nybygde glibc til vertssystemet ditt, som mest sannsynlig vil gjøre det ubrukelig. Så dobbeltsjekk at miljøet er riktig innstilt, og at du ikke er root, før du kjører følgende kommando.

make DESTDIR=$LFS install

Betydningen av make install alternativet:

DESTDIR=$LFS

DESTDIR make variabelen brukes av nesten alle pakker for å definere plasseringen der pakken skal være installert. Hvis den ikke er angitt, er den standard til root (/) mappen. Her spesifiserer vi at pakken installeres i $LFS , som vil bli rotmappen i Section 7.4, “Gå inn i Chroot miljøet”.

Fiks en hardkodet bane til den kjørbare lasteren i ldd skriptet:

sed '/RTLDLIST=/s@/usr@@g' -i $LFS/usr/bin/ldd

Caution

På dette tidspunktet er det viktig å stoppe og sikre at de grunnleggende funksjoner (kompilering og lenker) til den nye verktøykjeden fungerer som forventet. For å utføre en tilregnelighetssjekk, kjør følgende kommandoer:

echo 'int main(){}' | $LFS_TGT-gcc -xc -
readelf -l a.out | grep ld-linux

Hvis alt fungerer som det skal, skal det ikke være noen feil, og utdata fra den siste kommandoen vil være av formen:

[Requesting program interpreter: /lib64/ld-linux-x86-64.so.2]

Merk at for 32-bits maskiner vil fortolkenavnet være /lib/ld-linux.so.2.

Hvis utdataen ikke vises som ovenfor eller det ikke var noen utdata i det hele tatt, da er det noe galt. Undersøk og følg trinnene for å finne ut hvor problemet er og korriger det. Dette problemet må løses før fortsetter.

Når alt er bra, rydd opp i testfilene:

rm -v a.out

Note

Byggingen av pakkene i neste kapittel vil fungere som en ekstra sjekk at verktøykjeden er riktig bygget. Hvis noen pakker, spesielt binutils-pass2 eller gcc-pass2, ikke klarer å bygges, er det en indikasjon på at noe har gått galt med tidligere Binutils-, GCC- eller Glibc-installasjoner.

Nå som vår kryssverktøykjede er fullført, fullfør installasjonen av limits.h deklarasjoner. For å gjøre det, kjør et verktøy levert av GCC utviklere:

$LFS/tools/libexec/gcc/$LFS_TGT/12.2.0/install-tools/mkheaders

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.5.3, “Innhold i Glibc.”

5.6. Libstdc++ fra GCC-12.2.0

Libstdc++ er standard C++ biblioteket. Det trengs for å kompilere C++ kode (en del av GCC er skrevet i C++), men vi måtte utsette installasjonen da vi bygde gcc-pass1 fordi Libstdc++ avhenger av Glibc, som ennå ikke var tilgjengelig i målmappen.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 1.1 GB

5.6.1. Installasjon av Target Libstdc++

Note

Libstdc++ er en del av GCC kildene. Du bør først pakke ut GCC tarball og bytte til gcc-12.2.0 mappen.

Opprett en egen byggemappe for libstdc++ og gå inn i den:

mkdir -v build
cd       build

Forbered libstdc++ for kompilering:

../libstdc++-v3/configure           \
    --host=$LFS_TGT                 \
    --build=$(../config.guess)      \
    --prefix=/usr                   \
    --disable-multilib              \
    --disable-nls                   \
    --disable-libstdcxx-pch         \
    --with-gxx-include-dir=/tools/$LFS_TGT/include/c++/12.2.0

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--host=...

Spesifiserer at krysskompilatoren vi nettopp har bygget skal brukes i stedet for den i /usr/bin.

--disable-libstdcxx-pch

Denne bryteren forhindrer installasjon av forhåndskompilerte include filer som ikke er nødvendige på dette stadiet.

--with-gxx-include-dir=/tools/$LFS_TGT/include/c++/12.2.0

Dette spesifiserer installasjonsmappen for include filer. Fordi libstdc++ er standard C++ biblioteket for LFS, skal denne mappen samsvare med plasseringen der C++ kompilatoren ($LFS_TGT-g++) vil søke etter standard C++ include filer. I en normal konstruksjon, sendes denne informasjonen automatisk til libstdc++ configure alternativer fra toppnivåmappen. I vårt tilfelle, denne informasjonen må gis eksplisitt. C++ kompilatoren vil legge til sysroot banen $LFS (spesifisert når GCC pass 1 ble bygget) til å inkludere filsøkebanen, så den vil faktisk søke i $LFS/tools/$LFS_TGT/include/c++/12.2.0. Kombinasjonen av DESTDIR variabelen (i make install kommandoen nedenfor) og denne bryteren sørger for å installere deklarasjonene der.

Kompiler libstdc++ ved å kjøre:

make

Installer biblioteket:

make DESTDIR=$LFS install

Fjern libtool arkivfilene fordi de er skadelige for krysskompilering:

rm -v $LFS/usr/lib/lib{stdc++,stdc++fs,supc++}.la

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.26.2, “Innhold i GCC.”

Chapter 6. Krysskompilering av midlertidige verktøy

6.1. Introduksjon

Dette kapittelet viser hvordan du krysskompilerer grunnleggende verktøy ved å bruke den nettopp bygde kryssverktøykjeden. Disse verktøyene er installert i deres endelige plassering, men kan ikke brukes ennå. Grunnleggende oppgaver er fortsatt avhengige av vertens verktøy. Likevel brukes de installerte bibliotekene ved koblinger.

Bruk av verktøyene vil være mulig i neste kapittel etter å ha gått inn i chroot miljøet. Men alle pakkene som bygges i nåværende kapittel må bygges før vi gjør det. Derfor kan vi ikke være uavhengig av vertssystemet ennå.

Nok en gang, la oss huske den feilaktige innstillingen av LFS sammen med å bygge som root, kan gjøre datamaskinen din ubrukelig. Hele dette kapittelet må gjøres som bruker lfs, med miljøet som beskrevet i Section 4.4, “Sette opp miljøet”.

6.2. M4-1.4.19

M4 pakken inneholder en makroprosessor.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 31 MB

6.2.1. Installasjon av M4

Forbered M4 for kompilering:

./configure --prefix=/usr   \
            --host=$LFS_TGT \
            --build=$(build-aux/config.guess)

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.12.2, “Innhold i M4.”

6.3. Ncurses-6.4

Ncurses pakken inneholder biblioteker for terminaluavhengig håndtering av karakterskjermer.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 51 MB

6.3.1. Installasjon av Ncurses

Først, sørg for at gawk blir funnet først under konfigurasjonen:

sed -i s/mawk// configure

Kjør deretter følgende kommandoer for å bygge tic programmet på byggeverten:

mkdir build
pushd build
  ../configure
  make -C include
  make -C progs tic
popd

Forbered Ncurses for kompilering:

./configure --prefix=/usr                \
            --host=$LFS_TGT              \
            --build=$(./config.guess)    \
            --mandir=/usr/share/man      \
            --with-manpage-format=normal \
            --with-shared                \
            --without-normal             \
            --with-cxx-shared            \
            --without-debug              \
            --without-ada                \
            --disable-stripping          \
            --enable-widec

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

--with-manpage-format=normal

Dette forhindrer Ncurses fra å installere komprimerte manualsider, noe som kan skje hvis selve vertsdistribusjonen har komprimerte manualsider.

--with-shared

Dette får Ncurses til å bygge og installere delte C biblioteker.

--without-normal

Dette forhindrer at Ncurses bygger og installerer statiske C biblioteker.

--without-debug

Dette forhindrer at Ncurses bygger og installerer feilsøkingsbiblioteker.

--with-cxx-shared

Dette får Ncurses til å bygge og installere delte C++ bindinger. Den forhindrer også at den bygger og installerer statiske C++ bindinger.

--without-ada

Dette sikrer at Ncurses ikke bygger støtte for Ada kompilatoren som kan være til stede på verten, men som ikke vil være tilgjengelig når vi går inn i chroot miljøet.

--disable-stripping

Denne bryteren hindrer byggesystemet fra å bruke strip programmet fra verten. Bruk av vertsverktøy på krysskompilerte programmer kan forårsake feil.

--enable-widec

Denne bryteren gjør at biblioteker med brede tegn (wide-character) f.eks., libncursesw.so.6.4) skal bygges i stedet for vanlige (f.eks., libncurses.so.6.4). Disse brede tegnbibliotekene er brukbare i både multibyte og tradisjonelle 8-biters lokaliteter, mens vanlige biblioteker fungerer som de skal bare i 8-biters lokaliteter. Brede karakterer og normale biblioteker er kildekompatibel, men ikke binærkompatibel.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS TIC_PATH=$(pwd)/build/progs/tic install
echo "INPUT(-lncursesw)" > $LFS/usr/lib/libncurses.so

Betydningen av installasjonsalternativene:

TIC_PATH=$(pwd)/build/progs/tic

Vi må sende stien til den nettopp bygde tic programmet som kjører på byggemaskinen, slik at terminaldatabasen kan opprettes uten feil.

echo "INPUT(-lncursesw)" > $LFS/usr/lib/libncurses.so

libncurses.so biblioteket trengs av noen få pakker vi skal bygge snart. Vi lager dette lille linkskriptet , da dette er det som gjøres i Kapittel 8.

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.28.2, “Innhold i Ncurses.”

6.4. Bash-5.2.15

Bash pakken inneholder Bourne-Again Skallet (Bourne-Again SHell).

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 67 MB

6.4.1. Installasjon av Bash

Forbered Bash for kompilering:

./configure --prefix=/usr                      \
            --build=$(sh support/config.guess) \
            --host=$LFS_TGT                    \
            --without-bash-malloc

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--without-bash-malloc

Dette alternativet slår av bruken av Bash minnetildelingsfunksjon (malloc) som er kjent for å forårsake segmenteringsfeil. Ved å slå av dette alternativet vil Bash bruke malloc funksjonen fra Glibc som er mer stabil.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Lag en lenke for programmene som bruker sh til et skall:

ln -sv bash $LFS/bin/sh

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.34.2, “Innholdet i Bash.”

6.5. Coreutils-9.1

Coreutils pakken inneholder de grunnleggende hjelpeprogrammene som trengs av hvert operativsystem.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 162 MB

6.5.1. Installasjon av Coreutils

Forbered Coreutils for kompilering:

./configure --prefix=/usr                     \
            --host=$LFS_TGT                   \
            --build=$(build-aux/config.guess) \
            --enable-install-program=hostname \
            --enable-no-install-program=kill,uptime

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--enable-install-program=hostname

Dette muliggjør hostname binær å bli bygget og installert – den er deaktivert som standard, men kreves av testpakken til Perl.

Kompiler pakken:

make

Install the package:

make DESTDIR=$LFS install

Flytt programmer til deres endelige forventede plasseringer. Selv om dette ikke er nødvendig i dette midlertidige miljøet, må vi gjøre det fordi noen programmer hardkoder kjørbare steder:

mv -v $LFS/usr/bin/chroot              $LFS/usr/sbin
mkdir -pv $LFS/usr/share/man/man8
mv -v $LFS/usr/share/man/man1/chroot.1 $LFS/usr/share/man/man8/chroot.8
sed -i 's/"1"/"8"/'                    $LFS/usr/share/man/man8/chroot.8

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.54.2, “Innhold i Coreutils.”

6.6. Diffutils-3.9

Diffutils pakken inneholder programmer som viser forskjellene mellom filer eller mapper.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 26 MB

6.6.1. Installasjon av Diffutils

Forbered Diffutils for kompilering:

./configure --prefix=/usr --host=$LFS_TGT

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.56.2, “Innhold i Diffutils.”

6.7. File-5.44

File pakken inneholder et verktøy for å bestemme typen av en gitt fil eller filer.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 36 MB

6.7.1. Installasjon av File

file kommandoen på byggevertens må være samme versjon som den vi bygger for å opprette signaturfilen. Kjør følgende kommandoer for å lage en midlertidig kopi av file kommandoen:

mkdir build
pushd build
  ../configure --disable-bzlib      \
               --disable-libseccomp \
               --disable-xzlib      \
               --disable-zlib
  make
popd

Betydningen av det nye konfigureringsalternativet:

--disable-*

Konfigurasjonsskriptet prøver å bruke noen pakker fra vertsdistribusjonen hvis de tilsvarende bibliotekfilene finnes. Det kan føre til kompileringsfeil hvis det finnes en bibliotekfil, men de tilsvarende deklarasjonsfilene ikke gjør det. Disse alternativene forhindrer at det brukes disse unødvendige egenskapene fra verten.

Forbered File for kompilering:

./configure --prefix=/usr --host=$LFS_TGT --build=$(./config.guess)

Kompiler pakken:

make FILE_COMPILE=$(pwd)/build/src/file

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Fjern libtool arkivfilen fordi den er skadelig for krysskompilering:

rm -v $LFS/usr/lib/libmagic.la

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.10.2, “Innholdet i File.”

6.8. Findutils-4.9.0

Findutils pakken inneholder programmer for å finne filer. Programmer er tilgjengelig for å søke gjennom alle filene i et katalogtre og til opprette, vedlikeholde og søke i en database (ofte raskere enn den rekursive find, men upålitelig med mindre databasen nylig har blitt oppdatert). Findutils leverer også xargs programmet, som kan brukes til å kjøre en spesifisert kommando på hver fil valgt av et søk.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 42 MB

6.8.1. Installasjon av Findutils

Forbered Findutils for kompilering:

./configure --prefix=/usr                   \
            --localstatedir=/var/lib/locate \
            --host=$LFS_TGT                 \
            --build=$(build-aux/config.guess)

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.58.2, “Innhold i Findutils.”

6.9. Gawk-5.2.1

Gawk pakken inneholder programmer for å manipulere tekstfiler.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 47 MB

6.9.1. Installasjon av Gawk

Først, sørg for at noen unødvendige filer ikke blir installert:

sed -i 's/extras//' Makefile.in

Forbered Gawk for kompilering:

./configure --prefix=/usr   \
            --host=$LFS_TGT \
            --build=$(build-aux/config.guess)

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.57.2, “Innhold i Gawk.”

6.10. Grep-3.8

Grep pakken inneholder programmer for å søke gjennom innholdet i filer.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 25 MB

6.10.1. Installasjon av Grep

Forbered Grep for kompilering:

./configure --prefix=/usr   \
            --host=$LFS_TGT

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.33.2, “Innhold i Grep.”

6.11. Gzip-1.12

Gzip pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimering av filer.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 11 MB

6.11.1. Installasjon av Gzip

Forbered Gzip for kompilering:

./configure --prefix=/usr --host=$LFS_TGT

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.61.2, “Contents of Gzip.”

6.12. Make-4.4

Make pakken inneholder et program for å kontrollere genereringen av kjørbare filer og andre ikke-kildefiler av en pakke fra kildefiler.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 15 MB

6.12.1. Installasjon av Make

Først, fiks et problem identifisert oppstrøms:

sed -e '/ifdef SIGPIPE/,+2 d' \
    -e '/undef  FATAL_SIG/i FATAL_SIG (SIGPIPE);' \
    -i src/main.c

Forbered Make for kompilering:

./configure --prefix=/usr   \
            --without-guile \
            --host=$LFS_TGT \
            --build=$(build-aux/config.guess)

Betydningen av det nye konfigureringsalternativet:

--without-guile

Selv om vi krysskompilerer, prøver configure å bruke guile fra byggeverten hvis den finner det. Dette gjør at kompileringen mislykkes, så denne bryteren forhindrer bruk av den.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.65.2, “Innhold i Make.”

6.13. Patch-2.7.6

Patch pakken inneholder et program for å endre eller lage filer ved å bruke en patch fil som vanligvis opprettes av diff programmet.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 12 MB

6.13.1. Installasjon av Patch

Forbered Patch for kompilering:

./configure --prefix=/usr   \
            --host=$LFS_TGT \
            --build=$(build-aux/config.guess)

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.66.2, “Innhold i oppdateringen.”

6.14. Sed-4.9

Sed pakken inneholder en dataflyt (stream) redigerer.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 19 MB

6.14.1. Installasjon av Sed

Forbered Sed for kompilering:

./configure --prefix=/usr   \
            --host=$LFS_TGT

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.29.2, “Innhold i Sed.”

6.15. Tar-1.34

Tar pakken gir muligheten til å lage tar arkiver og å utføre forskjellige andre typer arkivmanipulering. Tar kan brukes på tidligere opprettede arkiver for å trekke ut filer, for å lagre flere filer, eller for å oppdatere eller liste filer som allerede er lagret.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 38 MB

6.15.1. Installasjon av Tar

Forbered Tar for kompilering:

./configure --prefix=/usr                     \
            --host=$LFS_TGT                   \
            --build=$(build-aux/config.guess)

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.67.2, “Innhold i Tar.”

6.16. Xz-5.4.1

Xz pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimering av filer. Det gir muligheter for lzma og den nyere xz komprimeringsformatene. Komprimering av tekstfiler med xz gir en bedre kompresjonsprosent enn med de tradisjonelle gzip eller bzip2 kommandoene.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 20 MB

6.16.1. Installasjon av Xz

Forbered Xz for kompilering:

./configure --prefix=/usr                     \
            --host=$LFS_TGT                   \
            --build=$(build-aux/config.guess) \
            --disable-static                  \
            --docdir=/usr/share/doc/xz-5.4.1

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Fjern libtool-arkivfilen fordi den er skadelig for krysskompilering:

rm -v $LFS/usr/lib/liblzma.la

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.8.2, “Innhold i Xz.”

6.17. Binutils-2.40 - Pass 2

Binutils pakken inneholder en linker, en assembler og annet verktøy for håndtering av objektfiler.

Omtrentlig byggetid: 0.4 SBU
Nødvendig diskplass: 525 MB

6.17.1. Installation of Binutils

Binutils sender en utdatert kopi av libtool i tarballen. Det mangler støtte for sysroot slik at de produserte binærfilene feilaktig kobles til biblioteker fra vertsdistroen. Omgå dette problemet:

sed '6009s/$add_dir//' -i ltmain.sh

Opprett en egen byggemappe igjen:

mkdir -v build
cd       build

Forbered Binutils for kompilering:

../configure                   \
    --prefix=/usr              \
    --build=$(../config.guess) \
    --host=$LFS_TGT            \
    --disable-nls              \
    --enable-shared            \
    --enable-gprofng=no        \
    --disable-werror           \
    --enable-64-bit-bfd

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

--enable-shared

Bygger libbfd som et delt bibliotek.

--enable-64-bit-bfd

Aktiverer 64-biters støtte (på verter med smalere ordstørrelser). Kanskje ikke nødvendig på 64-bits systemer, men skader ikke.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Fjern libtool arkivfilene fordi de er skadelige for krysskompilering, og fjern unødvendige statiske biblioteker:

rm -v $LFS/usr/lib/lib{bfd,ctf,ctf-nobfd,opcodes}.{a,la}

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.18.2, “Innhold i Binutils.”

6.18. GCC-12.2.0 - Pass 2

GCC pakken inneholder GNU kompilatorsamlingen, som inkluderer C og C++ kompilatorene.

Omtrentlig byggetid: 4.6 SBU
Nødvendig diskplass: 4.7 GB

6.18.1. Installasjon av GCC

Som i den første versjonen av GCC, er GMP, MPFR og MPC pakkene nødvendig. Pakk ut tarballene og flytt dem til den nødvendige mappen:

tar -xf ../mpfr-4.2.0.tar.xz
mv -v mpfr-4.2.0 mpfr
tar -xf ../gmp-6.2.1.tar.xz
mv -v gmp-6.2.1 gmp
tar -xf ../mpc-1.3.1.tar.gz
mv -v mpc-1.3.1 mpc

Hvis du bygger på x86_64, endre standard mappenavn for 64-bit bibliotekene til lib:

case $(uname -m) in
  x86_64)
    sed -e '/m64=/s/lib64/lib/' -i.orig gcc/config/i386/t-linux64
  ;;
esac

Overstyr byggeregelen for libgcc og libstdc++ deklarasjoner, til å tillate byggingen av disse bibliotekene med støtte for POSIX-tråder:

sed '/thread_header =/s/@.*@/gthr-posix.h/' \
    -i libgcc/Makefile.in libstdc++-v3/include/Makefile.in

Opprett en egen byggemappe igjen:

mkdir -v build
cd       build

Før du begynner å bygge GCC, husk å deaktivere alle miljøvariabler som overstyrer standard optimaliseringsflagg.

Forbered nå GCC for kompilering:

../configure                                       \
    --build=$(../config.guess)                     \
    --host=$LFS_TGT                                \
    --target=$LFS_TGT                              \
    LDFLAGS_FOR_TARGET=-L$PWD/$LFS_TGT/libgcc      \
    --prefix=/usr                                  \
    --with-build-sysroot=$LFS                      \
    --enable-default-pie                           \
    --enable-default-ssp                           \
    --disable-nls                                  \
    --disable-multilib                             \
    --disable-libatomic                            \
    --disable-libgomp                              \
    --disable-libquadmath                          \
    --disable-libssp                               \
    --disable-libvtv                               \
    --enable-languages=c,c++

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

--with-build-sysroot=$LFS

Normalt, å bruke --host sørger for at en krysskompilator brukes til å bygge GCC, og da vet dennne kompilatoren at den må lete etter overskrifter og biblioteker i $LFS. Men byggesystemet til GCC bruker andre verktøy som ikke er klar over denne plasseringen. Denne bryteren sørger for at de finner de nødvendige filene på $LFS, og ikke på verten.

--target=$LFS_TGT

Vi krysskompilerer GCC, så det er umulig å bygge målbibliotekene (libgcc og libstdc++) med tidligere kompilerte GCC binærfiler—disse binærfilene vil ikke kjøre på verten. GCC byggesystemet vil forsøke å bruke vertens C og C++ kompilatorer som en standard løsning. Å bygge GCC målbibliotekene med en annen versjonen av GCC støttes ikke, så bruk av vertens kompilatorer kan føre til at byggingen mislykkes. Denne parameteren sikrer at bibliotekene bygges av GCC pass 1.

LDFLAGS_FOR_TARGET=...

Tillat libstdc++ å bruke den delte libgcc som ble bygget i dette passet, i stedet for den statiske versjonen bygget i GCC pass 1. Dette er nødvendig for å støtte C++ unntakshåndtering.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make DESTDIR=$LFS install

Som en siste finpuss kan du lage en symbolkobling. Mange programmer og skript bruker cc i stedet for gcc, som brukes til å holde programmer generiske og derfor brukbare på alle typer UNIX systemer der GNU C kompilatoren ikke alltid er installert. Å kjøre cc lar systemadministratoren bestemme hvilken C kompilator som skal installeres:

ln -sv gcc $LFS/usr/bin/cc

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.26.2, “Innhold i GCC.”

Chapter 7. Gå inn i Chroot og bygge ytterligere midlertidige verktøy

7.1. Introduksjon

Dette kapittelet viser hvordan du bygger de siste manglende delene av det midlertidige systemet: verktøyene som trengs for å bygge maskineriet av forskjellige pakker. Nå som alle sirkulære avhengigheter er løst, et chroot miljø, fullstendig isolert fra vertsoperativsystemet (bortsett fra den kjørende kjernen), kan brukes til byggingen.

For riktig drift av det isolerte miljøet, noe kommunikasjon med den kjørende kjernen må være etablert. Dette gjøres gjennom de såkalte Virtuelle kjernefilsystemer (Virtual Kernel File Systems), som må være montert når du går inn i chroot miljøet. Det kan være lurt å sjekke at de er montert ved å kjøre findmnt kommandoen.

Inntil Section 7.4, “Gå inn i Chroot miljøet”, må kommandoene kjøres som root, med LFS variabelen satt. Etter å ha gått inn i inn chroot, alle kommandoer kjøres som root, heldigvis uten tilgang til operativsystemet til datamaskinen du bygde LFS på. Vær forsiktig uansett, da det er lett å ødelegge hele LFS system med dårlige kommandoer.

7.2. Skifte eierskap

Note

Kommandoene i resten av denne boken må utføres logget på som bruker root og ikke lenger som bruker lfs. Også dobbelt sjekk at $LFS er satt i root sitt miljø.

For øyeblikket er hele mappehierarkiet i $LFS eid av brukeren lfs, en bruker som bare eksisterer på vertssystemet. Hvis mappene og filene under $LFS blir holdt som de er, vil de være eid av en bruker-ID uten en tilsvarende konto. Dette er farlig pga en brukerkonto opprettet senere kan få samme bruker-ID og eie alle filene under $LFS, dermed eksponere disse filene til mulig ondsinnet manipulasjon.

For å løse dette problemet, endre eierskap til $LFS/* mapper til bruker root ved å kjøre følgende kommando:

chown -R root:root $LFS/{usr,lib,var,etc,bin,sbin,tools}
case $(uname -m) in
  x86_64) chown -R root:root $LFS/lib64 ;;
esac

7.3. Forberede det virtuelle kjernefilsystemer

Applikasjoner som kjører i brukerområdet bruker forskjellige filsystemer opprettet av kjernen for å kommunisere med selve kjernen. Disse filsystemene er virtuelle: ingen diskplass brukes til dem. Innholdet i disse filsystemene ligger i minnet. Disse filsystemene må monteres i $LFS katalogtreet slik at applikasjonene kan finne dem i chroot miljøet.

Begynn med å lage mappene som disse virtuelle filsystemene vil være montert på:

mkdir -pv $LFS/{dev,proc,sys,run}

7.3.1. Montering og fylling av /dev

Under en normal oppstart av et LFS systemet vil kjernen automatisk montere devtmpfs filsystemet på /dev mappen; kjernen oppretter enhetsnoder på det virtuelle filsystemet under oppstartsprosessen, eller når en enhet først oppdages eller åpnes. Udev nissen kan endre eierskapet eller tillatelsene til enhetsnodene opprettet av kjernen, og lage nye enhetsnoder eller symbolkoblinger for å lette arbeidet til distro vedlikeholdere og systemadministratorer. (Se Section 9.3.2.2, “Oppretting av enhetsnode” for detaljer.) Hvis vertskjernen støtter devtmpfs, kan vi enkelt montere en devtmpfs$LFS/dev og stole på at kjernen fyller den.

Men noen vertskjerner mangler devtmpfs støtte; disse vertsdistroene bruker forskjellige metoder for å lage innholdet i /dev. Så den eneste verts-agnostiske måten å fylle $LFS/dev mappen er ved å bind-montere vertssystemets /dev mappe. En bind-montering er en spesiell type montering som lager et mappeundertre eller en fil synlig på et annet sted. Bruk følgende kommando for å gjøre dette.

mount -v --bind /dev $LFS/dev

7.3.2. Montering av det virtuelle kjernefilsystemer

Monter nå de gjenværende virtuelle kjernefilsystemene:

mount -v --bind /dev/pts $LFS/dev/pts
mount -vt proc proc $LFS/proc
mount -vt sysfs sysfs $LFS/sys
mount -vt tmpfs tmpfs $LFS/run

I noen vertssystemer, /dev/shm er en symbolsk lenke til /run/shm. /run tmpfs ble montert ovenfor, så i dette tilfellet er det bare en mappe som må opprettes.

I andre vertssystemer /dev/shm er et monteringspunkt for en tmpfs. I så fall vil monteringen av /dev ovenfor bare opprette /dev/shm i chroot miljøet som en mappe. I denne situasjonen monterer vi eksplisitt en tmpfs:

if [ -h $LFS/dev/shm ]; then
  mkdir -pv $LFS/$(readlink $LFS/dev/shm)
else
  mount -t tmpfs -o nosuid,nodev tmpfs $LFS/dev/shm
fi

7.4. Gå inn i Chroot miljøet

Nå som alle pakkene som kreves for å bygge resten av nødvendige verktøy er på systemet, er det på tide å gå inn i chroot miljøet for å fullføre installasjonen av de gjenværende midlertidige verktøyene. Dette miljøet vil også brukes for å installere det endelige systemet. Som bruker root, kjør følgende kommando for å gå inn i miljøet som for øyeblikket er befolket med bare midlertidige verktøy:

chroot "$LFS" /usr/bin/env -i   \
    HOME=/root                  \
    TERM="$TERM"                \
    PS1='(lfs chroot) \u:\w\$ ' \
    PATH=/usr/bin:/usr/sbin     \
    /bin/bash --login

-i alternativet gitt til env kommandoen vil slette alle variabler i chroot miljøet. Etter det, bare HOME, TERM, PS1, og PATH variablene settes på nytt. TERM=$TERM konstruksjonen setter TERM variabelen inne i chroot til samme verdi som utenfor chroot. Denne variabelen er nødvendig for at programmer som vim og less kan fungere skikkelig. Hvis andre variabler ønskes, som f.eks CFLAGS eller CXXFLAGS, er dette et bra sted å sette dem.

Fra dette tidspunktet er det ikke nødvendig å bruke LFS variabelen lenger fordi alt arbeid vil være begrenset til LFS filsystemet. chroot kommandoen kjører Bash skallet med rot (/) mappen satt til $LFS.

Merk at /tools/bin ikke er i PATH. Dette betyr at kryssverktøykjeden ikke lenger vil bli brukt.

Merk at bash ledeteksten vil si I have no name! Dette er normalt fordi /etc/passwd filen ikke er opprettet ennå.

Note

Det er viktig at alle kommandoene gjennom resten av dette kapittel og de følgende kapitlene kjøres fra chroot miljøet. Hvis du forlater dette miljøet av en eller annen grunn (omstart for eksempel), sørg for at de virtuelle kjernefilsystemene er montert som forklart i Section 7.3.1, “Montering og fylling av /dev” og Section 7.3.2, “Montering av det virtuelle kjernefilsystemer” og gå inn i chroot igjen før du fortsetter med installasjonen.

7.5. Opprette mapper

Det er på tide å lage hele strukturen i LFS filsystemet.

Note

Noen av mappene nevnt i denne delen kan allerede være opprettet tidligere med eksplisitte instruksjoner eller når du installerer noen pakker. De gjentas nedenfor for fullstendighet.

Lag noen mapper på rotnivå som ikke er i det begrensede settet som kreves i de foregående kapitlene ved å gi følgende kommando:

mkdir -pv /{boot,home,mnt,opt,srv}

Lag det nødvendige settet med undermapper under rotnivået ved å utstede følgende kommandoer:

mkdir -pv /etc/{opt,sysconfig}
mkdir -pv /lib/firmware
mkdir -pv /media/{floppy,cdrom}
mkdir -pv /usr/{,local/}{include,src}
mkdir -pv /usr/local/{bin,lib,sbin}
mkdir -pv /usr/{,local/}share/{color,dict,doc,info,locale,man}
mkdir -pv /usr/{,local/}share/{misc,terminfo,zoneinfo}
mkdir -pv /usr/{,local/}share/man/man{1..8}
mkdir -pv /var/{cache,local,log,mail,opt,spool}
mkdir -pv /var/lib/{color,misc,locate}

ln -sfv /run /var/run
ln -sfv /run/lock /var/lock

install -dv -m 0750 /root
install -dv -m 1777 /tmp /var/tmp

Mapper er som standard opprettet med tillatelsesmodus 755, men dette er ikke ønskelig for alle mapper. I kommandoene ovenfor, to endringer gjøres—en til hjemmemappen for brukeren root, og en annen til mappene for midlertidige filer.

Den første modusendringen sikrer at ikke hvem som helst kan komme inn i /root mappen—det samme som en vanlig bruker ville gjort med sin hjemmemappe. De andre modusendring sørger for at enhver bruker kan skrive til /tmp og /var/tmp mappene, men kan ikke fjerne en annen brukers filer fra dem. Sistnevnte er forbudt av den såkalte låst bit (sticky bit), den høyeste biten (1) i 1777 bitmasken.

7.5.1. FHS Samsvarsmerknad

Mappetreet er basert på Filsystemhierarkistandard (Filesystem Hierarchy Standard) (FHS) (tilgjengelig på https://refspecs.linuxfoundation.org/fhs.shtml). FHS spesifiserer også den valgfrie tilstedeværelsen av noen mapper som f.eks /usr/local/games og /usr/share/games. I LFS, oppretter vi kun mapper som trengs. Du må imidlertid gjerne lage disse mappene.

Warning

FHS gir ikke mandat til at mappen /usr/lib64 skal eksistere, og LFS redaktørene har bestemt seg for å ikke bruke den. For at instruksjonene i LFS og BLFS skal fungere riktig, er det viktig at denne mappen ikke eksisterer. Fra tid til annen bør du bekrefte at den ikke eksisterer, fordi det er enkelt å lage den utilsiktet, og dette vil sannsynligvis ødelegge systemet ditt.

7.6. Opprette essensielle filer og symbolkoblinger

Historisk sett har Linux en liste over de monterte filsystemene i filen /etc/mtab. Moderne kjerner opprettholder denne listen internt og eksponerer det for brukeren via /proc filsystemet. For å tilfredsstille verktøy som forventer å finne /etc/mtab, opprett følgende symbolske lenke:

ln -sv /proc/self/mounts /etc/mtab

Lag en grunnleggende /etc/hosts fil som blir referert til i noen testsuiter, og også i en av Perls konfigurasjonsfiler :

cat > /etc/hosts << EOF
127.0.0.1  localhost $(hostname)
::1        localhost
EOF

For at bruker root skal kunne logge inn og for navnet root å bli gjenkjent, det må være relevante oppføringer i /etc/passwd og /etc/group filene.

Opprett /etc/passwd filen ved å kjøre følgende kommando:

cat > /etc/passwd << "EOF"
root:x:0:0:root:/root:/bin/bash
bin:x:1:1:bin:/dev/null:/usr/bin/false
daemon:x:6:6:Daemon User:/dev/null:/usr/bin/false
messagebus:x:18:18:D-Bus Message Daemon User:/run/dbus:/usr/bin/false
systemd-journal-gateway:x:73:73:systemd Journal Gateway:/:/usr/bin/false
systemd-journal-remote:x:74:74:systemd Journal Remote:/:/usr/bin/false
systemd-journal-upload:x:75:75:systemd Journal Upload:/:/usr/bin/false
systemd-network:x:76:76:systemd Network Management:/:/usr/bin/false
systemd-resolve:x:77:77:systemd Resolver:/:/usr/bin/false
systemd-timesync:x:78:78:systemd Time Synchronization:/:/usr/bin/false
systemd-coredump:x:79:79:systemd Core Dumper:/:/usr/bin/false
uuidd:x:80:80:UUID Generation Daemon User:/dev/null:/usr/bin/false
systemd-oom:x:81:81:systemd Out Of Memory Daemon:/:/usr/bin/false
nobody:x:65534:65534:Unprivileged User:/dev/null:/usr/bin/false
EOF

Selve passordet for root settes senere.

Opprett /etc/group filen ved å kjøre følgende kommando:

cat > /etc/group << "EOF"
root:x:0:
bin:x:1:daemon
sys:x:2:
kmem:x:3:
tape:x:4:
tty:x:5:
daemon:x:6:
floppy:x:7:
disk:x:8:
lp:x:9:
dialout:x:10:
audio:x:11:
video:x:12:
utmp:x:13:
usb:x:14:
cdrom:x:15:
adm:x:16:
messagebus:x:18:
systemd-journal:x:23:
input:x:24:
mail:x:34:
kvm:x:61:
systemd-journal-gateway:x:73:
systemd-journal-remote:x:74:
systemd-journal-upload:x:75:
systemd-network:x:76:
systemd-resolve:x:77:
systemd-timesync:x:78:
systemd-coredump:x:79:
uuidd:x:80:
systemd-oom:x:81:
wheel:x:97:
users:x:999:
nogroup:x:65534:
EOF

De opprettede gruppene er ikke en del av noen standard—de er grupper delvis bestemt av kravene til Udev konfigurasjonen i kapittel 9, og delvis etter felles konvensjon brukt av en rekke eksisterende Linux distribusjoner. I tillegg er noen testsuiter avhengige av spesifikke brukere eller grupper. Linux Standard Base (LSB, tilgjengelig på https://refspecs.linuxfoundation.org/lsb.shtml) anbefaler bare at, foruten gruppen root med en Gruppe ID (GID) på 0, en gruppe bin med en GID på 1 å være tilstede. GID på 5 er mye brukt for tty gruppen, og tallet 5 er også brukt i systemd for devpts filsystemet. Alle andre gruppenavn og GID-er kan velges fritt av systemets administrator siden velskrevne programmer ikke er avhengige av GID-nummer, men bruk heller gruppens navn.

ID 65534 brukes av kjernen for NFS og separat brukernavneområder for ikke-tilordnede brukere (de finnes på NFS serveren eller den overordnede brukernavneområde, men finnes ikke på den lokale maskinen eller i det separate navnerommet). Vi tildeler nobody og nogroup for å unngå en ikke navngitt ID. Men andre distroer kan behandle denne IDen annerledes, så alle flyttbare programmer bør ikke være avhengig av denne tildelingen.

Noen tester i Kapittel 8 trenger en vanlig bruker. Vi legger til denne brukeren her og sletter denne kontoen på slutten av det kapittelet.

echo "tester:x:101:101::/home/tester:/bin/bash" >> /etc/passwd
echo "tester:x:101:" >> /etc/group
install -o tester -d /home/tester

For å fjerne I have no name! ledetekst, start et nytt skall. Siden /etc/passwd og /etc/group filer har blitt opprettet, vil brukernavn og gruppenavnoppløsning nå virke:

exec /usr/bin/bash --login

login, agetty, og init programmene (og andre) bruker en rekke loggfiler for å registrere informasjon som hvem som var logget inn på systemet og når. Disse programmene vil imidlertid ikke skrive til loggfilene hvis de ikke allerede eksisterer. Initialiser loggfilene og gi dem riktige tillatelser:

touch /var/log/{btmp,lastlog,faillog,wtmp}
chgrp -v utmp /var/log/lastlog
chmod -v 664  /var/log/lastlog
chmod -v 600  /var/log/btmp

/var/log/wtmp filen registrerer alle pålogginger og utlogginger. /var/log/lastlog filen registrerer når hver bruker sist logget på. /var/log/faillog filen registrerer mislykkede påloggingsforsøk. /var/log/btmp filen registrerer de dårlige påloggingsforsøkene.

Note

/run/utmp filen registrerer brukerne som for øyeblikket er pålogget. Denne filen opprettes dynamisk i oppstartsskriptet.

7.7. Gettext-0.21.1

Gettext pakken inneholder verktøy for internasjonalisering og lokalisering. Disse gjør at programmer kan kompileres med NLS (Lokal Språk Støtte), slik at de kan sende ut meldinger i brukerens lokale språkformat.

Omtrentlig byggetid: 1.0 SBU
Nødvendig diskplass: 287 MB

7.7.1. Installasjon av Gettext

For vårt midlertidige sett med verktøy trenger vi bare å installere tre programmer fra Gettext.

Forbered Gettext for kompilering:

./configure --disable-shared

Betydningen av konfigureringsalternativet:

--disable-shared

Vi trenger ikke å installere noen av de delte Gettext bibliotekene, denne gangen er det derfor ikke nødvendig å bygge dem.

Kompiler pakken:

make

Installer msgfmt, msgmerge, og xgettext programmene:

cp -v gettext-tools/src/{msgfmt,msgmerge,xgettext} /usr/bin

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.31.2, “Innhold i Gettext.”

7.8. Bison-3.8.2

Bison pakken inneholder en parsergenerator.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 57 MB

7.8.1. Installasjon av Bison

Forbered Bison for kompilering:

./configure --prefix=/usr \
            --docdir=/usr/share/doc/bison-3.8.2

Betydningen av det nye konfigureringsalternativet:

--docdir=/usr/share/doc/bison-3.8.2

Dette forteller byggesystemet å installere bison dokumentasjonen i en versjonert mappe.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.32.2, “Innholdet i Bison.”

7.9. Perl-5.36.0

Perl pakken inneholder den praktiske utvinnings og rapporteringsspråket (Practical Extraction and Report Language).

Omtrentlig byggetid: 0.6 SBU
Nødvendig diskplass: 281 MB

7.9.1. Installasjon av Perl

Forbered Perl for kompilering:

sh Configure -des                                        \
             -Dprefix=/usr                               \
             -Dvendorprefix=/usr                         \
             -Dprivlib=/usr/lib/perl5/5.36/core_perl     \
             -Darchlib=/usr/lib/perl5/5.36/core_perl     \
             -Dsitelib=/usr/lib/perl5/5.36/site_perl     \
             -Dsitearch=/usr/lib/perl5/5.36/site_perl    \
             -Dvendorlib=/usr/lib/perl5/5.36/vendor_perl \
             -Dvendorarch=/usr/lib/perl5/5.36/vendor_perl

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

-des

Dette er en kombinasjon av tre alternativer: -d bruker standardinnstillinger for alle elementer; -e sikrer gjennomføring av alle oppgaver; -s sender ikke ut ikke-essensiell utdata.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.41.2, “Innhold i Perl.”

7.10. Python-3.11.2

Python 3 pakken inneholder Python utviklingsmiljøet. Den er nyttig for objektorientert programmering, skriving av skript, prototyping av store programmer, eller utvikle hele applikasjoner. Python er et tolket dataspråk.

Omtrentlig byggetid: 0.4 SBU
Nødvendig diskplass: 529 MB

7.10.1. Installasjon av Python

Note

Det er to pakkefiler som navnet begynner med python. Den å pakke ut er Python-3.11.2.tar.xz (legg merke til stor bokstav først).

Forbered Python for kompilering:

./configure --prefix=/usr   \
            --enable-shared \
            --without-ensurepip

Betydningen av konfigureringsalternativet:

--enable-shared

Denne bryteren forhindrer installasjon av statiske biblioteker.

--without-ensurepip

Denne bryteren deaktiverer Python pakkeinstallasjonsprogrammet, som ikke er nødvendig på dette stadiet.

Kompiler pakken:

make

Note

Noen Python 3 moduler kan ikke bygges nå på grunn av at avhengighetene ikke er installert ennå. Byggesystemet prøver imidlertid å bygge dem, så kompileringen av noen filer vil mislykkes og kompilatormeldingen kan synes å indikere fatal error. Meldingen bør ignoreres. Bare sørg for toppnivåets make kommando ikke har feilet. De valgfrie modulene er ikke nødvendig nå, og de vil bli bygget i Kapittel 8.

Installer pakken:

make install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.50.2, “Innhold i Python 3.”

7.11. Texinfo-7.0.2

Texinfo pakken inneholder programmer for lesing, skriving og konvertere informasjonssider.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 116 MB

7.11.1. Installasjon av Texinfo

Forbered Texinfo for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.68.2, “Innhold i Texinfo.”

7.12. Util-linux-2.38.1

Util-linux pakken inneholder diverse hjelpeprogrammer.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 150 MB

7.12.1. Installasjon av Util-linux

FHS anbefaler å bruke /var/lib/hwclock mappen i stedet for den vanlige /etc mappen som plassering for adjtime filen. Opprett denne mappen med:

mkdir -pv /var/lib/hwclock

Forbered Util-linux for kompilering:

./configure ADJTIME_PATH=/var/lib/hwclock/adjtime    \
            --libdir=/usr/lib    \
            --docdir=/usr/share/doc/util-linux-2.38.1 \
            --disable-chfn-chsh  \
            --disable-login      \
            --disable-nologin    \
            --disable-su         \
            --disable-setpriv    \
            --disable-runuser    \
            --disable-pylibmount \
            --disable-static     \
            --without-python     \
            runstatedir=/run

Betydningen av konfigureringsalternativene:

ADJTIME_PATH=/var/lib/hwclock/adjtime

Dette angir plasseringen av filopptaksinformasjonen om maskinvareklokken i henhold til FHS. Dette er ikke strengt tatt nødvendig for dette midlertidige verktøyet, men det forhindrer at det lages en fil på et annet sted, som ikke ville bli overskrevet eller fjernet når du bygger den endelige util-linux pakken.

--libdir=/usr/lib

Denne bryteren sikrer at .so målrettes direkte mot symbolkoblinger i den delte bibliotekfilen i samme mappe (/usr/lib).

--disable-*

Disse bryterne forhindrer advarsler om bygningskomponenter som krever pakker som ikke er i LFS eller ikke er installert ennå.

--without-python

Denne bryteren deaktiverer bruk av Python. Den unngår å prøve å bygge unødvendige bindinger.

runstatedir=/run

Denne bryteren angir plasseringen av socket som brukes av uuidd og libuuid riktig.

Kompiler pakken:

make

Installer pakken:

make install

Detaljer om denne pakken finner du i Section 8.76.2, “Innhold i Util-linux.”

7.13. Rydde opp og lagre det midlertidige systemet

7.13.1. Rydde opp

Fjern først den installerte dokumentasjonen for å forhindre dem fra å havne i det endelige systemet, og å spare ca 35 MB:

rm -rf /usr/share/{info,man,doc}/*

For det andre, på et moderne Linuxsystem, er libtool .la-filene bare nyttig for libltdl. Ingen biblioteker i LFS forventes å bli lastet av libltdl, og det er kjent at noen .la-filer kan forårsake at BLFS pakker feiler under byggingen. Fjern disse filene nå:

find /usr/{lib,libexec} -name \*.la -delete

Den nåværende systemstørrelsen er nå omtrent 3 GB, /tools mappen er ikke lenger nødvendig. Den bruker ca 1 GB diskplass. Slett den nå:

rm -rf /tools

7.13.2. Sikkerhetskopiering

På dette tidspunktet er de essensielle programmene og bibliotekene opprettet og ditt nåværende LFS system er i god stand. Systemet ditt kan nå bli sikkerhetskopiert for senere gjenbruk. Ved fatale feil i de påfølgende kapitler, viser det seg ofte at å fjerne alt og starte på nytt (mer forsiktig) er det beste alternativet for å gjenopprette. Dessverre, alle midlertidige filer vil også bli fjernet. For å unngå å bruke ekstra tid på gjøre om noe som har blitt bygget vellykket, det og lage en sikkerhetskopi av det nåværende LFS systemet kan vise seg å være nyttig.

Note

Alle de resterende trinnene i denne delen er valgfrie. Likevel, så snart du begynner å installere pakker i Kapittel 8, vil de midlertidige filene bli overskrevet. Så det kan være lurt å ta en sikkerhetskopi av systemet som beskrevet nedenfor.

Følgende trinn utføres fra utenfor chroot miljøet. Det betyr at du må forlate chroot miljøet før du fortsetter. Grunnen til det er å få tilgang til filsystemplasseringer utenfor chroot miljøet for å lagre/lese sikkerhetskopiarkivet som ikke burde plasseres innenfor $LFS hierarkiet.

Hvis du har bestemt deg for å ta en sikkerhetskopi, forlat chroot miljøet:

exit

Important

Alle følgende instruksjoner utføres av root på vertssystemet ditt. Vær ekstra forsiktig med kommandoene du skal kjøre ettersom feil her kan endre vertssystemet ditt. Vær oppmerksom på at miljøvariabelen LFS er satt for bruker lfs som standard er kanskje ikke satt for root.

Når kommandoer skal utføres av root, sørg for at du har satt LFS.

Dette har vært diskutert i Section 2.6, “Stille inn $LFS variabelen”.

Før du lager en sikkerhetskopi, avmonter det virtuelle filsystemet:

mountpoint -q $LFS/dev/shm && umount $LFS/dev/shm
umount $LFS/dev/pts
umount $LFS/{sys,proc,run,dev}

Sørg for at du har minst 1 GB ledig diskplass (kildenes tarballer vil bli inkludert i sikkerhetskopiarkivet) på filsystemet som inneholder mappen der du oppretter sikkerhetskopiarkivet.

Merk at instruksjonene nedenfor spesifiserer hjemmemappen til vertssystemets bruker root som vanligvis finnes på rotfilsystemet. Erstatt $HOME med en mappe etter eget valg hvis du ikke ønsker å ha sikkerhetskopien lagret i root sin hjemmemappe.

Opprett sikkerhetskopiarkivet ved å kjøre følgende kommando:

Note

Fordi sikkerhetskopieringsarkivet er komprimert, tar det relativt lang tid (over 10 minutter) selv på et rimelig raskt system.

cd $LFS
tar -cJpf $HOME/lfs-temp-tools-11.3-systemd.tar.xz .

Note

Hvis du fortsetter til kapittel 8, ikke glem å gå inn i chroot miljøet på nytt som forklart i Viktig boksen under.

7.13.3. Gjenopprett

I tilfelle noen feil har blitt gjort og du må begynne på nytt, kan du bruk denne sikkerhetskopien til å gjenopprette systemet og spare litt gjenopprettingstid. Siden kildene ligger under $LFS, er de inkludert i sikkerhetskopieringsarkivet, slik at de ikke trenger å lastes ned igjen. Etter å ha sjekket at $LFS er riktig innstilt, gjenopprett sikkerhetskopien ved å utføre følgende kommandoer:

Warning

Følgende kommandoer er ekstremt farlige. Hvis du kjører rm -rf ./* som root brukeren og du ikke endret til $LFS mappen eller LFS miljøvariabelen ikke er satt for brukeren root vil den ødelegge hele vertssystemet ditt. DU ER ADVART.

cd $LFS
rm -rf ./*
tar -xpf $HOME/lfs-temp-tools-11.3-systemd.tar.xz

Igjen, dobbeltsjekk at miljøet er riktig konfigurert og fortsett å bygge resten av systemet.

Important

Hvis du forlot chroot-miljøet for å lage en sikkerhetskopi eller starte byggingen på nytt ved hjelp av en gjenoppretting, husk å sjekke at det virtuelle filsystemer fortsatt er montert (findmnt | grep $LFS). Hvis de ikke er montert, monter dem på nytt nå som beskrevet i Section 7.3, “Forberede det virtuelle kjernefilsystemer” og gå inn i chroot miljøet igjen (se Section 7.4, “Gå inn i Chroot miljøet”) før du fortsetter.

Part IV. Bygge LFS systemet

Chapter 8. Installere grunnleggende systemprogramvare

8.1. Introduksjon

I dette kapittelet begynner vi for alvor å bygge LFS systemet.

Installasjonen av denne programvaren er enkel. Skjønt i mange tilfeller kan installasjonsinstruksjonene gjøres kortere og mer generelle, vi har valgt å gi de fullstendige instruksjonene for hver pakke for å minimere mulighetene for feil. Nøkkelen til å lære hva som gjør at et Linux system virker er å vite hva hver pakke brukes til og hvorfor du (eller systemet) kan trenge det.

Vi anbefaler ikke å bruke optimaliseringer. De kan gjøre at et program kjører litt raskere, men de kan også forårsake kompileringsvanskeligheter og problemer når du kjører programmet. Hvis en pakke nekter å kompilere når du bruker optimalisering, prøv å kompilere den uten optimalisering og se om det løser problemet. Selv om pakken kompileres ved bruk av optimalisering, er det risiko for at det kan ha blitt kompilert feil fordi det er komplekse interaksjoner mellom koden og byggeverktøyene. Legg også merke til at -march og -mtune alternativene som ikke er spesifisert i boken er ikke testet. Dette kan skape problemer med verktøykjedepakkene (Binutils, GCC og Glibc). De små potensielle gevinstene oppnådd ved bruk av kompilatoroptimaliseringer oppveies ofte av risikoen. Førstegangsbyggere av LFS oppfordres til å bygge uten tilpassete optimaliseringer.

På den annen side holder vi optimaliseringene aktivert som standard konfigurasjon av pakkene. I tillegg aktiverer vi noen ganger eksplisitt en optimalisert konfigurasjon levert av en pakke, men ikke aktivert som standard. Pakkevedlikeholderne har allerede testet disse konfigurasjonene og anser dem som trygge, så det er ikke sannsynlig at de vil bryte byggingen. Vanligvis aktiverer standardkonfigurasjonen allerede -O2 eller -O3, så det resulterende systemet vil fortsatt kjøre veldig raskt uten noen tilpasset optimalisering, og være stabil samtidig.

Før installasjonsinstruksjonene gir hver installasjonsside informasjon om pakken, inkludert en kortfattet beskrivelse av hva den inneholder, omtrent hvor lang tid det vil ta å bygge, og hvor mye diskplass som kreves under denne byggeprosessen. Etter installasjonsinstruksene , er det en liste over programmer og biblioteker (sammen med korte beskrivelser) som pakken installerer.

Note

SBU verdiene og nødvendig diskplass inkluderer testpakkedata for alle gjeldende pakker i Kapittel 8. SBU verdier har blitt beregnet ved å bruke fire CPU kjerner (-j4) for alle operasjoner med mindre annet er spesifisert.

8.1.1. Om biblioteker

Generelt fraråder LFS redaktørene å bygge og installere statiske biblioteker. De fleste statiske biblioteker er gjort foreldet i et moderne Linuxsystem. I tillegg å koble et statisk bibliotek inn i et program kan være skadelig. Hvis en oppdatering til biblioteket er nødvendig for å fjerne et sikkerhetsproblem, må hvert program som bruker det statiske biblioteket kobles sammen med det nye biblioteket. Siden bruken av statiske biblioteker ikke alltid er åpenbart, de relevante programmene (og prosedyrene som trengs for å gjøre koblingen) er kanskje ikke engang kjent.

I prosedyrene i dette kapittelet fjerner eller deaktiverer vi installasjon av de fleste statiske biblioteker. Vanligvis gjøres dette ved å utstede en --disable-static alternativ til configure. I andre tilfeller er det nødvendig med alternative midler. I noen få tilfeller, spesielt glibc og gcc, forblir bruken av statiske biblioteker avgjørende for pakkebyggeprosessen.

For en mer fullstendig diskusjon av biblioteker, se diskusjonen Biblioteker: Statiske eller delte? i BLFS boken.

8.2. Pakkehåndtering

Pakkebehandling er et ofte etterspurt tillegg til LFS-boken. En pakkebehandler lar deg spore installasjonen av filer som gjør det enkelt å fjerne og oppgradere pakker. En god pakkebehandler vil også håndtere konfigurasjonsfiler spesielt for å beholde brukerkonfigurasjonen når pakken installeres på nytt eller oppgraderes. Før du begynner å lure, NEI—denne delen vil ikke snakke om eller anbefale noen spesiell pakkebehandler. Det den gir er en oppsummering av de fleste populære teknikker og hvordan de fungerer. Den perfekte pakkebehandleren for deg vil kanskje være blant disse teknikkene eller kan være en kombinasjon av to eller flere av disse teknikker. Denne delen nevner kort problemer som kan oppstå ved oppgradering av pakker.

Noen grunner til at ingen pakkebehandler er nevnt i LFS eller BLFS inkludere:

  • Å håndtere pakkehåndtering fjerner fokus fra målene til disse bøkene—å lære hvordan et Linux system er bygget.

  • Det er flere løsninger for pakkehåndtering, som hver har dens styrker og ulemper. Inkludere en som tilfredsstiller alle målgrupper er vanskelig.

Det er skrevet noen tips om emnet pakkehåndtering. Besøk Hints Project og se om en av dem passer ditt behov.

8.2.1. Oppgraderingsproblemer

En Pakkehåndterer gjør det enkelt å oppgradere til nyere versjoner når de blir utgitt. Generelt kan instruksjonene i LFS og BLFS bøkene brukes til å oppgradere til nyere versjoner. Her er noen punkter du bør være oppmerksom på når du oppgraderer pakker, spesielt på et kjørende system.

  • Hvis Linux kjernen må oppgraderes (for eksempel fra 5.10.17 til 5.10.18 eller 5.11.1), må ikke noe annet bygges om. Systemet vil fortsette å fungere bra takket være den veldefinerte grensen mellom kjernen og brukerområdet. Nærmere bestemt Linux API-deklarasjoner trenger ikke å (og bør ikke bli, se neste element) oppgraderes ved siden av kjernen. Du må starte systemet på nytt for å bruke den oppgraderte kjernen.

  • Hvis Linux API-deklarasjoner eller Glibc må oppgraderes til en nyere versjon, (f.eks. fra glibc-2.31 til glibc-2.32), er det tryggere å gjenoppbygge LFS. Selv om du kanskje kan gjenoppbygge alle pakkene i deres avhengighetsrekkefølge, anbefaler vi ikke det.

  • Hvis en pakke som inneholder et delt bibliotek oppdateres, og hvis navnet på biblioteket endres, vil eventuelle pakker dynamisk koblet til biblioteket måtte kompileres på nytt for å kunne kobles mot det nyere biblioteket. (Merk at det ikke er noen sammenheng mellom pakkeversjon og navnet på biblioteket.) Tenk for eksempel på en pakke foo-1.2.3 som installerer et delt bibliotek med navn libfoo.so.1. Hvis du oppgraderer pakken til en nyere versjon foo-1.2.4 som installerer et delt bibliotek med navn libfoo.so.2. I dette tilfellet, alle pakker som er dynamisk koblet til libfoo.so.1 må kompileres på nytt for å lenke imot libfoo.so.2 for å bruke den nye bibliotekversjonen. Du bør ikke fjerne det forrige biblioteker med mindre alle de avhengige pakkene er rekompilert.

  • Hvis en pakke som inneholder et delt bibliotek oppdateres, og navnet på biblioteket ikke endres, men versjonsnummeret til bibliotek filen reduseres (f.eks. navnet på biblioteket beholdes ved navn libfoo.so.1, men navnet på bibliotekfilen er endret fra libfoo.so.1.25 til libfoo.so.1.24), bør du fjerne bibliotekfilen fra den tidligere installerte versjonen (libfoo.so.1.25 i dette tilfellet). Ellers, et ldconfig kommando (påkalt av deg selv fra kommandolinjen , eller ved installasjon av en pakke) vil tilbakestille symbolkoblingen libfoo.so.1 til å peke på den gamle bibliotekfilen fordi den ser ut til å ha en nyere versjon, ettersom versjonsnummeret er større. Denne situasjonen kan oppstå hvis du må nedgradere en pakke, eller hvis forfatterne endrer versjonsskjema for bibliotekfiler.

  • Hvis en pakke som inneholder et delt bibliotek oppdateres, og navnet på biblioteket ikke endres, men et alvorlig problem (spesielt en sikkerhetssårbarhet) er fikset, alle programmer som kjører koblet til det delte biblioteket bør startes på nytt. Følgende kommando, kjørt som root etter oppdateringen, vil liste opp hva som bruker de gamle versjonene av disse bibliotekene (erstatt libfoo med navnet på biblioteket):

    grep -l  -e 'libfoo.*deleted' /proc/*/maps |
       tr -cd 0-9\\n | xargs -r ps u

    Hvis OpenSSH brukes for tilgang til systemet og det er koblet til det oppdaterte biblioteket, må du omstarte sshd tjenesten, deretter logg ut, logg på igjen, og kjør kommandoen på nytt for å bekrefte at ingenting fortsatt bruker de slettede bibliotekene.

    Hvis systemd nissen (kjører som PID 1) er koblet til det oppdaterte biblioteket, kan du starte det på nytt uten å omstarte ved å kjøre systemctl daemon-reexec som root bruker.

  • Hvis et binært eller et delt bibliotek overskrives, kan prosessene som bruker koden eller dataene i binærfilen eller biblioteket krasje. Den riktige måten å oppdatere et binært eller et delt bibliotek uten å forårsake at prosessen krasjer er å fjerne den først, og deretter installere den nye versjonen. install kommandoen levert av coreutils har allerede implementert dette og de fleste pakker bruker det til å installere binærfiler og biblioteker. Dette betyr at du ikke vil bli plaget av dette problemet mesteparten av tiden. Imidlertid er installasjonsprosessen for noen pakker (spesielt Mozilla JS i BLFS) bare å overskrive filen hvis den eksisterer og forårsaker et krasj, så det er tryggere å lagre arbeidet ditt og lukke unødvendige kjørende prosesser før du oppdaterer en pakke.

8.2.2. Pakkehåndteringsteknikker

Følgende er noen vanlige pakkehåndteringsteknikker. Før du ta en avgjørelse om en pakkeforvalter, gjør litt undersøkelser på de forskjellige teknikkene, spesielt ulempene ved den spesielle ordningen.

8.2.2.1. Alt er i hodet mitt!

Ja, dette er en pakkehåndteringsteknikk. Noen mennesker finner ikke behovet for en pakkehåndterer fordi de kjenner pakkene inngående og vet hvilke filer som er installert av hver pakke. Noen brukere trenger heller ikke pakkehåndtering fordi de planlegger å gjenoppbygge hele system når en pakke endres.

8.2.2.2. Installer i separate mapper

Dette er en forenklet pakkehåndtering som ikke trenger noe ekstra pakke for å administrere installasjonene. Hver pakke er installert i en egen mappe. For eksempel pakke foo-1.1 er installert i /usr/pkg/foo-1.1 og en symbolkobling er laget fra /usr/pkg/foo til /usr/pkg/foo-1.1. Når en ny versjon foo-1.2 kommer, blir den installert i /usr/pkg/foo-1.2 og den forrige symbolkoblingen erstattes av en symbolkobling til den nye versjonen.

Miljøvariabler som f.eks PATH, LD_LIBRARY_PATH, MANPATH, INFOPATH og CPPFLAGS må utvides til å inkludere /usr/pkg/foo. For mer enn noen få pakker, blir denne ordningen uhåndterlig.

8.2.2.3. Symlink Style Package Management

Dette er en variant av den tidligere pakkehåndteringsteknikken. Hver pakke er installert som i forrige skjema. Men i stedet for å lage symbolkoblingen via et generisk pakkenavn, er hver fil symlinket til /usr hierarkiet. Dette fjerner behovet for å utvide miljøvariablene. Selv om symbolkoblingene kan være opprettet av brukeren for å automatisere opprettelsen, har mange pakkeforvaltere blitt skrevet ved hjelp av denne tilnærmingen. Noen av de populære inkluderer Stow, Epkg, Graft og Depot.

Installasjonen må forfalskes, slik at pakken tror den er installert i /usr skjønt i virkeligheten er den installert i /usr/pkg hierarkiet. Installering på denne måten er vanligvis ikke en triviell oppgave. Tenk for eksempel på at du installerer en pakke libfoo-1.1. Følgende instruksjoner kan gjøre at pakken ikke installeres riktig:

./configure --prefix=/usr/pkg/libfoo/1.1
make
make install

Installasjonen vil fungere, men de avhengige pakkene kan ikke kobles til libfoo som du forventer. Hvis du kompilerer en pakke som lenker mot libfoo, kan du legge merke til at den er koblet til /usr/pkg/libfoo/1.1/lib/libfoo.so.1 i stedet for /usr/lib/libfoo.so.1 som du forventer. Den riktige tilnærmingen er å bruke DESTDIR strategien for å forfalske installasjon av pakken. Dette tilnærmingen fungerer som følger:

./configure --prefix=/usr
make
make DESTDIR=/usr/pkg/libfoo/1.1 install

De fleste pakker støtter denne tilnærmingen, men det er noen som ikke gjør det. For de ikke-kompatible pakkene kan det hende du må installere pakken manuelt , eller du kan finne ut at det er lettere å installere noen problematiske pakker inn i /opt.

8.2.2.4. Tidsstempelbasert

I denne teknikken blir en fil tidsstemplet før installasjonen av pakken. Etter installasjonen, en enkel bruk av find kommandoen med de riktige alternativene kan generere en logg over alle filene som er installert etter at tidsstempelfilen ble opprettet. En pakkebehandler skrevet med denne tilnærmingen er install-log.

Selv om denne ordningen har fordelen av å være enkel, har den to ulemper. Hvis filene under installasjonen er installert med et annet tidsstempel enn gjeldende tid, vil disse filene ikke spores av pakkebehandleren. Dessuten kan denne ordningen bare brukes når én pakke installeres om gangen. Loggene er ikke pålitelige hvis to pakker installeres på to forskjellige konsoller.

8.2.2.5. Sporing av installasjonsskript

I denne tilnærmingen, blir kommandoene som installasjonsskriptene utfører registrert. Det er to teknikker man kan bruke:

LD_PRELOAD miljøvariabelen kan settes til å peke på et bibliotek som skal forhåndslastes før installasjonen. Under installasjonen, sporer dette biblioteket pakkene som blir installert og fester seg til ulike kjørbare filer som f.eks cp, install, mv g sporing av systemets anrop som endrer filsystemet. For å få denne tilnærmingen til å virke, alle kjørbare filer må være dynamisk koblet uten suid- eller sgid-biten. Forhåndsinnlasting av biblioteket kan forårsake noen uønskede bivirkninger under installasjon. Derfor anbefales det at man utfører noen tester for å sørge for at pakkebehandlingen ikke bryter noe og logger alle passende filer.

Den andre teknikken er å bruke strace, som logger alle systemanrop som gjøres under utførelse av installasjonensskriptet.

8.2.2.6. Opprette pakkearkiver

I denne ordningen er pakkeinstallasjonen forfalsket til et separat tre som beskrevet i Symlink pakkebehandlingenen. Etter installasjon, opprettes et pakkearkiv ved hjelp av de installerte filene. Dette arkivet brukes deretter til å installere pakken enten på den lokale maskin eller kan til og med brukes til å installere pakken på andre maskiner.

Denne tilnærmingen brukes av de fleste pakkebehandlere som finnes i kommersielle distribusjoner. Eksempler på pakkeforvaltere som følger dette tilnærmingen er RPM (som for øvrig kreves av Linux Standard Base Specification), pkg-utils, Debian's apt, og Gentoo's Portage system. Et hint som beskriver hvordan du adopterer denne stilen av pakkehåndtering for LFS systemer ligger på https://www.linuxfromscratch.org/hints/downloads/files/fakeroot.txt.

Oppretting av pakkefiler som inkluderer avhengighetsinformasjon er kompleks og er utenfor omfanget av LFS.

Slackware bruker et tar basert system for pakke arkiv. Dette systemet håndterer med vilje ikke pakkeavhengigheter som mer komplekse pakkeforvaltere gjør. For detaljer om Slackware pakkebehandling, se https://www.slackbook.org/html/package-management.html.

8.2.2.7. Brukerbasert administrasjon

Denne ordningen, unik for LFS, ble utviklet av Matthias Benkmann, og er tilgjengelig fra Hints Project. I denne ordningen, er hver pakke installert som en separat bruker i standardplasseringer. Filer som tilhører en pakke identifiseres enkelt med å sjekke bruker-ID. Funksjonene og manglene ved denne tilnærmingen er for komplisert til å beskrive i denne delen. For detaljer, se hintene på https://www.linuxfromscratch.org/hints/downloads/files/more_control_and_pkg_man.txt.

8.2.3. Distribuere LFS på flere systemer

En av fordelene med et LFS system er at det ikke er noen filer som avhenger av plasseringen til filene på et disksystem. Kloning av et LFS bygg til en annen datamaskin med samme arkitektur som basissystemet er like enkelt som å bruke tar på LFS partisjonen som inneholder rotkatalogen (ca. 900MB ukomprimert for en standard LFS bygg), kopiere den filen via nettverksoverføring eller CD-ROM til det nye systemet og utvide den. Fra det tidspunktet må noen få konfigurasjonsfiler endres. Konfigurasjonsfiler som kanskje må oppdateres inkluderer: /etc/hosts, /etc/fstab, /etc/passwd, /etc/group, /etc/shadow, og /etc/ld.so.conf.

En tilpasset kjerne må kanskje bygges for det nye systemet avhengig av forskjeller i systemmaskinvare og den originale kjernekonfigurasjonen.

Note

Det har vært noen rapporter om problemer ved kopiering mellom lignende, men ikke identiske arkitekturer. For eksempel instruksjonssettet for et Intel-system er ikke identisk med en AMD-prosessor og nyere versjoner av enkelte prosessorer kan ha instruksjoner som ikke er tilgjengelige i tidligere versjoner.

Til slutt må det nye systemet gjøres oppstartbart via Section 10.4, “Bruke GRUB til å sette opp oppstartsprosessen”.

8.3. Man-pages-6.03

Man-pages pakken inneholder over 2400 mansider..

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 32 MB

8.3.1. Installasjon av Man-pages

Installer Man-pages ved å kjøre:

make prefix=/usr install

8.3.2. Innhold i Man-pages

Installerte filer: ulike mansider

Korte beskrivelser

man pages

Beskriver C programmeringsspråksfunksjoner, viktig enhetsfiler og betydelige konfigurasjonsfiler

8.4. Iana-Etc-20230202

Iana-Etc pakken leverer data for nettverkstjenester og protokoller.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 4.8 MB

8.4.1. Installasjon av Iana-Etc

For denne pakken trenger vi bare å kopiere filene på plass:

cp services protocols /etc

8.4.2. Innhold i Iana-Etc

Installerte filer: /etc/protocols and /etc/services

Korte beskrivelser

/etc/protocols

Beskriver de ulike DARPA Internettprotokollene som er tilgjengelig fra TCP/IP undersystemet

/etc/services

Gir en tilordning mellom vennlige tekstnavn for internetttjenester, og deres underliggende tildelte portnumre og protokolltyper

8.5. Glibc-2.37

Glibc pakken inneholder C hovedbiblioteket. Dette biblioteket tilbyr de grunnleggende rutinene for tildeling av minne, søk i kataloger, åpne og lukke filer, lese og skrive filer, strenghåndtering, mønstertilpasning, aritmetikk og så videre.

Omtrentlig byggetid: 11 SBU
Nødvendig diskplass: 2.9 GB

8.5.1. Installation of Glibc

Noen av Glibc programmene bruker ikke-FHS kompatible /var/db mappen til å lagre kjøretidsdataene i. Bruk følgende oppdatering for å forsikre om at slike programmer lagrer kjøretidsdataene deres på de FHS kompatible stedene:

patch -Np1 -i ../glibc-2.37-fhs-1.patch

Fiks et sikkerhetsproblem identifisert oppstrøms:

sed '/width -=/s/workend - string/number_length/' \
    -i stdio-common/vfprintf-process-arg.c

Glibc dokumentasjonen anbefaler å bygge Glibc i en dedikert byggemappe:

mkdir -v build
cd       build

Sørg for at ldconfig og sln verktøyene vil bli installert i /usr/sbin:

echo "rootsbindir=/usr/sbin" > configparms

Forbered Glibc for kompilering:

../configure --prefix=/usr                            \
             --disable-werror                         \
             --enable-kernel=3.2                      \
             --enable-stack-protector=strong          \
             --with-headers=/usr/include              \
             libc_cv_slibdir=/usr/lib

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--disable-werror

Dette alternativet deaktiverer alternativet -Werror sendt til GCC. Dette er nødvendig for å kjøre testpakken.

--enable-kernel=3.2

Dette alternativet forteller byggesystemet at denne glibc kan brukes med kjerner så gamle som 3.2. Dette betyr å generere løsninger i tilfelle et systemanrop introdusert i en senere versjon ikke kan brukes.

--enable-stack-protector=strong

Dette alternativet øker systemsikkerheten ved å legge til ekstra kode for å se etter bufferoverflyt "buffer overflows", for eksempel stabel (stack) knusende angrep.

--with-headers=/usr/include

Dette alternativet forteller byggesystemet hvor det skal finne kjernens API deklarasjoner.

libc_cv_slibdir=/usr/lib

Denne variabelen setter riktig bibliotek for alle systemer. Vi ønsker ikke at lib64 skal brukes.

Kompiler pakken:

make

Important

I denne delen anses testpakken for Glibc som kritisk. Ikke hopp over den under noen omstendigheter.

Vanligvis består ikke noen få tester. Testfeilene som er oppført nedenfor er vanligvis trygge å ignorere.

make check

Du kan se noen testfeil. Glibc testpakken er noe avhengig av vertssystemet. Noen få feil ut av over 5000 tester kan generelt ignoreres. Dette er en liste over de vanligste problemene som er sett for nyere versjoner av LFS:

  • io/tst-lchmod er kjent for å mislykkes i LFS chroot miljøet.

  • misc/tst-ttyname er kjent for å mislykkes i LFS chroot miljøet.

  • stdlib/tst-arc4random-thread testen er kjent for å mislykkes hvis vertskjernen er relativt gammel.

  • Noen tester, for eksempel nss/tst-nss-files-hosts-multi, er kjent for å mislykkes på relativt trege systemer på grunn av et internt tidsavbrudd.

Selv om det er en ufarlig melding, vil installasjonsstadiet til Glibc klage på fravær av /etc/ld.so.conf. Forhindre denne advarselen med:

touch /etc/ld.so.conf

Fiks Makefilen til å hoppe over en unødvendig sunnhetssjekk som svikter i LFS delmiljøet:

sed '/test-installation/s@$(PERL)@echo not running@' -i ../Makefile

Installer pakken:

make install

Fiks en hardkodet bane til den kjørbare lasteren i ldd skriptet:

sed '/RTLDLIST=/s@/usr@@g' -i /usr/bin/ldd

Installer konfigurasjonsfilen og kjøretidsmappen for nscd:

cp -v ../nscd/nscd.conf /etc/nscd.conf
mkdir -pv /var/cache/nscd

Installer systemd støttefilene for nscd:

install -v -Dm644 ../nscd/nscd.tmpfiles /usr/lib/tmpfiles.d/nscd.conf
install -v -Dm644 ../nscd/nscd.service /usr/lib/systemd/system/nscd.service

Installer deretter lokalitetene som kan få systemet til å svare i et annet språk. Ingen av disse stedene er påkrevd, men hvis noen av dem mangler, vil testpakkene til noen pakker hoppe over viktige testsaker.

Individuelle lokaliteter kan installeres ved å bruke localedef programmet. For eksempel den andre localedef kommandoen nedenfor kombinerer /usr/share/i18n/locales/cs_CZ tegnsettuavhengig lokalitetsdefinisjonen med /usr/share/i18n/charmaps/UTF-8.gz tegnsett definisjonen og legger resultatet til /usr/lib/locale/locale-archive filen. Følgende instruksjoner vil installere minimumssettet med lokaliteter som er nødvendige for optimal dekning av tester:

mkdir -pv /usr/lib/locale
localedef -i POSIX -f UTF-8 C.UTF-8 2> /dev/null || true
localedef -i cs_CZ -f UTF-8 cs_CZ.UTF-8
localedef -i de_DE -f ISO-8859-1 de_DE
localedef -i de_DE@euro -f ISO-8859-15 de_DE@euro
localedef -i de_DE -f UTF-8 de_DE.UTF-8
localedef -i el_GR -f ISO-8859-7 el_GR
localedef -i en_GB -f ISO-8859-1 en_GB
localedef -i en_GB -f UTF-8 en_GB.UTF-8
localedef -i en_HK -f ISO-8859-1 en_HK
localedef -i en_PH -f ISO-8859-1 en_PH
localedef -i en_US -f ISO-8859-1 en_US
localedef -i en_US -f UTF-8 en_US.UTF-8
localedef -i es_ES -f ISO-8859-15 es_ES@euro
localedef -i es_MX -f ISO-8859-1 es_MX
localedef -i fa_IR -f UTF-8 fa_IR
localedef -i fr_FR -f ISO-8859-1 fr_FR
localedef -i fr_FR@euro -f ISO-8859-15 fr_FR@euro
localedef -i fr_FR -f UTF-8 fr_FR.UTF-8
localedef -i is_IS -f ISO-8859-1 is_IS
localedef -i is_IS -f UTF-8 is_IS.UTF-8
localedef -i it_IT -f ISO-8859-1 it_IT
localedef -i it_IT -f ISO-8859-15 it_IT@euro
localedef -i it_IT -f UTF-8 it_IT.UTF-8
localedef -i ja_JP -f EUC-JP ja_JP
localedef -i ja_JP -f SHIFT_JIS ja_JP.SJIS 2> /dev/null || true
localedef -i ja_JP -f UTF-8 ja_JP.UTF-8
localedef -i nl_NL@euro -f ISO-8859-15 nl_NL@euro
localedef -i ru_RU -f KOI8-R ru_RU.KOI8-R
localedef -i ru_RU -f UTF-8 ru_RU.UTF-8
localedef -i se_NO -f UTF-8 se_NO.UTF-8
localedef -i ta_IN -f UTF-8 ta_IN.UTF-8
localedef -i tr_TR -f UTF-8 tr_TR.UTF-8
localedef -i zh_CN -f GB18030 zh_CN.GB18030
localedef -i zh_HK -f BIG5-HKSCS zh_HK.BIG5-HKSCS
localedef -i zh_TW -f UTF-8 zh_TW.UTF-8

Installer i tillegg lokaliteten for ditt eget land, språk og tegnsett.

Alternativt kan du installere alle lokaliteter som er oppført i glibc-2.37/localedata/SUPPORTED filen (den inkluderer alle lokaliteter oppført ovenfor og mange flere) med en gang med denne tidkrevende kommandoen:

make localedata/install-locales

Bruk deretter localedef kommandoen for å lage og installere lokaliteter som ikke er oppført i glibc-2.37/localedata/SUPPORTED filen når du trenger dem. For eksempel er følgende to lokaliteter nødvendig for noen tester senere i dette kapittelet:

localedef -i POSIX -f UTF-8 C.UTF-8 2> /dev/null || true
localedef -i ja_JP -f SHIFT_JIS ja_JP.SJIS 2> /dev/null || true

Note

Glibc bruker nå libidn2 når den løser internasjonalisert domenenavn. Dette er en kjøretids avhengighet. Hvis denne evnen er nødvendig, er instruksjonene for installasjon av libidn2 i BLFS libidn2 siden.

8.5.2. Konfigurere Glibc

8.5.2.1. Legge til nsswitch.conf

/etc/nsswitch.conf filen må opprettes fordi Glibc standardene ikke fungerer bra i et nettverksmiljø.

Opprett en ny fil /etc/nsswitch.conf ved å kjøre følgende:

cat > /etc/nsswitch.conf << "EOF"
# Begin /etc/nsswitch.conf

passwd: files
group: files
shadow: files

hosts: files dns
networks: files

protocols: files
services: files
ethers: files
rpc: files

# End /etc/nsswitch.conf
EOF

8.5.2.2. Legge til tidssonedata

Installer og sett opp tidssonedataene med følgende:

tar -xf ../../tzdata2022g.tar.gz

ZONEINFO=/usr/share/zoneinfo
mkdir -pv $ZONEINFO/{posix,right}

for tz in etcetera southamerica northamerica europe africa antarctica  \
          asia australasia backward; do
    zic -L /dev/null   -d $ZONEINFO       ${tz}
    zic -L /dev/null   -d $ZONEINFO/posix ${tz}
    zic -L leapseconds -d $ZONEINFO/right ${tz}
done

cp -v zone.tab zone1970.tab iso3166.tab $ZONEINFO
zic -d $ZONEINFO -p America/New_York
unset ZONEINFO

Betydningen av zic kommandoene:

zic -L /dev/null ...

Dette skaper posix tidssoner uten noen skuddsekunder. Det er konvensjonelt å legge disse i både zoneinfo og zoneinfo/posix. Det er nødvendig for å legge POSIX tidssonene i zoneinfo, ellers vil forskjellige testpakker rapportere feil. På et innebygd system, hvor plass er stramt og du aldri har tenkt å oppdatere tidssonene, kan du spare 1,9 MB ved å ikke bruke posix mappen, men noen applikasjoner eller testpakker kan produsere noen feil.

zic -L leapseconds ...

Dette skaper riktige tidssoner, inkludert skuddsekunder. På en innebygd system, hvor det er trangt om plass og du ikke har tenkt å oppdatere tidssonene noen gang, eller ikke bryr deg om riktig tid, kan du spar 1,9 MB ved å utelate right mappen.

zic ... -p ...

Dette oppretter posixrules filen. Vi bruker New York fordi POSIX krever at reglene for sommertid er i samsvar med amerikanske regler.

En måte å bestemme den lokale tidssonen på er å kjøre følgende skript:

tzselect

Etter å ha svart på noen spørsmål om lokaliteten, vil skriptet skrive ut navnet på tidssonen (f.eks., America/Edmonton). Det er også noen andre mulige tidssoner oppført i /usr/share/zoneinfo som for eksempel Canada/Eastern eller EST5EDT som ikke identifiseres av skriptet, men kan brukes.

Deretter oppretter du /etc/localtime filen med å kjøre:

ln -sfv /usr/share/zoneinfo/<xxx> /etc/localtime

Erstatt <xxx> med navnet på den valgte tidssonen (f.eks. Europe/Oslo).

8.5.2.3. Konfigurere den dynamiske lasteren

Som standard den dynamiske lasteren (/lib/ld-linux.so.2) søker gjennom /usr/lib for dynamiske biblioteker som trengs av programmer når de kjøres. Imidlertid, hvis det er biblioteker i andre kataloger enn /usr/lib, må disse legges til /etc/ld.so.conf filen for at den dynamiske lasteren skal finne dem. To kataloger som er allment kjent å inneholde flere biblioteker er /usr/local/lib og /opt/lib, så legg disse mappene til den dynamiske lasterens søkebane.

Opprett en ny fil /etc/ld.so.conf ved å kjøre følgende:

cat > /etc/ld.so.conf << "EOF"
# Begin /etc/ld.so.conf
/usr/local/lib
/opt/lib

EOF

Om ønskelig kan den dynamiske lasteren også søke i en mappe og inkludere innholdet i filene som finnes der. Vanligvis vil filene i denne mappen inkludere en linje som spesifiserer ønsket biblioteksti. For å legge til denne funksjonen, kjør følgende kommandoer:

cat >> /etc/ld.so.conf << "EOF"
# Add an include directory
include /etc/ld.so.conf.d/*.conf

EOF
mkdir -pv /etc/ld.so.conf.d

8.5.3. Innhold i Glibc

Installerte programmer: gencat, getconf, getent, iconv, iconvconfig, ldconfig, ldd, lddlibc4, ld.so (symlenke til ld-linux-x86-64.so.2 or ld-linux.so.2), locale, localedef, makedb, mtrace, nscd, pcprofiledump, pldd, sln, sotruss, sprof, tzselect, xtrace, zdump, og zic
Installerte biblioteker: ld-linux-x86-64.so.2, ld-linux.so.2, libBrokenLocale.{a,so}, libanl.{a,so}, libc.{a,so}, libc_nonshared.a, libc_malloc_debug.so, libcrypt.{a,so}, libdl.{a,so.2}, libg.a, libm.{a,so}, libmcheck.a, libmemusage.so, libmvec.{a,so}, libnsl.so.1, libnss_compat.so, libnss_dns.so, libnss_files.so, libnss_hesiod.so, libpcprofile.so, libpthread.{a,so.0}, libresolv.{a,so}, librt.{a,so.1}, libthread_db.so, og libutil.{a,so.1}
Installerte mapper: /usr/include/arpa, /usr/include/bits, /usr/include/gnu, /usr/include/net, /usr/include/netash, /usr/include/netatalk, /usr/include/netax25, /usr/include/neteconet, /usr/include/netinet, /usr/include/netipx, /usr/include/netiucv, /usr/include/netpacket, /usr/include/netrom, /usr/include/netrose, /usr/include/nfs, /usr/include/protocols, /usr/include/rpc, /usr/include/sys, /usr/lib/audit, /usr/lib/gconv, /usr/lib/locale, /usr/libexec/getconf, /usr/share/i18n, /usr/share/zoneinfo, /var/cache/nscd, og /var/lib/nss_db

Korte beskrivelser

gencat

Genererer meldingskataloger

getconf

Viser systemkonfigurasjonsverdiene for filsystem spesifikke variabler

getent

Henter oppføringer fra en administrativ database

iconv

Utfører tegnsettkonvertering

iconvconfig

Skaper hurtiglastings iconv modulkonfigurasjons filer

ldconfig

Konfigurerer dynamiske lenker til kjøretidsbindingene

ldd

Rapporter hvilke delte biblioteker som kreves av hvert gitt program eller delte bibliotek

lddlibc4

Assisterer ldd med objektfiler. Det eksisterer ikke på nyere arkitekturer som x86_64

locale

Skriver ut forskjellig informasjon om gjeldende lokalitet

localedef

Kompilerer lokalitetsspesifikasjoner

makedb

Oppretter en enkel database fra tekst inndata

mtrace

Leser og tolker en minnesporingsfil og viser et sammendrag i menneskelestbart format

nscd

En nisse (daemon) som gir et hurtiglager for de vanligste navnetjenesteforespørsler

pcprofiledump

Dumper informasjon generert av PC profiling

pldd

Viser dynamiske delte objekter som brukes av kjørende prosesser

sln

En statisk koblet ln program

sotruss

Sporer delte biblioteksprosedyrekall for en spesifisert kommando

sprof

Leser og viser profileringsdata for delte objekter

tzselect

Spør brukeren om lokaliteten til systemet og rapporterer den tilsvarende tidssonebeskrivelsen

xtrace

Sporer kjøringen av et program ved å skrive ut gjeldende utført funksjon

zdump

Tidssone dumperen

zic

Tidssonekompilatoren

ld-*.so

Hjelpeprogrammet for kjørbare delte biblioteker

libBrokenLocale

Brukes internt av Glibc som et grovt hack for å få ødelagte programmer (f.eks. noen Motif-applikasjoner) kjørende. Se kommentarer i glibc-2.37/locale/broken_cur_max.c for mer informasjon

libanl

Et asynkront navneoppslagsbibliotek

libc

C hovedbiblioteket

libc_malloc_debug

Slår på minneallokeringskontroll når den er forhåndslastet

libcrypt

Kryptografibiblioteket

libdl

Dummy bibliotek som ikke inneholder noen funksjoner. Tidligere var den dynamisk koblingsgrensesnittbibliotek, funksjonene er nå i libc

libg

Dummy bibliotek som ikke inneholder noen funksjoner. Tidligere var det et kjøretidsbibliotek for g++

libm

Det matematiske biblioteket

libmvec

Matematisk vektorbibliotek, koblet inn etter behov når libm blir brukt

libmcheck

Slår på minneallokeringskontroll når den er koblet til

libmemusage

Brukt av memusage for å hjelpe til med å samle inn informasjon om minnebruken til et program

libnsl

Nettverkstjenestebiblioteket, nå avviklet

libnss_*

Navnetjenestebrytermodulene, som inneholder funksjoner for å løse vertsnavn, brukernavn, gruppenavn, aliaser, tjenester, protokoller osv. Lastet av libc ifølge konfigurasjon i /etc/nsswitch.conf

libpcprofile

Kan forhåndslastes til PC profile en kjørbar fil

libpthread

Dummy bibliotek som ikke inneholder noen funksjoner. Tidligere inneholdt den funksjoner som gir de fleste grensesnittene som er spesifisert av POSIX.1b Realtime Extension, nå er funksjonene i libc

libresolv

Inneholder funksjoner for å lage, sende og tolke pakker til domenenavnservere

librt

Inneholder funksjoner som gir de fleste grensesnittene som er spesifisert av POSIX.1b Realtime Extension

libthread_db

Inneholder funksjoner som er nyttige for å bygge feilsøkere for flertrådede programmer

libutil

Dummy bibliotek som ikke inneholder noen funksjoner. Tidligere inneholdt den kode for standard funksjoner som brukes i mange forskjellige Unix verktøy. Disse funksjonene er nå i libc

8.6. Zlib-1.2.13

Zlib pakken inneholder komprimerings- og dekompresjonsrutiner som brukes av noen programmer.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 6.2 MB

8.6.1. Installasjon av Zlib

Forbered Zlib for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

Fjern et ubrukelig statisk bibliotek:

rm -fv /usr/lib/libz.a

8.6.2. Innhold i Zlib

Installerte biblioteker: libz.so

Korte beskrivelser

libz

Inneholder komprimerings- og dekompresjonsfunksjoner som brukes av noen programmer

8.7. Bzip2-1.0.8

Bzip2 pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimering av filer. Komprimering av tekstfiler med bzip2 gir mye bedre kompresjonsprosent enn med den tradisjonelle gzip.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 7.2 MB

8.7.1. Installasjon av Bzip2

Bruk en oppdatering som vil installere dokumentasjonen for denne pakken:

patch -Np1 -i ../bzip2-1.0.8-install_docs-1.patch

Følgende kommando sikrer at installasjonen av symbolske lenker er relative:

sed -i 's@\(ln -s -f \)$(PREFIX)/bin/@\1@' Makefile

Sørg for at mansidene er installert på riktig sted:

sed -i "s@(PREFIX)/man@(PREFIX)/share/man@g" Makefile

Forbered Bzip2 for kompilering med:

make -f Makefile-libbz2_so
make clean

Betydningen av make parameteren:

-f Makefile-libbz2_so

Vil føre til at Bzip2 bygges med en annen Makefile fil, i dette tilfellet Makefile-libbz2_so filen, som skaper en dynamisk libbz2.so bibliotek og lenker Bzip2 verktøyene mot det.

Kompiler og test pakken:

make

Installer programmene:

make PREFIX=/usr install

Installer det delte biblioteket:

cp -av libbz2.so.* /usr/lib
ln -sv libbz2.so.1.0.8 /usr/lib/libbz2.so

Installer den delte bzip2 binær inn i /usr/bin mappen, og erstatt to eksemplarer av bzip2 med symbolske lenker:

cp -v bzip2-shared /usr/bin/bzip2
for i in /usr/bin/{bzcat,bunzip2}; do
  ln -sfv bzip2 $i
done

Fjern et ubrukelig statisk bibliotek:

rm -fv /usr/lib/libbz2.a

8.7.2. Innhold i Bzip2

Installerte programmer: bunzip2 (linker til bzip2), bzcat (linker til bzip2), bzcmp (linker til bzdiff), bzdiff, bzegrep (linker til bzgrep), bzfgrep (linker til bzgrep), bzgrep, bzip2, bzip2recover, bzless (linker til bzmore), og bzmore
Installerte biblioteker: libbz2.so
Installert mappe: /usr/share/doc/bzip2-1.0.8

Korte beskrivelser

bunzip2

Dekomprimerer bzippede filer

bzcat

Dekomprimerer til standard utgang

bzcmp

Kjører cmp på bzippede filer

bzdiff

Kjører diff på bzippede filer

bzegrep

Kjører egrep på bzippede filer

bzfgrep

Kjører fgrep på bzippede filer

bzgrep

Kjører grep på bzippede filer

bzip2

Komprimerer filer ved å bruke Burrows-Wheeler sortering på blokktekst komprimeringsalgoritme med Huffman-koding; kompresjonshastigheten er bedre enn det som oppnås med mer konvensjonelle kompressorer som bruker Lempel-Ziv algoritmer, som gzip

bzip2recover

Prøver å gjenopprette data fra skadde bzippede filer

bzless

Kjører less på bzippede filer

bzmore

Kjører more på bzippede filer

libbz2

Biblioteket implementerer tapsfri, blokksorterende datakomprimering ved å bruke Burrows-Wheeler-algoritmen

8.8. Xz-5.4.1

Xz pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimering av filer. Det gir muligheter for lzma og den nyere xz komprimeringsformatene. Komprimering av tekstfiler med xz gir en bedre kompresjonsprosent enn med de tradisjonelle gzip eller bzip2 kommandoene.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 21 MB

8.8.1. Installasjon av Xz

Forbered Xz for kompilering med:

./configure --prefix=/usr    \
            --disable-static \
            --docdir=/usr/share/doc/xz-5.4.1

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.8.2. Innhold i Xz

Installerte programmer: lzcat (lenker til xz), lzcmp (lenker til xzdiff), lzdiff (lenker til xzdiff), lzegrep (lenker til xzgrep), lzfgrep (lenker til xzgrep), lzgrep (lenker til xzgrep), lzless (lenker til xzless), lzma (lenker til xz), lzmadec, lzmainfo, lzmore (lenker til xzmore), unlzma (lenker til xz), unxz (lenker til xz), xz, xzcat (lenker til xz), xzcmp (lenker til xzdiff), xzdec, xzdiff, xzegrep (lenker til xzgrep), xzfgrep (lenker til xzgrep), xzgrep, xzless, og xzmore
Installerte biblioteker: liblzma.so
Installerte mapper: /usr/include/lzma og /usr/share/doc/xz-5.4.1

Korte beskrivelser

lzcat

Dekomprimerer til standard utgang

lzcmp

Kjører cmp på LZMA komprimerte filer

lzdiff

Kjører diff på LZMA komprimerte filer

lzegrep

Kjører egrep på LZMA komprimerte filer

lzfgrep

Kjører fgrep på LZMA komprimerte filer

lzgrep

Kjører grep på LZMA komprimerte filer

lzless

Kjører less på LZMA komprimerte filer

lzma

Komprimerer eller dekomprimerer filer ved å bruke LZMA formatet

lzmadec

En liten og rask dekoder for LZMA komprimerte filer

lzmainfo

Viser informasjon som er lagret i den komprimerte LZMA filoverskriften

lzmore

Kjører more på LZMA komprimerte filer

unlzma

Dekomprimerer filer ved å bruke LZMA formatet

unxz

Dekomprimerer filer ved å bruke XZ formatet

xz

Komprimerer eller dekomprimerer filer ved å bruke XZ formatet

xzcat

Dekomprimerer til standard utgang

xzcmp

Kjører cmp på XZ komprimerte filer

xzdec

En liten og rask dekoder for XZ komprimerte filer

xzdiff

Kjører diff på XZ komprimerte filer

xzegrep

Kjører egrep på XZ komprimerte filer

xzfgrep

Kjører fgrep på XZ komprimerte filer

xzgrep

Kjører grep på XZ komprimerte filer

xzless

Kjører less på XZ komprimerte filer

xzmore

Kjører more på XZ komprimerte filer

liblzma

Bibliotek som implementerer tapsfri, blokksorterende data komprimering ved å bruke Lempel-Ziv-Markov kjedealgoritmen

8.9. Zstd-1.5.4

Zstandard er en sanntidskomprimeringsalgoritme som gir høyt kompresjonsforhold. Den tilbyr et veldig bredt spekter av kompresjons/hastighets avveininger, samtidig som den støttes av en veldig rask dekoder.

Omtrentlig byggetid: 0.4 SBU
Nødvendig diskplass: 75 MB

8.9.1. Installasjon av Zstd

Kompiler pakken:

make prefix=/usr

Note

I testutdataen er det flere steder som angir 'failed'. Disse er forventet og bare 'FAIL' er en reell testfeil. Det skal ikke være noen testfeil.

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make prefix=/usr install

Fjern det statiske biblioteket:

rm -v /usr/lib/libzstd.a

8.9.2. Innhold i Zstd

Installerte programmer: zstd, zstdcat (lenker til zstd), zstdgrep, zstdless, zstdmt (lenker til zstd), og unzstd (lenker til zstd)
Installert bibliotek: libzstd.so

Korte beskrivelser

zstd

Komprimerer eller dekomprimerer filer ved å bruke ZSTD formatet

zstdgrep

Kjører grep på ZSTD komprimerte filer

zstdless

Kjører less på ZSTD komprimerte filer

libzstd

Biblioteket implementerer tapsfri datakomprimering ved å bruke ZSTD algoritmen

8.10. File-5.44

File pakken inneholder et verktøy for å bestemme typen av en gitt fil eller filer.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 16 MB

8.10.1. Installasjon av File

Forbered File for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.10.2. Innholdet i File

Installerte programmer: file
Installert bibliotek: libmagic.so

Korte beskrivelser

file

Prøver å klassifisere hver gitt fil; den gjør dette ved å utføre flere tester—filsystemtester, magiske talltester og språk tester

libmagic

Inneholder rutiner for magisk tallgjenkjenning, brukt av file programmet

8.11. Readline-8.2

Readline pakken er et sett med biblioteker som tilbyr redigerings- og historikkfunksjoner på kommandolinjen.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 16 MB

8.11.1. Installasjon av Readline

Å installere Readline på nytt vil føre til at de gamle bibliotekene flyttes til <libraryname>.old. Selv om dette normalt ikke er et problem, i noen tilfeller kan det utløse en koblingsfeil i ldconfig. Dette kan unngås ved å utstede følgende to seds:

sed -i '/MV.*old/d' Makefile.in
sed -i '/{OLDSUFF}/c:' support/shlib-install

Løs nå et problem identifisert oppstrøms:

patch -Np1 -i ../readline-8.2-upstream_fix-1.patch

Forbered Readline for kompilering:

./configure --prefix=/usr    \
            --disable-static \
            --with-curses    \
            --docdir=/usr/share/doc/readline-8.2

Betydningen av konfigureringsalternativet:

--with-curses

Dette alternativet forteller Readline at det kan finne termcap bibliotekfunksjoner i curses biblioteket, i stedet for et separat termcap bibliotek. Det gjør det mulig å generere en korrekt readline.pc fil.

Kompiler pakken:

make SHLIB_LIBS="-lncursesw"

Betydningen av make alternativet:

SHLIB_LIBS="-lncursesw"

Dette alternativet tvinger Readline til å lenke mot libncursesw biblioteket.

Denne pakken kommer ikke med en testpakke.

Installer pakken:

make SHLIB_LIBS="-lncursesw" install

Hvis ønskelig, installer dokumentasjonen:

install -v -m644 doc/*.{ps,pdf,html,dvi} /usr/share/doc/readline-8.2

8.11.2. Innhold i Readline

Installerte biblioteker: libhistory.so og libreadline.so
Installerte mapper: /usr/include/readline og /usr/share/doc/readline-8.2

Korte beskrivelser

libhistory

Gir et konsistent brukergrensesnitt for tilbakekalling av linjer fra historien

libreadline

Gir et sett med kommandoer for å manipulere tekst som er skrevet i en interaktiv økt av et program

8.12. M4-1.4.19

M4 pakken inneholder en makroprosessor.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 49 MB

8.12.1. Installasjon av M4

Forbered M4 for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.12.2. Innhold i M4

Installert program: m4

Korte beskrivelser

m4

Kopierer de gitte filene mens de utvider makroene som de inneholder. Disse makroene er enten innebygde eller brukerdefinerte og kan ta et hvilket som helst antall argumenter. Foruten å utføre makroutvidelse, m4 har innebygde funksjoner for å inkludere navngitte filer, kjører Unix kommandoer, utføre heltallsaritmetikk, manipulere tekst, rekursjon osv. m4 programmet kan brukes enten som en grenseflate til en kompilator eller som en makroprosessor på egen hånd

8.13. Bc-6.2.4

Bc pakken inneholder et vilkårlig behandlingsspråk for numerisk presisjon.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 7.6 MB

8.13.1. Installasjon av Bc

Forbered Bc for kompilering:

CC=gcc ./configure --prefix=/usr -G -O3 -r

Betydningen av konfigureringsalternativene:

CC=gcc

Denne parameteren spesifiserer kompilatoren som skal brukes.

-G

Utelat deler av testpakken som ikke vil fungere før bc programmet er installert.

-O3

Spesifiser optimaliseringen som skal brukes.

-r

Aktiver bruk av Readline for å forbedre linjeredigeringsfunksjonen til bc.

Kompiler pakken:

make

For å teste bc, kjør

make test

Installer pakken:

make install

8.13.2. Innholdet i Bc

Installerte programmer: bc og dc

Korte beskrivelser

bc

En kommandolinjekalkulator

dc

En reverse-polish kommandolinjekalkulator

8.14. Flex-2.6.4

Flex pakken inneholder et verktøy for å generere programmerer som gjenkjenner mønstre i tekst.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 33 MB

8.14.1. Installasjon av Flex

Forbered Flex for kompilering:

./configure --prefix=/usr \
            --docdir=/usr/share/doc/flex-2.6.4 \
            --disable-static

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene (ca. 0,5 SBU), utsted:

make check

Installer pakken:

make install

Noen få programmer vet ikke om flex ennå og prøver å kjøre forgjengeren, lex. For å støtte de programmene, opprett en symbolsk lenke kalt lex som kjører flex i lex emuleringsmodus:

ln -sv flex /usr/bin/lex

8.14.2. Innhold i Flex

Installerte programmer: flex, flex++ (lenker til flex), og lex (lenker til flex)
Installerte biblioteker: libfl.so
Installert mappe: /usr/share/doc/flex-2.6.4

Korte beskrivelser

flex

Et verktøy for å generere programmer som gjenkjenner mønstre i tekst; det gir mulighet for allsidigheten til å spesifisere reglene for mønstersøking, eliminere behovet for å utvikle et spesialisert program

flex++

En utvidelse av flex brukes til å generere C++ kode og klasser. Det er en symbolsk kobling til flex

lex

En symbolsk lenke som kjører flex i lex emuleringsmodus

libfl

flex biblioteket

8.15. Tcl-8.6.13

Tcl pakken inneholder Tool Command Language, et robust skriptspråk for generelt bruk. Expect pakken er skrevet i Tcl (uttales "tickle").

Omtrentlig byggetid: 2.7 SBU
Nødvendig diskplass: 89 MB

8.15.1. Installasjon av Tcl

Denne pakken og de to neste (Expect og DejaGNU) er installert for å støtte kjøring av testpakkene for binutils og GCC og andre pakker. Å installere tre pakker for testformål kan virke overdrevent, men det er veldig betryggende, om ikke avgjørende, å vite at de viktigste verktøyene fungerer som de skal.

Forbered Tcl for kompilering:

SRCDIR=$(pwd)
cd unix
./configure --prefix=/usr           \
            --mandir=/usr/share/man

Bygg pakken:

make

sed -e "s|$SRCDIR/unix|/usr/lib|" \
    -e "s|$SRCDIR|/usr/include|"  \
    -i tclConfig.sh

sed -e "s|$SRCDIR/unix/pkgs/tdbc1.1.5|/usr/lib/tdbc1.1.5|" \
    -e "s|$SRCDIR/pkgs/tdbc1.1.5/generic|/usr/include|"    \
    -e "s|$SRCDIR/pkgs/tdbc1.1.5/library|/usr/lib/tcl8.6|" \
    -e "s|$SRCDIR/pkgs/tdbc1.1.5|/usr/include|"            \
    -i pkgs/tdbc1.1.5/tdbcConfig.sh

sed -e "s|$SRCDIR/unix/pkgs/itcl4.2.3|/usr/lib/itcl4.2.3|" \
    -e "s|$SRCDIR/pkgs/itcl4.2.3/generic|/usr/include|"    \
    -e "s|$SRCDIR/pkgs/itcl4.2.3|/usr/include|"            \
    -i pkgs/itcl4.2.3/itclConfig.sh

unset SRCDIR

De ulike sed instruksjonene etter make kommandoen fjerner referanser til byggemappen fra konfigurasjonsfilene og erstatter dem med installasjonsmappen. Dette er ikke obligatorisk for resten av LFS, men kan være nødvendig i tilfelle en pakke bygget senere bruker Tcl.

For å teste resultatene, kjør:

make test

Installer pakken:

make install

Gjør det installerte biblioteket skrivbart slik at feilsøkingssymboler kan fjernes senere:

chmod -v u+w /usr/lib/libtcl8.6.so

Installer Tcl sine deklarasjoner. Den neste pakken, Expect, krever dem.

make install-private-headers

Lag nå en nødvendig symbolsk kobling:

ln -sfv tclsh8.6 /usr/bin/tclsh

Gi nytt navn til en manside som er i konflikt med en manside for Perl:

mv /usr/share/man/man3/{Thread,Tcl_Thread}.3

Eventuelt kan du installere dokumentasjonen ved å utstede følgende kommandoer:

cd ..
tar -xf ../tcl8.6.13-html.tar.gz --strip-components=1
mkdir -v -p /usr/share/doc/tcl-8.6.13
cp -v -r  ./html/* /usr/share/doc/tcl-8.6.13

8.15.2. Innhold i Tcl

Installerte programmer: tclsh (lenker til tclsh8.6) og tclsh8.6
Installert bibliotek: libtcl8.6.so og libtclstub8.6.a

Korte beskrivelser

tclsh8.6

Tcl kommandoskallet

tclsh

En lenke til tclsh8.6

libtcl8.6.so

Tcl biblioteket

libtclstub8.6.a

Tcl Stub biblioteket

8.16. Expect-5.45.4

Expect pakken inneholder verktøy for å automatisere, via skriptede dialoger, interaktive applikasjoner som f.eks telnet, ftp, passwd, fsck, rlogin, og tip. Expect er også nyttig for å teste disse samme applikasjoner i tillegg til å lette alle slags oppgaver som er uoverkommelige vanskelig med noe annet. DejaGnu rammeverket er skrevet i Expect.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 3.9 MB

8.16.1. Installasjon av Expect

Forbered Expect for kompilering:

./configure --prefix=/usr           \
            --with-tcl=/usr/lib     \
            --enable-shared         \
            --mandir=/usr/share/man \
            --with-tclinclude=/usr/include

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--with-tcl=/usr/lib

Denne parameteren er nødvendig for å fortelle configure hvor tclConfig.sh skriptet er plassert.

--with-tclinclude=/usr/include

Dette forteller Expect eksplisitt hvor du finner Tcls interne deklarasjoner.

Bygg pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make test

Installer pakken:

make install
ln -svf expect5.45.4/libexpect5.45.4.so /usr/lib

8.16.2. Innhold i Expect

Installert program: expect
Installert bibliotek: libexpect5.45.4.so

Korte beskrivelser

expect

Kommuniserer med andre interaktive programmer iht. til et skript

libexpect-5.45.4.so

Inneholder funksjoner som gjør at Expect kan brukes som en Tcl utvidelse eller brukes direkte fra C eller C++ (uten Tcl)

8.17. DejaGNU-1.6.3

DejaGnu pakken inneholder et rammeverk for å kjøre test pakker på GNU verktøy. Det er skrevet i expect, som selv bruker Tcl verktøykommandospråk (Tool Command Language).

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 6.9 MB

8.17.1. Installasjon av DejaGNU

Upstream anbefaler å bygge DejaGNU i en dedikert byggemappe :

mkdir -v build
cd       build

Forbered DejaGNU for kompilering:

../configure --prefix=/usr
makeinfo --html --no-split -o doc/dejagnu.html ../doc/dejagnu.texi
makeinfo --plaintext       -o doc/dejagnu.txt  ../doc/dejagnu.texi

Bygg og installer pakken:

make install
install -v -dm755  /usr/share/doc/dejagnu-1.6.3
install -v -m644   doc/dejagnu.{html,txt} /usr/share/doc/dejagnu-1.6.3

For å teste resultatene, utsted:

make check

8.17.2. Innhold i DejaGNU

Installert program: dejagnu og runtest

Korte beskrivelser

dejagnu

DejaGNU hjelpekommandostarter

runtest

Et innpakningsskript som lokaliserer riktig expect skall og kjører deretter DejaGNU

8.18. Binutils-2.40

Binutils pakken inneholder en linker, en assembler og annet verktøy for håndtering av objektfiler.

Omtrentlig byggetid: 2.2 SBU
Nødvendig diskplass: 2.6 GB

8.18.1. Installasjon av Binutils

Kontroller at PTYene fungerer som de skal inne i chroot miljøet ved å utføre en enkel test:

expect -c "spawn ls"

Denne kommandoen burde gi følgende utdata:

spawn ls

Hvis utdataene i stedet inkluderer meldingen nedenfor, er miljøet ikke satt opp for riktig PTY drift. Dette problemet må løses før testpakkene for Binutils og GCC kjøres:

The system has no more ptys.
Ask your system administrator to create more.

Binutils dokumentasjonen anbefaler å bygge Binutils i en dedikert byggemappe:

mkdir -v build
cd       build

Forbered Binutils for kompilering:

../configure --prefix=/usr       \
             --sysconfdir=/etc   \
             --enable-gold       \
             --enable-ld=default \
             --enable-plugins    \
             --enable-shared     \
             --disable-werror    \
             --enable-64-bit-bfd \
             --with-system-zlib

Betydningen av konfigureringsparametrene:

--enable-gold

Bygg gold linkeren og installer den som ld.gold (ved siden av standard linker).

--enable-ld=default

Bygg den originale bfd linkeren og installer den som både ld (som er standard linker) og ld.bfd.

--enable-plugins

Aktiverer støtte for programtillegg for linkeren.

--enable-64-bit-bfd

Aktiverer 64 bits støtte (på verter med smalere ordstørrelser). Kanskje ikke nødvendig på 64 bits systemer, men skader ikke.

--with-system-zlib

Bruk det installerte zlib biblioteket i stedet for å bygge den inkluderte versjonen.

Kompiler pakken:

make tooldir=/usr

Betydningen av make parameteren:

tooldir=/usr

Vanligvis er verktøymappen (mappen der de kjørbare filene til slutt vil bli lokalisert i) satt til $(exec_prefix)/$(target_alias). For eksempel, x86_64-maskiner vil utvide det til /usr/x86_64-pc-linux-gnu. Fordi dette er et tilpasset system, er denne målspesifikke katalogen i /usr ikke påkrevd. $(exec_prefix)/$(target_alias) ville vært brukt hvis systemet ble brukt til å krysskompilere (for eksempel kompilering av en pakke på en Intel maskin som genererer kode som kan kjøres på PowerPC maskiner).

Important

Testpakken for Binutils i denne delen anses som kritisk. Ikke hopp over det under noen omstendigheter.

Test resultatene:

make -k check

For en liste over mislykkede tester, kjør:

grep '^FAIL:' $(find -name '*.log')

Tolv tester mislykkes i gold testpakken når --enable-default-pie og --enable-default-ssp alternativene sendes til GCC.

Installer pakken:

make tooldir=/usr install

Fjern ubrukelige statiske biblioteker og tom manside:

rm -fv /usr/lib/lib{bfd,ctf,ctf-nobfd,sframe,opcodes}.a
rm -fv /usr/share/man/man1/{gprofng,gp-*}.1

8.18.2. Innhold i Binutils

Installerte programmer: addr2line, ar, as, c++filt, dwp, elfedit, gprof, gprofng, ld, ld.bfd, ld.gold, nm, objcopy, objdump, ranlib, readelf, size, strings, og strip
Installerte biblioteker: libbfd.so, libctf.so, libctf-nobfd.so, libopcodes.so, og libsframe.so
Installert mappe: /usr/lib/ldscripts

Korte beskrivelser

addr2line

Oversetter programadresser til filnavn og linjenumre; gitt en adresse og navnet på en kjørbar fil, bruker den feilsøkingsinformasjonen i den kjørbare filen for å bestemme hvilken kildefil og linjenummer som er knyttet til adressen

ar

Oppretter, endrer og trekker ut fra arkiver

as

En assembler som setter sammen utdataene til gcc inn i objektfiler

c++filt

Brukes av linkeren til å dekode C++ og Java symboler og hindre overbelastede funksjoner å krasje

dwp

DWARF pakkeverktøyet

elfedit

Oppdaterer ELF deklarasjonen til ELF filer

gprof

Viser profildata for kallgrafen

gprofng

Samler og analyser ytelsesdata

ld

En linker som kombinerer en rekke objekt og arkivfiler inn i en enkelt fil, flytter dataene deres og rydder opp i symbolreferanser

ld.gold

En nedskalert versjon av ld som bare støtter objektfil formatet elf

ld.bfd

Hardlenke til ld

nm

Lister symbolene som forekommer i en gitt objektfil

objcopy

Oversetter én type objektfil til en annen

objdump

Viser informasjon om den gitte objektfilen, med alternativer kontrollerer den hvilken informasjonen som skal vises; informasjonen som vises er nyttig for programmerere som jobber med kompileringens verktøy

ranlib

Genererer en indeks over innholdet i et arkiv og lagrer det i arkivet; indeksen viser alle symbolene som er definert av arkivmedlemmer som er flyttbare objektfiler

readelf

Viser informasjon om binærfiler av ELF typen

size

Viser seksjonsstørrelsene og totalstørrelsen for de gitte objektfilene

strings

Utdata, for hver gitt fil, sekvensene av utskrivbare tegn som er av minst den angitte lengden (som standard til fire); for objektfiler skriver den som standard bare strengene fra initialiserings- og lastingsseksjonene mens for andre typer filer, skanner den hele filen

strip

Fjerner symboler fra objektfiler

libbfd

Biblioteket med binære filbeskrivelser

libctf

Compat ANSI-C Type Format støttebibliotek for feilsøking

libctf-nobfd

En libctf variant som ikke bruker libbfd funksjonalitet

libopcodes

Et bibliotek for å håndtere opkoder—leselig tekst versjoner av instruksjoner for prosessoren; den brukes til å bygge verktøy som objdump

libsframe

Et bibliotek for å støtte tilbakesporing på nettet ved hjelp av en enkel avvikling

8.19. GMP-6.2.1

GMP pakken inneholder matematikkbiblioteker. Disse har nyttige funksjoner for vilkårlig presisjonsaritmetikk.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 52 MB

8.19.1. Installasjon av GMP

Note

Hvis du bygger for 32-bit x86, men du har en CPU som er i stand til å kjøre 64-bits kode og du har spesifisert CFLAGS i miljøet vil konfigureringsskriptet forsøk å konfigurere for 64-biter og mislykkes. Unngå dette ved å påkalle configure kommandoen nedenfor med

ABI=32 ./configure ...

Note

Standardinnstillingene til GMP produserer biblioteker optimalisert for vertsprosessoren. Hvis det er ønskelig med biblioteker egnet for prosessorer mindre kapable enn vertens CPU, kan generiske biblioteker bli opprettet ved å kjøre følgende:

cp -v configfsf.guess config.guess
cp -v configfsf.sub   config.sub

Forbered GMP for kompilering:

./configure --prefix=/usr    \
            --enable-cxx     \
            --disable-static \
            --docdir=/usr/share/doc/gmp-6.2.1

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

--enable-cxx

Denne parameteren aktiverer C++ støtte

--docdir=/usr/share/doc/gmp-6.2.1

Denne variabelen spesifiserer riktig sted for dokumentasjon.

Kompiler pakken og generer HTML dokumentasjonen:

make
make html

Important

Testpakken for GMP i denne delen anses som kritisk. Ikke hopp over det under noen omstendigheter.

Test resultatene:

make check 2>&1 | tee gmp-check-log

Caution

Koden i gmp er svært optimalisert for prosessoren hvor den er bygget. Noen ganger vil koden som oppdager prosessoren feilidentifisere systemets evner og det vil være feil i testene eller andre applikasjoner som bruker gmp bibliotekene med meldingen "Illegal instruction". I dette tilfellet bør gmp rekonfigureres med alternativet --build=x86_64-pc-linux-gnu og gjenoppbygges.

Sørg for at alle 197 testene i testpakken besto. Sjekk resultatene ved å gi følgende kommando:

awk '/# PASS:/{total+=$3} ; END{print total}' gmp-check-log

Installer pakken og dens dokumentasjon:

make install
make install-html

8.19.2. Innhold i GMP

Installerte biblioteker: libgmp.so og libgmpxx.so
Installert mappe: /usr/share/doc/gmp-6.2.1

Korte beskrivelser

libgmp

Inneholder matematiske presisjonsfunksjoner

libgmpxx

Inneholder C++ matematiske presisjonsfunksjoner

8.20. MPFR-4.2.0

MPFR pakken inneholder matematiske funksjoner med flere presisjoner.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 43 MB

8.20.1. Installasjon av MPFR

Rett opp en testsak basert på en feil med gamle Glibc utgivelser:

sed -e 's/+01,234,567/+1,234,567 /' \
    -e 's/13.10Pd/13Pd/'            \
    -i tests/tsprintf.c

Forbered MPFR for kompilering:

./configure --prefix=/usr        \
            --disable-static     \
            --enable-thread-safe \
            --docdir=/usr/share/doc/mpfr-4.2.0

Kompiler pakken og generer HTML dokumentasjonen:

make
make html

Important

Testpakken for MPFR i denne delen anses som kritisk. Ikke hopp over den under noen omstendigheter.

Test resultatene og sørg for at alle 197 testene består:

make check

Installer pakken og dens dokumentasjon:

make install
make install-html

8.20.2. Innhold i MPFR

Installerte biblioteker: libmpfr.so
Installert mappe: /usr/share/doc/mpfr-4.2.0

Korte beskrivelser

libmpfr

Inneholder matematiske funksjoner med flere presisjoner

8.21. MPC-1.3.1

MPC pakken inneholder et bibliotek for aritmetikk av komplekse tall med vilkårlig høy presisjon og korrekt avrunding av resultatet.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 22 MB

8.21.1. Installasjon av MPC

Forbered MPC for kompilering:

./configure --prefix=/usr    \
            --disable-static \
            --docdir=/usr/share/doc/mpc-1.3.1

Kompiler pakken og generer HTML dokumentasjonen:

make
make html

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken og dens dokumentasjon:

make install
make install-html

8.21.2. Innhold i MPC

Installerte biblioteker: libmpc.so
Installert mappe: /usr/share/doc/mpc-1.3.1

Korte beskrivelser

libmpc

Inneholder komplekse matematiske funksjoner

8.22. Attr-2.5.1

Attr pakken inneholder verktøy for å administrere utvidede attributter på filsystemobjekter.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 4.1 MB

8.22.1. Installasjon av Attr

Forbered Attr for kompilering:

./configure --prefix=/usr     \
            --disable-static  \
            --sysconfdir=/etc \
            --docdir=/usr/share/doc/attr-2.5.1

Kompiler pakken:

make

Testene må kjøres på et filsystem som støtter utvidete attributter som filsystemene ext2, ext3 eller ext4. For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.22.2. Innhold i Attr

Installerte programmer: attr, getfattr, og setfattr
Installert bibliotek: libattr.so
Installerte mapper: /usr/include/attr og /usr/share/doc/attr-2.5.1

Korte beskrivelser

attr

Utvider attributter på filsystemobjekter

getfattr

Henter de utvidede attributtene til filsystemobjekter

setfattr

Angir de utvidede attributtene til filsystemobjekter

libattr

Inneholder bibliotekfunksjonene for å manipulere utvidede attributter

8.23. Acl-2.3.1

Acl pakken inneholder verktøy for å administrere tilgangskontrolllister, som brukes til å definere mer finmaskede skjønnsmessige tilgangsrettigheter for filer og mapper.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 6.1 MB

8.23.1. Installasjon av Acl

Forbered Acl for kompilering:

./configure --prefix=/usr         \
            --disable-static      \
            --docdir=/usr/share/doc/acl-2.3.1

Kompiler pakken:

make

Acl testene må kjøres på et filsystem som støtter tilgangskontroller, men ikke før Coreutils pakken er bygget, ved å bruke Acl biblioteker. Hvis ønskelig, gå tilbake til denne pakken og kjør make check etter at Coreutils pakken er bygget.

Installer pakken:

make install

8.23.2. Innhold i Acl

Installerte programmer: chacl, getfacl, og setfacl
Installert bibliotek: libacl.so
Installerte mapper: /usr/include/acl og /usr/share/doc/acl-2.3.1

Korte beskrivelser

chacl

Endrer tilgangskontrolllisten til en fil eller mappe

getfacl

Henter filtilgangskontrolllister

setfacl

Angir filtilgangskontrolllister

libacl

Inneholder bibliotekfunksjonene for å manipulere tilgangskontrolllister

8.24. Libcap-2.67

Libcap pakken implementerer brukergrensesnittet til POSIX 1003.1e funksjoner tilgjengelig i Linux kjerner. Disse egenskapene er en partisjonering av det allmektige root privilegiet i et sett med distinkte privilegier.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 2.9 MB

8.24.1. Installasjon av Libcap

Hindre at statiske biblioteker blir installert:

sed -i '/install -m.*STA/d' libcap/Makefile

Kompiler pakken:

make prefix=/usr lib=lib

Betydningen av make alternativet:

lib=lib

Denne parameteren setter bibliotekmappen til /usr/lib i stedet for /usr/lib64 på x86_64. Det har ingen effekt på x86.

For å teste resultatene, utsted:

make test

Installer pakken:

make prefix=/usr lib=lib install

8.24.2. Innhold i Libcap

Installerte programmer: capsh, getcap, getpcaps, og setcap
Installert bibliotek: libcap.so og libpsx.so

Korte beskrivelser

capsh

En skallinnpakning for å utforske og begrense funksjonsstøtte

getcap

Undersøker filfunksjoner

getpcaps

Viser egenskapene til de forespurte prosessen(e)

setcap

Angir filfunksjoner

libcap

Inneholder bibliotekfunksjonene for å manipulere POSIX 1003.1e funksjoner

libpsx

Inneholder funksjoner for å støtte POSIX semantikk for syscalls knyttet til pthread biblioteket

8.25. Shadow-4.13

Shadow pakken inneholder programmer for håndtering av passord på en sikker måte.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 46 MB

8.25.1. Installasjon av Shadow

Note

Hvis du ønsker å håndheve bruken av sterke passord, se https://www.linuxfromscratch.org/blfs/view/stable-systemd/postlfs/cracklib.html for installasjon av CrackLib før du bygger Shadow. Legg så til --with-libcrack til configure kommandoen under.

Deaktiver installasjonen av groups programmet og mansidene, ettersom Coreutils gir en bedre versjon. Også, forhindre installasjon av mansider som allerede var installert i Section 8.3, “Man-pages-6.03”:

sed -i 's/groups$(EXEEXT) //' src/Makefile.in
find man -name Makefile.in -exec sed -i 's/groups\.1 / /'   {} \;
find man -name Makefile.in -exec sed -i 's/getspnam\.3 / /' {} \;
find man -name Makefile.in -exec sed -i 's/passwd\.5 / /'   {} \;

I stedet for å bruke standard crypt metoden, bruk den sikrere SHA-512 metoden for passordkryptering, som også tillater passord lengre enn 8 tegn. I tillegg, angi antall avrundinger til 500 000 i stedet for standard 5000, som er altfor lavt til å forhindre brute force passordangrep. Det er også nødvendig å endre det foreldede /var/spool/mail plasseringen for brukerpostbokser som Shadow bruker som standard til /var/mail stedet som brukes for øyeblikket. Og, fjerne /bin og /sbin fra PATH, siden de ganske enkelt er symbolske lenker til motparten i /usr.

Note

Hvis du ønsker å inkludere /bin og/eller /sbin i PATH av en eller annen grunn, endre PATH i .bashrc etter at LFS er bygget.

sed -e 's:#ENCRYPT_METHOD DES:ENCRYPT_METHOD SHA512:' \
    -e 's@#\(SHA_CRYPT_..._ROUNDS 5000\)@\100@'       \
    -e 's:/var/spool/mail:/var/mail:'                 \
    -e '/PATH=/{s@/sbin:@@;s@/bin:@@}'                \
    -i etc/login.defs

Note

Hvis du valgte å bygge Shadow med støtte for Cracklib, kjør følgende:

sed -i 's:DICTPATH.*:DICTPATH\t/lib/cracklib/pw_dict:' etc/login.defs

Forbered Shadow for kompilering:

touch /usr/bin/passwd
./configure --sysconfdir=/etc \
            --disable-static  \
            --with-group-name-max-length=32

Betydningen av konfigureringsalternativet:

touch /usr/bin/passwd

Filen /usr/bin/passwd må eksistere fordi plasseringen er hardkodet i noen programmer; hvis den ikke eksisterer allerede, vil installasjonsskriptet lage den på feil sted.

--with-group-name-max-length=32

Det lengste tillatte brukernavnet er 32 tegn. Gjør det maksimale lengden på et gruppenavn til det samme.

Kompiler pakken:

make

Denne pakken kommer ikke med en testpakke.

Installer pakken:

make exec_prefix=/usr install
make -C man install-man

8.25.2. Konfigurerer Shadow

Denne pakken inneholder verktøy for å legge til, endre og slette brukere og grupper; angi og endre passordene deres; og utføre annen administrativ oppgaver. For en fullstendig forklaring av hva passordskygging betyr, se doc/HOWTO filen i den utpakkede kildetreet. Hvis du bruker Shadowstøtte, husk at programmer som trenger å bekrefte passord (skjermbehandlere, FTP-programmer, pop3-nisser, etc.) må være Shadowkompatibel. Det vil si at de må kunne jobbe med skyggelagte passord.

For å aktivere skyggelagte passord, kjør følgende kommando:

pwconv

For å aktivere skyggelagte gruppepassord, kjør:

grpconv

Shadows standardkonfigurasjon for useradd verktøyet trenger litt forklaring. Først standard handling for useradd verktøyet er å lage brukeren og en gruppe med samme navn som brukeren. Som standard begynner brukerID (UID) og gruppeID numre (GID) med 1000. Dette betyr at hvis du ikke sender parametere til useradd, hver bruker vil være medlem av en unik gruppe på systemet. Hvis denne oppførselen er uønsket, trenger du å sende enten -g eller -N parameter til useradd, eller endre innstillingen for USERGROUPS_ENAB i /etc/login.defs. Se useradd(8) for mer informasjon.

For det andre, for å endre standardparametrene, filen /etc/default/useradd må lages og skreddersys for å passe dine spesielle behov. Lag den med:

mkdir -p /etc/default
useradd -D --gid 999

/etc/default/useradd parameterforklaringer

GROUP=999

Denne parameteren setter begynnelsen på gruppenumrene som brukes i /etc/group filen. Den spesielle verdien 999 kommer fra --gid parameteren ovenfor. Du kan endre den til alt du ønsker. Merk at useradd vil aldri gjenbruke en UID eller GID. Hvis nummeret som er identifisert i denne parameteren brukes, vil den bruke neste ledige nummer. Merk også at hvis du ikke har en gruppe med en ID lik dette nummeret på systemet ditt første gang du bruker useradd uten -g parameteren, vil en feilmelding bli generert—useradd: unknown GID 999, selv om kontoen er riktig opprettet. Det er derfor vi har opprettet gruppen users med denne gruppe-IDen i Section 7.6, “Opprette essensielle filer og symbolkoblinger”.

CREATE_MAIL_SPOOL=yes

Denne parameteren gjør at useradd lager en postboksfil for den nyopprettede brukeren. useradd vil gjøre gruppe eierskap av denne filen til mail gruppe med 0660 tillatelser. Hvis du ikke vil opprette disse filene, gi følgende kommando:

sed -i '/MAIL/s/yes/no/' /etc/default/useradd

8.25.3. Sette root passordet

Velg et passord for brukeren root og sett det ved å kjøre:

passwd root

8.25.4. Innhold i Shadow

Installerte programmer: chage, chfn, chgpasswd, chpasswd, chsh, expiry, faillog, getsubids, gpasswd, groupadd, groupdel, groupmems, groupmod, grpck, grpconv, grpunconv, lastlog, login, logoutd, newgidmap, newgrp, newuidmap, newusers, nologin, passwd, pwck, pwconv, pwunconv, sg (lenker til newgrp), su, useradd, userdel, usermod, vigr (lenker til vipw), og vipw
Installerte mapper: /etc/default og /usr/include/shadow
Installerte biblioteker: libsubid.so

Korte beskrivelser

chage

Brukes til å endre maksimalt antall dager mellom obligatoriske passordendringer

chfn

Brukes til å endre en brukers fulle navn og annen informasjon

chgpasswd

Brukes til å oppdatere gruppepassord i skriptmodus

chpasswd

Brukes til å oppdatere brukerpassord i skriptmodus

chsh

Brukes til å endre en brukers standard påloggingsskall

expiry

Sjekker og håndhever gjeldende retningslinjer for passordutløp

faillog

Brukes til å undersøke loggen over påloggingsfeil, for å sette et maksimum antall feil før en konto blokkeres, eller for å tilbakestille antall feil

getsubids

Brukes til å liste de underordnede id-områdene for en bruker

gpasswd

Brukes til å legge til og slette medlemmer og administratorer til grupper

groupadd

Oppretter en gruppe med det gitte navnet

groupdel

Sletter gruppen med oppgitt navn

groupmems

Lar en bruker administrere sin egen gruppemedlemsliste uten krav om superbrukerprivilegier.

groupmod

Brukes til å endre den gitte gruppens navn eller GID

grpck

Verifiserer integriteten til gruppefilene /etc/group og /etc/gshadow

grpconv

Oppretter eller oppdaterer skyggegruppefilen fra den normale gruppefilen

grpunconv

Oppdaterer /etc/group fra /etc/gshadow og sletter deretter sistnevnte

lastlog

Rapporterer siste pålogging for alle brukere eller av en gitt bruker

login

Brukes av systemet for å la brukere logge på

logoutd

Er en nisse som brukes til å håndheve restriksjoner på påloggingstid og portene

newgidmap

Brukes til å angi gid-tilordning av et brukernavnområde

newgrp

Brukes til å endre gjeldende GID under en påloggingsøkt

newuidmap

Brukes til å angi uid-tilordning av et brukernavnområde

newusers

Brukes til å opprette eller oppdatere en hel serie med brukerkontoer

nologin

Viser en melding som sier at en konto ikke er tilgjengelig; den er designet til å brukes som standard skall for deaktiverte kontoer

passwd

Brukes til å endre passordet for en bruker- eller gruppekonto

pwck

Verifiserer integriteten til passordfilene /etc/passwd og /etc/shadow

pwconv

Oppretter eller oppdaterer skyggepassordfilen fra den normale passordfilen

pwunconv

Oppdaterer /etc/passwd fra /etc/shadow og sletter deretter sistnevnte

sg

Utfører en gitt kommando mens brukerens GID er satt til den gitte gruppen

su

Kjører et skall med erstatningsbruker- og gruppe-IDer

useradd

Oppretter en ny bruker med det gitte navnet, eller oppdaterer standard informasjon om ny bruker

userdel

Sletter den gitte brukerkontoen

usermod

Brukes til å endre den gitte brukerens påloggingsnavn, bruker identifikasjon (UID), skall, startgruppe, hjemmekatalog, etc.

vigr

Redigerer /etc/group eller /etc/gshadow filene

vipw

Redigerer /etc/passwd eller /etc/shadow filene

libsubid

bibliotek for å prosessere underordnede id-områder for brukere

8.26. GCC-12.2.0

GCC pakken inneholder GNU kompilatorsamlingen, som inkluderer C og C++ kompilatorene.

Omtrentlig byggetid: 43 SBU (med tester)
Nødvendig diskplass: 5.1 GB

8.26.1. Installasjon av GCC

Hvis du bygger på x86_64, endre standard mappenavn for 64-bit bibliotekene til lib:

case $(uname -m) in
  x86_64)
    sed -e '/m64=/s/lib64/lib/' \
        -i.orig gcc/config/i386/t-linux64
  ;;
esac

GCC dokumentasjonen anbefaler å bygge GCC i en dedikert byggemappe:

mkdir -v build
cd       build

Forbered GCC for kompilering:

../configure --prefix=/usr            \
             LD=ld                    \
             --enable-languages=c,c++ \
             --enable-default-pie     \
             --enable-default-ssp     \
             --disable-multilib       \
             --disable-bootstrap      \
             --with-system-zlib

GCC støtter syv forskjellige dataspråk, men forutsetningene for de fleste av dem er ikke installert ennå. Se BLFS Bokens GCC side for instruksjoner om hvordan du bygger alle GCCs støttede språk.

Betydningen av de nye konfigureringsparametrene:

LD=ld

Denne parameteren gjør at konfigureringsskriptet bruker ld installert av binutils bygget tidligere i dette kapittelet, i stedet for den kryssbygde versjonen som ellers ville blitt brukt.

--with-system-zlib

Denne bryteren forteller GCC å koble til den systeminstallerte kopien av zlib biblioteket, i stedet for sin egen interne kopi.

Note

PIE (position independent executable) er en teknikk for å produsere binære programmer som kan lastes hvor som helst i minnet. Uten PIE, sikkerhetsfunksjonen kalt ASLR (Address Space Layout Randomization) kan legges til for de delte bibliotekene, men ikke de kjørbare filen. Aktivering av PIE tillater ASLR for de kjørbare filene i tillegg til de delte bibliotekene, og reduserer noen angrep basert på faste adresser til sensitiv kode eller data i de kjørbare filene.

SSP (Stack Smashing Protection) er en teknikk for å sikre at parameterstabelen ikke er ødelagt. Stabelkorrupsjon kan for eksempel endre returadressen til en subrutine, som ville tillate overføring av kontroll til en eller annen farlig kode (som eksisterer i programmet eller delte biblioteker, eller injisert av en angriper på en eller annen måte) i stedet for den originale.

Kompiler pakken:

make

Important

I denne delen vurderes testpakken for GCC å være viktig, men det tar lang tid. Førstegangsbyggere oppfordres til ikke å hoppe over dette. Tiden for å kjøre testene kan bli redusert betydelig ved å legge til -jx til make -k check kommandoen nedenfor hvor x er antall kjerner på systemet ditt.

Et sett med tester i GCC testpakken er kjent for å bruke opp standard stabel (stack), så øk stabelstørrelsen før du kjører testene:

ulimit -s 32768

Test resultatene som en ikke-privilegert bruker, men ikke stopp ved feil:

chown -Rv tester .
su tester -c "PATH=$PATH make -k check"

For å trekke ut et sammendrag av resultatene for testpakken, kjør:

../contrib/test_summary

For å filtrere ut bare sammendragene, kanaliser utdataene gjennom grep -A7 Summ.

Resultatene kan sammenlignes med de som ligger på https://www.linuxfromscratch.org/lfs/build-logs/11.3/ og https://gcc.gnu.org/ml/gcc-testresults/.

I gcc er elleve tester i i386-testpakken kjent for å FEILE. Det er fordi testfilene ikke tar hensyn til --enable-default-pie alternativet.

Fire tester relatert til PR100400 kan rapporteres som både XPASS og FAIL når du tester g++-kompilatoren; testfilen er ikke godt skrevet.

Noen få uventede feil kan ikke alltid unngås. GCC utviklerne er vanligvis klar over disse problemene, men har ikke løst dem ennå. Med mindre testresultatene er svært forskjellige fra de på URLen ovenfor, er det trygt å fortsette.

Installer pakken:

make install

GCC byggemappen eies av tester nå og eierskapet til den installerte deklarasjonsmappen (og dens innhold) vil være feil. Endre eierskapet til root bruker og gruppe:

chown -v -R root:root \
    /usr/lib/gcc/$(gcc -dumpmachine)/12.2.0/include{,-fixed}

Lag en symbolkobling som kreves av FHS av "historiske" grunner.

ln -svr /usr/bin/cpp /usr/lib

Legg til en kompatibilitetssymbolkobling for å aktivere byggeprogrammer med optimalisering av koblingstid (LTO (Link Time Optimization)):

ln -sfv ../../libexec/gcc/$(gcc -dumpmachine)/12.2.0/liblto_plugin.so \
        /usr/lib/bfd-plugins/

Nå som vår endelige verktøykjede er på plass, er det viktig å sikre at kompilering og kobling vil fungere som forventet. Dette gjør vi ved å utføre noen sunnhetssjekker:

echo 'int main(){}' > dummy.c
cc dummy.c -v -Wl,--verbose &> dummy.log
readelf -l a.out | grep ': /lib'

Det bør ikke være noen feil, og utdataen av den siste kommandoen vil være (som gir rom for plattformspesifikke forskjeller i det dynamiske linkernavnet):

[Requesting program interpreter: /lib64/ld-linux-x86-64.so.2]

Sørg nå for at vi er konfigurert til å bruke de riktige startfilene:

grep -E -o '/usr/lib.*/S?crt[1in].*succeeded' dummy.log

Utdata fra den siste kommandoen bør være:

/usr/lib/gcc/x86_64-pc-linux-gnu/12.2.0/../../../../lib/Scrt1.o succeeded
/usr/lib/gcc/x86_64-pc-linux-gnu/12.2.0/../../../../lib/crti.o succeeded
/usr/lib/gcc/x86_64-pc-linux-gnu/12.2.0/../../../../lib/crtn.o succeeded

Avhengig av maskinarkitekturen din, kan ovenstående avvike litt. Forskjellen vil være navnet på mappen etter /usr/lib/gcc. Det viktige å se etter her er det at gcc har funnet alle tre crt*.o filene under /usr/lib mappen.

Bekreft at kompilatoren søker etter riktige deklarasjonsfiler:

grep -B4 '^ /usr/include' dummy.log

Denne kommandoen bør returnere følgende utdata:

#include <...> search starts here:
 /usr/lib/gcc/x86_64-pc-linux-gnu/12.2.0/include
 /usr/local/include
 /usr/lib/gcc/x86_64-pc-linux-gnu/12.2.0/include-fixed
 /usr/include

Igjen, mappen oppkalt etter måltripletten kan være annerledes enn de ovennevnte, avhengig av systemarkitekturen.

Deretter bekrefter du at den nye linkeren brukes med de riktige søkebanene:

grep 'SEARCH.*/usr/lib' dummy.log |sed 's|; |\n|g'

Referanser til stier som har komponenter med '-linux-gnu' bør ignoreres, men ellers bør utdata fra den siste kommandoen være:

SEARCH_DIR("/usr/x86_64-pc-linux-gnu/lib64")
SEARCH_DIR("/usr/local/lib64")
SEARCH_DIR("/lib64")
SEARCH_DIR("/usr/lib64")
SEARCH_DIR("/usr/x86_64-pc-linux-gnu/lib")
SEARCH_DIR("/usr/local/lib")
SEARCH_DIR("/lib")
SEARCH_DIR("/usr/lib");

Et 32-bits system kan se noen forskjellige mapper. For eksempel her er utdata fra en i686-maskin:

SEARCH_DIR("/usr/i686-pc-linux-gnu/lib32")
SEARCH_DIR("/usr/local/lib32")
SEARCH_DIR("/lib32")
SEARCH_DIR("/usr/lib32")
SEARCH_DIR("/usr/i686-pc-linux-gnu/lib")
SEARCH_DIR("/usr/local/lib")
SEARCH_DIR("/lib")
SEARCH_DIR("/usr/lib");

Neste forsikre deg om at vi bruker riktig libc:

grep "/lib.*/libc.so.6 " dummy.log

Utdata fra den siste kommandoen bør være:

attempt to open /usr/lib/libc.so.6 succeeded

Sørg for at GCC bruker riktig dynamisk linker:

grep found dummy.log

Utdataen fra den siste kommandoen bør være (som gir rom for plattformspesifikke forskjeller i dynamisk linkernavn):

found ld-linux-x86-64.so.2 at /usr/lib/ld-linux-x86-64.so.2

Hvis utdataen ikke vises som vist ovenfor eller ikke mottas i det hele tatt, så er det noe alvorlig galt. Undersøk og spor trinn for trinn for å finne ut hvor problemet er og rette det. Eventuelle problemer må løses før du fortsetter med prosessen.

Når alt fungerer som det skal, rydd opp i testfilene:

rm -v dummy.c a.out dummy.log

Til slutt flytter du en feilplassert fil:

mkdir -pv /usr/share/gdb/auto-load/usr/lib
mv -v /usr/lib/*gdb.py /usr/share/gdb/auto-load/usr/lib

8.26.2. Innhold i GCC

Installerte programmer: c++, cc (link to gcc), cpp, g++, gcc, gcc-ar, gcc-nm, gcc-ranlib, gcov, gcov-dump, gcov-tool, og lto-dump
Installerte biblioteker: libasan.{a,so}, libatomic.{a,so}, libcc1.so, libgcc.a, libgcc_eh.a, libgcc_s.so, libgcov.a, libgomp.{a,so}, libitm.{a,so}, liblsan.{a,so}, liblto_plugin.so, libquadmath.{a,so}, libssp.{a,so}, libssp_nonshared.a, libstdc++.{a,so}, libstdc++fs.a, libsupc++.a, libtsan.{a,so}, og libubsan.{a,so}
Installerte mapper: /usr/include/c++, /usr/lib/gcc, /usr/libexec/gcc, og /usr/share/gcc-12.2.0

Korte beskrivelser

c++

C++ kompilatoren

cc

C kompilatoren

cpp

C forprosessoren; den brukes av kompilatoren for å utvide #include, #define og lignende utsagn i kildefilene

g++

C++ kompilatoren

gcc

C kompilatoren

gcc-ar

En innpakning rundt ar som legger til et programtillegg til kommandolinjen. Dette programmet brukes kun for å legge til "koblingstidsoptimalisering (link time optimization)" og er ikke nyttig med standard byggealternativer

gcc-nm

En innpakning rundt nm som legger til et programtillegg til kommandolinjen. Dette programmet brukes kun for å legge til "koblingstidsoptimalisering (link time optimization)" og er ikke nyttig med standard byggealternativer

gcc-ranlib

En innpakning rundt ranlib som legger til et programtillegg til kommandolinjen. Dette programmet brukes kun for å legge til "koblingstidsoptimalisering (link time optimization)" og er ikke nyttig med standard byggealternativer

gcov

Et dekningstestverktøy; den brukes til å analysere programmer å bestemme hvor optimaliseringer vil ha størst effekt

gcov-dump

Frakoblet (offline) gcda og gcno profildumpverktøy

gcov-tool

Frakoblet (offline) gcda profilbehandlingsverktøy

lto-dump

Verktøy for dumping av objektfiler produsert av GCC med LTO aktivert

libasan

Kjøretidsbiblioteket for adresserensing

libatomic

GCC atomic innebygde kjøretidsbibliotek

libcc1

C forbehandlingsbiblioteket

libgcc

Inneholder kjøretidsstøtte for gcc

libgcov

Dette biblioteket er koblet inn i et program når GCC blir instruert om å aktivere profilering

libgomp

GNU implementering av OpenMP API for multiplattform parallellprogrammering med delt minne i C/C++ og Fortran

libitm

GNU transaksjonsminnebiblioteket

liblsan

Leak Sanitizer kjøretidsbibliotek

liblto_plugin

GCC sitt LTO programtillegg som lar binutils behandle objektfiler produsert av GCC med LTO aktivert

libquadmath

GCC Quad Precision Math Library API

libssp

Inneholder rutiner som støtter GCCs stabelknusende beskyttelsesfunksjonalitet. Normalt er det ubrukt fordi glibc også gir disse rutinene

libstdc++

Standard C++ biblioteket

libstdc++fs

ISO/IEC TS 18822:2015 filsystembibliotek

libsupc++

Gir støttende rutiner for C++ programmeringsspråk

libtsan

Thread Sanitizer kjøretidsbibliotek

libubsan

Undefined Behavior Sanitizer kjøretidsbibliotek

8.27. Pkg-config-0.29.2

Pakken pkg-config inneholder et verktøy for å sende inkluderingsbanen og/eller bibliotekstier for å bygge verktøy under konfigurerings- og makefasene av pakkeinstallasjoner.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 29 MB

8.27.1. Installasjon av Pkg-config

Forbered Pkg-config for kompilering:

./configure --prefix=/usr              \
            --with-internal-glib       \
            --disable-host-tool        \
            --docdir=/usr/share/doc/pkg-config-0.29.2

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

--with-internal-glib

Dette vil tillate pkg-config å bruke sin interne versjon av Glib fordi en ekstern versjon ikke er tilgjengelig i LFS.

--disable-host-tool

Dette alternativet deaktiverer opprettelsen av en uønsket hard lenke til pkg-config programmet.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.27.2. Innhold i Pkg-config

Installert program: pkg-config
Installert mappe: /usr/share/doc/pkg-config-0.29.2

Korte beskrivelser

pkg-config

Returnerer metainformasjon for det angitte biblioteket eller pakken

8.28. Ncurses-6.4

Ncurses pakken inneholder biblioteker for terminaluavhengig håndtering av karakterskjermer.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 45 MB

8.28.1. Installasjon av Ncurses

Forbered Ncurses for kompilering:

./configure --prefix=/usr           \
            --mandir=/usr/share/man \
            --with-shared           \
            --without-debug         \
            --without-normal        \
            --with-cxx-shared       \
            --enable-pc-files       \
            --enable-widec          \
            --with-pkg-config-libdir=/usr/lib/pkgconfig

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

--with-shared

Dette får Ncurses til å bygge og installere delte C biblioteker.

--without-normal

Dette forhindrer at Ncurses bygger og installerer statiske C biblioteker.

--without-debug

Dette forhindrer at Ncurses bygger og installerer feilsøkingsbiblioteker.

--with-cxx-shared

Dette får Ncurses til å bygge og installere delte C++ bindinger. Den forhindrer også at den bygger og installerer statiske C++ bindinger.

--enable-pc-files

Denne bryteren genererer og installerer .pc filer for pkg-config.

--enable-widec

Denne bryteren forårsaker at biblioteker med brede tegn (f.eks., libncursesw.so.6.4) blir bygget i stedet for vanlige (f.eks., libncurses.so.6.4). Disse bibliotekene med brede tegn er brukbare i både multibyte og tradisjonelle 8-biters lokaliteter, mens vanlige biblioteker fungerer som de skal bare i 8-biters lokaliteter. Biblioteker med brede tegn og normale biblioteker er kildekompatibel, men ikke binærkompatibel.

Kompiler pakken:

make

Denne pakken har en testpakke, men den kan bare kjøres etter at pakken er installert. Testene ligger i test/ mappen. Se README filen i den mappen for ytterligere detaljer.

Installasjonen av denne pakken vil overskrive libncursesw.so.6.4 . Det kan krasje skallprosessen som bruker kode og data fra bibliotekfilen. Installer pakken med DESTDIR, og bytt ut bibliotekfilen riktig med install kommandoen:

make DESTDIR=$PWD/dest install
install -vm755 dest/usr/lib/libncursesw.so.6.4 /usr/lib
rm -v  dest/usr/lib/libncursesw.so.6.4
cp -av dest/* /

Mange applikasjoner forventer fortsatt at lenkeren skal kunne finne Ncurses biblioteker med ikke-brede karakterer. Lur slike applikasjoner til å koble til biblioteker med brede tegn ved hjelp av symbolkoblinger og lenkerskript:

for lib in ncurses form panel menu ; do
    rm -vf                    /usr/lib/lib${lib}.so
    echo "INPUT(-l${lib}w)" > /usr/lib/lib${lib}.so
    ln -sfv ${lib}w.pc        /usr/lib/pkgconfig/${lib}.pc
done

Til slutt, sørg for at gamle programmer som ser etter -lcurses ved byggetiden fortsatt er byggbare:

rm -vf                     /usr/lib/libcursesw.so
echo "INPUT(-lncursesw)" > /usr/lib/libcursesw.so
ln -sfv libncurses.so      /usr/lib/libcurses.so

Hvis ønskelig, installer Ncurses dokumentasjonen:

mkdir -pv      /usr/share/doc/ncurses-6.4
cp -v -R doc/* /usr/share/doc/ncurses-6.4

Note

Instruksjonene ovenfor oppretter ikke Ncurses med ikke-brede tegn biblioteker siden ingen pakke installert ved kompilering fra kilder ville kobles mot dem under kjøring. Imidlertid den eneste kjente bare binær applikasjonen som kobler mot Ncurses-biblioteker med ikke-brede karakterer krever versjon 5. Hvis du må ha slike biblioteker på grunn av noen bare binær applikasjon eller for å være kompatibel med LSB, bygg pakken på nytt med følgende kommandoer:

make distclean
./configure --prefix=/usr    \
            --with-shared    \
            --without-normal \
            --without-debug  \
            --without-cxx-binding \
            --with-abi-version=5
make sources libs
cp -av lib/lib*.so.5* /usr/lib

8.28.2. Innhold i Ncurses

Installerte programmer: captoinfo (lenker til tic), clear, infocmp, infotocap (lenker til tic), ncursesw6-config, reset (lenker til tset), tabs, tic, toe, tput, og tset
Installerte biblioteker: libcursesw.so (symlenke og lenkerskript til libncursesw.so), libformw.so, libmenuw.so, libncursesw.so, libncurses++w.so, libpanelw.so, og deres ikke-brede karaktermotstykker uten "w" i biblioteknavnene.
Installerte mapper: /usr/share/tabset, /usr/share/terminfo, og /usr/share/doc/ncurses-6.4

Korte beskrivelser

captoinfo

Konverterer en termcap beskrivelse til en terminfo beskrivelse

clear

Tømmer skjermen hvis mulig

infocmp

Sammenligner eller skriver ut terminfo beskrivelser

infotocap

Konverterer en terminfo beskrivelse til en termcap beskrivelse

ncursesw6-config

Gir konfigurasjonsinformasjon for ncurses

reset

Reinitialiserer en terminal til standardverdiene

tabs

Fjerner og setter tabulatorstopp på en terminal

tic

Terminfo entry-description kompilatoren som oversetter en terminfo fil fra kildeformat til det binære formatet som trengs for ncurses biblioteksrutiner [En terminfo fil inneholder informasjon om egenskapene til en bestemt terminal.]

toe

Viser alle tilgjengelige terminaltyper, med primærnavn og beskrivelse for hver

tput

Gjør verdiene til terminalavhengige funksjoner tilgjengelig for skallet; den kan også brukes til å tilbakestille eller initialisere en terminal eller rapporter det lange navnet

tset

Kan brukes til å initialisere terminaler

libcursesw

En lenke til libncursesw

libncursesw

Inneholder funksjoner for å vise tekst på mange komplekse måter på en terminalskjerm; et godt eksempel på bruken av disse funksjonene er menyen som vises under kjernens make menuconfig

libncurses++w

Inneholder C++ binding for andre biblioteker i denne pakken

libformw

Inneholder funksjoner for å implementere skjemaer

libmenuw

Inneholder funksjoner for å implementere menyer

libpanelw

Inneholder funksjoner for å implementere paneler

8.29. Sed-4.9

Sed pakken inneholder en dataflyt (stream) redigerer.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 31 MB

8.29.1. Installation of Sed

Forbered Sed for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken og generer HTML dokumentasjonen:

make
make html

For å teste resultatene, utsted:

chown -Rv tester .
su tester -c "PATH=$PATH make check"

Installer pakken og dens dokumentasjon:

make install
install -d -m755           /usr/share/doc/sed-4.9
install -m644 doc/sed.html /usr/share/doc/sed-4.9

8.29.2. Innhold i Sed

Installert program: sed
Installert mappe: /usr/share/doc/sed-4.9

Korte beskrivelser

sed

Filtrerer og transformerer tekstfiler i en enkelt omgang

8.30. Psmisc-23.6

Psmisc pakken inneholder programmer for å vise informasjon om kjørende prosesser.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 6.5 MB

8.30.1. Installasjon av Psmisc

Forbered Psmisc for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

Denne pakken kommer ikke med en testpakke.

Installer pakken:

make install

8.30.2. Innhold i Psmisc

Installerte programmer: fuser, killall, peekfd, prtstat, pslog, pstree, og pstree.x11 (lenker til pstree)

Korte beskrivelser

fuser

Rapporterer prosessIDene (PIDene) til prosesser som bruker de gitte filer eller filsystemer

killall

Dreper prosesser ved navn; den sender et signal til alle prosesser som kjører noen av de gitte kommandoene

peekfd

Se på filbeskrivelser for en prosess som kjører, gitt dens PID

prtstat

Skriver ut informasjon om en prosess

pslog

Rapporterer gjeldende loggbane for en prosess

pstree

Viser kjørende prosesser som et tre

pstree.x11

Samme som pstree, bortsett fra at den venter på bekreftelse før den avslutter

8.31. Gettext-0.21.1

Gettext pakken inneholder verktøy for internasjonalisering og lokalisering. Disse gjør at programmer kan kompileres med NLS (Lokal Språk Støtte), slik at de kan sende ut meldinger i brukerens lokale språkformat.

Omtrentlig byggetid: 1.3 SBU
Nødvendig diskplass: 241 MB

8.31.1. Installasjon av Gettext

Forbered Gettext for kompilering:

./configure --prefix=/usr    \
            --disable-static \
            --docdir=/usr/share/doc/gettext-0.21.1

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene (dette tar lang tid, rundt 3 SBU), utsted:

make check

Installer pakken:

make install
chmod -v 0755 /usr/lib/preloadable_libintl.so

8.31.2. Innhold i Gettext

Installerte programmer: autopoint, envsubst, gettext, gettext.sh, gettextize, msgattrib, msgcat, msgcmp, msgcomm, msgconv, msgen, msgexec, msgfilter, msgfmt, msggrep, msginit, msgmerge, msgunfmt, msguniq, ngettext, recode-sr-latin, og xgettext
Installerte biblioteker: libasprintf.so, libgettextlib.so, libgettextpo.so, libgettextsrc.so, libtextstyle.so, og preloadable_libintl.so
Installerte mapper: /usr/lib/gettext, /usr/share/doc/gettext-0.21.1, /usr/share/gettext, og /usr/share/gettext-0.19.8

Korte beskrivelser

autopoint

Kopierer standard Gettext infrastrukturfiler til en kildepakke

envsubst

Erstatter miljøvariabler i skallformatstrenger

gettext

Oversetter en melding på det opprinnelige språket til brukerens språk ved å slå opp oversettelsen i en meldingskatalog

gettext.sh

Fungerer først og fremst som et skallfunksjonsbibliotek for gettext

gettextize

Kopierer alle standard Gettext filer til den gitte mappens toppnivå til en pakke for å begynne å internasjonalisere den

msgattrib

Filtrerer meldingene i en oversettelsesmappe i henhold til deres attributter og manipulerer attributtene

msgcat

Sammenslår og slår sammen de gitte .po filene

msgcmp

Sammenligner to .po filer for å sjekke at begge inneholder samme sett med msgid strenger

msgcomm

Finner meldingene som er felles for de gitte .po filene

msgconv

Konverterer en oversettelseskatalog til en annet tegnkoding

msgen

Oppretter en engelsk oversettelseskatalog

msgexec

Bruker en kommando på alle oversettelser av en oversettelsesmappe

msgfilter

Bruker et filter på alle oversettelser av en oversettelsesmappe

msgfmt

Genererer en binær meldingsmappe fra en oversettelsesmappe

msggrep

Trekker ut alle meldinger fra en oversettelsesmappe som samsvarer med et gitt mønster eller tilhører noen gitte kildefiler

msginit

Oppretter en ny .po fil, initialisere metainformasjonen med verdier fra brukerens miljø

msgmerge

Kombinerer to rå oversettelser til én enkelt fil

msgunfmt

Dekompilerer en binær meldingskatalog til rå oversettelsestekst

msguniq

Forener dupliserte oversettelser i en oversettelsesmappe

ngettext

Viser oversettelser på morsmål av en tekstmelding hvis grammatisk form avhenger av et tall

recode-sr-latin

Omkoder serbisk tekst fra kyrillisk til latinsk skrift

xgettext

Trekker ut de oversettbare meldingslinjene fra den gitte kildefilen for å lage den første oversettelsesmalen

libasprintf

Definerer autosprintf klassen, som gir C formaterte utdatarutiner som kan brukes i C++ programmer, for bruk med <string> strenger og <iostream> dataflyt

libgettextlib

Inneholder vanlige rutiner som brukes av ulike Gettext programmer; disse er ikke beregnet for generelt bruk

libgettextpo

Brukes til å skrive spesialiserte programmer som behandler .po filer; dette biblioteket brukes når standardapplikasjonene som ble levert med Gettext (som f.eks msgcomm, msgcmp, msgattrib, og msgen) ikke er tilstrekkelig

libgettextsrc

Gir vanlige rutiner som brukes av ulike Gettext programmer; disse er ikke beregnet for generelt bruk

libtextstyle

Tekststilbibliotek

preloadable_libintl

Et bibliotek, ment å brukes av LD_PRELOAD som assisterer libintl i å logge uoversatte meldinger

8.32. Bison-3.8.2

Bison pakken inneholder en parsergenerator.

Omtrentlig byggetid: 2.3 SBU
Nødvendig diskplass: 62 MB

8.32.1. Installasjon av Bison

Forbered Bison for kompilering:

./configure --prefix=/usr --docdir=/usr/share/doc/bison-3.8.2

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene (about 5.5 SBU), utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.32.2. Innholdet i Bison

Installerte programmer: bison og yacc
Installerte biblioteker: liby.a
Installert katalog: /usr/share/bison

Korte beskrivelser

bison

Genererer, fra en rekke regler, et program for å analysere struktur av tekstfiler; Bison er en erstatning for Yacc (Yet Another Compiler Compiler)

yacc

En innpakning for bison,ment for programmer som fortsatt kaller yacc i stedet for bison; den kaller bison med -y alternativet

liby

Yacc biblioteket som inneholder implementeringer av Yacc kompatibel yyerror og main funksjoner; dette biblioteket er normalt lite nyttig, men POSIX krever det

8.33. Grep-3.8

Grep pakken inneholder programmer for å søke gjennom innholdet i filer.

Omtrentlig byggetid: 0.4 SBU
Nødvendig diskplass: 37 MB

8.33.1. Installasjon av Grep

Fjern først en advarsel om bruk av egrep og fgrep som gjør at tester på noen pakker mislykkes:

sed -i "s/echo/#echo/" src/egrep.sh

Forbered Grep for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.33.2. Innhold i Grep

Installerte programmer: egrep, fgrep, og grep

Korte beskrivelser

egrep

Skriver ut linjer som samsvarer med et utvidet regulært uttrykk. Den er foreldet, bruk grep -E i stedet

fgrep

Skriver ut linjer som samsvarer med en liste over faste strenger Den er foreldet, bruk grep -F i stedet

grep

Skriver ut linjer som samsvarer med et grunnleggende regulært uttrykk

8.34. Bash-5.2.15

Bash pakken inneholder Bourne-Again Skallet (Bourne-Again SHell).

Omtrentlig byggetid: 1.2 SBU
Nødvendig diskplass: 52 MB

8.34.1. Installasjon av Bash

Forbered Bash for kompilering:

./configure --prefix=/usr             \
            --without-bash-malloc     \
            --with-installed-readline \
            --docdir=/usr/share/doc/bash-5.2.15

Betydningen av det nye konfigureringsalternativet:

--with-installed-readline

Dette alternativet forteller Bash å bruke readline biblioteket som allerede er installert på systemet i stedet for å bruke sin egen readline versjon.

Kompiler pakken:

make

Hopp ned til Installer pakken hvis du ikke kjører testpakken.

For å forberede testene, sørg for at brukeren tester kan skrive til kildetreet:

chown -Rv tester .

Testpakken til pakken er designet for å kjøres som en ikke-root bruker som eier terminalen koblet til standardinngang. For å tilfredsstille kravet, skap en ny pseudoterminal ved hjelp av Expect og kjør testene som bruker tester:

su -s /usr/bin/expect tester << EOF
set timeout -1
spawn make tests
expect eof
lassign [wait] _ _ _ value
exit $value
EOF

Testpakken bruker diff får å oppdage forskjellen mellom utdata fra testskriptet og forventet utdata. Enhver utdata fra diff (prefikset med < og >) indikerer en testfeil, med mindre det er en melding som sier at forskjellen kan ignoreres. En test med navnet run-builtins er kjent for å mislykkes på noen vertsdistroer med en forskjell på den første linjen i utdataen.

Installer pakken:

make install

Kjør den nylig kompilerte bash programmet (erstatter det som kjøres for øyeblikket):

exec /usr/bin/bash --login

8.34.2. Innholdet i Bash

Installerte programmer: bash, bashbug, og sh (link to bash)
Installerte mapper: /usr/include/bash, /usr/lib/bash, og /usr/share/doc/bash-5.2.15

Korte beskrivelser

bash

En mye brukt kommandotolk; den utfører mange typer av utvidelser og erstatninger på en gitt kommandolinje før kjøringen gjøres , og dette gjør dermed denne tolken til et kraftig verktøy

bashbug

Et skallskript for å hjelpe brukeren med å skrive og sende standard formaterte feilrapporter vedrørende bash

sh

En symbolsk lenke til bash programmet; når det påkalles som sh, prøver bash å etterligne oppstartadferd av historiske versjoner av sh så nært som mulig, samtidig som den også samsvarer med POSIX standarden

8.35. Libtool-2.4.7

Libtool pakken inneholder GNU generiske bibliotekstøtteskript. Det omslutter kompleksiteten ved å bruke delte biblioteker i en konsistent, overførbart grensesnitt.

Omtrentlig byggetid: 1.4 SBU
Nødvendig diskplass: 44 MB

8.35.1. Installasjon av Libtool

Forbered Libtool for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make -k check

Note

Testtiden for libtool kan reduseres betydelig på et system med flere kjerner. For å gjøre dette, legg til TESTSUITEFLAGS=-j<N> til linjen over. For eksempel kan bruk av -j4 redusere testtiden med over 60 prosent.

Fem tester er kjent for å mislykkes i LFS byggemiljøet pga en sirkulær avhengighet, men disse testene består hvis de sjekkes på nytt etter at automake er installert. I tillegg, med grep-3.8, vil to tester utløse en advarsel for ikke-POSIX regulære uttrykk og mislykkes.

Installer pakken:

make install

Fjern et ubrukelig statisk bibliotek:

rm -fv /usr/lib/libltdl.a

8.35.2. Innhold i Libtool

Installerte programmer: libtool og libtoolize
Installerte biblioteker: libltdl.so
Installerte mapper: /usr/include/libltdl og /usr/share/libtool

Korte beskrivelser

libtool

Tilbyr generaliserte støttetjenester for bibliotekbygging

libtoolize

Gir en standard måte å legge til libtool støtte til en pakke

libltdl

Skjuler de ulike vanskelighetene med å åpne dynamisk lastede biblioteker

8.36. GDBM-1.23

GDBM pakken inneholder GNU Database Manager. Det er et bibliotek av databasefunksjoner som bruker utvidbar hashing og fungerer lignende som standard UNIX dbm. Biblioteket gir primitiver for lagring av nøkkel/data par, søker og henter dataene etter nøkkelen og sletter en nøkkel sammen med sine data.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 13 MB

8.36.1. Installasjon av GDBM

Forbered GDBM for kompilering:

./configure --prefix=/usr    \
            --disable-static \
            --enable-libgdbm-compat

Betydningen av konfigureringsalternativet:

--enable-libgdbm-compat

Denne bryteren gjør det mulig å bygge libgdbm kompatibilitetsbiblioteket. Noen pakker utenfor LFS kan kreve eldre DBM rutiner det gir.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.36.2. Innhold i GDBM

Installerte programmer: gdbm_dump, gdbm_load, og gdbmtool
Installerte biblioteker: libgdbm.so og libgdbm_compat.so

Korte beskrivelser

gdbm_dump

Dumper en GDBM database til en fil

gdbm_load

Gjenoppretter en GDBM database fra en dumpfil

gdbmtool

Tester og modifiserer en GDBM database

libgdbm

Inneholder funksjoner for å manipulere en hashet database

libgdbm_compat

Kompatibilitetsbibliotek som inneholder eldre DBM funksjoner

8.37. Gperf-3.1

Gperf genererer en perfekt hashfunksjon fra et nøkkelsett.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 6.1 MB

8.37.1. Installasjon av Gperf

Forbered Gperf for kompilering:

./configure --prefix=/usr --docdir=/usr/share/doc/gperf-3.1

Kompiler pakken:

make

Testene er kjent for å mislykkes hvis de kjører flere samtidige tester (-j alternativ større enn 1). Å teste resultatene, utsted:

make -j1 check

Installer pakken:

make install

8.37.2. Innhold i Gperf

Installert program: gperf
Installert mappe: /usr/share/doc/gperf-3.1

Korte beskrivelser

gperf

Genererer en perfekt hash fra et nøkkelsett

8.38. Expat-2.5.0

Expat pakken inneholder et dataflytorientert C bibliotek for å analysere XML.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 12 MB

8.38.1. Installasjon av Expat

Forbered Expat for kompilering:

./configure --prefix=/usr    \
            --disable-static \
            --docdir=/usr/share/doc/expat-2.5.0

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

Hvis ønskelig, installer dokumentasjonen:

install -v -m644 doc/*.{html,css} /usr/share/doc/expat-2.5.0

8.38.2. Innhold i Expat

Installert program: xmlwf
Installerte biblioteker: libexpat.so
Installert mappe: /usr/share/doc/expat-2.5.0

Korte beskrivelser

xmlwf

Er et ikke-validerende verktøy for å sjekke om XML dokumenter er godt utformet

libexpat

Inneholder API funksjoner for å analysere XML

8.39. Inetutils-2.4

Inetutils pakken inneholder programmer for grunnleggende nettverksbygging.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 31 MB

8.39.1. Installasjon av Inetutils

Forbered Inetutils for kompilering:

./configure --prefix=/usr        \
            --bindir=/usr/bin    \
            --localstatedir=/var \
            --disable-logger     \
            --disable-whois      \
            --disable-rcp        \
            --disable-rexec      \
            --disable-rlogin     \
            --disable-rsh        \
            --disable-servers

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--disable-logger

Dette alternativet forhindrer Inetutils fra å installere logger programmet, som brukes av skript til sende meldinger til Systemlogg nissen (System Log Daemon). Ikke installer det fordi Util-linux installerer en nyere versjon.

--disable-whois

Dette alternativet deaktiverer byggingen av Inetutils sin whois klient, som er utdatert. Instruksjoner for en bedre whois klienten er i BLFS boken.

--disable-r*

Disse parameterne deaktiverer bygging av foreldede programmer som ikke burde brukes på grunn av sikkerhetsproblemer. Funksjonene som tilbys av disse programmer kan leveres av openssh pakken i BLFS boken.

--disable-servers

Dette deaktiverer installasjonen av de forskjellige nettverksserverne inkludert som en del av Inetutils pakken. Disse serverne anses ikke som hensiktsmessig i et grunnleggende LFS system. Noen er usikre av natur og er ansett som trygt kun på pålitelige nettverk. Merk at bedre erstatninger er tilgjengelige for mange av disse serverne.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

Flytt et program til riktig plassering:

mv -v /usr/{,s}bin/ifconfig

8.39.2. Innhold i Inetutils

Installerte programmer: dnsdomainname, ftp, ifconfig, hostname, ping, ping6, talk, telnet, tftp, og traceroute

Korte beskrivelser

dnsdomainname

Vis systemets DNS domenenavn

ftp

Er protokollprogrammet for filoverføringer

hostname

Rapporterer eller angir navnet på verten

ifconfig

Administrerer nettverksgrensesnitter

ping

Sender ekkoforespørselspakker og rapporterer hvor lang tid svarene tar

ping6

En versjon av ping for IPv6 nettverk

talk

Brukes til å snakke med en annen bruker

telnet

Et grensesnitt til TELNET protokollen

tftp

Et trivielt filoverføringsprogram

traceroute

Sporer ruten pakkene dine tar fra verten du jobber på videre til en annen vert på et nettverk, og viser alle mellomliggende hopp (porter) underveis

8.40. Less-608

Less pakken inneholder et tekstfilviser.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 4.3 MB

8.40.1. Installasjon av Less

Forbered Less for kompilering:

./configure --prefix=/usr --sysconfdir=/etc

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--sysconfdir=/etc

Dette alternativet forteller at programmene som er opprettet av pakken, skal se i /etc for konfigurasjonen filer.

Kompiler pakken:

make

Denne pakken kommer ikke med en testpakke.

Installer pakken:

make install

8.40.2. Innhold av Less

Installerte programmer: less, lessecho, og lesskey

Korte beskrivelser

less

En filviser eller søker; den viser innholdet i det gitte fil, lar brukeren rulle, finne strenger og hoppe til merker

lessecho

Trengs for å utvide metakarakterer, som f.eks * og ?, i filnavn på Unix systemer

lesskey

Brukes til å spesifisere tastaturbindingene for less

8.41. Perl-5.36.0

Perl pakken inneholder den praktiske utvinnings og rapporteringsspråket (Practical Extraction and Report Language).

Omtrentlig byggetid: 7.9 SBU
Nødvendig diskplass: 234 MB

8.41.1. Installasjon av Perl

Denne versjonen av Perl bygger nå Compress::Raw::Zlib og Compress::Raw::BZip2 moduler. Som standard vil Perl bruke en intern kopi av kildene for å bygge. Utfør følgende kommando slik at Perl vil bruke bibliotekene installert på systemet:

export BUILD_ZLIB=False
export BUILD_BZIP2=0

For å ha full kontroll over måten Perl er satt opp på, kan du fjerne -des alternativer fra følgende kommando og håndplukke måten denne pakken er bygget. Alternativt kan du bruke kommandoen nøyaktig som nedenfor for å bruke standardinnstillingene som Perl automatisk oppdager:

sh Configure -des                                         \
             -Dprefix=/usr                                \
             -Dvendorprefix=/usr                          \
             -Dprivlib=/usr/lib/perl5/5.36/core_perl      \
             -Darchlib=/usr/lib/perl5/5.36/core_perl      \
             -Dsitelib=/usr/lib/perl5/5.36/site_perl      \
             -Dsitearch=/usr/lib/perl5/5.36/site_perl     \
             -Dvendorlib=/usr/lib/perl5/5.36/vendor_perl  \
             -Dvendorarch=/usr/lib/perl5/5.36/vendor_perl \
             -Dman1dir=/usr/share/man/man1                \
             -Dman3dir=/usr/share/man/man3                \
             -Dpager="/usr/bin/less -isR"                 \
             -Duseshrplib                                 \
             -Dusethreads

Betydningen av konfigureringsalternativene:

-Dvendorprefix=/usr

Dette sikrer at perl vet hvordan å fortelle pakker hvor de skal installere perl modulene sine.

-Dpager="/usr/bin/less -isR"

Dette sikrer at less brukes i stedet for more.

-Dman1dir=/usr/share/man/man1 -Dman3dir=/usr/share/man/man3

Siden Groff ikke er installert ennå, vil ikke Configure opprette mansider for Perl. Disse parameterene overstyrer denne oppførselen.

-Duseshrplib

Bygger en delt libperl som trengs av noen perl moduler.

-Dusethreads

Bygg perl med støtte for tråder.

-Dprivlib,-Darchlib,-Dsitelib,...

Disse innstillingene definerer hvor Perl leter etter installerte moduler. LFS redaktørene valgte å legge dem i en katalogstruktur basert på Major.Minor-versjonen av Perl (5.36) hvilket tillater oppgradering av Perl til nyere Patch nivåer (Patchnivået er den siste punktseparerte delen i den fullstendige versjonenstrengen som 5.36.0) uten å installere alle modulene på nytt.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene (ca. 11 SBU), utsted:

make test

Installer pakken og rydd opp:

make install
unset BUILD_ZLIB BUILD_BZIP2

8.41.2. Innhold i Perl

Installerte programmer: corelist, cpan, enc2xs, encguess, h2ph, h2xs, instmodsh, json_pp, libnetcfg, perl, perl5.36.0 (hard lenke til perl), perlbug, perldoc, perlivp, perlthanks (hard lenke til perlbug), piconv, pl2pm, pod2html, pod2man, pod2text, pod2usage, podchecker, podselect, prove, ptar, ptardiff, ptargrep, shasum, splain, xsubpp, og zipdetails
Installerte biblioteker: Mange som ikke alle kan listes opp her
Installert mappe: /usr/lib/perl5

Korte beskrivelser

corelist

En kommandolinjegrensesnitt til Module::CoreList

cpan

Samhandler med Comprehensive Perl Archive Network (CPAN) fra kommandolinjen

enc2xs

Bygger en Perl utvidelse for Encode modulen fra begge Unicode karaktertilordninger eller Tcl kodingsfiler

encguess

Gjetter kodingstypen til en eller flere filer

h2ph

Konverterer .h C deklarasjons filer til .ph Perl deklarasjons filer

h2xs

Konverterer .h C deklarasjons filer til Perl utvidelse

instmodsh

Skallskript for å undersøke installerte Perl moduler, og kan lage en tarball fra en installert modul

json_pp

Konverterer data mellom visse inndata og utdata formater

libnetcfg

Kan brukes til å konfigurere libnet Perl modulen

perl

Kombinerer noen av de beste egenskapene til C, sed, awk og sh til et singelt swiss-army språk

perl5.36.0

En hard lenke til perl

perlbug

Brukes til å generere feilrapporter om Perl, eller modulene som kommer med den, og sender dem

perldoc

Viser et stykke dokumentasjons i pod format som er innebygd i Perl installasjonstreet eller i et Perl skript

perlivp

Perl verifiseringsprosedyre for installasjonen; det kan brukes til bekrefte at Perl og dets biblioteker er installert riktig

perlthanks

Brukes til å generere takkemeldinger på E-post til Perl utviklere

piconv

En Perl versjon av tegnkodingskonverteren iconv

pl2pm

Et grovt verktøy for å konvertere Perl4 .pl filer til Perl5 .pm moduler

pod2html

Konverterer filer fra pod format til HTML format

pod2man

Konverterer pod data til formatert *roff inndata

pod2text

Konverterer pod data til formatert ASCII tekst

pod2usage

Skriver ut bruksmeldinger fra innebygde pod dokumenter i filer

podchecker

Kontrollerer syntaksen til dokumentasjonsfiler i podformat

podselect

Viser valgte deler av poddokumentasjonen

prove

Kommandolinjeverktøy for å kjøre tester mot Test::Harness moduler

ptar

Et tar likt program skrevet i Perl

ptardiff

Et Perl program som sammenligner et ekstrahert arkiv med et uekstrahert

ptargrep

Et Perl program som bruker mønstertilpasning på innholdet av filer i et tararkiv

shasum

Skriver ut eller kontrollerer SHA sjekksummer

splain

Brukes til å fremtvinge detaljert advarselsdiagnostikk i Perl

xsubpp

Konverterer Perl XS-kode til C-kode

zipdetails

Viser detaljer om den interne strukturen til en Zip-fil

8.42. XML::Parser-2.46

XML::Parser modulen er et Perl grensesnitt til James Clarks XML-parser, Expat.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 2.3 MB

8.42.1. Installasjon av XML::Parser

Forbered XML::Parser for kompilering:

perl Makefile.PL

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make test

Installer pakken:

make install

8.42.2. Innhold i XML::Parser

Installert modul: Expat.so

Korte beskrivelser

Expat

gir Perl Expat grensesnittet

8.43. Intltool-0.51.0

Intltool er et internasjonaliseringsverktøy som brukes til å trekke ut oversettbare strenger fra kildefiler.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 1.5 MB

8.43.1. Installasjon av Intltool

Rett først en advarsel som er forårsaket av perl-5.22 og senere:

sed -i 's:\\\${:\\\$\\{:' intltool-update.in

Note

Det regulære uttrykket ovenfor ser uvanlig ut på grunn av alle skråstreker. Det den gjør er å legge til et skråstrek før høyre krøllparentes i sekvensen '\${' som resulterer i '\$\{'.

Forbered Intltool for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install
install -v -Dm644 doc/I18N-HOWTO /usr/share/doc/intltool-0.51.0/I18N-HOWTO

8.43.2. Innhold i Intltool

Installerte programmer: intltool-extract, intltool-merge, intltool-prepare, intltool-update, og intltoolize
Installerte mapper: /usr/share/doc/intltool-0.51.0 og /usr/share/intltool

Korte beskrivelser

intltoolize

Forbereder en pakke for å bruke intltool

intltool-extract

Genererer deklarasjonsfiler som kan leses av gettext

intltool-merge

Slår sammen oversatte strenger til forskjellige filtyper

intltool-prepare

Oppdaterer pot filer og slår dem sammen med oversettelsesfiler

intltool-update

Oppdaterer po malfilene og slår dem sammen med oversettelsene

8.44. Autoconf-2.71

Autoconf pakken inneholder programmer for å produsere skallskript som automatisk kan konfigurere kildekoden.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU (omtrent 6.2 SBU med tester)
Nødvendig diskplass: 24 MB

8.44.1. Installasjon av Autoconf

Først, fiks flere problemer med testene forårsaket av bash-5.2 og senere:

sed -e 's/SECONDS|/&SHLVL|/'               \
    -e '/BASH_ARGV=/a\        /^SHLVL=/ d' \
    -i.orig tests/local.at

Forbered Autoconf for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Note

Testtiden for autoconf kan reduseres betydelig på en system med flere kjerner. For å gjøre dette, legg til TESTSUITEFLAGS=-j<N> til linjen over. For eksempel ved å bruke -j4 kan testtiden reduseres med over 60 prosent.

Installer pakken:

make install

8.44.2. Innhold i Autoconf

Installerte programmer: autoconf, autoheader, autom4te, autoreconf, autoscan, autoupdate, og ifnames
Installert mappe: /usr/share/autoconf

Korte beskrivelser

autoconf

Produserer skallskript som automatisk konfigurerer programvares kildekodepakker for å tilpasse seg mange typer Unix-lignende systemer; konfigurasjonsskriptene den produserer er uavhengige—å kjøre de krever ikke autoconf programmet

autoheader

Et verktøy for å lage malfiler av C #define uttrykk for configure å bruke

autom4te

En innpakning for M4 makroprosessoren

autoreconf

Kjører automatisk autoconf, autoheader, aclocal, automake, gettextize, og libtoolize i riktig rekkefølge for å spare tid når det gjøres endringer i autoconf og automake malfiler

autoscan

Hjelper med å lage en configure.in fil for en programvarepakke; den undersøker kildefilene i et mappetre, søker etter vanlige problemer med portabilitet, og oppretter en configure.scan fil som fungerer som en innledende configure.in fil for en pakke

autoupdate

Endrer en configure.in fil som fortsatt anroper autoconf makroer ved deres gamle navn til å bruke gjeldende makronavn

ifnames

Hjelper når det skrives configure.in filer for en programvarepakke; den skriver ut identifikatorene som pakken bruker i C forbehandlerbetingelser [Hvis en pakke allerede er satt for å ha en viss portabilitet, kan dette programmet hjelpe med å finne ut hva configure må sjekke etter. Den kan også fylle ut hull i en configure.in fil generert av autoscan.]

8.45. Automake-1.16.5

Automake pakken inneholder programmer for å generere Make filer for bruk med Autoconf.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU (omtrent 7.3 SBU med tester)
Nødvendig diskplass: 114 MB

8.45.1. Installasjon av Automake

Forbered Automake for kompilering:

./configure --prefix=/usr --docdir=/usr/share/doc/automake-1.16.5

Kompiler pakken:

make

Å bruke make -j4 alternativet øker hastigheten på testene, selv på systemer med kun én prosessor, på grunn av interne forsinkelser i individuelle tester. Å teste resultatene, utsted:

make -j4 check

Testen t/subobj.sh er kjent for å mislykkes.

Installer pakken:

make install

8.45.2. Innholdet i Automake

Installerte programmer: aclocal, aclocal-1.16 (hardlinket til aclocal), automake, og automake-1.16 (hardlinket til automake)
Installerte mapper: /usr/share/aclocal-1.16, /usr/share/automake-1.16, og /usr/share/doc/automake-1.16.5

Korte beskrivelser

aclocal

Genererer aclocal.m4 filer basert på innholdet i configure.in filene

aclocal-1.16

En hard lenke til aclocal

automake

Et verktøy for automatisk generering av Makefile.in filer fra Makefile.am filer [For å lage alle Makefile.in filer for en pakke, kjør dette programmet i mappen på øverste nivå. Ved å skanne configure.in filen, finner den automatisk hver passende Makefile.am fil og genererer tilsvarende Makefile.in fil.]

automake-1.16

En hard lenke til automake

8.46. OpenSSL-3.0.8

OpenSSL pakken inneholder administrasjonsverktøy og relaterte biblioteker til kryptografi. Disse er nyttige for å tilby kryptografiske funksjoner til andre pakker, for eksempel OpenSSH, e-postapplikasjoner og nettlesere (for tilgang til HTTPS-nettsteder).

Omtrentlig byggetid: 3.2 SBU
Nødvendig diskplass: 520 MB

8.46.1. Installasjon av OpenSSL

Forbered OpenSSL for kompilering:

./config --prefix=/usr         \
         --openssldir=/etc/ssl \
         --libdir=lib          \
         shared                \
         zlib-dynamic

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make test

En test, 30-test_afalg.t, er kjent for å mislykkes på noen kjernekonfigurasjoner (avhengig av inkonsistente verdier for CONFIG_CRYPTO_USER_API*-innstillinger.) Hvis den mislykkes, kan den trygt bli ignorert.

Installer pakken:

sed -i '/INSTALL_LIBS/s/libcrypto.a libssl.a//' Makefile
make MANSUFFIX=ssl install

Legg til versjonen i dokumentasjonskatalognavnet, for å være i samsvarer med andre pakker:

mv -v /usr/share/doc/openssl /usr/share/doc/openssl-3.0.8

Hvis ønskelig, installer litt tilleggsdokumentasjon:

cp -vfr doc/* /usr/share/doc/openssl-3.0.8

Note

Du bør oppdatere OpenSSL når en ny versjon som fikser sårbarheter er annonsert. Siden OpenSSL 3.0.0, OpenSSL-versjonsordningen følger MAJOR.MINOR.PATCH-formatet. API/ABI-kompatibilitet er garantert for samme MAJOR versjonsnummer. Fordi LFS installerer kun de delte bibliotekene, er det ikke nødvendig å rekompilere pakker som lenker til libcrypto.so eller libssl.so ved oppgradering til en versjon med uendret MAJOR versjonsnummer.

Imidlertid må alle kjørende programmer koblet til disse bibliotekene stoppes og startes på nytt. Les de relaterte oppføringene i Section 8.2.1, “Oppgraderingsproblemer” for detaljer.

8.46.2. Innhold i OpenSSL

Installerte programmer: c_rehash og openssl
Installerte biblioteker: libcrypto.so og libssl.so
Installerte mapper: /etc/ssl, /usr/include/openssl, /usr/lib/engines og /usr/share/doc/openssl-3.0.8

Korte beskrivelser

c_rehash

er et Perl skript som skanner alle filer i en katalog og legger til symbolske lenker til deres hash-verdier. Bruk av c_rehash vurderes foreldet og bør erstattes av openssl rehash kommandoen

openssl

er et kommandolinjeverktøy for bruk av de ulike kryptografifunksjonene til OpenSSL sitt kryptobibliotek fra skallet. Den kan brukes til ulike funksjoner som er dokumentert i man 1 openssl

libcrypto.so

implementerer et bredt spekter av kryptografiske algoritmer som brukes i ulike Internettstandarder. Tjenestene som tilbys av dette biblioteket brukes av OpenSSL implementeringer av SSL, TLS og S/MIME, og de har også blitt brukt til å implementere OpenSSH, OpenPGP, og andre kryptografiske standarder

libssl.so

implementerer protokollen Transport Layer Security (TLS v1). Det gir en rik API, dokumentasjon kan bli funnet ved å kjøre man 7 ssl

8.47. Kmod-30

Kmod pakken inneholder biblioteker og verktøy for lasting av kjernemoduler

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 12 MB

8.47.1. Installasjon av Kmod

Forbered Kmod for kompilering:

./configure --prefix=/usr          \
            --sysconfdir=/etc      \
            --with-openssl         \
            --with-xz              \
            --with-zstd            \
            --with-zlib

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--with-openssl

Dette alternativet gjør det mulig for Kmod å håndtere PKCS7 signaturer for kjernemoduler.

--with-xz, --with-zlib, og --with-zstd

Disse alternativene gjør at Kmod kan håndtere komprimerte kjernemoduler.

Kompiler pakken:

make

Testpakken til denne pakken krever rå kjernedeklarasjoner (ikke de sanitiserte kjernedeklarasonene installert tidligere), som er utenfor rammen av LFS.

Installer pakken og lag symbolkoblinger for kompatibilitet med Module-Init-Tools (pakken som tidligere håndterte Linux kjernemoduler):

make install

for target in depmod insmod modinfo modprobe rmmod; do
  ln -sfv ../bin/kmod /usr/sbin/$target
done

ln -sfv kmod /usr/bin/lsmod

8.47.2. Innhold i Kmod

Installerte programmer: depmod (lenker til kmod), insmod (lenker til kmod), kmod, lsmod (lenker til kmod), modinfo (lenker til kmod), modprobe (lenker til kmod), og rmmod (lenker til kmod)
Installert bibliotek: libkmod.so

Korte beskrivelser

depmod

Oppretter en avhengighetsfil basert på symbolene den finner i eksisterende sett med moduler; denne avhengighetsfilen brukes av modprobe for automatisk å laste de nødvendige modulene

insmod

Installerer en lastbar modul i kjernen som kjører

kmod

Laster og laster ut kjernemoduler

lsmod

Viser innlastede moduler

modinfo

Undersøker en objektfil assosiert med en kjernemodul og viser all informasjon den kan hente

modprobe

Bruker en avhengighetsfil, opprettet av depmod, for automatisk å laste inn relevante moduler

rmmod

Laster ut moduler fra kjernen som kjører

libkmod

Dette biblioteket brukes av andre programmer til å laste inn og laste ut kjernemoduler

8.48. Libelf fra Elfutils-0.188

Libelf er et bibliotek for håndtering av ELF (kjørbare og linkbare formater) filer.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 120 MB

8.48.1. Installasjon av Libelf

Libelf er en del av elfutils-0.188 pakken. Bruk elfutils-0.188.tar.bz2 filen som kildetarball.

Forbered Libelf for kompilering:

./configure --prefix=/usr                \
            --disable-debuginfod         \
            --enable-libdebuginfod=dummy

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Testen som heter run-native-test.sh er kjent for å feile.

Installer kun Libelf:

make -C libelf install
install -vm644 config/libelf.pc /usr/lib/pkgconfig
rm /usr/lib/libelf.a

8.48.2. Innhold i Libelf

Installert bibliotek: libelf.so (symlenke) og libelf-0.188.so
Installert mappe: /usr/include/elfutils

Korte beskrivelser

libelf

Inneholder API funksjoner for å håndtere ELF objektfiler

8.49. Libffi-3.4.4

Libffi-biblioteket gir en portabel høynivå programmeringsgrensesnitt til ulike kallkonvensjoner. Dette lar en programmerer kalle enhver funksjon ved kjøretid, spesifisert av et kallgrensesnittbeskrivelse.

FFI står for Foreign Function Interface. En FFI tillater et program skrevet på ett språk å kalle et program skrevet på et annet språk. Nærmere bestemt, Libffi kan gi en bro mellom en tolk som Perl, eller Python, og delte biblioteksunderrutiner skrevet i C eller C++.

Omtrentlig byggetid: 1.8 SBU
Nødvendig diskplass: 11 MB

8.49.1. Installasjon av Libffi

Note

I likhet med GMP bygges libffi med spesifikke optimaliseringer til prosessoren som er i bruk. Hvis du bygger for et annet system, endre verdien av --with-gcc-arch= parameteren i følgende kommando til et arkitekturnavn fullt implementert av CPU på det systemet. Hvis dette ikke gjøres, vil alle applikasjoner som lenker til libffi utløse ulovlige operasjonsfeil (Illegal Operation Errors).

Forbered libffi for kompilering:

./configure --prefix=/usr          \
            --disable-static       \
            --with-gcc-arch=native

Betydningen av konfigureringsalternativet:

--with-gcc-arch=native

Sørger for at GCC optimerer for det gjeldende systemet. Hvis dette ikke er spesifisert, gjettes systemet og koden som genereres er kanskje ikke riktig. Hvis den genererte koden vil bli kopiert fra det opprinnelige systemet til et mindre kapabelt system, bruk det mindre kapable systemet som parameter. For detaljer om alternative systemtyper, se x86 alternativene i GCC manualen.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.49.2. Innhold i Libffi

Installert bibliotek: libffi.so

Korte beskrivelser

libffi

Inneholder API funksjonene for fremmede funksjonsgrensesnitt

8.50. Python-3.11.2

Python 3 pakken inneholder Python utviklingsmiljøet. Den er nyttig for objektorientert programmering, skriving av skript, prototyping av store programmer, eller utvikle hele applikasjoner. Python er et tolket dataspråk.

Omtrentlig byggetid: 2.0 SBU
Nødvendig diskplass: 372 MB

8.50.1. Installasjon av Python 3

Forbered Python for kompilering:

./configure --prefix=/usr        \
            --enable-shared      \
            --with-system-expat  \
            --with-system-ffi    \
            --enable-optimizations

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--with-system-expat

Denne bryteren muliggjør kobling mot systemversjonen av Expat.

--with-system-ffi

Denne bryteren muliggjør kobling mot systemversjonen av libffi.so.

--enable-optimizations

Denne bryteren muliggjør omfattende, men tidkrevende, optimaliseringstrinn Tolken bygges to ganger; tester utført på det første bygget brukes til å forbedre den optimaliserte endelige versjonen.

Kompiler pakken:

make

Det anbefales ikke å kjøre testene på dette tidspunktet. Tester er kjent for å henge på ubestemt tid i det delvise LFS miljøet. Om ønskelig kan testene kjøres på nytt på slutten av dette kapittelet eller når Python 3 er reinstallert i BLFS. For å kjøre testene uansett, utsted make test.

Installer pakken:

make install

Vi bruker pip3 kommandoen til å installer Python 3 programmer og moduler for alle brukere som root flere steder i denne boken. Dette er i konflikt med Python utviklernes anbefaling: å installere pakker i et virtuelt miljø, eller inn i hjemmemappen til en vanlig bruker (ved å kjøre pip3 som denne brukeren). En advarsel med flere linjer utløses når pip3 er utstedt av root brukeren.

Hovedgrunnen for anbefalingen er å unngå konflikter med systemets pakkeansvarlig (dpkg, for eksempel). LFS har ikke en systemomfattende pakkebehandling, så dette er ikke et problem. Også, pip3 vil se etter en ny versjon av seg selv når den kjøres. Siden domenenavnoppløsning ikke er konfigurert ennå i LFS chroot miljøet, pip3 kan ikke sjekke for en ny versjon av seg selv, og vil produsere en advarsel.

Etter at vi har startet opp LFS systemet og satt opp en nettverkstilkobling, en annen advarsel vil bli gitt, og ber brukeren om å oppdatere pip3 fra et forhåndsbygd wheel på PyPI (når en ny versjon er tilgjengelig). Men LFS vurderer pip3 å være en del av Python 3, så det burde det ikke oppdateres separat. Dessuten vil en oppdatering fra et forhåndsbygd wheel avvike fra vårt mål: å bygge et Linuxsystem fra kildekoden. Så advarsel om en ny versjon av pip3 bør ignoreres om vi vil. Hvis du ønsker det, kan du undertrykke alle disse advarslene ved å kjøre følgende kommando, som oppretter en konfigurasjonsfil:

cat > /etc/pip.conf << EOF
[global]
root-user-action = ignore
disable-pip-version-check = true
EOF

Important

I LFS og BLFS bygger og installerer vi normalt Pythonmoduler med pip3 kommandoen. Vennligst pass på at pip3 install kommandoer i begge bøkene kjøres som root brukeren med mindre det er for et virtuelt Python-miljø. Å kjøre en pip3 install som en ikke-root bruker kan synes å fungerer fint, men det vil føre til at den installerte modulen blir utilgjengelig av andre brukere.

pip3 install vil ikke installere en allerede installert modul som standard. Når du bruker pip3 install kommandoen for å oppgradere en modul (for eksempel fra meson-0.61.3 til meson-0.62.0), sett inn alternativet --upgrade inn i kommandolinjen. Hvis det virkelig er nødvendig å nedgradere en modul, eller installer samme versjon på nytt av en eller annen grunn, sett inn --force-reinstall --no-deps inn i kommandolinjen.

Hvis ønskelig, installer den forhåndsformaterte dokumentasjonen:

install -v -dm755 /usr/share/doc/python-3.11.2/html

tar --strip-components=1  \
    --no-same-owner       \
    --no-same-permissions \
    -C /usr/share/doc/python-3.11.2/html \
    -xvf ../python-3.11.2-docs-html.tar.bz2

Betydningen av dokumentasjonsinstallasjons kommandoene:

--no-same-owner og --no-same-permissions

Sørger for at de installerte filene har riktig eierskap og tillatelser. Uten disse alternativene, tar vil installere pakkefilene med oppstrøms skaperens verdier.

8.50.2. Innhold i Python 3

Installerte programmer: 2to3, idle3, pip3, pydoc3, python3, og python3-config
Installert bibliotek: libpython3.11.so and libpython3.so
Installerte mapper: /usr/include/python3.11, /usr/lib/python3, og /usr/share/doc/python-3.11.2

Korte beskrivelser

2to3

er et Python program som leser Python 2.x kildekoden og bruker en serie reparasjoner for å forvandle den til gyldig Python 3.x kode

idle3

er et innpakningsskript som åpner et Python bevisst GUI tekstprogram. For at dette skriptet skal kjøre, må du ha installert Tk før Python slik at Tkinter Pythonmodulen blir bygget.

pip3

Pakkeinstallasjonsprogrammet for Python. Du kan bruke pip til å installere pakker fra Python Pakke Indeks og andre indekser

pydoc3

er Python dokumentasjonsverktøy

python3

er tolken for Python, et tolket, interaktiv, objektorientert programmeringsspråk

8.51. Wheel-0.38.4

Wheel er et Python bibliotek som er referanseimplementeringen av Python wheel pakkestandarden.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 1.3 MB

8.51.1. Installasjon av Wheel

Kompiler Wheel med følgende kommando:

PYTHONPATH=src pip3 wheel -w dist --no-build-isolation --no-deps $PWD

Installer wheel med følgende kommando:

pip3 install --no-index --find-links=dist wheel

Betydningen av pip3 konfigurasjonsalternativene og kommandoene:

PYTHONPATH=src

Lar denne pakken (ikke installert ennå) å bygge et wheelarkiv for seg selv, for å unngå et kylling-eller-egg-problem.

wheel

Denne kommandoen bygger wheelarkivet for denne pakken.

-w dist

Instruerer pip å sette det opprettede wheel i dist mappen.

install

Denne kommandoen installerer pakken.

--no-build-isolation, --no-deps, og --no-index

Hindrer pip fra å hente filer fra pakkens nettdepot (PyPI). Hvis pakkene er installert i riktig rekkefølge, da trenger den ikke å hente noen filer med det første, men dette alternativet gir en viss sikkerhet i tilfelle brukerfeil.

--find-links dist

Instruerer pip til å søke etter wheelarkiver i dist mappen.

8.51.2. Innholdet i Wheel

Installert program: wheel
Installerte mapper: /usr/lib/python3.11/site-packages/wheel og /usr/lib/python3.11/site-packages/wheel-0.38.4.dist-info

Kort beskrivelse

wheel

er et verktøy for å pakke ut, pakke eller konvertere wheelarkiver

8.52. Ninja-1.11.1

Ninja er et lite byggesystem med fokus på hastighet.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 77 MB

8.52.1. Installasjon av Ninja

Når den kjøres, kjører ninja normalt et maksimalt antall prosesser parallelt. Som standard er dette antall kjerner på systemet pluss to. I noen tilfeller kan dette overopphete en CPU eller bruke opp systemets minne. Når ninja påkalles fra kommandolinjen, å sende parameteren -jN vil begrense antall parallelle prosesser. Noen pakker legger inn utførelsen av ninja, og gir ikke parameteren -j videre til den.

Ved å bruke den valgfrie prosedyren nedenfor lar en bruker begrense antall parallelle prosesser via en miljøvariabel, NINJAJOBS. For eksempe, å sette:

export NINJAJOBS=4

vil begrense ninja til fire parallelle prosesser.

Om ønskelig, la ninja gjenkjenne miljøvariabelen NINJAJOBS ved å kjøre strømredigeringsprogrammet:

sed -i '/int Guess/a \
  int   j = 0;\
  char* jobs = getenv( "NINJAJOBS" );\
  if ( jobs != NULL ) j = atoi( jobs );\
  if ( j > 0 ) return j;\
' src/ninja.cc

Bygg Ninja med:

python3 configure.py --bootstrap

Betydningen av byggealternativet:

--bootstrap

Denne parameteren tvinger ninja til å gjenoppbygge seg selv for gjeldene system.

For å teste resultatene, utsted:

./ninja ninja_test
./ninja_test --gtest_filter=-SubprocessTest.SetWithLots

Installer pakken:

install -vm755 ninja /usr/bin/
install -vDm644 misc/bash-completion /usr/share/bash-completion/completions/ninja
install -vDm644 misc/zsh-completion  /usr/share/zsh/site-functions/_ninja

8.52.2. Innhold av Ninja

Installerte programmer: ninja

Korte beskrivelser

ninja

er Ninja byggesystemet

8.53. Meson-1.0.0

Meson er et åpen kildekode byggesystem ment å være både ekstremt raskt og så brukervennlig som mulig.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 41 MB

8.53.1. Installasjon av Meson

Kompiler Meson med følgende kommando:

pip3 wheel -w dist --no-build-isolation --no-deps $PWD

Testpakken krever noen pakker utenfor omfanget av LFS.

Installer pakken:

pip3 install --no-index --find-links dist meson
install -vDm644 data/shell-completions/bash/meson /usr/share/bash-completion/completions/meson
install -vDm644 data/shell-completions/zsh/_meson /usr/share/zsh/site-functions/_meson

Betydningen av installasjonsparametrene:

-w dist

Putter det opprettede wheels inn i dist mappen.

--find-links dist

Installerer wheels fra dist mappen.

8.53.2. Innhold i Meson

Installerte programmer: meson
Installert mappe: /usr/lib/python3.11/site-packages/meson-1.0.0.dist-info og /usr/lib/python3.11/site-packages/mesonbuild

Korte beskrivelser

meson

Et byggesystem med høy produktivitet

8.54. Coreutils-9.1

Coreutils pakken inneholder de grunnleggende hjelpeprogrammene som trengs av hvert operativsystem.

Omtrentlig byggetid: 0.9 SBU
Nødvendig diskplass: 156 MB

8.54.1. Installasjon av Coreutils

POSIX krever at programmer fra Coreutils gjenkjenner karaktergrenser riktig selv i multibyte lokaliteter. Følgende oppdateringer fikser dette misligholdet og andre internasjonaliseringsrelaterte feil.

patch -Np1 -i ../coreutils-9.1-i18n-1.patch

Note

Tidligere ble det funnet mange feil i denne oppdateringen. Ved melding om nye feil til Coreutils vedlikeholdere, vennligst først sjekk om de er reproduserbare uten denne oppdateringen.

Forbered nå Coreutils for kompilering:

autoreconf -fiv
FORCE_UNSAFE_CONFIGURE=1 ./configure \
            --prefix=/usr            \
            --enable-no-install-program=kill,uptime

Betydningen av konfigureringsalternativene:

autoreconf

Oppdateringen for internasjonalisering har modifisert byggesystemet til pakken, slik at konfigurasjonsfilene må bli regenerert.

FORCE_UNSAFE_CONFIGURE=1

Denne miljøvariabelen lar pakken bli bygget som root brukeren.

--enable-no-install-program=kill,uptime

Hensikten med denne bryteren er å hindre Coreutils fra å installere programmer som vil bli installert av andre pakker senere.

Kompiler pakken:

make

Hopp ned til Installer pakken hvis du ikke kjører testpakken.

Nå er testpakken klar til å kjøres. Kjør først testene som er ment å kjøres som bruker root:

make NON_ROOT_USERNAME=tester check-root

Vi kommer til å kjøre resten av testene som brukeren tester. Visse tester krever at brukeren er medlem av mer enn én gruppe. Sånn at disse testene ikke hoppes over, legg til en midlertidig gruppe og gjør bruker tester en del av de:

echo "dummy:x:102:tester" >> /etc/group

Fiks noen av tillatelsene slik at ikke-root brukeren kan kompilere og kjøre testene:

chown -Rv tester . 

Kjør nå testene:

su tester -c "PATH=$PATH make RUN_EXPENSIVE_TESTS=yes check"

test-getlogin testen kan mislykkes i LFS chroot miljøet.

Fjern den midlertidige gruppen:

sed -i '/dummy/d' /etc/group

Installer pakken:

make install

Flytt programmer til stedene spesifisert av FHS:

mv -v /usr/bin/chroot /usr/sbin
mv -v /usr/share/man/man1/chroot.1 /usr/share/man/man8/chroot.8
sed -i 's/"1"/"8"/' /usr/share/man/man8/chroot.8

8.54.2. Innhold i Coreutils

Installerte programmer: [, b2sum, base32, base64, basename, basenc, cat, chcon, chgrp, chmod, chown, chroot, cksum, comm, cp, csplit, cut, date, dd, df, dir, dircolors, dirname, du, echo, env, expand, expr, factor, false, fmt, fold, groups, head, hostid, id, install, join, link, ln, logname, ls, md5sum, mkdir, mkfifo, mknod, mktemp, mv, nice, nl, nohup, nproc, numfmt, od, paste, pathchk, pinky, pr, printenv, printf, ptx, pwd, readlink, realpath, rm, rmdir, runcon, seq, sha1sum, sha224sum, sha256sum, sha384sum, sha512sum, shred, shuf, sleep, sort, split, stat, stdbuf, stty, sum, sync, tac, tail, tee, test, timeout, touch, tr, true, truncate, tsort, tty, uname, unexpand, uniq, unlink, users, vdir, wc, who, whoami, og yes
Installert bibliotek: libstdbuf.so (i /usr/libexec/coreutils)
Installert mappe: /usr/libexec/coreutils

Korte beskrivelser

[

Er faktisk en kommando, /usr/bin/[; det er et synonym for test kommandoen

base32

Koder og dekoder data i henhold til base32 spesifikasjonen (RFC 4648)

base64

Koder og dekoder data i henhold til base64 spesifikasjonen (RFC 4648)

b2sum

Skriver ut eller kontrollerer BLAKE2 (512-bit) sjekksummer

basename

Fjerner enhver bane og et gitt suffiks fra et filnavn

basenc

Koder eller dekoder data ved hjelp av ulike algoritmer

cat

Slår sammen filer til standard utgang

chcon

Endrer sikkerhetskontekst for filer og mapper

chgrp

Endrer gruppeeierskap for filer og mapper

chmod

Endrer tillatelsene til hver fil til gitt modus; modusen kan enten være en symbolsk representasjon av endringene som skal gjøres eller en oktalt tall som representerer de nye tillatelsene

chown

Endrer bruker- og/eller gruppeeierskap av filer og mapper

chroot

Kjører en kommando med den angitte mappen som / mappen

cksum

Skriver ut sjekksummen for syklisk redundanssjekk (CRC) og antall byte for hver spesifisert fil

comm

Sammenligner to sorterte filer, og skriver ut i tre kolonner, linjene som er unike og linjene som er vanlige

cp

Kopierer filer

csplit

Deler en gitt fil i flere nye filer, og skiller dem i henhold til gitte mønstre eller linjenummer og skriver ut antall byte av hver nye fil

cut

Skriver ut seksjoner av linjer, og velger delene i henhold til gitte felt eller posisjoner

date

Viser gjeldende dato og klokkeslett i det gitte formatet, eller stiller inn systemdato og klokkeslett

dd

Kopierer en fil med den gitte blokkstørrelsen og antallet, mens det valgfritt utføres konverteringer på den

df

Rapporterer hvor mye diskplass som er tilgjengelig (og brukt) på alle monterte filsystemer, eller bare på filsystemene som inneholder de valgte filer

dir

Viser innholdet i hver gitt mappe (det samme som ls kommandoen)

dircolors

Skriver ut kommandoer for å angi LS_COLOR miljøvariabelen for å endre fargeskjemaet som brukes av ls

dirname

Trekker ut mappedelen(e) av gitte navn

du

Rapporterer hvor mye diskplass som brukes av gjeldende mappe, av hver av de gitte mappene (inkludert alle undermapper) eller av hver av de gitte filene

echo

Viser de gitte strengene

env

Kjører en kommando i et modifisert miljø

expand

Konverterer tabulatorer til mellomrom

expr

Evaluerer uttrykk

factor

Skriver ut primfaktorene til de spesifiserte heltallene

false

Gjør ingenting, mislykket; den avsluttes alltid med en statuskode som indikerer feil

fmt

Reformaterer avsnittene i de gitte filene

fold

Omslutter linjene i de gitte filene

groups

Rapporterer en brukers gruppemedlemskap

head

Skriver ut de ti første linjene (eller gitt antall linjer) av hver gitt fil

hostid

Rapporterer den numeriske identifikatoren (i heksadesimal) til verten

id

Rapporterer effektiv brukerID, gruppeID og gruppemedlemskap av gjeldende bruker eller en spesifisert bruker

install

Kopierer filer mens de angir tillatelsesmoduser og, hvis mulig, deres eier og gruppe

join

Kobler sammen linjene som har identiske sammenføyningsfelt fra to separate filer

link

Oppretter en hard lenke (med det gitte navnet) til en fil

ln

Lager harde koblinger eller myke (symbolske) koblinger mellom filer

logname

Rapporterer gjeldende brukers påloggingsnavn

ls

Viser innholdet i hver gitt mappe

md5sum

Rapporterer eller kontrollerer Message Digest 5 (MD5) sjekksummer

mkdir

Oppretter en mappe med gitt navn

mkfifo

Oppretter først inn, først ut (FIFOs), en "navngitt kanal (pipe)" på UNIX-språk, med gitt navn

mknod

Oppretter enhetsnoder med de gitte navnene; en enhetsnode er en spesialfil for tegn, en spesialfil for blokk eller en FIFO

mktemp

Oppretter midlertidige filer på en sikker måte; det brukes i skript

mv

Flytter eller gir nytt navn til filer eller mapper

nice

Kjører et program med endret planleggingsprioritet

nl

Nummerer linjene fra de gitte filene

nohup

Kjører en kommando som er immun mot avbrudd, med utdata omdirigert til en loggfil

nproc

Skriver ut antall tilgjengelige prosesseringsenheter for en prosess

numfmt

Konverterer tall til eller fra menneskelesbare strenger

od

Dumper filer i oktal og andre formater

paste

Slår sammen de gitte filene og kobler sammen sekvensielt tilsvarende linjer side ved side, atskilt med tabulatortegn

pathchk

Sjekker om filnavn er gyldige eller flyttbare

pinky

Er en lettvekts fingerklient; den rapporterer noe informasjon om de gitte brukerne

pr

Paginerer og spalter filer for utskrift

printenv

Skriver ut miljøet

printf

Skriver ut de gitte argumentene i henhold til det gitte formatet, mye som C printf funksjonen

ptx

Produserer en permutert indeks fra innholdet i de gitte filene, med hvert søkeord i sin kontekst

pwd

Rapporterer navnet på gjeldende arbeidsmappe

readlink

Rapporterer verdien av den gitte symbolske lenken

realpath

Skriver ut den løste banen

rm

Fjerner filer eller mapper

rmdir

Fjerner mapper hvis de er tomme

runcon

Kjører en kommando med spesifisert sikkerhetskontekst

seq

Skriver ut en sekvens av tall innenfor et gitt område og med en gitt økning

sha1sum

Skriver ut eller kontrollerer 160-bits Secure Hash Algorithm 1 (SHA1) sjekksummer

sha224sum

Skriver ut eller kontrollerer 224-biters Secure Hash Algoritme sjekksummer

sha256sum

Skriver ut eller kontrollerer 256-biters Secure Hash Algoritme sjekksummer

sha384sum

Skriver ut eller kontrollerer 384-biters Secure Hash Algoritme sjekksummer

sha512sum

Skriver ut eller kontrollerer 512-biters Secure Hash Algoritme sjekksummer

shred

Overskriver de gitte filene gjentatte ganger med komplekse mønstre, som gjør det vanskelig å gjenopprette dataene

shuf

Blander tekstlinjer

sleep

Pauser i den gitte tiden

sort

Sorterer linjene fra de gitte filene

split

Deler den gitte filen i biter, etter størrelse eller antall linjer

stat

Viser fil- eller filsystemstatus

stdbuf

Kjører kommandoer med endrede bufferoperasjoner for standard dataflyt

stty

Angir eller rapporterer terminallinjeinnstillinger

sum

Skriver ut sjekksum og blokktellinger for hver gitt fil

sync

Tømmer filsystembuffere; den tvinger endrede blokker til disk og oppdaterer superblokken

tac

Sammenslår de gitte filene i revers

tail

Skriver ut de ti siste linjene (eller gitt antall linjer) av hver gitt fil

tee

Leser fra standard inngang mens du skriver både til standard utgang og til de gitte filene

test

Sammenligner verdier og kontrollerer filtyper

timeout

Kjører en kommando med en tidsbegrensning

touch

Endrer filtidsstempler, angir tilgang og endringstider for de gitte filene til gjeldende tid; filer som ikke eksisterer opprettes med null lengde

tr

Oversetter, klemmer sammen og sletter de gitte tegnene fra standard inngang

true

Gjør ingenting, vellykket; den avsluttes alltid med en statuskode som indikerer suksess

truncate

Krymper eller utvider en fil til den angitte størrelsen

tsort

Utfører en topologisk sortering; den skriver en fullstendig ordnet liste i henhold til den delvise rekkefølgen i en gitt fil

tty

Rapporterer filnavnet til terminalen som er koblet til standard inngang

uname

Rapporterer systeminformasjon

unexpand

Konverterer mellomrom til tabulatorer

uniq

Forkaster alle unntatt en av påfølgende identiske linjer

unlink

Fjerner den gitte filen

users

Rapporterer navnene på brukerne som er logget på

vdir

Er det samme som ls -l

wc

Rapporterer antall linjer, ord og byte for hver gitt fil, samt det totale linjer når mer enn én fil er gitt

who

Rapporterer hvem som er pålogget

whoami

Rapporterer brukernavnet som er knyttet til gjeldende effektive bruker-ID

yes

Skriver ut y, gjentatte ganger eller en gitt streng til den drepes

libstdbuf

Bibliotek brukt av stdbuf

8.55. Check-0.15.2

Check er et rammeverk for C enhetstesting.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU (omtrent 1.7 SBU med tester)
Nødvendig diskplass: 12 MB

8.55.1. Installasjon av Check

Forbered sjekk for kompilering:

./configure --prefix=/usr --disable-static

Bygg pakken:

make

Samlingen er nå fullført. For å kjøre testpakkene for Check, utsted følgende kommando:

make check

Installer pakken:

make docdir=/usr/share/doc/check-0.15.2 install

8.55.2. Innholdet i Check

Installert program: checkmk
Installert bibliotek: libcheck.so

Korte beskrivelser

checkmk

Awk skript for å generere C enhetstester for bruk med Check sitt rammeverk for enhetstesting

libcheck.so

Inneholder funksjoner som gjør at Check kan kalles fra et test program

8.56. Diffutils-3.9

Diffutils pakken inneholder programmer som viser forskjellene mellom filer eller mapper.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 35 MB

8.56.1. Installasjon av Diffutils

Forbered Diffutils for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.56.2. Innhold i Diffutils

Installerte programmer: cmp, diff, diff3, og sdiff

Korte beskrivelser

cmp

Sammenligner to filer og rapporterer eventuelle forskjeller byte for byte

diff

Sammenligner to filer eller mapper og rapporterer hvilke linjer i filene som er forskjellige

diff3

Sammenligner tre filer linje for linje

sdiff

Slår sammen to filer og viser resultatene interaktivt

8.57. Gawk-5.2.1

Gawk pakken inneholder programmer for å manipulere tekstfiler.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 43 MB

8.57.1. Installasjon av Gawk

Først, sørg for at noen unødvendige filer ikke blir installert:

sed -i 's/extras//' Makefile.in

Forbered Gawk for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make LN='ln -f' install

Betydningen av den overstyrte make variabelen:

LN='ln -f'

Denne variabelen sikrer at den forrige harde lenken installert i Section 6.9, “Gawk-5.2.1” er oppdatert her.

Hvis ønskelig, installer dokumentasjonen:

mkdir -pv                                   /usr/share/doc/gawk-5.2.1
cp    -v doc/{awkforai.txt,*.{eps,pdf,jpg}} /usr/share/doc/gawk-5.2.1

8.57.2. Innhold i Gawk

Installerte programmer: awk (lenker til gawk), gawk, og gawk-5.2.1
Installerte biblioteker: filefuncs.so, fnmatch.so, fork.so, inplace.so, intdiv.so, ordchr.so, readdir.so, readfile.so, revoutput.so, revtwoway.so, rwarray.so, og time.so (alle i /usr/lib/gawk)
Installerte mapper: /usr/lib/gawk, /usr/libexec/awk, /usr/share/awk, og /usr/share/doc/gawk-5.2.1

Korte beskrivelser

awk

En lenke til gawk

gawk

Et program for å manipulere tekstfiler; det er GNU implementeringen av awk

gawk-5.2.1

En hard lenke til gawk

8.58. Findutils-4.9.0

Findutils pakken inneholder programmer for å finne filer. Programmer er tilgjengelig for å søke gjennom alle filene i et katalogtre og til opprette, vedlikeholde og søke i en database (ofte raskere enn den rekursive find, men upålitelig med mindre databasen nylig har blitt oppdatert). Findutils leverer også xargs programmet, som kan brukes til å kjøre en spesifisert kommando på hver fil valgt av et søk.

Omtrentlig byggetid: 0.4 SBU
Nødvendig diskplass: 51 MB

8.58.1. Installasjon av Findutils

Forbered Findutils for kompilering:

case $(uname -m) in
    i?86)   TIME_T_32_BIT_OK=yes ./configure --prefix=/usr --localstatedir=/var/lib/locate ;;
    x86_64) ./configure --prefix=/usr --localstatedir=/var/lib/locate ;;
esac

Betydningen av konfigureringsalternativene:

TIME_32_BIT_OK=yes

Denne innstillingen er nødvendig for å bygge et 32 bit system.

--localstatedir

Dette alternativet flytter locate databasen til /var/lib/locate, som er den FHS kompatible plasseringen.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

chown -Rv tester .
su tester -c "PATH=$PATH make check"

Installer pakken:

make install

8.58.2. Innhold i Findutils

Installerte programmer: find, locate, updatedb, og xargs
Installert mappe: /var/lib/locate

Korte beskrivelser

find

Søker i gitte mappetrær etter filer som samsvarer med de spesifiserte kriterier

locate

Søker gjennom en database med filnavn og rapporterer navnene som inneholder en gitt streng eller samsvarer med et gitt mønster

updatedb

Oppdaterer locate databasen; den skanner hele filsystemet (inkludert andre filsystemer som for øyeblikket er montert, med mindre den blir bedt om å ikke gjøre det) og legger inn hvert filnavn den finner i databasen

xargs

Kan brukes til å gi en gitt kommando til en liste over filer

8.59. Groff-1.22.4

Groff pakken inneholder programmer for prosessering og formatering av tekst.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 89 MB

8.59.1. Installasjon av Groff

Groff forventer at miljøvariabelen PAGE inneholder standard papirstørrelse. For brukere i USA, PAGE=letter er passende. Andre steder, PAGE=A4 kan være mer egnet. Mens standard papirstørrelsen konfigureres under kompilering, kan den overstyres senere ved å sende enten A4 eller letter til /etc/papersize filen.

Forbered Groff for kompilering:

PAGE=<paper_size> ./configure --prefix=/usr

Bygg pakken:

make

Denne pakken kommer ikke med en testpakke.

Installer pakken:

make install

8.59.2. Innhold i Groff

Installerte programmer: addftinfo, afmtodit, chem, eqn, eqn2graph, gdiffmk, glilypond, gperl, gpinyin, grap2graph, grn, grodvi, groff, groffer, grog, grolbp, grolj4, gropdf, grops, grotty, hpftodit, indxbib, lkbib, lookbib, mmroff, neqn, nroff, pdfmom, pdfroff, pfbtops, pic, pic2graph, post-grohtml, preconv, pre-grohtml, refer, roff2dvi, roff2html, roff2pdf, roff2ps, roff2text, roff2x, soelim, tbl, tfmtodit, og troff
Installerte mapper: /usr/lib/groff og /usr/share/doc/groff-1.22.4, /usr/share/groff

Korte beskrivelser

addftinfo

Leser en troff fontfil og legger til noen ekstra fontmetrikk informasjon som brukes av groff systemet

afmtodit

Oppretter en fontfil for bruk med groff og grops

chem

Groff forbehandler for å lage kjemiske strukturdiagrammer

eqn

Kompilerer beskrivelser av ligninger innebygd i troff inndatafiler i kommandoer som forstås av troff

eqn2graph

Konverterer en troff EQN (ligning) til et beskåret bilde

gdiffmk

Markerer forskjeller mellom groff/nroff/troff filer

glilypond

Forvandler noter skrevet på lilypond språket til groff språket

gperl

Forbehandler for groff, tillater tillegg av perl kode inn i groff filer

gpinyin

Forbehandler for groff, tillater innsetting av Pinyin (Mandarin-kinesisk stavet med det romerske alfabetet) til groff filer.

grap2graph

Konverterer et grapdiagram til et beskåret punktgrafikkbilde (grap er et gammelt Unix-programmeringsspråk for å lage diagrammer)

grn

En groff forbehandler for gremlin filer

grodvi

En driver for groff som produserer utdatafiler med TeX dvi formatet

groff

En grenseflate til groff dokumentformateringssystemet; normalt, kjøres troff programmet og en etterbehandler passende for den valgte enheten

groffer

Viser groff filer og mansider på X og tty terminaler

grog

Leser filer og gjetter hvilket av groff alternativene -e, -man, -me, -mm, -ms, -p, -s, og -t kreves for å skrive ut filer, og rapporterer groff kommandoen inkludert de alternativene

grolbp

Er en groff driver for Canon CAPSL skrivere (laserskrivere i LBP-4 og LBP-8 serien)

grolj4

Er en driver for groff som produserer utdata i PCL5 formatet som passer for en HP LaserJet 4 skriver

gropdf

Oversetter utdataene fra GNU troff til PDF

grops

Oversetter utdataene fra GNU troff til PostScript

grotty

Oversetter utdataene fra GNU troff inn i en form som passer for skrivemaskinlignende enheter

hpftodit

Oppretter en fontfil for bruk med groff -Tlj4 fra en HP merket font metrisk fil

indxbib

Oppretter en invertert indeks for de bibliografiske databasene med en spesifisert fil for bruk med refer, lookbib, og lkbib

lkbib

Søker i bibliografiske databaser etter referanser som inneholder spesifiserte nøkler og rapporterer eventuelle referanser som er funnet

lookbib

Skriver ut en melding om standardfeil (med mindre standardinndata). ikke er en terminal), leser en linje som inneholder et sett med nøkkelord fra standard inndata, søker i de bibliografiske databasene i en spesifisert fil for referanser som inneholder disse nøkkelordene, skriver da ut eventuelle referanser som er funnet på standardutgangen, og gjentar denne prosessen til slutten av inndataen

mmroff

En enkel forbehandler for groff

neqn

Formaterer ligninger for amerikansk standardkode for informasjon utveksling (ASCII) utdata

nroff

Et skript som emulerer nroff kommandoen ved hjelp av groff

pdfmom

Er en innpakning rundt groff som letter produksjonen av PDF dokumenter fra filer formatert med mom makroene.

pdfroff

Oppretter pdf dokumenter ved hjelp av groff

pfbtops

Oversetter en PostScript font i .pfb formatet til ASCII

pic

Kompilerer beskrivelser av bilder innebygd i troff eller TeX inndatafiler til kommandoer som forstås av TeX eller troff

pic2graph

Konverterer et PIC diagram til et beskåret bilde

post-grohtml

Oversetter utdataene fra GNU troff til HTML

preconv

Konverterer koding av inndatafiler til noe GNU troff forstår

pre-grohtml

Oversetter utdataene fra GNU troff til HTML

refer

Kopierer innholdet i en fil til standardutgang, unntatt linjene mellom .[ og .] som tolkes som referanser, og linjer mellom .R1 og .R2 som tolkes som kommandoer for hvordan referanser skal behandles

roff2dvi

Transformerer Roff filer til DVI format

roff2html

Transformerer Roff filer til HTML format

roff2pdf

Transformerer Roff filer til PDF filer

roff2ps

Transformerer Roff filer til ps filer

roff2text

Transformerer Roff filer til tekst filer

roff2x

Transformerer Roff filer til andre formater

soelim

Leser filer og erstatter linjer i formatet .so file av innholdet i nevnte file

tbl

Kompilerer beskrivelser av tabeller innebygd i troff inndatafiler til kommandoer som forstås av troff

tfmtodit

Oppretter en fontfil for bruk med groff -Tdvi

troff

Er veldig kompatibel med Unix troff; den bør vanligvis startes ved hjelp av groff kommandoen, som også vil kjøre forbehandler og etterbehandler i riktig rekkefølge og med passende alternativer

8.60. GRUB-2.06

GRUB pakken inneholder en oppstartslaster (GRand Unified Bootloader).

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 161 MB

8.60.1. Installasjon av GRUB

Note

Hvis systemet ditt har UEFI støtte og du ønsker å starte LFS med UEFI, kan du hoppe over denne pakken i LFS, og installere GRUB med UEFI støtte (og dets avhengigheter) ved å følge instruksjonene på BLFS siden.

Warning

Fjern eventuelle miljøvariabler som kan påvirke bygget:

unset {C,CPP,CXX,LD}FLAGS

Ikke prøv å optimalisere denne pakken med tilpassete kompileringsflagg. Denne pakken er en oppstartslaster. Da kan lavnivå operasjonene i kildekoden bli brutt av aggressiv optimalisering.

Løs et problem som forårsaker at grub-install mislykkes når /boot partisjon (eller root partisjon hvis /boot ikke er en separat partisjon) er opprettet av e2fsprogs-1.47.0 eller nyere:

patch -Np1 -i ../grub-2.06-upstream_fixes-1.patch

Forbered GRUB for kompilering:

./configure --prefix=/usr          \
            --sysconfdir=/etc      \
            --disable-efiemu       \
            --disable-werror

Betydningen av de nye konfigureringsalternativene:

--disable-werror

Dette gjør at bygget kan fullføres med advarsler fra nyere Flex versjoner.

--disable-efiemu

Dette alternativet minimerer det som bygges ved å deaktivere en funksjon og eliminere noen testprogrammer som ikke er nødvendig for LFS.

Kompiler pakken:

make

Testpakken for denne pakken anbefales ikke. Mesteparten av testene avhenger av pakker som ikke er tilgjengelige i det begrensete LFS miljøet. For å kjøre testene uansett, kjør make check.

Installer pakken:

make install
mv -v /etc/bash_completion.d/grub /usr/share/bash-completion/completions

Å gjøre LFS systemet oppstartbart med GRUB vil bli diskutert i Section 10.4, “Bruke GRUB til å sette opp oppstartsprosessen”.

8.60.2. Innhold i GRUB

Installerte programmer: grub-bios-setup, grub-editenv, grub-file, grub-fstest, grub-glue-efi, grub-install, grub-kbdcomp, grub-macbless, grub-menulst2cfg, grub-mkconfig, grub-mkimage, grub-mklayout, grub-mknetdir, grub-mkpasswd-pbkdf2, grub-mkrelpath, grub-mkrescue, grub-mkstandalone, grub-ofpathname, grub-probe, grub-reboot, grub-render-label, grub-script-check, grub-set-default, grub-sparc64-setup, og grub-syslinux2cfg
Installerte mapper: /usr/lib/grub, /etc/grub.d, /usr/share/grub, og /boot/grub (når grub-install kjøres for første gang)

Korte beskrivelser

grub-bios-setup

Er et hjelpeprogram for grub-install

grub-editenv

Et verktøy for å redigere miljøblokken

grub-file

Sjekker om den gitte filen er av den angitte typen

grub-fstest

Verktøy for å feilsøke filsystemdriveren

grub-glue-efi

Limer 32-biters og 64-biters binære filer til én enkelt fil (for Apple maskiner)

grub-install

Installer GRUB på harddisken din

grub-kbdcomp

Skript som konverterer et xkb oppsett til et som gjenkjennes av GRUB

grub-macbless

Er Mac-style bless for HFS eller HFS+ filsystemer (bless er særegen for Apple-maskiner; det gjør en enhet oppstartbar)

grub-menulst2cfg

Konverterer en GRUB Legacy menu.lst til en grub.cfg for bruk med GRUB 2

grub-mkconfig

Generer en grub.cfg fil

grub-mkimage

Lager et oppstartbart bilde av GRUB

grub-mklayout

Genererer en GRUB tastaturoppsettfil

grub-mknetdir

Forbereder en GRUB netboot mappe

grub-mkpasswd-pbkdf2

Genererer et kryptert PBKDF2 passord for bruk i oppstartsmenyen

grub-mkrelpath

Gir et systembanenavn i forhold til roten

grub-mkrescue

Lager et oppstartbart bilde av GRUB som passer for en diskett, CDROM/DVD, eller en USB stasjon

grub-mkstandalone

Genererer et frittstående bilde

grub-ofpathname

Er et hjelpeprogram som skriver ut banen til en GRUBenhet

grub-probe

Undersøker enhetsinformasjon for en gitt bane eller enhet

grub-reboot

Angir standard oppstartsoppføring for GRUB bare for neste oppstart

grub-render-label

Gjengir Apple .disk_label for Apple Macer

grub-script-check

Sjekker GRUB konfigurasjonsskriptet for syntaksfeil

grub-set-default

Angir standard oppstartsoppføring for GRUB

grub-sparc64-setup

Er et hjelpeprogram for grub-setup

grub-syslinux2cfg

Forvandler en syslinux konfigurasjonsfil til grub.cfg format

8.61. Gzip-1.12

Gzip pakken inneholder programmer for komprimering og dekomprimering av filer.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 21 MB

8.61.1. Installasjon av Gzip

Forbered Gzip for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.61.2. Contents of Gzip

Installerte programmer: gunzip, gzexe, gzip, uncompress (hard lenket med gunzip), zcat, zcmp, zdiff, zegrep, zfgrep, zforce, zgrep, zless, zmore, og znew

Korte beskrivelser

gunzip

Dekomprimerer gzippede filer

gzexe

Oppretter selvdekomprimerende kjørbare filer

gzip

Komprimerer de gitte filene ved å bruke Lempel-Ziv (LZ77) koding

uncompress

Dekomprimerer komprimerte filer

zcat

Dekomprimerer de gitte gzip filene til standard utgang

zcmp

Kjører cmp på gzippede filer

zdiff

Kjører diff på gzippede filer

zegrep

Kjører egrep på gzippede filer

zfgrep

Kjører fgrep på gzippede filer

zforce

Tvinger et .gz filetternavn på alle gitte filer som er gzippede filer, slik at gzip ikke vil komprimere dem igjen; dette kan være nyttig når filnavn ble avkortet under en filoverføring

zgrep

Kjører grep på gzippede filer

zless

Kjører less på gzippede filer

zmore

Kjører more på gzippede filer

znew

Re-komprimerer filer fra compress format til gzip format—.Z til .gz

8.62. IPRoute2-6.1.0

IPRoute2 pakken inneholder programmer for grunnleggende og avansert IPV4 basert nettverksbygging.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 17 MB

8.62.1. Installasjon av IPRoute2

arpd programmet inkludert i denne pakken vil ikke bygges siden den er avhengig av Berkeley DB, som ikke er installert i LFS. Men en mappe og en manside for arpd vil fortsatt bli installert. Forhindre dette ved å kjøre kommandoene nedenfor. (Hvis arpd programmet er nødvendig, instruksjoner for kompilering av Berkeley DB finnes i BLFS boken på https://www.linuxfromscratch.org/blfs/view/stable-systemd/server/db.html.)

sed -i /ARPD/d Makefile
rm -fv man/man8/arpd.8

Kompiler pakken:

make NETNS_RUN_DIR=/run/netns

Denne pakken har ikke en fungerende testpakke.

Installer pakken:

make SBINDIR=/usr/sbin install

Hvis ønskelig, installer dokumentasjonen:

mkdir -pv             /usr/share/doc/iproute2-6.1.0
cp -v COPYING README* /usr/share/doc/iproute2-6.1.0

8.62.2. Innhold i IPRoute2

Installerte programmer: bridge, ctstat (lenker til lnstat), genl, ifstat, ip, lnstat, nstat, routel, rtacct, rtmon, rtpr, rtstat (lenker til lnstat), ss, og tc
Installerte mapper: /etc/iproute2, /usr/lib/tc, og /usr/share/doc/iproute2-6.1.0

Korte beskrivelser

bridge

Konfigurerer nettverksbroer

ctstat

Verktøy for tilkoblingsstatus

genl

Generisk verktøy for netlink grenseflate

ifstat

Viser grensesnittstatistikken, inkludert mengden av overførte og mottatte pakker via et grensesnitt

ip

Den viktigste kjørbare. Den har flere forskjellige funksjoner:

ip link <device> lar brukere se på enhetens tilstand og gjøre endringer

ip addr lar brukere se på adresser og egenskapene deres, legge til nye adresser og slette gamle

ip neighbor lar brukerne se på nabobindinger og deres egenskaper, legge til nye nabooppføringer og slette gamle

ip rule lar brukerne se på rutingsreglene og endre dem

ip route lar brukerne se på rutingtabellen og endre rutetabellregler

ip tunnel lar brukere se på IP tunneler og deres egenskaper, og endre dem

ip maddr lar brukerne se på multicast adresser og deres egenskaper, og endre dem

ip mroute lar brukere angi, endre eller slette multicast rutingen

ip monitor lar brukerne overvåke kontinuerlig tilstanden til enheter, adresser og ruter

lnstat

Gir Linux nettverksstatistikk; det er en generalisert og mer funksjonsfull erstatning for det gamle rtstat programmet

nstat

Viser nettverksstatistikk

routel

En komponent av ip route, for å liste rutetabellene

rtacct

Viser innholdet i /proc/net/rt_acct

rtmon

Overvåkingsverktøy for Route

rtpr

Konverterer utdataene til ip -o til en lesbar form

rtstat

Statusverktøy for Route

ss

Ligner på netstat kommandoen; viser aktive forbindelser

tc

Trafikkkontroll for Quality Of Service (QOS) og Class Of Service (COS) implementeringer

tc qdisc lar brukere sette opp kødisiplinen

tc class lar brukere sette opp klasser basert på køen til kødisiplinplanleggingen

tc filter lar brukere sette opp QOS/COS pakkefiltrering

tc monitor kan brukes til å se endringer gjort til trafikkkontroll i kjernen.

8.63. Kbd-2.5.1

Kbd pakken inneholder tastaturfiler, konsollfonter og tastaturverktøy.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 35 MB

8.63.1. Installasjon av Kbd

Oppførselen til tilbaketastene og slettetastene er ikke konsistent på tvers av tastaturoppsettene i Kbd pakken. Følgende oppdatering fikser dette problemet for i386 tastaturoppsett:

patch -Np1 -i ../kbd-2.5.1-backspace-1.patch

Etter oppdateringen, genererer tilbaketasten tegnet med kode 127, og slettetasten genererer en velkjent escape sekvens.

Fjern det overflødige resizecons programmet (det krever den nedlagte svgalib for å gi videomodusfilene - for normal bruk setfont gjør størrelsen på konsollen passende) sammen med dens manside.

sed -i '/RESIZECONS_PROGS=/s/yes/no/' configure
sed -i 's/resizecons.8 //' docs/man/man8/Makefile.in

Forbered Kbd for kompilering:

./configure --prefix=/usr --disable-vlock

Betydningen av konfigureringsalternativet:

--disable-vlock

Dette alternativet forhindrer at vlock verktøyet blir bygget fordi det krever PAM biblioteket, som ikke er tilgjengelig i chroot miljøet.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

Note

For noen språk (f.eks. hviterussisk) gir ikke Kbd pakken et nyttig tastaturoppsett hvor beholdningen av tastaturoppsettene antar en ISO-8859-5-koding og CP1251 tastaturet vanligvis brukes. Brukere av slike språk må laste ned et fungerende tastaturoppsett separat.

Hvis ønskelig, installer dokumentasjonen:

mkdir -pv           /usr/share/doc/kbd-2.5.1
cp -R -v docs/doc/* /usr/share/doc/kbd-2.5.1

8.63.2. Innhold i Kbd

Installerte programmer: chvt, deallocvt, dumpkeys, fgconsole, getkeycodes, kbdinfo, kbd_mode, kbdrate, loadkeys, loadunimap, mapscrn, openvt, psfaddtable (lenker til psfxtable), psfgettable (lenker til psfxtable), psfstriptable (lenker til psfxtable), psfxtable, setfont, setkeycodes, setleds, setmetamode, setvtrgb, showconsolefont, showkey, unicode_start, og unicode_stop
Installerte mapper: /usr/share/consolefonts, /usr/share/consoletrans, /usr/share/keymaps, /usr/share/doc/kbd-2.5.1, og /usr/share/unimaps

Korte beskrivelser

chvt

Endrer den virtuelle terminalen som er i forgrunnen

deallocvt

Fjerner ubrukte virtuelle terminaler

dumpkeys

Dumper tastaturoversettelsestabellene

fgconsole

Skriver ut nummeret til den aktive virtuelle terminalen

getkeycodes

Skriver ut kjernens skanningskode til tastaturkode ( scancode-to-keycode) tilordningstabell

kbdinfo

Får informasjon om statusen til en konsoll

kbd_mode

Rapporterer eller stiller inn tastaturmodus

kbdrate

Stiller inn repetisjons- og forsinkelseshastigheter for tastaturet

loadkeys

Laster tastaturoversettelsestabellene

loadunimap

Laster kjernens unicode til font (unicode-to-font) kartleggingstabell

mapscrn

Et utdatert program som pleide å laste en brukerdefinert utdata tegnkartleggingstabell i konsolldriveren; dette er nå gjort av setfont

openvt

Starter et program på en ny virtuell terminal (VT)

psfaddtable

Legger til en Unicode tegntabell til en konsollfont

psfgettable

Trekker ut den innebygde Unicode tegntabellen fra en konsollfont

psfstriptable

Fjerner den innebygde Unicode tegntabellen fra en konsollfont

psfxtable

Håndterer Unicode tegntabeller for konsollfonter

setfont

Endrer fonter for forbedrede grafikkadapteren (EGA) og videografikk matrise (VGA) på konsollen

setkeycodes

Laster kjernens skanningskode til tastaturkode (scancode-to-keycode) kartleggingstabelloppføringer; dette er nyttig hvis det er uvanlige taster på tastaturet

setleds

Stiller inn tastaturflagg og lysdioder (LED)

setmetamode

Definerer tastaturets metatasthåndtering

setvtrgb

Stiller inn konsollfargekartet i alle virtuelle terminaler

showconsolefont

Viser gjeldende EGA/VGA konsollskjermfont

showkey

Rapporterer skanningskodene, tastekodene og ASCII-kodene til tastene som trykkes på tastaturet

unicode_start

Setter tastaturet og konsollen i UNICODE modus [Ikke bruk dette programmet med mindre tastaturfilen er i ISO-8859-1-kodingen. Til andre kodinger, gir dette verktøyet feil resultater.]

unicode_stop

Tilbakestiller tastatur og konsoll fra UNICODE modus

8.64. Libpipeline-1.5.7

Libpipeline pakken inneholder et bibliotek for å manipulere kanaler av delprosesser på en fleksibel og praktisk måte.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 10 MB

8.64.1. Installasjon av Libpipeline

Forbered Libpipeline for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.64.2. Innhold i Libpipeline

Installert bibliotek: libpipeline.so

Korte beskrivelser

libpipeline

Dette biblioteket brukes til å trygt konstruere kanaler mellom delprosesser

8.65. Make-4.4

Make pakken inneholder et program for å kontrollere genereringen av kjørbare filer og andre ikke-kildefiler av en pakke fra kildefiler.

Omtrentlig byggetid: 0.5 SBU
Nødvendig diskplass: 13 MB

8.65.1. Installasjon av Make

Først, fiks noen problemer identifisert oppstrøms:

sed -e '/ifdef SIGPIPE/,+2 d' \
    -e '/undef  FATAL_SIG/i FATAL_SIG (SIGPIPE);' \
    -i src/main.c

Forbered Make for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.65.2. Innhold i Make

Installert program: make

Korte beskrivelser

make

Avgjør automatisk hvilke deler av en pakke som må bli (re)kompilert og utsteder deretter de relevante kommandoene

8.66. Patch-2.7.6

Patch pakken inneholder et program for å endre eller lage filer ved å bruke en patch fil som vanligvis opprettes av diff programmet.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 12 MB

8.66.1. Installasjon av patch

Forbered patch for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.66.2. Innhold i oppdateringen

Installert program: patch

Korte beskrivelser

patch

Endrer filer i henhold til en patch fil (En patch fil er normalt en forskjellsoppføring opprettet med diff programmet. Ved å bruke disse forskjellene på originalfilene, patch oppretter de lappede versjonene.)

8.67. Tar-1.34

Tar pakken gir muligheten til å lage tar arkiver og å utføre forskjellige andre typer arkivmanipulering. Tar kan brukes på tidligere opprettede arkiver for å trekke ut filer, for å lagre flere filer, eller for å oppdatere eller liste filer som allerede er lagret.

Omtrentlig byggetid: 1.5 SBU
Nødvendig diskplass: 40 MB

8.67.1. Installasjon av Tar

Forbered Tar for kompilering:

FORCE_UNSAFE_CONFIGURE=1  \
./configure --prefix=/usr

Betydningen av konfigureringsalternativet:

FORCE_UNSAFE_CONFIGURE=1

Dette tvinger testen for mknod å bli kjørt som root. Det anses generelt som farlig å kjøre denne testen som the root bruker, men siden den kjøres på et system som kun er delvis bygget, å overstyre det er OK.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

En test, capabilities: binary store/restore, er kjent for å mislykkes hvis den kjøres (på grunn av at LFS mangler selinux), men vil bli hoppet over hvis vertskjernen ikke støtter utvidede attributter på filsystemet som brukes til å bygge LFS.

Installer pakken:

make install
make -C doc install-html docdir=/usr/share/doc/tar-1.34

8.67.2. Innhold i Tar

Installerte programmer: tar
Installert mappe: /usr/share/doc/tar-1.34

Korte beskrivelser

tar

Oppretter, trekker ut filer fra og viser innholdet i arkiver, også kjent som tarballer

8.68. Texinfo-7.0.2

Texinfo pakken inneholder programmer for lesing, skriving og konvertere informasjonssider.

Omtrentlig byggetid: 0.3 SBU
Nødvendig diskplass: 128 MB

8.68.1. Installasjon av Texinfo

Forbered Texinfo for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

Installer eventuelt komponentene som hører til i en TeX installasjon:

make TEXMF=/usr/share/texmf install-tex

Betydningen av make parameteren:

TEXMF=/usr/share/texmf

TEXMF makefile variabelen holder plasseringen av roten til TeX treet hvis for eksempel en TeX pakke vil bli installert senere.

Infodokumentasjonssystemet bruker en ren tekstfil til å holde listen over menyoppføringer. Filen ligger på /usr/share/info/dir. Dessverre, på grunn av sporadiske problemer i Makefiles for forskjellige pakker, kan det noen ganger gå ut av synkronisering med infosidene som er installert på systemet. Hvis /usr/share/info/dir filen noen gang trenger å bli gjenskapt, vil følgende valgfrie kommandoer utføre oppgaven:

pushd /usr/share/info
  rm -v dir
  for f in *
    do install-info $f dir 2>/dev/null
  done
popd

8.68.2. Innhold i Texinfo

Installerte programmer: info, install-info, makeinfo (lenker til texi2any), pdftexi2dvi, pod2texi, texi2any, texi2dvi, texi2pdf, og texindex
Installert bibliotek: MiscXS.so, Parsetexi.so, og XSParagraph.so (alle i /usr/lib/texinfo)
Installerte mapper: /usr/share/texinfo og /usr/lib/texinfo

Korte beskrivelser

info

Brukes til å lese informasjonssider som ligner på mansider, men går ofte mye dypere enn bare å forklare alle tilgjengelige kommandoers linjealternativer [For eksempel, sammenlign man bison og info bison.]

install-info

Brukes til å installere infosider; den oppdaterer oppføringer i info index file

makeinfo

Oversetter de gitte Texinfo kildedokumentene til infosider, ren tekst eller HTML

pdftexi2dvi

Brukes til å formatere det gitte Texinfo dokumentet til en flyttbart dokumentformat (PDF) fil

pod2texi

Konverterer Pod til Texinfo format

texi2any

Oversett Texinfo kildedokumentasjon til forskjellige andre formater

texi2dvi

Brukes til å formatere det gitte Texinfo dokumentet til en enhetsuavhengig fil som kan skrives ut

texi2pdf

Brukes til å formatere det gitte Texinfo dokumentet til en flyttbart dokumentformat (PDF) fil

texindex

Brukes til å sortere Texinfo indeksfiler

8.69. Vim-9.0.1273

Vim pakken inneholder en kraftig tekstredigerer.

Omtrentlig byggetid: 2.4 SBU
Nødvendig diskplass: 235 MB

Alternativer til Vim

Hvis du foretrekker en annen tekstredigerer—som Emacs, Joe, eller Nano—Vennligst se https://www.linuxfromscratch.org/blfs/view/stable-systemd/postlfs/editors.html for foreslåtte installasjonsinstruksjoner.

8.69.1. Installasjon av Vim

Først endrer du standardplasseringen for vimrc konfigurasjonsfil til /etc:

echo '#define SYS_VIMRC_FILE "/etc/vimrc"' >> src/feature.h

Forbered vim for kompilering:

./configure --prefix=/usr

Kompiler pakken:

make

For å forberede testene, sørg for at brukeren tester kan skrive til kildetreet:

chown -Rv tester .

Kjør nå testene som bruker tester:

su tester -c "LANG=en_US.UTF-8 make -j1 test" &> vim-test.log

Testpakken sender ut mange binære data til skjermen. Dette kan forårsake problemer med innstillingene til gjeldende terminal. Problemet kan unngås ved å omdirigere utdataene til en loggfil som vist ovenfor. En vellykket test vil resultere i ordene "ALL DONE" i loggfilen ved ferdigstillelse.

Installer pakken:

make install

Mange brukere skriver refleksivt vi i stedet for vim. For å tillate kjøringen av vim når brukere vanligvis skriver vi, opprett en symbolkobling for både binærsiden og mansiden i det angitte språket:

ln -sv vim /usr/bin/vi
for L in  /usr/share/man/{,*/}man1/vim.1; do
    ln -sv vim.1 $(dirname $L)/vi.1
done

Som standard er vims dokumentasjon installert i /usr/share/vim. Følgende symbolkobling gjør det mulig å få tilgang til dokumentasjonen via /usr/share/doc/vim-9.0.1273, som gjør det i samsvar med plasseringen av dokumentasjonen for andre pakker:

ln -sv ../vim/vim90/doc /usr/share/doc/vim-9.0.1273

Hvis et X Window System skal installeres på LFS systemet, kan det være nødvendig å rekompilere vim etter installasjon av X. Vim kommer med en GUI versjon av tekstredigereren som krever X og noen flere biblioteker som skal installeres. For mer informasjon om denne prosessen, se vim dokumentasjonen og vim installasjonssiden i BLFS boka på https://www.linuxfromscratch.org/blfs/view/stable-systemd/postlfs/vim.html.

8.69.2. Konfigurerer Vim

Som standard, vim kjører i vi inkompatibel modus. Dette kan være nytt for brukere som har brukt andre tekstredigerere tidligere. nocompatible innstillingen er inkludert nedenfor for å fremheve faktum at en ny atferd blir brukt. Det minner også de som vil endre til compatible modus at det skal være den første innstilling i konfigurasjonsfilen. Dette er nødvendig fordi det endrer andre innstillinger og overstyringer må komme etter denne innstillingen. Opprett en standard vim konfigurasjonsfil ved å kjøre følgende:

cat > /etc/vimrc << "EOF"
" Begin /etc/vimrc

" Ensure defaults are set before customizing settings, not after
source $VIMRUNTIME/defaults.vim
let skip_defaults_vim=1

set nocompatible
set backspace=2
set mouse=
syntax on
if (&term == "xterm") || (&term == "putty")
  set background=dark
endif

" End /etc/vimrc
EOF

set nocompatible innstillingen gjør at vim oppfører seg på en mer nyttig måte (standard) enn en vi kompatibel måte. Fjern no for å beholde det gamle vi oppførselen. set backspace=2 innstillingen tillater tilbaketast over linjeskift, autoinnrykk og starten på et innlegg. syntax on parameteren aktiverer vim sin syntaks fremheving. set mouse= innstillingen aktiverer riktig liming av tekst med musen når du jobber i chroot eller over en ekstern tilkobling. Endelig, if erklæring med set background=dark innstillingen korrigerer vim sin gjetting om bakgrunnsfargen til en eller annen terminalemulatorer. Dette gir uthevingen et bedre fargevalg for bruk på svart bakgrunn for disse programmene.

Dokumentasjon for andre tilgjengelige alternativer kan fås ved å kjøre følgende kommando:

vim -c ':options'

Note

Som standard installerer vim kun stavefiler for det engelske språket. For å installere stavefiler for ditt foretrukne språk, kopier .spl og eventuelt .sug filer for ditt språk og tegnkoding fra runtime/spell til mappen /usr/share/vim/vim90/spell/.

For å bruke disse stavefilene, trengs noen konfigurasjoner i /etc/vimrc , f.eks.:

set spelllang=en,ru
set spell

For mer informasjon, se runtime/spell/README.txt.

8.69.3. Innhold i Vim

Installerte programmer: ex (lenker til vim), rview (lenker til vim), rvim (lenker til vim), vi (lenker til vim), view (lenker til vim), vim, vimdiff (lenker til vim), vimtutor, og xxd
Installert mappe: /usr/share/vim

Korte beskrivelser

ex

Starter vim i ex modus

rview

Er en begrenset versjon av view; ingen skallkommandoer kan startes og view kan ikke suspenderes

rvim

Er en begrenset versjon av vim; ingen skallkommandoer kan startes og vim kan ikke suspenderes

vi

Lenker til vim

view

Starter vim i skrivebeskyttet modus

vim

Er tekstredigereren

vimdiff

Redigerer to eller tre versjoner av en fil med vim og viser forskjellene

vimtutor

Lærer de grunnleggende tastene og kommandoene til vim

xxd

Oppretter en hex dump av den gitte filen; den kan også gjøre det motsatte, slik at det kan brukes til binære endringer

8.70. MarkupSafe-2.1.2

MarkupSafe er en Python modul som implementerer en XML/HTML/XHTML Markup sikker streng.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 544 KB

8.70.1. Installasjon av MarkupSafe

Kompiler MarkupSafe med følgende kommando:

pip3 wheel -w dist --no-build-isolation --no-deps $PWD

Denne pakken kommer ikke med en testpakke.

Installer pakken:

pip3 install --no-index --no-user --find-links dist Markupsafe

8.70.2. Innhold i MarkupSafe

Installert mappe: /usr/lib/python3.11/site-packages/MarkupSafe-2.1.2.dist-info

8.71. Jinja2-3.1.2

Jinja2 er en Pythonmodul som implementerer et enkelt pytonisk malspråk.

Omtrentlig byggetid: mindre enn 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 3.4 MB

8.71.1. Installasjon av Jinja2

Bygg pakken:

pip3 wheel -w dist --no-build-isolation --no-deps $PWD

Installer pakken:

pip3 install --no-index --no-user --find-links dist Jinja2

8.71.2. Innhold i Jinja2

Installerte mappe: /usr/lib/python3.11/site-packages/Jinja2-3.1.2.dist-info

8.72. Systemd-252

Systemd pakken inneholder programmer for å kontrollere oppstarten, kjøring og avslutning av systemet.

Omtrentlig byggetid: 0.7 SBU
Nødvendig diskplass: 258 MB

8.72.1. Installasjon av systemd

Først, fiks et sikkerhetsproblem i systemd-coredump:

patch -Np1 -i ../systemd-252-security_fix-1.patch

Fjern to unødvendige grupper, render og sgx, fra standard udev regler:

sed -i -e 's/GROUP="render"/GROUP="video"/' \
       -e 's/GROUP="sgx", //' rules.d/50-udev-default.rules.in

Forbered systemd for kompilering:

mkdir -p build
cd       build

meson --prefix=/usr                 \
      --buildtype=release           \
      -Ddefault-dnssec=no           \
      -Dfirstboot=false             \
      -Dinstall-tests=false         \
      -Dldconfig=false              \
      -Dsysusers=false              \
      -Drpmmacrosdir=no             \
      -Dhomed=false                 \
      -Duserdb=false                \
      -Dman=false                   \
      -Dmode=release                \
      -Dpamconfdir=no               \
      -Ddocdir=/usr/share/doc/systemd-252 \
      ..

Betydningen av meson alternativene:

--buildtype=release

Denne bryteren overstyrer standard byggetype (debug), som ville produsert uoptimaliserte binære filer.

-Ddefault-dnssec=no

Denne bryteren slår av den eksperimentelle DNSSEC støtten.

-Dfirstboot=false

Denne bryteren forhindrer installasjon av systemd tjenester ansvarlig for å sette opp systemet for den første gangen. De er ikke nyttige for LFS pga alt gjøres manuelt.

-Dinstall-tests=false

Denne bryteren forhindrer installasjon av de kompilerte testene.

-Dldconfig=false

Denne bryteren forhindrer installasjon av en systemd enhet som kjører ldconfig ved oppstart; dette er ikke nyttig for kildedistribusjoner som LFS, og gjør oppstartstiden lengre. Fjern dette alternativet for å aktivere kjøring av ldconfig ved oppstart.

-Dsysusers=false

Denne bryteren forhindrer installasjon av systemd tjenester som er ansvarlige for å sette opp /etc/group og /etc/passwd filer. Begge filene ble opprettet i forrige kapittel. Denne nissen (daemon) er ikke nyttig på et LFS system siden brukerkontoer opprettes manuelt.

-Drpmmacrosdir=no

Denne bryteren deaktiverer installasjon av RPM makroer for bruk med systemd fordi LFS ikke støtter RPM.

-D{userdb,homed}=false

Fjerner to nisser som har avhengigheter som ikke passer omfanget av LFS.

-Dman=false

Forhindre generering av mansider for å unngå ekstra avhengigheter. Vi vil installere forhåndsgenererte mansider for systemd fra en tarball senere.

-Dmode=release

Deaktiver noen funksjoner som anses som eksperimentelle av oppstrøms.

-Dpamconfdir=no

Forhindrer installasjon av en PAM-konfigurasjonsfil som ikke er funksjonell på LFS.

Kompiler pakken:

ninja

Installer pakken:

ninja install

Installer mansidene:

tar -xf ../../systemd-man-pages-252-2.tar.xz --strip-components=1 -C /usr/share/man

Opprett /etc/machine-id filen som trengs av systemd-journald:

systemd-machine-id-setup

Sett opp den grunnleggende målstrukturen:

systemctl preset-all

Deaktiver en tjeneste for oppgradering av binære distribusjoner. Det er ubrukelig for et grunnleggende Linuxsystem bygget fra kilden, og det vil rapportere en feil hvis den er aktivert, men ikke konfigurert:

systemctl disable systemd-sysupdate{,-reboot}

8.72.2. Innhold i systemd

Installerte programmer: busctl, coredumpctl, halt (symlenke til systemctl), hostnamectl, init, journalctl, kernel-install, localectl, loginctl, machinectl, networkctl, oomctl, portablectl, poweroff (symlenke til systemctl), reboot (symlenke til systemctl), resolvconf (symlenke til resolvectl), resolvectl, runlevel (symlenke til systemctl), shutdown (symlenke til systemctl), systemctl, systemd-analyze, systemd-ask-password, systemd-cat, systemd-cgls, systemd-cgtop, systemd-creds, systemd-delta, systemd-detect-virt, systemd-dissect, systemd-escape, systemd-hwdb, systemd-id128, systemd-inhibit, systemd-machine-id-setup, systemd-mount, systemd-notify, systemd-nspawn, systemd-path, systemd-repart, systemd-resolve (symlenke til resolvectl), systemd-run, systemd-socket-activate, systemd-stdio-bridge, systemd-sysext, systemd-tmpfiles, systemd-tty-ask-password-agent, systemd-umount (symlenke til systemd-mount), telinit (symlenke til systemctl), timedatectl, og udevadm
Installerte biblioteker: libnss_myhostname.so.2, libnss_mymachines.so.2, libnss_resolve.so.2, libnss_systemd.so.2, libsystemd.so, libsystemd-shared-252.so (in /usr/lib/systemd), og libudev.so
Installerte mapper: /etc/binfmt.d, /etc/init.d, /etc/kernel, /etc/modules-load.d, /etc/sysctl.d, /etc/systemd, /etc/tmpfiles.d, /etc/udev, /etc/xdg/systemd, /usr/lib/systemd, /usr/lib/udev, /usr/include/systemd, /usr/lib/binfmt.d, /usr/lib/environment.d, /usr/lib/kernel, /usr/lib/modules-load.d, /usr/lib/sysctl.d, /usr/lib/systemd, /usr/lib/tmpfiles.d, /usr/share/doc/systemd-252, /usr/share/factory, /usr/share/systemd, /var/lib/systemd, og /var/log/journal

Korte beskrivelser

busctl

Brukes til å selvransake og overvåke D-Bus bussen

coredumpctl

Brukes til å hente kjernedumper fra systemd journalen

halt

Starter vanligvis shutdown med -h alternativet, bortsett fra når du allerede er på kjørenivå 0, når den ber kjernen om å stoppe systemet; noterer den i filen /var/log/wtmp at systemet blir slått av

hostnamectl

Brukes til å spørre og endre systemets vertsnavn og relaterte innstillinger

init

Er den første prosessen som startes når kjernen har initialisert maskinvaren; init tar over oppstartsprosessen og starter alle prosesser i henhold til sine konfigurasjonsfiler. I dette tilfellet starter den systemd

journalctl

Brukes til å spørre om innholdet i systemd journalen

kernel-install

Brukes til å legge til og fjerne kjerne- og initramfs-bilder til og fra /boot. I LFS gjøres dette manuelt

localectl

Brukes til å spørre og endre systemlokaliteten og tastaturoppsettets innstillinger

loginctl

Brukes til å selvransake og kontrollere tilstanden til systemd påloggingsbehandler

machinectl

Brukes til å selvransake og kontrollere tilstanden til systemd virtuelle maskin og container registreringsbehandler

networkctl

Brukes til å selvransake og konfigurere nettverkets koblinger konfigurert av systemd-networkd

oomctl

Styrer systemd tomt for minne (Out Of Memory) nissen

portablectl

Brukes til å koble til eller koble fra bærbare tjenester fra det lokale systemet

poweroff

Instruerer kjernen om å stoppe systemet og slå av datamaskinen (se halt)

reboot

Instruerer kjernen om å starte systemet på nytt (se halt)

resolvconf

Registrerer DNS server og domenekonfigurasjon med systemd-resolved

resolvectl

Sender kontrollkommandoer til nettverksnavnoppløsningens behandler, eller løser domenenavn, IPv4- og IPv6-adresser, DNS poster og tjenester

runlevel

Sender ut forrige og gjeldende kjøringsnivå, som nevnt i siste run-level oppføring i /run/utmp

shutdown

Bringer systemet ned på en trygg og sikker måte, signaliserer alle prosesser og varsle alle påloggede brukere

systemctl

Brukes til å selvransake og kontrollere tilstanden til systemd system og servicebehandler

systemd-analyze

Brukes til å analysere systemoppstartsytelse, samt identifisere plagsomme systemenheter

systemd-ask-password

Brukes til å spørre om et systempassord eller passordfrase fra brukeren, ved å bruke en spørsmålsmelding spesifisert på kommandolinjen

systemd-cat

Brukes til å koble til STDOUT og STDERR utdata til en prosess med systemd journal

systemd-cgls

Viser rekursivt innholdet i den valgte Linux kontrollgruppens hierarki i et tre

systemd-cgtop

Viser de øverste kontrollgruppene til den lokale Linux kontrollgruppens hierarki, sortert etter CPU, minne og disk I/O-belastning

systemd-creds

Viser og behandler akkreditiver

systemd-delta

Brukes til å identifisere og sammenligne konfigurasjonsfiler i /etc som overstyrer standard i /usr

systemd-detect-virt

Oppdager om systemet kjøres i et virtuelt miljø, og justerer udev deretter

systemd-dissect

Brukes til å inspisere OS diskbilder

systemd-escape

Brukes til escape strenger for inkludering i systemd enhetsnavn

systemd-hwdb

Brukes til å administrere maskinvaredatabasen (hwdb)

systemd-id128

Genererer og skriver ut id128 (UUID) strenger

systemd-inhibit

Brukes til å kjøre et program med avstenging, hvilemodus eller inaktiv hemmerlås tatt, forhindrer en handling som for eksempel en systemavslutning til prosessen er fullført

systemd-machine-id-setup

Brukes av systeminstallasjonsverktøy for å initialisere maskin-ID lagret i /etc/machine-id ved installasjonstidspunktet med en tilfeldig generert ID

systemd-mount

Brukes til midlertidig montering eller automontering av disker

systemd-notify

Brukes av nisseskript for å varsle init-systemet om status endringer

systemd-nspawn

Brukes til å kjøre en kommando eller OS i en lett navneområde container

systemd-path

Is used to query system and user paths

systemd-repart

Brukes til å vokse og legge til partisjoner til en partisjonstabell når systemd brukes i et OS bilde (f.eks. en container)

systemd-resolve

Brukes til å løse domenenavn, IPV4- og IPv6-adresser, DNS ressursposter og tjenester

systemd-run

Brukes til å opprette og starte en forbigående .service eller en .scope enhet og kjøre den angitte kommandoen i den. Dette er nyttig for validering av systemenheter

systemd-socket-activate

Brukes til å lytte på socket enheter og starte en prosess med en vellykket tilkobling til en socket

systemd-sysext

Aktiverer systemutvidelsesbilder

systemd-tmpfiles

Oppretter, sletter og rydder opp i flyktige og midlertidige filer og mapper, basert på konfigurasjonsfilformatet og plasseringen spesifisert i tmpfiles.d mappene

systemd-umount

Avmonterer monteringspunkter

systemd-tty-ask-password-agent

Brukes til å liste og/eller behandle ventende systemd passord forespørsler

telinit

Forteller init hvilket kjørenivå det skal endres til

timedatectl

Brukes til å spørre og endre systemklokken og dens innstillinger

udevadm

Er et generisk udev administrasjonsverktøy som kontrollerer udevd nissen, gir informasjon fra Udev maskinvaredatabasen, overvåker uevents, venter på at uevents skal fullføres, tester udev konfigurasjon og utløser uevents for en gitt enhet

libsystemd

Er det viktigste systemd verktøybiblioteket

libudev

Er et bibliotek for å få tilgang til Udev enhetsinformasjon

8.73. D-Bus-1.14.6

D-Bus er et meldingsbusssystem, en enkel måte for applikasjoner å snakke til hverandre. D-Bus leverer både en systemnisse (system daemon) (for hendelser som f.eks "ny maskinvareenhet lagt til" eller "skriverkø endret") og en per brukerpåloggingsøkt nisse (for generelle IPC behov blant brukerens applikasjoner). Dessuten er meldingsbussen bygget på toppen av et generelt en-til-en rammeverk for meldingsoverføring, som kan brukes av to applikasjoner til å kommunisere direkte (uten å gå gjennom meldingsbussnissen).

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 19 MB

8.73.1. Installasjon av D-Bus

Forbered D-Bus for kompilering:

./configure --prefix=/usr                        \
            --sysconfdir=/etc                    \
            --localstatedir=/var                 \
            --runstatedir=/run                   \
            --disable-static                     \
            --disable-doxygen-docs               \
            --disable-xml-docs                   \
            --docdir=/usr/share/doc/dbus-1.14.6  \
            --with-system-socket=/run/dbus/system_bus_socket

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--runstatedir=/run og --with-system-socket=/run/dbus/system_bus_socket

Disse gjør at PIDfilen og systembusskontakten vil være i /run, i stedet for utdaterte /var/run.

Kompiler pakken:

make

Denne pakken kommer med en testpakke, men den krever flere pakker som ikke er inkludert i LFS. Instruksjoner for å kjøre testpakken finner du i BLFS-boken på https://www.linuxfromscratch.org/blfs/view/stable-systemd/general/dbus.html.

Installer pakken:

make install

Lag en symbolkobling slik at D-Bus og systemd kan bruke den samme machine-id filen:

ln -sfv /etc/machine-id /var/lib/dbus

8.73.2. Innhold i D-Bus

Installerte programmer: dbus-cleanup-sockets, dbus-daemon, dbus-launch, dbus-monitor, dbus-run-session, dbus-send, dbus-test-tool, dbus-update-activation-environment, og dbus-uuidgen
Installerte biblioteker: libdbus-1.{a,so}
Installerte mapper: /etc/dbus-1, /usr/include/dbus-1.0, /usr/lib/dbus-1.0, /usr/share/dbus-1, /usr/share/doc/dbus-1.14.6, og /var/lib/dbus

Korte beskrivelser

dbus-cleanup-sockets

brukes til å fjerne gjenværende socket i en mappe

dbus-daemon

Er D-Bus-meldingsbussnisse

dbus-launch

Starter dbus-daemon fra et skallskript

dbus-monitor

Overvåker meldinger som går gjennom en D-Bus meldingsbuss

dbus-run-session

Starter en øktbussforekomst av dbus-daemon fra et skallskript og starter et spesifisert program i den økten

dbus-send

Sender en melding til en D-Bus meldingsbuss

dbus-test-tool

Er et verktøy for å hjelpe pakker å teste D-Bus

dbus-update-activation-environment

Oppdaterer miljøvariabler som vil bli satt for D-Bus økttjenester

dbus-uuidgen

Genererer en universell unik ID

libdbus-1

Inneholder API funksjoner som brukes til å kommunisere med meldingsbussen til D-bus

8.74. Man-DB-2.11.2

Man-DB pakken inneholder programmer for å finne og se på mansider.

Omtrentlig byggetid: 0.2 SBU
Nødvendig diskplass: 40 MB

8.74.1. Installasjon av Man-DB

Forbered Man-DB for kompilering:

./configure --prefix=/usr                         \
            --docdir=/usr/share/doc/man-db-2.11.2 \
            --sysconfdir=/etc                     \
            --disable-setuid                      \
            --enable-cache-owner=bin              \
            --with-browser=/usr/bin/lynx          \
            --with-vgrind=/usr/bin/vgrind         \
            --with-grap=/usr/bin/grap

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--disable-setuid

Dette deaktiverer å lage man program setuid til bruker man.

--enable-cache-owner=bin

Dette endrer eierskapet til de systemomfattende hurtigbufferfilene til brukeren bin.

--with-...

Disse tre parameterne brukes til å angi noen standardprogrammer. lynx er en tekstbasert nettleser (se BLFS for installasjonsinstruksjoner), vgrind konverterer programkilder til Groff inndata, og grap er nyttig for å sette grafer i Groff dokumenter. vgrind og grap programmer er vanligvis ikke nødvendig for å vise mansider. De er ikke en del av LFS eller BLFS, men du bør kunne installere dem selv etter at du har fullført LFS hvis du ønsker å gjøre det.

Kompiler pakken:

make

For å teste resultatene, utsted:

make check

Installer pakken:

make install

8.74.2. Ikke-engelske manualsider i LFS

Følgende tabell viser tegnsettet som Man-DB antar manuelle sider installert under /usr/share/man/<ll> vil være kodet med. I tillegg til dette, bestemmer Man-DB korrekt om manualsider installert i den katalogen er UTF-8-kodet.

Table 8.1. Forventet tegnkoding av eldre 8-biters manualsider

Språk (Kode) Koding Språk (Kode) Koding
Dansk (da) ISO-8859-1 Kroatisk (hr) ISO-8859-2
Tysk (de) ISO-8859-1 Ungarsk (hu) ISO-8859-2
Engelsk (en) ISO-8859-1 Japansk (ja) EUC-JP
Spansk (es) ISO-8859-1 Koreansk (ko) EUC-KR
Estisk (et) ISO-8859-1 Litauisk (lt) ISO-8859-13
Finsk (fi) ISO-8859-1 Latvisk (lv) ISO-8859-13
Fransk (fr) ISO-8859-1 Makedonsk (mk) ISO-8859-5
Irsk (ga) ISO-8859-1 Polsk (pl) ISO-8859-2
Galisisk (gl) ISO-8859-1 Rumensk (ro) ISO-8859-2
Indonesisk (id) ISO-8859-1 Gresk (el) ISO-8859-7
Islandsk (is) ISO-8859-1 Slovakisk (sk) ISO-8859-2
Italiensk (it) ISO-8859-1 Slovensk (sl) ISO-8859-2
Norsk Bokmål (nb) ISO-8859-1 Serbisk Latin (sr@latin) ISO-8859-2
Nederlandsk (nl) ISO-8859-1 Serbisk (sr) ISO-8859-5
Norsk Nynorsk (nn) ISO-8859-1 Tyrkisk (tr) ISO-8859-9
Norsk (no) ISO-8859-1 Ukrainsk (uk) KOI8-U
Portugisisk (pt) ISO-8859-1 Vietnamesisk (vi) TCVN5712-1
Svensk (sv) ISO-8859-1 Forenklet Kinesisk (zh_CN) GBK
Hviterussisk (be) CP1251 Forenklet Kinesisk, Singapore (zh_SG) GBK
Bulgarsk (bg) CP1251 Tradisjonell Kinesisk, Hong Kong (zh_HK) BIG5HKSCS
tsjekkisk (cs) ISO-8859-2 Tradisjonell Kinesisk (zh_TW) BIG5

Note

Manualsider på språk som ikke er på listen støttes ikke.

8.74.3. Innhold i Man-DB

Installerte programmer: accessdb, apropos (lenker til whatis), catman, lexgrog, man, man-recode, mandb, manpath, og whatis
Installerte biblioteker: libman.so og libmandb.so (begge i /usr/lib/man-db)
Installerte mapper: /usr/lib/man-db, /usr/libexec/man-db, og /usr/share/doc/man-db-2.11.2

Korte beskrivelser

accessdb

Dumper whatis databaseinnhold i menneskelig lesbar form

apropos

Søker whatis databasen og viser de korte beskrivelsene av systemkommandoer som inneholder en gitt streng

catman

Oppretter eller oppdaterer de forhåndsformaterte manualsidene

lexgrog

Viser en-linjes sammendragsinformasjon om en gitt manualside

man

Formaterer og viser den forespurte manualsiden

man-recode

Konverterer manualsider til en annen koding

mandb

Oppretter eller oppdaterer whatis databasen

manpath

Viser innholdet i $MANPATH eller (hvis $MANPATH ikke er angitt) en passende søkebane basert på innstillingene i man.conf og brukerens miljø

whatis

Søker whatis databasen og viser de korte beskrivelsene av systemkommandoer som inneholder de gitte nøkkelord som et separat ord

libman

Inneholder kjøretidsstøtte for man

libmandb

Inneholder kjøretidsstøtte for man

8.75. Procps-ng-4.0.2

Procps-ng pakken inneholder programmer for overvåking av prosesser.

Omtrentlig byggetid: 0.1 SBU
Nødvendig diskplass: 26 MB

8.75.1. Installasjon av Procps-ng

Forbered procps-ng for kompilering:

./configure --prefix=/usr                           \
            --docdir=/usr/share/doc/procps-ng-4.0.2 \
            --disable-static                        \
            --disable-kill                          \
            --with-systemd

Betydningen av konfigureringsalternativet:

--disable-kill

Denne bryteren deaktiverer bygging av kill kommandoen som vil bli installert av Util-linux pakken.

Kompiler pakken:

make

For å kjøre testpakken, kjør:

make check

En test kalt free with commit kan mislykkes hvis noen applikasjoner med en tilpasset minneallokator (for eksempel JVM og nettlesere) kjører på vertsdistroen.

Installer pakken:

make install

8.75.2. Innhold i Procps-ng

Installerte programmer: free, pgrep, pidof, pkill, pmap, ps, pwdx, slabtop, sysctl, tload, top, uptime, vmstat, w, og watch
Installert bibliotek: libproc-2.so
Installerte mapper: /usr/include/procps og /usr/share/doc/procps-ng-4.0.2

Korte beskrivelser

free

Rapporterer mengden ledig og brukt minne (både fysisk og vekselminne) i systemet

pgrep

Slår opp prosesser basert på deres navn og andre attributter

pidof

Rapporterer PID-ene til de gitte programmene

pkill

Signaliserer prosesser basert på deres navn og andre attributter

pmap

Rapporterer minnekartet for den gitte prosessen

ps

Lister gjeldende prosesser

pwdx

Rapporterer gjeldende arbeidsmappe for en prosess

slabtop

Viser detaljert kjernens platebuffer (slab cache) informasjon i sanntid

sysctl

Endrer kjerneparametere under kjøretid

tload

Skriver ut en graf over gjeldende systembelastningsgjennomsnitt

top

Viser en liste over de mest CPU intensive prosessene; den gir en kontinuerlig titt på prosessoraktivitet i sanntid

uptime

Rapporterer hvor lenge systemet har kjørt, hvor mange brukere det er logget på, og systemets belastningsgjennomsnitt

vmstat

Rapporterer virtuelt minnestatistikk, gir informasjon om prosesser, minne, søking, blokk Input/Output (IO), feller og CPU aktivitet

w

Viser hvilke brukere som for øyeblikket er pålogget, hvor og siden når

watch

Kjører en gitt kommando gjentatte ganger, og viser den første skjermen full av utdata; dette lar en bruker se utdataens endring over tid

libproc-2

Inneholder funksjonene som brukes av de fleste programmer i denne pakken

8.76. Util-linux-2.38.1

Util-linux pakken inneholder diverse hjelpeprogrammer. Blant dem er verktøy for håndtering av filsystemer, konsoller, partisjoner, og meldinger.

Omtrentlig byggetid: 0.5 SBU
Nødvendig diskplass: 283 MB

8.76.1. Installasjon av Util-linux

Forbered Util-linux for kompilering:

./configure ADJTIME_PATH=/var/lib/hwclock/adjtime \
            --bindir=/usr/bin    \
            --libdir=/usr/lib    \
            --sbindir=/usr/sbin  \
            --disable-chfn-chsh  \
            --disable-login      \
            --disable-nologin    \
            --disable-su         \
            --disable-setpriv    \
            --disable-runuser    \
            --disable-pylibmount \
            --disable-static     \
            --without-python     \
            --docdir=/usr/share/doc/util-linux-2.38.1

Alternativene --disable og --without forhindrer advarsler om bygningskomponenter som krever pakker som ikke er i LFS eller er inkonsistent med programmer installert av andre pakker.

Kompiler pakken:

make

Hvis ønskelig, kjør testpakken som en ikke-root bruker:

Warning

Å kjøre testpakken som root bruker kan være skadelig for systemet ditt. For å kjøre den, må CONFIG_SCSI_DEBUG alternativet for kjernen være tilgjengelig i det gjeldende systemet og må bygges som en modul. Å bygge den inn i kjernen vil forhindre oppstart. For komplett dekning, må andre BLFS pakker installeres. Om ønskelig kan denne testen kjøres etter omstart i det fullførte LFS systemet og med å kjøre:

bash tests/run.sh --srcdir=$PWD --builddir=$PWD
chown -Rv tester .
su tester -c "make -k check"

hardlink testene vil mislykkes hvis vertens kjerne ikke har alternativet CONFIG_CRYPTO_USER_API_HASH satt. I tillegg, to undertester fra misc: mbsencode og en undertest fra script: replay er kjent for å mislykkes.

Installer pakken:

make install

8.76.2. Innhold i Util-linux

Installerte programmer: addpart, agetty, blkdiscard, blkid, blkzone, blockdev, cal, cfdisk, chcpu, chmem, choom, chrt, col, colcrt, colrm, column, ctrlaltdel, delpart, dmesg, eject, fallocate, fdisk, fincore, findfs, findmnt, flock, fsck, fsck.cramfs, fsck.minix, fsfreeze, fstrim, getopt, hardlink, hexdump, hwclock, i386 (lenker til setarch), ionice, ipcmk, ipcrm, ipcs, irqtop, isosize, kill, last, lastb (lenker til last), ldattach, linux32 (lenker til setarch), linux64 (lenker til setarch), logger, look, losetup, lsblk, lscpu, lsipc, lsirq, lsfd, lslocks, lslogins, lsmem, lsns, mcookie, mesg, mkfs, mkfs.bfs, mkfs.cramfs, mkfs.minix, mkswap, more, mount, mountpoint, namei, nsenter, partx, pivot_root, prlimit, readprofile, rename, renice, resizepart, rev, rfkill, rtcwake, script, scriptlive, scriptreplay, setarch, setsid, setterm, sfdisk, sulogin, swaplabel, swapoff, swapon, switch_root, taskset, uclampset, ul, umount, uname26 (lenker til setarch), unshare, utmpdump, uuidd, uuidgen, uuidparse, wall, wdctl, whereis, wipefs, x86_64 (lenker til setarch), og zramctl
Installerte biblioteker: libblkid.so, libfdisk.so, libmount.so, libsmartcols.so, og libuuid.so
Installerte mapper: /usr/include/blkid, /usr/include/libfdisk, /usr/include/libmount, /usr/include/libsmartcols, /usr/include/uuid, /usr/share/doc/util-linux-2.38.1, og /var/lib/hwclock

Korte beskrivelser

addpart

Informerer Linuxkjernen om nye partisjoner

agetty

Åpner en tty port, ber om et påloggingsnavn, og starter deretter login programmet

blkdiscard

Forkaster sektorer på en enhet

blkid

Et kommandolinjeverktøy for å finne og skrive ut blokkenhetsattributter

blkzone

Brukes til å administrere zone lagringsblokkenheter

blockdev

Lar brukere kalle blokkenhet ioctls fra kommandolinjen

cal

Viser en enkel kalender

cfdisk

Manipulerer partisjonstabellen til den gitte enheten

chcpu

Endrer tilstanden til CPUer

chmem

Konfigurerer minnet

choom

Viser og justerer OOM-killer poeng, brukes til å bestemme hvilken prosess som skal drepes først når Linux er tom for minne

chrt

Manipulerer sanntidsattributter til en prosess

col

Filtrerer ut omvendt linjemating

colcrt

Filtrerer nroff utdata for terminaler som mangler noen muligheter, for eksempel overslag og halvlinjer

colrm

Filtrerer ut de gitte kolonnene

column

Formaterer en gitt fil i flere kolonner

ctrlaltdel

Setter funksjonen til tastekombinasjonen Ctrl+Alt+Del til en hard eller myk tilbakestilling

delpart

Ber Linuxkjernen om å fjerne en partisjon

dmesg

Dumper kjerneoppstartsmeldingene

eject

Løser ut flyttbare medier

fallocate

Forhåndstildeler plass til en fil

fdisk

Manipulerer partisjonstabellen til den gitte enheten

fincore

Teller sider med filinnhold i kjernen

findfs

Finner et filsystem etter etikett eller universell unik identifikator (UUID)

findmnt

Er et kommandolinjegrensesnitt til libmount biblioteket for arbeid med mountinfo, fstab og mtab filer

flock

Setter en fillås og utfører deretter en kommando med låsen holdt

fsck

Brukes til å sjekke, og eventuelt reparere, filsystemer

fsck.cramfs

Utfører en konsistenssjekk på Cramfs filsystem på gitt enhet

fsck.minix

Utfører en konsistenssjekk på Minix filsystem på gitt enhet

fsfreeze

Er en veldig enkel innpakning rundt FIFREEZE/FITHAW ioctl kjernedriveroperasjoner

fstrim

Forkaster ubrukte blokker på et montert filsystem

getopt

Analyserer alternativer i den gitte kommandolinjen

hardlink

Konsoliderer dupliserte filer ved å lage harde lenker

hexdump

Dumper den gitte filen i hexadecimal, decimal, octal, eller ascii

hwclock

Leser eller stiller inn systemets maskinvareklokke, også kalt sanntidsklokken (RTC) eller grunnleggende inndata-utdata system (BIOS) klokken

i386

En symbolsk lenke til setarch

ionice

Henter eller setter io planleggingsklasse og prioritet for et program

ipcmk

Oppretter forskjellige IPC ressurser

ipcrm

Fjerner den gitte IPC (Inter-Process Communication) ressursen

ipcs

Gir IPC statusinformasjon

irqtop

Viser informasjon om kjerneavbruddsteller i top(1) stilvisning

isosize

Rapporterer størrelsen på et ISO9660 filsystem

kill

Sender signaler til prosesser

last

Viser hvilke brukere som sist logget på (og ut), søker tilbake gjennom /var/log/wtmp filen; den viser også systemoppstart, systemavslutning og endringer på kjørenivå

lastb

Viser mislykkede påloggingsforsøk, som logget i /var/log/btmp

ldattach

Fester en linjedisiplin til en seriellinje

linux32

En symbolsk lenke til setarch

linux64

En symbolsk lenke til setarch

logger

Legger inn den gitte meldingen i systemloggen

look

Viser linjer som begynner med den gitte strengen

losetup

Setter opp og kontrollerer sløyfeenheter

lsblk

Viser informasjon om alle eller utvalgte blokkenheter i et trelignende format

lscpu

Skriver ut CPU arkitekturinformasjon

lsfd

Viser informasjon om åpne filer; erstatter lsof

lsipc

Skriver ut informasjon om IPC fasiliteter som for øyeblikket brukes i systemet

lsirq

Viser informasjon om kjerneavbruddsteller

lslocks

Viser lokale systemlåser

lslogins

Viser informasjon om brukere, grupper og systemkontoer

lsmem

Viser områder av tilgjengelig minne med deres tilkoblede status

lsns

Viser navnerom

mcookie

Genererer magiske informasjonskapsler (128-bit tilfeldige heksadesimale tall) for xauth

mesg

Styrer om andre brukere kan sende meldinger til den gjeldende brukers terminal

mkfs

Bygger et filsystem på en enhet (vanligvis en harddiskpartisjon)

mkfs.bfs

Oppretter et Santa Cruz Operations (SCO) bfs filsystem

mkfs.cramfs

Oppretter et cramfs filsystem

mkfs.minix

Oppretter et Minix filsystem

mkswap

Initialiserer den gitte enheten eller filen til å brukes som et vekselminne område

more

Et filter for å bla gjennom tekst et skjermbilde om gangen

mount

Fester filsystemet på den gitte enheten til en spesifisert mappe i filsystemtreet

mountpoint

Sjekker om mappen er et monteringspunkt

namei

Viser de symbolske koblingene i de gitte stiene

nsenter

Kjører et program med navnerom for andre prosesser

partx

Forteller kjernen om tilstedeværelsen og nummereringen av diskens partisjoner

pivot_root

Gjør det gitte filsystemet til det nye rotfilsystemet i gjeldende prosess

prlimit

Henter og angir ressursgrenser til en prosess

readprofile

Leser informasjon om kjerneprofileringen

rename

Gir nytt navn til de gitte filene, erstatter en gitt streng med en annen

renice

Endrer prioriteten til kjørende prosesser

resizepart

Ber Linux kjernen om å endre størrelsen på en partisjon

rev

Reverserer linjene til en gitt fil

rkfill

Verktøy for å aktivere og deaktivere trådløse enheter

rtcwake

Brukes til å gå inn i systemets hviletilstand frem til den spesifiserte vekkingstiden

script

Lager et typeskript av en terminaløkt

scriptlive

Kjører sesjonens typeskript på nytt ved å bruke tidsinformasjon

scriptreplay

Spiller av typeskript ved hjelp av tidsinformasjon

setarch

Endringer rapportert arkitektur i et nytt programmiljø og setter personlighetsflagg

setsid

Kjører det gitte programmet i en ny økt

setterm

Angir terminalattributter

sfdisk

En manipulator for diskpartisjonstabeller

sulogin

Tillater root å logge inn; den er normalt startet av init når systemet går i enkeltbrukermodus

swaplabel

Gjør endringer til vekselminneområdets UUID og etikett

swapoff

Deaktiverer enheter og filer for søking og bruk av vekselminne

swapon

Aktiverer enheter og filer for søking og bruk av vekselminne og viser enhetene og filene som er i bruk

switch_root

Bytter til et annet filsystem som roten til monteringstreet

taskset

Henter eller setter en prosess sin CPU tilhørighet

uclampset

Manipuler bruk av clamping attributtene til systemet eller en prosess

ul

Et filter for å oversette understrek til skiftesekvenser som indikerer understreking for terminalen som er i bruk

umount

Kobler et filsystem fra systemets filtre

uname26

En symbolsk lenke til setarch

unshare

Kjører et program med noen navnerom som ikke er delt fra overordnet

utmpdump

Viser innholdet i den gitte påloggingsfilen i et mer brukervennlig format

uuidd

En nisse som brukes av UUID biblioteket for å generere tidsbasert UUID på en sikker og garantert unik måte

uuidgen

Oppretter nye UUID. Hver ny UUID er et tilfeldig tall sannsynligvis unik blant alle UUID opprettet, på det lokale systemet og på andre systemer, i fortiden og i fremtiden, med ekstremt høy sannsynlighet (~340 billioner billioner billioner unike UUIDer er mulig)

uuidparse

Et verktøy for å analysere unike identifikatorer

wall

Viser innholdet i en fil eller, som standard, dens standard inndata, på terminalene til alle påloggede brukere

wdctl

Viser maskinvareovervåkingsstatus

whereis

Rapporterer plasseringen av binær, kilde og mansiden for den gitte kommandoen

wipefs

Sletter en filsystemsignatur fra en enhet

x86_64

En symbolsk lenke til setarch

zramctl

Et program for å sette opp og kontrollere zram (komprimert ram disk) enheter

libblkid

Inneholder rutiner for enhetsidentifikasjon og symbol utdrag

libfdisk

Inneholder rutiner for manipulering av partisjonstabeller

libmount

Inneholder rutiner for montering og avmontering av en blokkenhet

libsmartcols

Inneholder rutiner for å hjelpe skjermutdata i tabulatorform

libuuid

Inneholder rutiner for å generere unike identifikatorer for objekter som kan være tilgjengelig utenfor det lokale systemet

8.77. E2fsprogs-1.47.0

E2fsprogs pakken inneholder verktøyene for å håndtere ext2 filsystemet. Det støtter også ext3 og ext4 journalførende filsystemer.

Omtrentlig byggetid: 2.4 SBU på en spinnende disk, 0.4 SBU på en SSD
Nødvendig diskplass: 95 MB

8.77.1. Installasjon av E2fsprogs

E2fsprogs dokumentasjonen anbefaler at pakken bygges i en undermappe til kildetreet:

mkdir -v build
cd       build

Forbered E2fsprogs for kompilering:

../configure --prefix=/usr           \
             --sysconfdir=/etc       \
             --enable-elf-shlibs     \
             --disable-libblkid      \
             --disable-libuuid       \
             --disable-uuidd         \
             --disable-fsck

Betydningen av konfigureringsalternativene:

--enable-elf-shlibs

Dette oppretter de delte bibliotekene som noen programmer i denne pakken bruker.

--disable-*

Dette hindrer E2fsprogs fra å bygge og installere libuuid og libblkid bibliotekene, uuidd nissen, og fsck innpakningen, util-linux installerer nyere versjoner.

Kompiler pakken:

make

For å kjøre testene, utsted:

make check

En test, u_direct_io, er kjent for å mislykkes på noen systemer.

Installer pakken:

make install

Fjern ubrukelige statiske biblioteker:

rm -fv /usr/lib/{libcom_err,libe2p,libext2fs,libss}.a

Denne pakken installerer en gzipped .info filen, men oppdaterer ikke den systemomfattende dir filen. Pakk ut denne filen og oppdater deretter systemets dir fil ved å bruke følgende kommandoer:

gunzip -v /usr/share/info/libext2fs.info.gz
install-info --dir-file=/usr/share/info/dir /usr/share/info/libext2fs.info

Hvis ønskelig, opprett og installer litt tilleggsdokumentasjon ved å utstede følgende kommandoer:

makeinfo -o      doc/com_err.info ../lib/et/com_err.texinfo
install -v -m644 doc/com_err.info /usr/share/info
install-info --dir-file=/usr/share/info/dir /usr/share/info/com_err.info

8.77.2. Konfigurere E2fsprogs

/etc/mke2fs.conf inneholder standardverdien til ulike kommandolinjealternativer for mke2fs. Du kan rediger filen for å gjøre standardverdiene egnet for ditt behov. For eksempel kan noen verktøy (ikke i LFS eller BLFS) ikke gjenkjenne en ext4 filsystem med metadata_csum_seed funksjonen aktivert. Hvis du trenger et slikt verktøy, kan du fjerne funksjonen fra standard ext4 funksjonsliste med kommandoen:

sed 's/metadata_csum_seed,//' -i /etc/mke2fs.conf

Les mansiden mke2fs.conf(5) for detaljer.

8.77.3. Innhold i E2fsprogs

Installerte programmer: badblocks, chattr, compile_et, debugfs, dumpe2fs, e2freefrag, e2fsck, e2image, e2label, e2mmpstatus, e2scrub, e2scrub_all, e2undo, e4crypt, e4defrag, filefrag, fsck.ext2, fsck.ext3, fsck.ext4, logsave, lsattr, mk_cmds, mke2fs, mkfs.ext2, mkfs.ext3, mkfs.ext4, mklost+found, resize2fs, og tune2fs
Installerte biblioteker: libcom_err.so, libe2p.so, libext2fs.so, og libss.so
Installerte mapper: /usr/include/e2p, /usr/include/et, /usr/include/ext2fs, /usr/include/ss, /usr/lib/e2fsprogs, /usr/share/et, og /usr/share/ss

Korte beskrivelser

badblocks

Søker en enhet (vanligvis en diskpartisjon) etter dårlige blokker

chattr

Endrer attributtene til filer på ext{234} filsystemer

compile_et

En feiltabellkompilator; den konverterer en tabell med navn på feilkoder og meldinger til en C kildefil som er egnet for bruk med com_err biblioteket

debugfs

En feilsøker for filsystemet; den kan brukes til å undersøke og endre tilstanden til ext{234} filsystemer

dumpe2fs

Skriver ut superblokken og gruppeinformasjon til blokker for filsystemet som finnes på en gitt enhet

e2freefrag

Rapporterer informasjon om fragmentering av ledig plass

e2fsck

Brukes til å sjekke, og eventuelt reparere ext{234} filsystemer

e2image

Brukes til å lagre kritiske ext{234} filsystemdata til en fil

e2label

Viser eller endrer filsystemetiketten på et ext{234} filsystem tilstede på en gitt enhet

e2mmpstatus

Sjekker MMP (Multiple Mount Protection) status for et ext4 filsystem

e2scrub

Sjekker innholdet i et montert ext{234} filsystem

e2scrub_all

Sjekker alle monterte ext{234} filsystemer for feil

e2undo

Gjentar angreloggen (undo_log) for et ext{234} filsystem funnet på en enhet [Dette kan brukes til å angre en mislykket operasjon av et e2fsprogs program.]

e4crypt

Ext4 filsystem krypteringsverktøy

e4defrag

Online defragmentering for ext4 fil systemer

filefrag

Rapporter om hvor dårlig fragmentert en bestemt fil kan være

fsck.ext2

Som standard sjekker ext2 filsystemer og er en hard lenke til e2fsck

fsck.ext3

Som standard sjekker ext3 filsystemer og er en hard lenke til e2fsck

fsck.ext4

Som standard sjekker ext4 filsystemer og er en hard lenke til e2fsck

logsave

Lagrer utdata fra en kommando til en loggfil

lsattr

Viser attributtene til filene på et andre utvidet filsystem

mk_cmds

Konverterer en tabell med kommandonavn og hjelpemeldinger til en C kildefil egnet for bruk med libss delsystembibliotek

mke2fs

Oppretter et ext{234} filsystem på den angitte enheten

mkfs.ext2

Som standard oppretter ext2 filsystemer og er en hard lenke til mke2fs

mkfs.ext3

Som standard oppretter ext3 filsystemer og er en hard lenke til mke2fs

mkfs.ext4

Som standard oppretter ext4 filsystemer og er en hard lenke til mke2fs

mklost+found

Oppretter en lost+found mappe på et ext{234} filsystem ; den forhåndstildeler diskblokker til denne katalogen for å lette oppgaven til e2fsck

resize2fs

Kan brukes til å forstørre eller krympe et ext{234} filsystem

tune2fs

Justerer justerbare filsystemparametere på et ext{234} filsystem

libcom_err

Den vanlige feilvisningsrutinen

libe2p

Brukt av dumpe2fs, chattr, og lsattr

libext2fs

Inneholder rutiner for å gjøre det mulig for programmer på brukernivå å manipulere et ext{234} filsystem

libss

Brukt av debugfs

8.78. Om feilsøkingssymboler

De fleste programmer og biblioteker er som standard kompilert med feilsøkingssymboler inkludert (med gcc sitt -g alternativ). Dette betyr at når du feilsøker et program eller bibliotek som ble kompilert med feilsøkingsinformasjon, kan feilsøkeren ikke bare gi minneadresser, men også navnene på rutinene og variablene.

Inkludering av disse feilsøkingssymbolene gjør imidlertid et program eller et bibliotek betydelig større. Følgende er et eksempel på hvor mye plass disse symbolene opptar:

  • bash binær med feilsøkingssymboler: 1200 KB

  • bash binær uten feilsøkingssymboler: 480 KB (60% mindre)

  • Glibc og GCC filer (/lib og /usr/lib) med feilsøkingssymboler: 87 MB

  • Glibc og GCC filer uten feilsøkingssymboler: 16 MB (82% mindre)

Størrelser vil variere avhengig av hvilken kompilator og C bibliotek som ble brukt, men et program som har blitt strippet for feilsøkingssymboler er vanligvis mellom 50 % til 80 % mindre enn dens ustrippede motpart. Fordi de fleste brukere aldri vil bruke en feilsøker på systemprogramvaren, kan mye diskplass gjenvinnes ved å fjerne disse symbolene. Den neste delen viser hvordan du fjerner alle feilsøkingssymboler fra programmene og bibliotekene.

8.79. Stripping

Denne delen er valgfri. Hvis den tiltenkte brukeren ikke er en programmerer og ikke planlegger å gjøre noen feilsøking på systemprogramvaren, kan systemstørrelsen reduseres med omtrent 2 GB ved å fjerne feilsøkingssymbolene, og noen unødvendige symboltabelloppføringer fra binærfiler og biblioteker. Dette medfører ingen ulemper for en typisk Linuxbruker.

De fleste som bruker kommandoene nevnt nedenfor, opplever ikke noen vanskeligheter. Det er imidlertid lett å gjøre en skrivefeil og gjør det nye systemet ubrukelig, så før du kjører strip kommandoer, er det en god idé å lage en sikkerhetskopiering av LFS systemet i gjeldende tilstand.

En strip kommando med --strip-unneeded alternativet fjerner alle feilsøkingssymboler fra en binær eller et bibliotek. Og det fjerner alle symboltabelloppføringer som ikke er nødvendig for linkeren (for statiske biblioteker) eller dynamisk linker (for dynamisk koblede binære filer og delte biblioteker).

Feilsøkingssymbolene for utvalgte biblioteker er plassert i separate filer. Denne feilsøkingsinformasjonen er nødvendig hvis det kjøres regresjonstester som bruker valgrind eller gdb senere i BLFS.

Merk at strip vil overskrive binær eller bibliotek filen den behandler. Dette kan krasje prosessene som bruker kode eller data fra filen. Hvis prosessen som kjører strip selv er påvirket, kan binærfilen eller biblioteket som blir strippet bli ødelagt og kan gjøre systemet helt ubrukelig. For å unngå det, kopierer vi noen biblioteker og binærfiler til /tmp, stripper dem der, og installer dem tilbake med install kommandoen. (Den relaterte oppføringen i Section 8.2.1, “Oppgraderingsproblemer” gir begrunnelsen for å bruke install kommandoen her.)

Note

ELF lasterens navn er ld-linux-x86-64.so.2 på 64-bits systemer og ld-linux.so.2 på 32-bits systemer. Konstruksjonen nedenfor velger riktig navn for gjeldende arkitektur, unntatt noe som slutter med g, i tilfelle kommandoene nedenfor allerede har vært kjørt.

Important

Hvis en pakke som versjonen er forskjellig fra versjonen spesifisert av boken (enten etter et sikkerhetsråd eller som tilfredsstiller personlige preferanser), kan det være nødvendig å oppdatere bibliotekets filnavn i save_usrlib eller online_usrlib. Unnlatelse av å gjøre det kan gjøre systemet helt ubrukelig.

save_usrlib="$(cd /usr/lib; ls ld-linux*[^g])
             libc.so.6
             libthread_db.so.1
             libquadmath.so.0.0.0
             libstdc++.so.6.0.30
             libitm.so.1.0.0
             libatomic.so.1.2.0"

cd /usr/lib

for LIB in $save_usrlib; do
    objcopy --only-keep-debug $LIB $LIB.dbg
    cp $LIB /tmp/$LIB
    strip --strip-unneeded /tmp/$LIB
    objcopy --add-gnu-debuglink=$LIB.dbg /tmp/$LIB
    install -vm755 /tmp/$LIB /usr/lib
    rm /tmp/$LIB
done

online_usrbin="bash find strip"
online_usrlib="libbfd-2.40.so
               libsframe.so.0.0.0
               libhistory.so.8.2
               libncursesw.so.6.4
               libm.so.6
               libreadline.so.8.2
               libz.so.1.2.13
               $(cd /usr/lib; find libnss*.so* -type f)"

for BIN in $online_usrbin; do
    cp /usr/bin/$BIN /tmp/$BIN
    strip --strip-unneeded /tmp/$BIN
    install -vm755 /tmp/$BIN /usr/bin
    rm /tmp/$BIN
done

for LIB in $online_usrlib; do
    cp /usr/lib/$LIB /tmp/$LIB
    strip --strip-unneeded /tmp/$LIB
    install -vm755 /tmp/$LIB /usr/lib
    rm /tmp/$LIB
done

for i in $(find /usr/lib -type f -name \*.so* ! -name \*dbg) \
         $(find /usr/lib -type f -name \*.a)                 \
         $(find /usr/{bin,sbin,libexec} -type f); do
    case "$online_usrbin $online_usrlib $save_usrlib" in
        *$(basename $i)* )
            ;;
        * ) strip --strip-unneeded $i
            ;;
    esac
done

unset BIN LIB save_usrlib online_usrbin online_usrlib

Et stort antall filer vil bli rapportert som at filformatet ikke er gjenkjent. Disse advarslene kan trygt ignoreres. De indikerer at disse filene er skript i stedet for binære filer.

8.80. Rydde opp

Til slutt, rydd opp i noen ekstra filer som er igjen etter å ha kjørt testene:

rm -rf /tmp/*

Det er også flere filer installert i /usr/lib og /usr/libexec mappene med filtypen .la. Disse er "libtool arkivfiler". På et moderne Linuxsystem, er libtool .la-filene bare nyttig for libltdl. Ingen biblioteker i LFS forventes å bli lastet av libltdl, og det er kjent at noen .la-filer kan forårsake at BLFS pakker feiler under byggingen. Fjern disse filene nå:

find /usr/lib /usr/libexec -name \*.la -delete

For mer informasjon om libtool arkivfiler, se BLFS delen "Om Libtool arkiverfiler (.la)".

Kompilatoren bygd i Kapittel 6 og Kapittel 7 er fortsatt delvis installert og ikke nødvendig lenger. Fjern den med:

find /usr -depth -name $(uname -m)-lfs-linux-gnu\* | xargs rm -rf

Til slutt fjerner du den midlertidige "tester" brukerkontoen som ble opprettet på begynnelsen av forrige kapittel.

userdel -r tester

Chapter 9. Systemkonfigurasjon

9.1. Introduksjon

Dette kapittelet diskuterer konfigurasjonsfiler og systemd tjenester. Først er de generelle konfigurasjonsfilene som trengs for å sette opp nettverk presentert.

For det andre er problemer som påvirker riktig oppsett av enheter diskutert.

For det tredje vises konfigurering av systemklokke og tastaturoppsett.

For det fjerde, en kort introduksjon til skriptene og konfigurasjonsfiler som brukes når brukeren logger på systemet, presenteres.

Og til slutt diskuteres konfigurering av systemd oppførsel.

9.2. Generell nettverkskonfigurasjon

Denne delen gjelder kun hvis et nettverkskort skal konfigureres.

9.2.1. Konfigurasjonsfiler for nettverksgrensesnitt

Fra og med versjon 209, inneholder systemd en nettverkskonfigurasjons nisse (daemon) kalt systemd-networkd som kan brukes til grunnleggende nettverkskonfigurasjon. I tillegg, siden versjon 213, DNS navneoppløsning kan håndteres av systemd-resolved i stedet for den statiske /etc/resolv.conf filen. Begge tjenestene er aktivert som standard.

Note

Hvis du ikke vil bruke systemd-networkd for nettverkskonfigurasjon (for eksempel når systemet ikke er koblet til et nettverk, eller du vil bruke et annet verktøy som NetworkManager for nettverkskonfigurasjonen), deaktiver en tjeneste for å forhindre en feilmelding under oppstart:

systemctl disable systemd-networkd-wait-online

Konfigurasjonsfiler for systemd-networkd (og systemd-resolved) kan plasseres i /usr/lib/systemd/network eller /etc/systemd/network. Filer i /etc/systemd/network har en høyere prioritet enn de i /usr/lib/systemd/network. Det finnes tre typer konfigurasjonsfiler: .link, .netdev og .network filene. For detaljert beskrivelser og eksempelinnhold i disse konfigurasjonsfilene, se systemd-link(5), systemd-netdev(5) og systemd-network(5) manualsider.

9.2.1.1. Navngivning av nettverksenheter

Udev tildeler normalt nettverkskortgrensesnittnavn basert på fysiske systemegenskaper som enp2s1. Hvis du ikke er sikker på hva grensesnittnavnet ditt er, kan du alltid kjøre ip link etter at du har startet opp systemet.

Note

Grensesnittnavnene avhenger av implementeringen og konfigurasjon av udev nissen som kjører på systemet. Udev nissen for LFS (systemd-udevd, installert i Section 8.72, “Systemd-252”) vil ikke kjøre med mindre LFS systemet er startet opp. Så det er upålitelig å bestemme grensesnittnavnet som brukes i LFS systemet ved å kjøre disse kommandoene på vertens distribusjon, selv om du er i chroot miljøet.

For de fleste systemer er det kun ett nettverksgrensesnitt for hver type tilkobling. For eksempel det klassiske grensesnittnavnet på en kablet tilkobling er eth0. En trådløs tilkobling vil vanligvis ha navnet wifi0 eller wlan0.

Hvis du foretrekker å bruke de klassiske eller tilpassede nettverksgrensesnittnavnene, det er tre alternative måter å gjøre det på:

  • Masker udev .link filen for standardregler:

    ln -s /dev/null /etc/systemd/network/99-default.link
  • Lag et manuelt navneskjema, for eksempel ved å gi navn til grensesnitt med noe som "internet0", "dmz0" eller "lan0". For å gjøre det, lag .link filer i /etc/systemd/network/ som velger et eksplisitt navn eller et bedre navneskjema for ditt nettverksgrensesnitt. For eksempel:

    cat > /etc/systemd/network/10-ether0.link << "EOF"
    [Match]
    # Change the MAC address as appropriate for your network device
    MACAddress=12:34:45:78:90:AB
    
    [Link]
    Name=ether0
    EOF

    Se mansiden systemd.link(5) for mer informasjon.

  • I /boot/grub/grub.cfg, send alternativet net.ifnames=0 på kjernens kommandolinje.

9.2.1.2. Statisk IP konfigurasjon

Kommandoen nedenfor oppretter en grunnleggende konfigurasjonsfil for et Statisk IP oppsett (bruker både systemd-networkd og systemd-resolved):

cat > /etc/systemd/network/10-eth-static.network << "EOF"
[Match]
Name=<network-device-name>

[Network]
Address=192.168.0.2/24
Gateway=192.168.0.1
DNS=192.168.0.1
Domains=<Your Domain Name>
EOF

Flere DNS oppføringer kan legges til hvis du har mer enn én DNS server. Ikke inkluder DNS- eller Domainsoppføringer hvis du har tenkt å bruke den statiske filen /etc/resolv.conf file.

9.2.1.3. DHCP konfigurasjon

Kommandoen nedenfor oppretter en grunnleggende konfigurasjonsfil for et IPv4 DHCP oppsett:

cat > /etc/systemd/network/10-eth-dhcp.network << "EOF"
[Match]
Name=<network-device-name>

[Network]
DHCP=ipv4

[DHCPv4]
UseDomains=true
EOF

9.2.2. Opprette filen /etc/resolv.conf

Hvis systemet skal kobles til Internett, vil det trenge noen form for Domain Name Service (DNS) navneløsning for å løse Internett domenenavn til IP adresser, og omvendt. Dette kan best oppnås ved å plassere IP adressen til DNS serveren, tilgjengelig fra Internett-leverandøren eller nettverksadministratoren til /etc/resolv.conf.

9.2.2.1. systemd-resolved konfigurasjon

Note

Hvis du bruker metoder som er inkompatible med systemd-resolved til å konfigurere nettverksgrensesnittene dine (f.eks.: ppp, etc.), eller hvis du bruker en type lokal løsning (f.eks. bind, dnsmasq, ubundet, etc.), eller annen programvare som genererer en /etc/resolv.conf (eks: et resolvconf program annet enn det levert av systemd), systemd-resolved service bør ikke brukes.

For å deaktivere systemd-resolved, utfør følgende kommando:

systemctl disable systemd-resolved

Når du bruker systemd-resolved for DNS konfigurasjon, oppretter den filen /run/systemd/resolve/stub-resolv.conf. Og hvis /etc/resolv.conf ikke finnes, blir den opprettet av systemd-resolved som en symbolkobling til /run/systemd/resolve/stub-resolv.conf. Så det er unødvendig å lage en /etc/resolv.conf manuelt.

9.2.2.2. Statisk resolv.conf konfigurasjon

Hvis en statisk /etc/resolv.conf er ønsket, opprett den ved å kjøre følgende kommando:

cat > /etc/resolv.conf << "EOF"
# Begin /etc/resolv.conf

domain <Your Domain Name>
nameserver <IP address of your primary nameserver>
nameserver <IP address of your secondary nameserver>

# End /etc/resolv.conf
EOF

domain erklæringen kan utelates eller erstattet med en search erklæring. Se mansiden for resolv.conf for flere detaljer.

Erstatt <IP address of the nameserver> med IP adressen til DNS serveren som passer best for oppsettet ditt. Det vil ofte være mer enn en oppføring (krever sekundær server for reservefunksjon). Hvis du bare trenger eller ønsker en DNS-server, fjern den andre nameserver linjen fra filen. IP adressen kan også være en ruter på det lokale nettverket. Et annet alternativ er å bruke Googles offentlige DNS tjeneste ved å bruke IP adressene nedenfor som navneservere.

Note

Google sine offentlige DNS adresser er 8.8.8.8 og 8.8.4.4 for IPv4, og 2001:4860:4860::8888 og 2001:4860:4860::8844 for IPv6.

9.2.3. Konfigurerer systemvertsnavnet

Under oppstartsprosessen vil filen /etc/hostname brukes til å etablere systemets vertsnavn.

Opprett /etc/hostname filen og skriv inn et vertsnavn ved å kjøre:

echo "<lfs>" > /etc/hostname

<lfs> må erstattes med navnet til datamaskinen. Ikke skriv inn det fullt kvalifiserte domenenavnet (FQDN) her. Den informasjonen skal i /etc/hosts filen.

9.2.4. Tilpasse /etc/hosts filen

Bestem deg for et fullt kvalifisert domenenavn (FQDN) og mulige aliaser til bruk i /etc/hosts filen. Hvis du bruker statisk IP adresse, må du også bestemme deg for en IP adresse. Syntaksen for en vertsfiloppføring er:

IP_address myhost.example.org aliases

Med mindre datamaskinen skal være synlig for Internett (dvs. det er et registrert domene og en gyldig blokk med tildelte IP adresser—de fleste brukere har ikke dette), sørg for at IP adressen er i den private nettverkets IP adresseområde. Gyldige områder er:

Private Network Address Range      Normal Prefix
10.0.0.1 - 10.255.255.254           8
172.x.0.1 - 172.x.255.254           16
192.168.y.1 - 192.168.y.254         24

x kan være et hvilket som helst tall i området 16-31. y kan være et hvilket som helst tall i område 0-255.

En gyldig privat IP adresse kan være 192.168.1.1. En gyldig FQDN for denne IPen kan være lfs.example.org.

Selv om du ikke bruker et nettverkskort, kreves det fortsatt et gyldig FQDN. Dette er nødvendig for at visse programmer, for eksempel MTAs, skal fungere ordentlig.

Opprett /etc/hosts filen ved å bruke følgende kommando:

cat > /etc/hosts << "EOF"
# Begin /etc/hosts

127.0.0.1 localhost.localdomain localhost
127.0.1.1 <FQDN> <HOSTNAME>
<192.168.0.2> <FQDN> <HOSTNAME> [alias1] [alias2] ...
::1       localhost ip6-localhost ip6-loopback
ff02::1   ip6-allnodes
ff02::2   ip6-allrouters

# End /etc/hosts
EOF

<192.168.0.2>, <FQDN>, og <HOSTNAME> verdier må bli endret for spesifikke bruksområder eller krav (hvis det er tildelt en IP adresse av en nettverks-/systemadministrator og maskinen kobles til et eksisterende nettverk). De valgfrie aliasnavnene kan utelates, og <192.168.0.2> linjen kan utelates hvis du bruker en tilkobling konfigurert med DHCP eller IPv6 Autoconfiguration.

::1 oppføringen er IPv6 motstykket til 127.0.0.1 og representerer IPv6 grensesnittet for tilbakesløyfe (loopback). 127.0.1.1 er en tilbakesløyfeoppføring reservert spesielt for FQDN.

9.3. Oversikt over enhets- og modulhåndtering

I Kapittel 8, installerte vi udev nissen når systemd ble bygget. Før vi går inn i detaljer om hvordan dette fungerer, er en kort historie om tidligere metoder for å håndtere utstyr i orden.

Generelt brukte Linux systemer tradisjonelt en statisk enhetsopprettingsmetode , hvor mange enhetsnoder ble opprettet under /dev (noen ganger bokstavelig talt tusenvis av noder), uavhengig av om de tilsvarende maskinvareenhetene faktisk eksisterte. Dette ble vanligvis gjort via en MAKEDEV skript, som inneholder et antall anrop til mknod programmet med det aktuelle hoved- og mindre enhetsnumre for alle mulige enheter som kan eksistere i verden.

Ved å bruke udev metoden vil bare de enhetene som oppdages av kjernen få enhetsnoder opprettet for dem. Fordi disse enhetsnodene vil være opprettet hver gang systemet starter, vil de bli lagret på et devtmpfs filsystem (et virtuelt filsystem som ligger utelukkende i systemminnet). Enhetsnoder krever ikke mye plass, så minnet som brukes er ubetydelig.

9.3.1. Historie

I februar 2000 ble et nytt filsystem kalt devfs flettet inn i 2.3.46-kjernen og ble gjort tilgjengelig under 2.4-serien med stabile kjerner. Selv om den var til stede i selve kjernekilden, fikk denne metoden for å lage enheter dynamisk aldri overveldende støtte fra kjerneutviklere.

Hovedproblemet med tilnærmingen vedtatt av devfs var måten den håndterte enheten på ved oppdagelse, opprettelse og navngivning. Det siste problemet enhetsnavnet på en enhetsnode, var kanskje den mest kritiske. Det er generelt akseptert at hvis enhetsnavn kan konfigureres, så skal enhetsnavn politikken være opp til en systemadministrator, og ikke pålagt dem av en spesiell(e) utvikler(e). devfs filsystemet led også av kjøreforhold som var iboende i utformingen og ikke kunne fikses uten en betydelig revisjon av kjernen. devfs ble merket som utdatert i lang tid, og ble til slutt fjernet fra kjernen i juni 2006.

Med utviklingen av det ustabile 2.5 kjernetreet, senere utgitt som 2.6-serien med stabile kjerner, et nytt virtuelt filsystem kalt sysfs ble opprettet. Jobben til sysfs er å eksportere en visning av systemets maskinvarekonfigurasjon til brukerprosesser. Med dette brukersynlige representasjonen, ble det mulig å utvikle et brukerområde erstatning for devfs.

9.3.2. Udev Implementering

9.3.2.1. Sysfs

sysfs filsystemet ble kort nevnt ovenfor. Man kan lure på hvordan sysfs vet om enhetene som finnes på et system og hvilke enhetsnumre som skal brukes for dem. Drivere som har blitt kompilert inn i kjernen, registrerer objektene deres direkte med sysfs (devtmpfs internt) når de oppdages av kjernen. For drivere kompilert som moduler, vil registreringen skje når modulen blir lastet. Først når sysfs filsystemet er montert (på /sys), data som driverne registrerer med sysfs er tilgjengelig for brukerområdets prosesser og til udevd for behandling (inkludert modifikasjoner av enhetens noder).

9.3.2.2. Oppretting av enhetsnode

Enhetsfiler opprettes av kjernen i devtmpfs filsystemet. Enhver driver som ønsker å registrere en enhetsnode vil bruke devtmpfs (via driverkjernen) for å gjøre det. Når en devtmpfs forekomst er montert på /dev, vil enhetsnoden i utgangspunktet bli eksponert for brukerrom med et fast navn, tillatelser og eieren.

Kort tid senere vil kjernen sende en uevent til udevd. Basert på reglene spesifisert i filene i /etc/udev/rules.d, /usr/lib/udev/rules.d, og /run/udev/rules.d mappene, udevd vil opprette flere symbolkoblinger til enhetsnoden, eller endre tillatelsene, eieren eller gruppen, eller endre den interne udevd databaseoppføring (navn) for det objektet.

Reglene i disse tre mappene er nummererte og alle tre mappene slås sammen. Hvis udevd ikke finner en regel for enheten den oppretter, vil den opprettholde tillatelsene og eierskapet som devtmpfs brukte i utgangspunktet.

9.3.2.3. Modullasting

Enhetsdrivere kompilert som moduler kan ha innebygde aliaser. Aliaser er synlige i utdataene til modinfo programmet og er vanligvis relatert til de bussspesifikke identifikatorene til enheter støttet av en modul. For eksempel snd-fm801 driveren støtter PCI-enheter med leverandør-ID 0x1319 og enhets-ID 0x0801, og har et alias pci:v00001319d00000801sv*sd*bc04sc01i*. For de fleste enheter eksporterer bussdriveren aliaset til driveren som vil håndtere enheten via sysfs. F.eks, /sys/bus/pci/devices/0000:00:0d.0/modalias filen kan inneholde strengen pci:v00001319d00000801sv00001319sd00001319bc04sc01i00. Standardreglene som følger med udev vil gjøre at udevd kaller /sbin/modprobe med innholdet i MODALIAS uevent miljøvariabel (som skal være samme som innholdet i modalias filen i sysfs), laster dermed alle moduler hvis aliaser samsvarer med denne strengen etter jokertegn ekspansjonen.

I dette eksemplet betyr dette at i tillegg til snd-fm801, det foreldede (og uønskede) forte driveren vil bli lastet hvis den er tilgjengelig. Se nedenfor for måter lasting av uønskede drivere kan bli forhindret.

Kjernen selv er også i stand til å laste moduler for nettverksprotokoller, filsystemer og NLS-støtte på forespørsel.

9.3.2.4. Håndtering av direktekoblingsbare/dynamiske enheter

Når du kobler til en enhet, for eksempel en Universal Serial Bus (USB) MP3 spiller, gjenkjenner kjernen at enheten nå er tilkoblet og genererer en uevent. Denne uevent håndteres deretter av udevd som beskrevet ovenfor.

9.3.3. Problemer med å laste moduler og lage enheter

Det er noen mulige problemer når det kommer til å automatisk opprette enhetsnoder.

9.3.3.1. En kjernemodul lastes ikke automatisk

Udev vil bare laste en modul hvis den har et bussspesifikt alias og bussdriveren eksporterer de nødvendige aliasene til sysfs. I andre tilfeller bør man ordne modullasting på andre måter. Med Linux-6.1.11, udev er kjent for å laste riktig skrevne drivere for INPUT, IDE, PCI, USB, SCSI, SERIO, og FireWire-enheter.

For å finne ut om enhetsdriveren du trenger har den nødvendige støtten for udev, kjør modinfo med modulnavnet som argument. Prøv nå å finne enhetsmappen under /sys/bus og sjekk om det er en modalias fil der.

Hvis modalias filen finnes i sysfs, driveren støtter enheten og kan snakke med den direkte, men har ikke aliaset, det er en feil i driveren. Last inn driveren uten hjelp fra udev og forvent at problemet blir fikset senere.

Hvis det ikke er noen modalias fil i den aktuelle mappen under /sys/bus, dette betyr at kjerneutviklerne ennå ikke har lagt til støtte for modalias for denne busstypen. Med Linux-6.1.11, dette er tilfellet med ISA busser. Forvent at dette problemet blir løst i senere kjerneversjoner.

Udev er ikke ment å laste innpakkede (wrapper) drivere som f.eks snd-pcm-oss og ikke-maskinvaredrivere som f.eks loop i det hele tatt.

9.3.3.2. En kjernemodul lastes ikke automatisk, og udev er ikke beregnet på å laste den

Hvis den innpakkede modulen bare forbedrer funksjonalitet levert av en annen modul (f.eks., snd-pcm-oss forbedrer funksjonaliteten til snd-pcm ved å gjøre lydkortene tilgjengelige for OSS applikasjoner), konfigurer modprobe til å laste inn innpakkningen etter at udev har lastet den innpakkede modulen. For å gjøre dette, legg til en softdep linje til den tilsvarende /etc/modprobe.d/<filename>.conf filen. For eksempel:

softdep snd-pcm post: snd-pcm-oss

Merk at softdep kommandoen tillater også pre: avhengigheter, eller en blanding av begge (Før) pre: og (Etter) post: avhengigheter. Se modprobe.d(5) manualside for mer informasjon om softdep syntaks og muligheter.

9.3.3.3. Udev laster inn noen uønskede moduler

Enten ikke bygg modulen, eller svarteliste den i en /etc/modprobe.d/blacklist.conf fil som gjort med forte modulen i eksemplet nedenfor:

blacklist forte

Svartelistede moduler kan fortsatt lastes inn manuelt med eksplisitt modprobe kommando.

9.3.3.4. Udev oppretter en enhet feil, eller lager en feil symbolkobling

Dette skjer vanligvis hvis en regel uventet samsvarer med en enhet. For eksempel kan en dårlig skrevet regel matche både en SCSI-disk (som ønsket) og den tilsvarende generiske SCSI-enheten (feil) av leverandøren. Finn den krenkende regelen og gjør den mer spesifikk, ved hjelp av udevadm info kommandoen.

9.3.3.5. Udev regel fungerer upålitelig

Dette kan være en annen manifestasjon av det forrige problemet. Hvis ikke, og regelen din bruker sysfs attributter, kan det være et problem med kjernetiming, som bør fikses i senere kjerner. Foreløpig kan du omgå det ved å lage en regel som venter på den brukte sysfs attributten og tilføye den til /etc/udev/rules.d/10-wait_for_sysfs.rules filen (opprett denne filen hvis den ikke eksisterer). Gi beskjed til LFS Utviklingsliste hvis du gjør det, og det hjelper.

9.3.3.6. Udev oppretter ikke en enhet

Først må du være sikker på at driveren er innebygd i kjernen eller allerede lastet inn som en modul, og at udev ikke oppretter en enhet med feil navn.

Hvis en kjernedriver ikke eksporterer dataene sine til sysfs, mangler udev informasjon som trengs for å opprette en enhetsnode. Dette vil mest sannsynlig skje med tredjepartsdrivere fra utenfor kjernetreet. Lag en statisk enhetsnode i /usr/lib/udev/devices med passende hoved/under nummer (se filen devices.txt inne i kjernedokumentasjonen eller dokumentasjon levert av tredjeparts driverleverandør). Det statiske enhetsnoden vil bli kopiert til /dev av udev.

9.3.3.7. Rekkefølgen for enhetsnavn endres tilfeldig etter omstart

Dette skyldes det faktum at udev, etter design, håndterer uevents og laster moduler parallelt, og dermed i en uforutsigbar rekkefølge. Dette vil aldri bli fikset. Du bør ikke stole på at kjerneenhetens navn er stabile. Lag heller dine egne regler som lager symbolkoblinger med stabile navn basert på noen stabile attributter til enheten, for eksempel et serienummer eller utdata fra forskjellige *_id-verktøy installert av udev. Se Section 9.4, “Administrere enheter” og Section 9.2, “Generell nettverkskonfigurasjon” for eksempler.

9.3.4. Nyttig lesning

Ytterligere nyttig dokumentasjon er tilgjengelig på følgende nettsteder:

9.4. Administrere enheter

9.4.1. Håndtere dupliserte enheter

Som forklart i Section 9.3, “Oversikt over enhets- og modulhåndtering”, rekkefølgen som hvilke enheter med samme funksjon vises i /dev er i hovedsak tilfeldig. Hvis du for eksempel har et USB-webkamera og en TV-tuner, noen ganger /dev/video0 refererer til kameraet og /dev/video1 refererer til tuneren, og noen ganger etter en omstart endres rekkefølgen. For alle klasser av maskinvare unntatt lydkort og nettverkskort kan dette fikses ved å lage udev-regler for egendefinerte vedvarende symbolkoblinger. Tilfellet med nettverkskort dekkes separat i Section 9.2, “Generell nettverkskonfigurasjon”, og lydkortkonfigurasjon kan finnes i BLFS.

For hver av enhetene dine som sannsynligvis vil ha dette problemet (selv om problemet ikke eksisterer i din nåværende Linux distribusjon), finn den tilhørende mappen under /sys/class eller /sys/block. For videoenheter kan dette være /sys/class/video4linux/videoX. Finn ut attributtene som identifiserer enheten unikt (vanligvis fungerer, leverandør- og produkt-IDer og/eller serienumre):

udevadm info -a -p /sys/class/video4linux/video0

Skriv så regler som lager symbolkoblingene, f.eks.:

cat > /etc/udev/rules.d/83-duplicate_devs.rules << "EOF"

# Persistent symlinks for webcam and tuner
KERNEL=="video*", ATTRS{idProduct}=="1910", ATTRS{idVendor}=="0d81", SYMLINK+="webcam"
KERNEL=="video*", ATTRS{device}=="0x036f",  ATTRS{vendor}=="0x109e", SYMLINK+="tvtuner"

EOF

Resultatet er at /dev/video0 og /dev/video1 enheter refererer fortsatt tilfeldig til tuneren og webkameraet (og bør derfor aldri brukes direkte), men det finnes symbolkoblinger /dev/tvtuner og /dev/webcam som alltid peker på den rette enheten.

9.5. Konfigurering av systemklokken

Denne delen diskuterer hvordan du konfigurerer systemd-timedated systemtjeneste, som konfigurerer systemklokken og tidssonen.

Hvis du ikke kan huske om maskinvareklokken er satt til UTC eller ikke, finn ut ved å kjøre hwclock --localtime --show kommandoen. Dette vil vise hva gjeldende tid er i henhold til maskinvarens klokke. Hvis denne tiden samsvarer med hva klokken din er, er maskinvareklokken satt til lokal tid. Hvis utdataen fra hwclock ikke er lokal tid, er sjansen stor for at den er satt til UTC. Bekreft dette ved å legge til eller trekke fra riktig antall timer for tidssonen til tiden vist av hwclock. For eksempel, hvis du for øyeblikket er i MST tidssonen, som også er kjent som GMT -0700, legg til syv timer til den lokale tiden.

systemd-timedated leser /etc/adjtime, og avhengig av innholdet i filen, setter klokken til enten UTC eller lokal tid.

Opprett /etc/adjtime filen med følgende innhold hvis maskinvareklokken er satt til lokal tid:

cat > /etc/adjtime << "EOF"
0.0 0 0.0
0
LOCAL
EOF

Hvis /etc/adjtime ikke er tilstede ved første oppstart, systemd-timedated vil anta at maskinvareklokken er satt til UTC og juster filen i henhold til det.

Du kan også bruke timedatectl verktøyet for å fortelle systemd-timedated om maskinvareklokken er satt til UTC eller lokal tid:

timedatectl set-local-rtc 1

timedatectl kan også brukes til å endre systemtid og tidssone.

For å endre gjeldende systemtid, utsted:

timedatectl set-time YYYY-MM-DD HH:MM:SS

Maskinvareklokken vil også bli oppdatert tilsvarende.

For å endre gjeldende tidssone, utsted:

timedatectl set-timezone TIMEZONE

Du kan få en liste over tilgjengelige tidssoner ved å kjøre:

timedatectl list-timezones

Note

Vær oppmerksom på at timedatectl kommandoen ikke fungerer i chroot miljøet. Det kan bare brukes etter at LFS systemet er startet opp med systemd.

9.5.1. Nettverkstidssynkronisering

Fra og med versjon 213, inneholder systemd en nisse (daemon) kalt systemd-timesyncd som kan brukes til synkronisere systemtiden med eksterne NTP servere.

Nissen er ikke ment som en erstatning for den vel etablerte NTP nissen, men bare som klientimplementering av SNTP protokollen som kan brukes for mindre avanserte oppgaver og på ressursbegrensede systemer.

Fra og med systemd versjon 216, systemd-timesyncd nissen er aktivert som standard. Hvis du vil deaktivere den, utsted følgende kommando:

systemctl disable systemd-timesyncd

/etc/systemd/timesyncd.conf filen kan brukes til å endre NTP serveren som systemd-timesyncd synkroniserer med.

Vær oppmerksom på at når systemklokken er satt til lokal tid, systemd-timesyncd vil ikke oppdatere maskinvarens klokke.

9.6. Konfigurering av Linuxkonsollen

Denne delen diskuterer hvordan du konfigurerer systemd-vconsole-setup systemtjeneste, som konfigurerer den virtuelle konsollens font og konsolltastaturet.

systemd-vconsole-setup tjenesten leser /etc/vconsole.conf filen for konfigurasjonsinformasjon. Bestemmer hvilket tastatur og skjermskrift som skal brukes. Diverse språkspesifikke HOWTOer kan også hjelpe med dette, se https://tldp.org/HOWTO/HOWTO-INDEX/other-lang.html. Undersøk utdataen av localectl list-keymaps for en liste over gyldige konsolltastaturer. Se i /usr/share/consolefonts mappen for gyldige skjermfonter.

/etc/vconsole.conf filen skal inneholde linjer av formen: VARIABLE="verdi". Følgende variabler gjenkjennes:

KEYMAP

Denne variabelen spesifiserer tastaturtilordningstabellen for tastaturet. Hvis deaktivert, er standard us.

KEYMAP_TOGGLE

Denne variabelen kan brukes til å konfigurere et andre vekslingstastatur og er deaktivert som standard.

FONT

Denne variabelen spesifiserer fonten som brukes av den virtuelle konsollen.

FONT_MAP

Denne variabelen spesifiserer konsollkartet som skal brukes.

FONT_UNIMAP

Denne variabelen spesifiserer Unicode fontkartet.

Et eksempel for et tysk tastatur og konsoll er gitt nedenfor:

cat > /etc/vconsole.conf << "EOF"
KEYMAP=de-latin1
FONT=Lat2-Terminus16
EOF

Du kan endre KEYMAP verdien under kjøring ved å bruke localectl verktøyet:

localectl set-keymap MAP

Note

Vær oppmerksom på at localectl kommandoen ikke fungerer i chroot miljøet. Det kan bare brukes etter at LFS systemet er startet opp med systemd.

Du kan også bruke localectl verktøyet med tilsvarende parametere for å endre X11 tastaturoppsett, modell, variant og alternativer:

localectl set-x11-keymap LAYOUT [MODEL] [VARIANT] [OPTIONS]

For å liste opp mulige verdier for localectl set-x11-keymap parametere, kjør localectl med parametere oppført nedenfor:

list-x11-keymap-models

Viser kjente X11 tastaturkartleggingsmodeller.

list-x11-keymap-layouts

Viser kjente X11 tastaturkartoppsett.

list-x11-keymap-variants

Viser kjente X11 tastaturkartvarianter.

list-x11-keymap-options

Viser kjente X11 tastaturtilordningsalternativer.

Note

Bruk av noen av parameterne oppført ovenfor krever XKeyboard-Config pakken fra BLFS.

9.7. Konfigurere systemlokaliteten

/etc/locale.conf filen nedenfor setter noen miljøvariabler som er nødvendige for morsmålsstøtte. Å sette dem ordentlig resulterer i:

  • Utdataene fra programmer blir oversatt til ditt morsmål

  • Riktig klassifisering av tegn i bokstaver, sifre og andre klasser. Dette er nødvendig for bash å akseptere ordentlig ikke-ASCII-tegn i kommandolinjer i ikke-engelske språk

  • Riktig alfabetisk sorteringsrekkefølge for landet

  • Den riktige standard papirstørrelsen

  • Riktig formatering av penge-, tids- og datoverdier

Erstatt <ll> nedenfor med koden på to bokstaver for ønsket språk (f.eks., en) og <CC> med tobokstavskoden for det aktuelle land (f.eks., GB). <charmap> bør erstattes med den kanoniske tegntabellen for din valgte lokalitet. Valgfri modifikatorer som f.eks @euro kan også være tilstede.

Listen over alle lokaliteter som støttes av Glibc kan fås ved å kjøre følgende kommando:

locale -a

Tegntabellene kan ha en rekke aliaser, f.eks., ISO-8859-1 er også referert til som iso8859-1 og iso88591. Noen applikasjoner kan ikke håndtere de forskjellige synonymene riktig (f.eks. krever UTF-8 er skrevet som UTF-8, ikke utf8), så det er det sikreste i de fleste tilfeller å velge det kanoniske navnet for en bestemt lokalitet. Å bestemme det kanoniske navnet, kjør følgende kommando, hvor <locale name> er utdataen gitt av locale -a til din foretrukne lokalitet (en_GB.iso88591 i vårt eksempel).

LC_ALL=<locale name> locale charmap

For en_GB.iso88591 lokalitet, kommandoen over vil skrive ut:

ISO-8859-1

Dette resulterer i en endelig lokaleinnstilling for en_GB.ISO-8859-1. Det er viktig at lokaliteten funnet ved hjelp av heuristikken ovenfor testes på forhånd før det legges til Bash oppstartsfilene:

LC_ALL=<locale name> locale language
LC_ALL=<locale name> locale charmap
LC_ALL=<locale name> locale int_curr_symbol
LC_ALL=<locale name> locale int_prefix

Kommandoene ovenfor skal skrive ut språknavnet, tegnkodingen som brukes av lokaliteten, den lokale valutaen og prefikset for å ringe før telefonnummeret for å komme inn i landet. Hvis noen av kommandoene ovenfor mislykkes med en melding som ligner på den som vises nedenfor, betyr dette at lokaliteten din enten ikke ble installert i kapittel 8 eller at det ikke støttes av standardinstallasjonen av Glibc.

locale: Cannot set LC_* to default locale: No such file or directory

Hvis dette skjer, bør du enten installere ønsket lokalitet ved å bruke localedef kommando, eller vurder å velge en annen lokalitet. Ytterligere instruksjoner forutsetter at det ikke er slike feilmeldinger fra Glibc.

Noen pakker utover LFS kan også mangle støtte for din valgte lokalitet. Et eksempel er X-biblioteket (en del av X Window System), som sender ut følgende feilmelding hvis lokaliteten ikke samsvarer nøyaktig med et av tegnkart navn i interne filer:

Warning: locale not supported by Xlib, locale set to C

I flere tilfeller forventer Xlib at karakterkartet vil bli oppført i store bokstaver med kanoniske bindestreker. For eksempel "ISO-8859-1" heller enn "iso88591". Det er også mulig å finne en passende spesifikasjon ved å fjerne tegnkart delen av lokalitetsspesifikasjonen. Dette kan sjekkes ved å kjøre locale charmap kommandoen i begge lokaliteter. For eksempel måtte man endre "de_DE.ISO-8859-15@euro" til "de_DE@euro" for å få denne lokaliteten gjenkjent av Xlib.

Andre pakker kan også fungere feil (men kanskje ikke nødvendigvis vise eventuelle feilmeldinger) hvis lokalenavnet ikke oppfyller deres forventninger. I disse tilfellene, undersøke hvordan andre Linux distribusjoner støtter lokaliteten din kan gi noe nyttig informasjon.

Når de riktige lokale innstillingene er bestemt, oppretter du /etc/locale.conf filen:

cat > /etc/locale.conf << "EOF"
LANG=<ll>_<CC>.<charmap><@modifiers>
EOF

Merk at du kan endre /etc/locale.conf med systemd localectl verktøyet. For å bruke localectl for eksempelet ovenfor, kjør:

localectl set-locale LANG="<ll>_<CC>.<charmap><@modifiers>"

Du kan også spesifisere andre språkspesifikke miljøvariabler som f.eks som LANG, LC_CTYPE, LC_NUMERIC eller enhver annen miljøvariabel fra locale utdata. Bare skille dem med et mellomrom. Et eksempel hvor LANG er satt som en_US.UTF-8 men LC_CTYPE er satt som en_US er:

localectl set-locale LANG="en_US.UTF-8" LC_CTYPE="en_US"

Note

Vær oppmerksom på at localectl kommandoen fungerer ikke i chroot miljøet. Det kan bare brukes etter at LFS systemet er startet opp med systemd.

C (standard) og en_US (det anbefalte for engelske brukere i USA) lokalitetene er forskjellige. C bruker US-ASCII 7-biters tegnsett, og behandler byte med det høye bitsettet som ugyldige tegn. Det er derfor, f.eks ls kommandoen erstatter dem med spørsmålstegn i det lokalet. Også et forsøk på å sende post med slike tegn fra Mutt eller Pine resulterer i at ikke-RFC-samsvarende meldinger sendes (tegnsettet i den utgående posten er indikert som ukjent 8-bit). Det foreslås at du bruker C lokalitet kun hvis du er sikker på at du aldri vil trenge 8-bits tegn.

9.8. Opprette /etc/inputrc filen

inputrc filen er konfigurasjonsfilen for readline biblioteket, som gir redigeringsmuligheter mens brukeren skriver en linje fra terminalen. Det fungerer ved å oversette tastaturinndata inn i spesifikke handlinger. Readline brukes av bash og de fleste andre skall som samt mange andre applikasjoner.

De fleste trenger ikke brukerspesifikk funksjonalitet så kommandoen nedenfor skaper en global /etc/inputrc som brukes av alle som logger på. Hvis du senere bestemmer deg for at du må overstyre standardinnstillingene på et per bruker grunnlag, kan du lage en .inputrc fil i brukerens hjemmemappe med de modifiserte tilordningene.

For mer informasjon om hvordan du redigerer inputrc filen, se info bash under Readline Init File seksjonen. info readline er også en god informasjonskilde.

Nedenfor er en generisk global inputrc sammen med kommentarer for å forklare hva de ulike alternativene gjør. Merk at kommentarer ikke kan være på den samme linjen som kommandoer. Opprett filen ved å bruke følgende kommando:

cat > /etc/inputrc << "EOF"
# Begin /etc/inputrc
# Modified by Chris Lynn <roryo@roryo.dynup.net>

# Allow the command prompt to wrap to the next line
set horizontal-scroll-mode Off

# Enable 8-bit input
set meta-flag On
set input-meta On

# Turns off 8th bit stripping
set convert-meta Off

# Keep the 8th bit for display
set output-meta On

# none, visible or audible
set bell-style none

# All of the following map the escape sequence of the value
# contained in the 1st argument to the readline specific functions
"\eOd": backward-word
"\eOc": forward-word

# for linux console
"\e[1~": beginning-of-line
"\e[4~": end-of-line
"\e[5~": beginning-of-history
"\e[6~": end-of-history
"\e[3~": delete-char
"\e[2~": quoted-insert

# for xterm
"\eOH": beginning-of-line
"\eOF": end-of-line

# for Konsole
"\e[H": beginning-of-line
"\e[F": end-of-line

# End /etc/inputrc
EOF

9.9. Opprette /etc/shells filen

shells filen inneholder en liste over påloggingsskall på systemet. Programmer bruker denne filen til å bestemme om et skall er gyldig. For hvert skall skal det være en enkelt linje tilstede, bestående av skallets bane i forhold til roten av katalogstrukturen (/).

For eksempel konsulteres denne filen av chsh for å avgjøre om en uprivilegert bruker kan endre påloggingsskallet for sin egen konto. Hvis kommandonavnet ikke er oppført, vil brukeren bli nektet evnen til å skifte skall.

Det er et krav for applikasjoner som f.eks GDM som ikke fyller ut ansiktsnettleseren (face browser) hvis den ikke finner /etc/shells, eller FTP nisser (daemons) som tradisjonelt nekter brukere tilgang med skall som ikke er inkludert i denne filen.

cat > /etc/shells << "EOF"
# Begin /etc/shells

/bin/sh
/bin/bash

# End /etc/shells
EOF

9.10. Systemd bruk og konfigurasjon

9.10.1. Grunnleggende konfigurasjon

/etc/systemd/system.conf filen inneholder et sett av alternativer for å kontrollere grunnleggende systemoperasjoner. Standardfilen har alle oppføringer kommentert med standardinnstillingene angitt. Denne filen er hvor loggnivået kan endres, samt noen grunnleggende logginnstillinger. Se systemd-system.conf(5) manualside for detaljer om hvert konfigurasjonsalternativ.

9.10.2. Deaktiverer skjermtømming ved oppstart

Normal oppførsel for systemd er å tømme skjermen på slutten av oppstartssekvensen. Hvis ønskelig, kan denne oppførselen endres ved å kjøre følgende kommando:

mkdir -pv /etc/systemd/system/getty@tty1.service.d

cat > /etc/systemd/system/getty@tty1.service.d/noclear.conf << EOF
[Service]
TTYVTDisallocate=no
EOF

Oppstartsmeldingene kan alltid gjennomgås ved å bruke journalctl -b kommandoen som root bruker.

9.10.3. Deaktivere tmpfs for /tmp

Som standard, /tmp blir opprettet som en tmpfs. Hvis dette ikke er ønsket, kan det overstyres ved å utføre følgende kommando:

ln -sfv /dev/null /etc/systemd/system/tmp.mount

Alternativt, hvis en egen partisjon for /tmp er ønsket, spesifiser partisjonen i en /etc/fstab oppføring.

Warning

Ikke lag den symbolske lenken ovenfor hvis en separat partisjon brukes til /tmp. Dette vil forhindre rotfilsystemet (/) fra å bli remontert r/w og gjør systemet ubrukelig ved oppstart.

9.10.4. Konfigurere automatisk filoppretting og sletting

Det er flere tjenester som oppretter eller sletter filer eller mapper:

  • systemd-tmpfiles-clean.service

  • systemd-tmpfiles-setup-dev.service

  • systemd-tmpfiles-setup.service

Systemplasseringen for konfigurasjonsfilene er /usr/lib/tmpfiles.d/*.conf. Den lokale konfigurasjonsfilene er i /etc/tmpfiles.d. Filer i /etc/tmpfiles.d overstyrer filer med samme navn i /usr/lib/tmpfiles.d. Se tmpfiles.d(5) manualside for filformat detaljer.

Merk at syntaksen for /usr/lib/tmpfiles.d/*.conf filer kan være forvirrende. For eksempel standard sletting av filer i /tmp mappen ligger i /usr/lib/tmpfiles.d/tmp.conf med linjen:

q /tmp 1777 root root 10d

Typefeltet, q, diskuterer å lage et undervolum med kvoter som egentlig bare er aktuelt for btrfs filsystemer. Den refererer til type v som igjen refererer til type d (mappe). Dette skaper deretter den spesifiserte mappen hvis den ikke er til stede og justerer tillatelsene og eierskap som spesifisert. Innholdet i mappen vil være underlagt tidsbasert opprydding hvis aldersargumentet er spesifisert.

Hvis standardparametrene ikke er ønsket, bør filen bli kopiert til /etc/tmpfiles.d og redigert etter ønske. For eksempel:

mkdir -p /etc/tmpfiles.d
cp /usr/lib/tmpfiles.d/tmp.conf /etc/tmpfiles.d

9.10.5. Overstyre standard tjenesteatferd

Parametrene til en enhet kan overstyres ved å opprette en mappe og en konfigurasjonsfil i /etc/systemd/system. For eksempel:

mkdir -pv /etc/systemd/system/foobar.service.d

cat > /etc/systemd/system/foobar.service.d/foobar.conf << EOF
[Service]
Restart=always
RestartSec=30
EOF

Se systemd.unit(5) manualside for mer informasjon. Etter å ha opprettet konfigurasjonsfilen, kjør systemctl daemon-reload og systemctl restart foobar for å aktivere endringene i en tjeneste.

9.10.6. Feilsøking av oppstartssekvensen

I stedet for vanlige skallskript som brukes i SysVinit eller BSD stil init systemer, bruker systemd et enhetlig format for ulike typer oppstarts filer (eller enheter). Kommandoen systemctl brukes for å aktivere, deaktivere, kontrollere tilstand og få status for enhetsfiler. Her er noen eksempler på ofte brukte kommandoer:

  • systemctl list-units -t <service> [--all]: viser innlastede enhetsfiler av typen service.

  • systemctl list-units -t <target> [--all]: viser innlastede enhetsfiler av typen target.

  • systemctl show -p Wants <multi-user.target>: viser alle enheter som er avhengige av flerbrukermålet. Targets er spesielle enhetsfiler som er analoge med kjørenivåer under SysVinit.

  • systemctl status <servicename.service>: viser statusen til servicename service. .service utvidelsen kan utelates hvis det ikke finnes andre enhetsfiler med samme navn, for eksempel .socket-filer (som lager en lyttekontakt som gir lignende funksjonalitet som inetd/xinetd).

9.10.7. Arbeide med Systemd Journal

Logging på et system oppstartet med systemd håndteres med systemd-journald (som standard), i stedet for en typisk unix syslog nisse (daemon). Du kan også legge til en normal syslog nisse og la begge operere side ved siden av hverandre om ønskelig. Systemd-journald programmet lagrer journaloppføringer i et binært format i stedet for en ren tekstloggfil. Å bistå med å analysere filen, kommandoen journalctl er gitt. Her er noen eksempler på ofte brukte kommandoer:

  • journalctl -r: viser alt innholdet i journal i omvendt kronologisk rekkefølge.

  • journalctl -u UNIT: viser journalpostene knyttet til den angitte UNIT filen.

  • journalctl -b[=ID] -r: viser journal oppføringer siden sist vellykkede oppstart (eller for oppstarts-ID) i omvendt kronologisk rekkefølge.

  • journalctl -f: gir lignende funksjonalitet som tail -f (follow).

9.10.8. Arbeide med kjernedumper

Kjernedumper er nyttige for å feilsøke programmer som krasjet, spesielt når en nisseprosess krasjer. På systemd oppstartede systemer kjernedumping håndteres av systemd-coredump. Det vil logge kjernedumpen i journalen og oppbevare selve kjernedumpen i /var/lib/systemd/coredump. For å hente og behandle kjernedumper, coredumpctl verktøy er gitt. Her er noen eksempler på ofte brukte kommandoer:

  • coredumpctl -r: viser alle kjernedumper i omvendt kronologisk rekkefølge.

  • coredumpctl -1 info: viser informasjonen fra siste kjernedump.

  • coredumpctl -1 debug: laster den siste kjernedumpen inn i GDB.

Kjernedumper kan bruke mye diskplass. Maksimal diskplass brukt av kjernedumper kan begrenses ved å lage en konfigurasjonsfil i /etc/systemd/coredump.conf.d. For eksempel:

mkdir -pv /etc/systemd/coredump.conf.d

cat > /etc/systemd/coredump.conf.d/maxuse.conf << EOF
[Coredump]
MaxUse=5G
EOF

Se systemd-coredump(8), coredumpctl(1), og coredump.conf.d(5) manualsidene for mer informasjon.

9.10.9. Langvarige prosesser

Fra og med systemd-230 blir alle brukerprosesser drept når en brukerøkt er avsluttet, selv om nohup brukes, eller prosessen bruker daemon() eller setsid() funksjoner. Dette er en bevisst endring fra et historisk tillatt miljø til et mer restriktiv. Den nye atferden kan forårsake problemer hvis du er avhengig av at langvarige programmer (f.eks., screen eller tmux) forblir aktive etter avsluttet brukerøkt. Det er tre måter å aktivere langvarige prosesser til å være aktiv etter at en brukerøkt er avsluttet.

  • Aktiver langvarig prosess for kun utvalgte brukere: Vanlige brukere har tillatelse til å aktivere prosessforlenging med kommandoen loginctl enable-linger for deres egen bruker. Systemadministratorer kan bruke den samme kommandoen med et user argument for å aktivere for en bruker. Denne brukeren kan da bruke systemd-run kommandoen for å starte langvarige prosesser. For eksempel: systemd-run --scope --user /usr/bin/screen. Hvis du aktiverer forlenging for din bruker, vil user@.service forbli selv etter at alle påloggingsøktene er lukket, og vil automatisk starte ved systemoppstart. Dette har fordelen av å eksplisitt tillate og ikke tillate prosesser å kjøre etter at brukerøkten er avsluttet, men bryter bakoverkompatibiliteten med verktøy som nohup og verktøy som bruker daemon().

  • Aktiver systemomfattende langvarig prosess: Du kan angi KillUserProcesses=no i /etc/systemd/logind.conf for å muliggjøre prosessforlenging globalt for alle brukere. Dette har fordelen av å gjøre det gamle metoden tilgjengelig for alle brukere på bekostning av eksplisitt kontroll.

  • Deaktiver ved byggetid: Du kan deaktivere systemforlenging som standard mens du bygger systemd ved å legge til bryteren -Ddefault-kill-user-processes=false til meson kommandoen for systemd. Dette deaktiverer helt systemds evne til å drepe brukerprosesser under øktslutt.

Chapter 10. Gjøre LFS systemet oppstartbart

10.1. Introduksjon

Det er på tide å gjøre LFS systemet oppstartbart. Dette kapittelet diskuterer å opprette /etc/fstab filen, bygge en kjerne for det nye LFS systemet, og installere GRUB oppstartslasteren slik at LFS systemet kan velges for oppstart ved oppstart.

10.2. Opprette /etc/fstab filen

/etc/fstab filen brukes av noen programmer til bestemme hvor filsystemer skal monteres som standard, i hvilken rekkefølge, og hvilke som må kontrolleres (for integritetsfeil) før montering. Lag en ny filsystemtabell som denne:

cat > /etc/fstab << "EOF"
# Begin /etc/fstab

# file system  mount-point  type     options             dump  fsck
#                                                              order

/dev/<xxx>     /            <fff>    defaults            1     1
/dev/<yyy>     swap         swap     pri=1               0     0

# End /etc/fstab
EOF

Erstatt <xxx>, <yyy>, og <fff> med verdiene som passer for systemet, for eksempel, sda2, sda5, og ext4. For detaljer om de seks feltene i denne filen, se man 5 fstab.

Filsystemer med MS-DOS eller Windows opprinnelse (dvs. vfat, ntfs, smbfs, cifs, iso9660, udf) trenger et spesielt alternativ, utf8, for ikke-ASCII tegn i filnavn som skal tolkes riktig. For ikke-UTF-8-lokaliteter, verdien av iocharset bør settes til å være det samme som tegnsettet for lokaliteten, justert på en slik måte at kjernen forstår det. Dette fungerer hvis den relevante tegnsettdefinisjonen (funnet under File systems -> Native Language Support ved konfigurering av kjernen) har blitt kompilert inn i kjernen eller bygget som en modul. Imidlertid, hvis tegnsettet til lokaliteten er UTF-8, det tilsvarende alternativet iocharset=utf8 ville gjøre at filsystemet skiller mellom store og små bokstaver. For å fikse dette, bruk spesialalternativet utf8 i stedet for iocharset=utf8, for UTF-8 lokaliteter. codepage alternativet er også nødvendig for vfat- og smbfs-filsystemer. Det bør settes til tegnsettnummeret som brukes under MS-DOS i ditt land. For eksempel, for å montere USB-flash-stasjoner, ville en ru_RU.KOI8-R bruker trenge følgende i alternativdelen av monteringslinjen i /etc/fstab:

noauto,user,quiet,showexec,codepage=866,iocharset=koi8r

Det tilsvarende opsjonsfragmentet for ru_RU.UTF-8 brukere er:

noauto,user,quiet,showexec,codepage=866,utf8

Merk at å bruke iocharset er standard for iso8859-1 ((så filsystemet skiller mellom store og små bokstaver) , og utf8 alternativet forteller kjernen å konvertere filnavnene ved hjelp av UTF-8 slik at de kan være tolket i UTF-8 lokaliteten.

Det er også mulig å spesifisere standard kodesett og iocharset verdier for noen filsystemer under kjernekonfigurasjon. De relevante parameterne er navngitt Default NLS Option (CONFIG_NLS_DEFAULT), Default Remote NLS Option (CONFIG_SMB_NLS_DEFAULT), Default codepage for FAT (CONFIG_FAT_DEFAULT_CODEPAGE), and Default iocharset for FAT (CONFIG_FAT_DEFAULT_IOCHARSET). Det er ingen måte å spesifisere disse innstillingene for ntfs filsystem på kjernekompileringstidspunktet.

Det er mulig å gjøre ext3 filsystemet pålitelig på tvers av strømfeil for enkelte harddisktyper. For å gjøre dette, legg til barrier=1 monteringsalternativet til den aktuelle oppføringen i /etc/fstab. For å sjekke om diskstasjonen støtter dette alternativet, kjør hdparm på den aktuelle diskstasjonen. For eksempel hvis:

hdparm -I /dev/sda | grep NCQ

returnerer ikke-tom utdata, støttes alternativet.

Merk: Logical Volume Management (LVM) baserte partisjoner kan ikke bruke barrier valget.

10.3. Linux-6.1.11

Linux pakken inneholder Linux kjernen.

Omtrentlig byggetid: 1.5 - 130.0 SBU (typically omtrent 12 SBU)
Nødvendig diskplass: 1200 - 8800 MB (typically omtrent 1700 MB)

10.3.1. Installasjon av kjernen

Å bygge kjernen innebærer noen få trinn—konfigurasjon, kompilering og installasjon. Les README filen i kjernekildetreet for alternative metoder til måten denne boken konfigurerer kjernen på.

Forbered for kompilering ved å kjøre følgende kommando:

make mrproper

Dette sikrer at kjernetreet er helt rent. Kjerneteamet anbefaler at denne kommandoen utstedes før hver kjernekompilering. Ikke stol på at kildetreet er rent etter utpakking.

Det er flere måter å konfigurere kjernealternativene på. Vanligvis, gjøres dette for eksempel gjennom et menydrevet grensesnitt:

make menuconfig

Betydningen av valgfrie make miljøvariabler:

LANG=<host_LANG_value> LC_ALL=

Dette etablerer lokalinnstillingen til den som brukes på verten. Dette kan være nødvendig for et riktig menyconfig ncurses grensesnitt linjetegning på en UTF-8 linux tekstkonsoll.

Hvis brukt, sørg for å erstatte <host_LANG_value> med verdien av $LANG variabel fra verten din. Du kan alternativt bruke vertens verdi av $LC_ALL eller $LC_CTYPE.

make menuconfig

Dette starter et ncurses menydrevet grensesnitt. For andre (grafiske) grensesnitt, skriv make help.

For generell informasjon om kjernekonfigurasjon se https://www.linuxfromscratch.org/hints/downloads/files/kernel-configuration.txt. BLFS har litt informasjon angående spesielle kjernekonfigurasjonskrav for pakker utenfor LFS på https://www.linuxfromscratch.org/blfs/view/stable-systemd/longindex.html#kernel-config-index. Ytterligere informasjon om konfigurering og bygging av kjernen finner du på http://www.kroah.com/lkn/

Note

Et godt utgangspunkt for å sette opp kjernekonfigurasjonen er å kjøre make defconfig. Dette vil sette grunnleggende konfigurasjon til en god tilstand som tar din nåværende systemarkitektur i betraktning.

Sørg for å aktivere/deaktivere/stille inn følgende funksjoner, ellers kan systemet ikke fungere riktig eller starte opp i det hele tatt:

Processor type and features --->
   [*] Build a relocatable kernel [CONFIG_RELOCATABLE]
   [*]   Randomize the address of the kernel image (KASLR) [CONFIG_RANDOMIZE_BASE]
General setup --->
   [ ] Compile the kernel with warnings as errors [CONFIG_WERROR]
   [ ] Auditing Support [CONFIG_AUDIT]
   CPU/Task time and stats accounting --->
      [*] Pressure stall information tracking [CONFIG_PSI]
   < > Enable kernel headers through /sys/kernel/kheaders.tar.xz [CONFIG_IKHEADERS]
   [*] Control Group support [CONFIG_CGROUPS]   --->
      [*] Memory controller [CONFIG_MEMCG]
   [ ] Enable deprecated sysfs features to support old userspace tools [CONFIG_SYSFS_DEPRECATED]
   [*] Configure standard kernel features (expert users) [CONFIG_EXPERT] --->
      [*] open by fhandle syscalls [CONFIG_FHANDLE]
General architecture-dependent options  --->
   [*] Enable seccomp to safely compute untrusted bytecode [CONFIG_SECCOMP]
   [*] Stack Protector buffer overflow detection [CONFIG_STACKPROTECTOR]
   [*]   Strong Stack Protector [CONFIG_STACKPROTECTOR_STRONG]
Networking support  --->
  Networking options  --->
   <*> The IPv6 protocol [CONFIG_IPV6]
Device Drivers  --->
  Generic Driver Options  --->
   [ ] Support for uevent helper [CONFIG_UEVENT_HELPER]
   [*] Maintain a devtmpfs filesystem to mount at /dev [CONFIG_DEVTMPFS]
   [*]   Automount devtmpfs at /dev, after the kernel mounted the rootfs [CONFIG_DEVTMPFS_MOUNT]
   Firmware Loader --->
      [ ] Enable the firmware sysfs fallback mechanism [CONFIG_FW_LOADER_USER_HELPER]
  Firmware Drivers   --->
   [*] Export DMI identification via sysfs to userspace [CONFIG_DMIID]
  Graphics support --->
   Frame buffer Devices --->
      <*> Support for frame buffer devices --->
   Console display driver support --->
      [*] Framebuffer Console support [CONFIG_FRAMEBUFFER_CONSOLE]
File systems  --->
   [*] Inotify support for userspace [CONFIG_INOTIFY_USER]
       Pseudo filesystems  --->
        [*] Tmpfs POSIX Access Control Lists [CONFIG_TMPFS_POSIX_ACL]

Aktiver noen tilleggsfunksjoner hvis du bygger et 64-bit system. Hvis du bruker menuconfig, aktiver dem i rekkefølgen CONFIG_PCI_MSI først, deretter CONFIG_IRQ_REMAP, til sist CONFIG_X86_X2APIC fordi et alternativ kun vises etter at avhengighetene er valgt.

Processor type and features --->
  [*] Support x2apic [CONFIG_X86_X2APIC]
Device Drivers --->
  [*] PCI Support ---> [CONFIG_PCI]
    [*] Message Signaled Interrupts (MSI and MSI-X) [CONFIG_PCI_MSI]
  [*] IOMMU Hardware Support ---> [CONFIG_IOMMU_SUPPORT]
    [*] Support for Interrupt Remapping [CONFIG_IRQ_REMAP]

Note

Mens "IPv6-protokollen" ikke strengt tatt kreves, anbefales det sterkt av systemd utviklerne.

Note

Hvis vertsmaskinvaren din bruker UEFI og du ønsker å starte opp LFS systemet med det, bør du justere noen kjernekonfigurasjon som på følgende BLFS side.

Begrunnelsen for de ovennevnte konfigurasjonselementene:

Randomize the address of the kernel image (KASLR)

Aktiver ASLR for kjernebilde for å redusere noen angrep basert på faste adresser til sensitive data eller kode i kjernen.

Compile the kernel with warnings as errors

Dette kan forårsake bygningsfeil hvis kompilatoren og/eller konfigurasjonen er forskjellig fra kjernens utviklere.

Enable kernel headers through /sys/kernel/kheaders.tar.xz

Dette vil kreve cpio for å bygge kjernen. cpio er ikke installert av LFS.

Strong Stack Protector

Aktiver SSP for kjernen. Vi har aktivert det for hele brukerplassen med --enable-default-ssp konfigureringen for GCC, men kjernen bruker ikke GCC standardinnstillingen for SSP. Vi aktiverer det eksplisitt her.

Support for uevent helper

Å ha dette alternativet satt kan forstyrre enhetens behandling ved bruk av Udev/Eudev.

Maintain a devtmpfs

Dette vil opprette automatiserte enhetsnoder som er befolket av kjerne, selv uten at Udev kjører. Udev kjører så på toppen av dette, administrere tillatelser og legge til symbolkoblinger. Denne konfigurasjonen element er nødvendig for alle brukere av Udev/Eudev.

Automount devtmpfs at /dev

Dette vil montere kjernevisningen til enhetene på /dev ved bytte til rotfilsystem rett før start av init.

Framebuffer Console support

Dette er nødvendig for å vise Linux konsollen på en ramme bufferenhet. For å la kjernen skrive ut feilsøkingsmeldinger på et tidlig oppstartsstadium, bør den ikke bygges som en kjernemodul med mindre en initramfs vil bli brukt. Og hvis CONFIG_DRM (Direct Rendering Manager) er aktivert, er det sannsynlig at CONFIG_DRM_FBDEV_EMULATION (Enable legacy fbdev support for your modesetting driver) bør være aktivert også.

Support x2apic

Støtte for å kjøre avbruddskontrolleren for 64-bit x86 prosessorer i x2APIC-modus. x2APIC kan være aktivert av fastvare på 64-bit x86-systemer, og en kjerne uten dette alternativet aktivert vil få panikk ved oppstart hvis x2APIC er aktivert av fastvare. Dette alternativet har ingen effekt, men gjør heller ingen skade hvis x2APIC er deaktivert av fastvare.

Alternativt, make oldconfig er kanskje mer hensiktsmessig i noen situasjoner. Se README filen for mer informasjon.

Hvis ønskelig, hopp over kjernekonfigurasjonen ved å kopiere kjernens konfigurasjonsfil, .config, fra vertssystemet (forutsatt at den er tilgjengelig) til den utpakkede linux-6.1.11 mappen. Derimot, vi anbefaler ikke dette alternativet. Det er ofte bedre å utforske alle konfigurasjonsmenyer og lage kjernekonfigurasjonen fra grunnen av.

Kompiler kjernebildet og modulene:

make

Hvis du bruker kjernemoduler, modulkonfigurasjon i /etc/modprobe.d kan være nødvendig. Informasjon knyttet til moduler og kjernekonfigurasjon er lokalisert i Section 9.3, “Oversikt over enhets- og modulhåndtering” og kjerne dokumentasjon i linux-6.1.11/Documentation mappen. Også, modprobe.d(5) kan være av interesse.

Med mindre modulstøtte er deaktivert i kjernekonfigurasjonen, installere modulene med:

make modules_install

Etter at kjernekompileringen er fullført, er flere trinn nødvendig for å fullføre installasjonen. Noen filer må kopieres til /boot mappen.

Caution

Hvis du har bestemt deg for å bruke et separat /boot partisjon for LFS systemet (kanskje dele en /boot partisjon med vertsdistroen ), filene som er kopiert nedenfor, skal gå dit. Den enkleste måten å gjør det er å opprette oppføringen for /boot i /etc/fstab først (les forrige seksjon for detaljer), utfør deretter følgende kommando som root bruker i chroot environment:

mount /boot

Stien til enhetsnoden er utelatt i kommandoen fordi mount kan lese den fra /etc/fstab.

Stien til kjernebildet kan variere avhengig av plattformen som er brukt. Filnavnet nedenfor kan endres for å passe din smak, men stammen av filnavnet skal være vmlinuz for å være kompatibel med det automatiske oppsettet av oppstartsprosessen beskrevet i neste avsnitt. De følgende kommandoene antar et x86 arkitektur:

cp -iv arch/x86/boot/bzImage /boot/vmlinuz-6.1.11-lfs-11.3-systemd

System.map er en symbolfil for kjernen. Den kartlegger funksjonsinngangspunktene til hver funksjon i kjernens API, samt adressene til kjernedatastrukturene for kjøringen av kjernen. Den brukes som en ressurs når man undersøker kjerneproblemer. Utfør følgende kommando for å installere kartfilen:

cp -iv System.map /boot/System.map-6.1.11

Kjernens konfigurasjonsfil .config produsert av make menuconfig steget ovenfor inneholder alle konfigurasjonsvalgene for kjernen som nettopp ble kompilert. Det er en god idé å beholde denne filen for fremtidig referanse:

cp -iv .config /boot/config-6.1.11

Installer dokumentasjonen for Linux kjernen:

install -d /usr/share/doc/linux-6.1.11
cp -r Documentation/* /usr/share/doc/linux-6.1.11

Det er viktig å merke seg at filene i kjernekildens mappen ikke eies av root. Når en pakke pakkes ut som bruker root (som vi gjorde inne i chroot), filene har bruker- og gruppe-IDer for hva som helst de var på pakkerens datamaskin. Dette er vanligvis ikke et problem for enhver pakke som skal installeres fordi kildetreet blir fjernet etter installasjonen. Imidlertid er Linux kildetreet ofte beholdt i lang tid. På grunn av dette er det en sjanse at hvilken bruker-ID pakkeren brukte vil bli tildelt noen på maskinen. Den personen ville da ha skrivetilgang til kjernens kilde.

Note

I mange tilfeller må konfigurasjonen av kjernen være oppdatert for pakker som vil bli installert senere i BLFS. I motsetning til andre pakker, er det ikke nødvendig å fjerne kjernekildetreet etter at den nybygde kjernen er installert.

Hvis kjernekildetreet skal beholdes, kjør chown -R 0:0linux-6.1.11 mappen å sikre at alle filer eies av brukeren root.

Warning

Noe kjernedokumentasjon anbefaler å opprette en symbolkobling fra /usr/src/linux som peker på kjernens kildemappe. Dette er spesifikt for kjerner før 2.6-serien og må ikke opprettes på et LFS system, for det kan forårsake problemer for pakker du kanskje ønsker å bygge når basis LFS systemet er fullstendig.

Warning

Deklarasjonene i systemets include mappe (/usr/include) bør alltid være de som Glibc ble kompilert mot, det vil si de desinfiserte deklarasjonene installert i Section 5.4, “Linux-6.1.11 API Deklarasjoner”. Derfor bør de aldri erstattes av enten de rå kjernedeklarasjonene eller andre kjernerensede deklarasjoner.

10.3.2. Konfigurere rekkefølgen på Linux modullasting

Mesteparten av tiden lastes Linux moduler automatisk, men noen ganger trenger den en bestemt retning. Programmet som laster moduler, modprobe eller insmod, bruker /etc/modprobe.d/usb.conf for dette formålet. Denne filen må opprettes slik at hvis USB-driverne (ehci_hcd, ohci_hcd og uhci_hcd) har blitt bygget som moduler, vil de bli lastet inn i riktig rekkefølge; ehci_hcd må lastes før ohci_hcd og uhci_hcd i rekkefølge for å unngå at det sendes ut en advarsel ved oppstart.

Opprett en ny fil /etc/modprobe.d/usb.conf ved å kjøre følgende:

install -v -m755 -d /etc/modprobe.d
cat > /etc/modprobe.d/usb.conf << "EOF"
# Begin /etc/modprobe.d/usb.conf

install ohci_hcd /sbin/modprobe ehci_hcd ; /sbin/modprobe -i ohci_hcd ; true
install uhci_hcd /sbin/modprobe ehci_hcd ; /sbin/modprobe -i uhci_hcd ; true

# End /etc/modprobe.d/usb.conf
EOF

10.3.3. Innhold i Linux

Installerte filer: config-6.1.11, vmlinuz-6.1.11-lfs-11.3-systemd, og System.map-6.1.11
Installerte mapper: /lib/modules, /usr/share/doc/linux-6.1.11

Korte beskrivelser

config-6.1.11

Inneholder alle konfigurasjonsvalgene for kjernen

vmlinuz-6.1.11-lfs-11.3-systemd

Motoren til Linux systemet. Når du slår på datamaskinen, er kjernen den første delen av operativsystemet som blir lastet. Den oppdager og initialiserer alle komponenter i datamaskinens maskinvare, gjør deretter disse komponentene tilgjengelige som et tre med filer til programvarer og forvandler en enkelt CPU til en multitasking-maskin med å kjøre mange programmer tilsynelatende samtidig

System.map-6.1.11

En liste over adresser og symboler; den kartlegger inngangspunktene og adresser til alle funksjonene og datastrukturene i kjernen

10.4. Bruke GRUB til å sette opp oppstartsprosessen

Note

Hvis systemet ditt har UEFI støtte og du ønsker å starte LFS med UEFI, bør du hoppe over denne siden og konfigurere GRUB med UEFI støtte ved å bruke instruksjonene i BLFS siden.

10.4.1. Introduksjon

Warning

Å konfigurere GRUB feil kan gjøre systemet ditt ubrukelig uten en alternativ oppstartsenhet som en CD-ROM eller oppstartbar USB-stasjon. Denne delen er ikke nødvendig for å starte opp LFS systemet. Du kan bare endre din nåværende oppstartslaster, f.eks. Grub-Legacy, GRUB2 eller LILO.

Sørg for at en nødoppstartsdiskett er klar til å redde datamaskinen hvis datamaskinen blir ubrukelig (ikke-oppstartbar). Hvis du ikke allerede har en oppstartsenhet, kan du opprette en. For at prosedyren nedenfor skal fungere, så må du hoppe til BLFS og installere xorriso fra libisoburn pakken.

cd /tmp
grub-mkrescue --output=grub-img.iso
xorriso -as cdrecord -v dev=/dev/cdrw blank=as_needed grub-img.iso

10.4.2. GRUB navnekonvensjoner

GRUB bruker sin egen navnestruktur for stasjoner og partisjoner i formen (hdn,m), hvor n er harddisknummeret og m er partisjonensnummeret. Harddisknummeret starter fra null, men partisjonsnummeret starter fra en for vanlige partisjoner og fem for utvidede partisjoner. Merk at dette er forskjellig fra tidligere versjoner hvor begge tallene startet fra null. For eksempel partisjon sda1 er (hd0,1) for GRUB og sdb3 er (hd1,3). I motsetning til Linux anser ikke GRUB CD-ROM-stasjoner som harddisker. For eksempel hvis du bruker en CD på hdb og en ekstra harddisk på hdc, vil den andre harddisken fortsatt være (hd1).

10.4.3. Sette opp konfigurasjonen

GRUB fungerer ved å skrive data til det første fysiske sporet til en hardisk. Dette området er ikke en del av noe filsystem. programmene der gir tilgang til GRUB moduler i oppstartspartisjonen. Standardplasseringen er /boot/grub/.

Plasseringen av oppstartspartisjonen er et valg av brukeren som påvirker konfigurasjonen. En anbefaling er å ha en egen liten (foreslått størrelse er 200 MB) partisjon kun for oppstartsinformasjon. På den måten kan hvert bygg, enten LFS eller en kommersiell distro, få tilgang til den samme oppstartsfilen og tilgang kan gjøres fra hvilket som helst oppstartssystem. Hvis du velger å gjøre dette må du montere den separate partisjonen, flytte alle filene i nåværende /boot mappen (f.eks linuxkjernen du nettopp bygde i forrige seksjon) til den nye partisjonen. Du må da avmontere partisjonen og montere den på nytt som /boot. Hvis du gjør dette, sørg for å oppdatere /etc/fstab.

Å la /boot være på nåværende LFS partisjon vil også virke, men konfigurasjonen for flere systemer er mer vanskelig.

Bruk informasjonen ovenfor, finn ut hva som er riktig designator for rotpartisjonen (eller oppstartspartisjonen, hvis en separat er brukt). For det følgende eksempelet antas det at rot (eller separat oppstart) partisjon er sda2.

Installer GRUB filene i /boot/grub og sett opp oppstartssporet:

Warning

Følgende kommando vil overskrive gjeldende oppstartslaster. Ikke kjør kommandoen hvis dette ikke er ønsket, for eksempel hvis du bruker en tredjeparts oppstartsbehandler for å administrere Master Boot Record (MBR).

grub-install /dev/sda

Note

Hvis systemet har blitt startet opp med UEFI, grub-install vil prøve å installere filer for x86_64-efi målet, men disse filene er ikke installert i Kapittel 8. Hvis dette er tilfelle, legg til --target i386-pc til kommandoen ovenfor.

10.4.4. Opprette GRUB konfigurasjonsfilen

Generer /boot/grub/grub.cfg:

cat > /boot/grub/grub.cfg << "EOF"
# Begin /boot/grub/grub.cfg
set default=0
set timeout=5

insmod ext2
set root=(hd0,2)

menuentry "GNU/Linux, Linux 6.1.11-lfs-11.3-systemd" {
        linux   /boot/vmlinuz-6.1.11-lfs-11.3-systemd root=/dev/sda2 ro
}
EOF

Note

Fra GRUB sitt perspektiv, kjernefilene er i forhold til partisjonen som brukes. Hvis du brukte en separat /boot-partisjon, fjern /boot fra ovenstående linux linjen. Du må også endre set root linjen for å peke på oppstartspartisjonen.

Note

GRUB betegnelsen for en partisjon kan endres hvis du la til eller fjernet noen disker (inkludert flyttbare disker som USB-enheter). Endringen kan forårsake oppstartsfeil pga grub.cfg refererer til noen gamle betegnelser. Hvis du ønsker å unngå et slikt problem, kan du bruke UUID for partisjon og filsystem i stedet for GRUB betegnelser til å angi en partisjon. Kjør lsblk -o UUID,PARTUUID,PATH,MOUNTPOINT for å vise UUID-ene til filsystemene dine (i UUID kolonnen) og partisjoner (i PARTUUID kolonnen). Bytt deretter ut set root=(hdx,y) med search --set=root --fs-uuid <UUID for filsystemet der kjernen er installert>, og erstatt root=/dev/sda2 med root=PARTUUID=<UUID for partisjonen der LFS er bygget>.

Merk at partisjonens UUID og filsystemets UUID i denne partisjonen er helt annerledes. Noen nettressurser kan instruere deg om å bruke root=UUID=<filesystem UUID> i stedet for root=PARTUUID=<partition UUID>, men å gjøre det vil kreve en initramfs som er utenfor omfanget av LFS.

Navnet på enhetsnoden for en partisjon i /dev kan også endres (mer usannsynlig enn GRUB betegnelsesendring). Du kan også bytte ut stier til enhetsnoder som /dev/sda1 med PARTUUID=<partition UUID>, i /etc/fstab, for å unngå en potensiell oppstartsfeil i tilfelle enhetens nodenavn er endret.

GRUB er et ekstremt kraftig program og det gir en enorm antall alternativer for oppstart fra et bredt utvalg av enheter, operativ systemer og partisjonstyper. Det er også mange muligheter for tilpasning som grafiske splash-skjermer, avspilling av lyder, museinngang, etc. Detaljer om disse alternativene er utenfor rammen av disse introduksjonene.

Caution

Det er en kommando, grub-mkconfig, som kan skrive en konfigurasjonsfil automatisk. Den bruker et sett med skript i /etc/grub.d/ og vil ødelegge eventuelle tilpasninger du gjør. Disse skriptene er først og fremst designet for distribusjoner uten kilder og anbefales ikke for LFS. Hvis du installerer en kommersiell Linux distribusjon, er det en god sjanse at dette programmet skal kjøres. Sørg for å sikkerhetskopiere grub.cfg filen.

Chapter 11. Slutten

11.1. Slutten

Bra gjort! Det nye LFS systemet er installert! Vi ønsker deg mye suksess med ditt skinnende nye spesialbygde Linux-system.

Det kan være lurt å opprette en /etc/lfs-release fil. Ved å ha denne filen, er det veldig lett for deg (og for oss hvis du trenger å be om hjelp på et tidspunkt) å finne ut hvilken LFS versjon som er installert på systemet. Opprett denne filen med å kjøre:

echo 11.3-systemd > /etc/lfs-release

To filer som beskriver det installerte systemet kan brukes av pakker som kan installeres på systemet senere, enten i binær form eller ved å bygge dem.

Den første viser statusen til ditt nye system med hensyn til Linux Standards Base (LSB). For å lage denne filen, kjør:

cat > /etc/lsb-release << "EOF"
DISTRIB_ID="Linux From Scratch"
DISTRIB_RELEASE="11.3-systemd"
DISTRIB_CODENAME="<your name here>"
DISTRIB_DESCRIPTION="Linux From Scratch"
EOF

Den andre inneholder omtrent samme informasjon, og brukes av systemd og noen grafiske skrivebordsmiljøer. For å lage denne filen, kjør:

cat > /etc/os-release << "EOF"
NAME="Linux From Scratch"
VERSION="11.3-systemd"
ID=lfs
PRETTY_NAME="Linux From Scratch 11.3-systemd"
VERSION_CODENAME="<your name here>"
EOF

Pass på å tilpasse feltene 'DISTRIB_CODENAME' og 'VERSION_CODENAME' for å gjøre systemet unikt ditt.

11.2. Bli regnet med

Nå som du er ferdig med boken, ønsker du å bli regnet som en LFS bruker? Gå over til https://www.linuxfromscratch.org/cgi-bin/lfscounter.php og registrer deg som LFS bruker ved å skrive inn navnet ditt og den første LFS versjonen du har brukt.

La oss restarte inn i LFS nå.

11.3. Omstart av systemet

Nå som all programvaren er installert, er det på tide å starte datamaskinen din på nytt. Det er imidlertid fortsatt et par ting å sjekke. Her er noen forslag:

  • Installer evt firmware som er nødvendig hvis kjernedriver for maskinvaren din krever noen fastvarefiler for å fungere skikkelig.

  • En gjennomgang av følgende konfigurasjonsfiler er også passende på dette punktet.

    • /etc/bashrc

    • /etc/dircolors

    • /etc/fstab

    • /etc/hosts

    • /etc/inputrc

    • /etc/profile

    • /etc/resolv.conf

    • /etc/vimrc

    • /root/.bash_profile

    • /root/.bashrc

Nå som vi har sagt det, la oss gå videre til å starte opp vår skinnende nye LFS installasjon for første gang! Først gå ut av chroot-miljøet:

logout

Deretter avmontere de virtuelle filsystemene:

umount -v $LFS/dev/pts
mountpoint -q $LFS/dev/shm && umount $LFS/dev/shm
umount -v $LFS/dev
umount -v $LFS/run
umount -v $LFS/proc
umount -v $LFS/sys

Hvis flere partisjoner ble opprettet, avmonter den andre partisjoner før du demonterer den viktigste, slik som dette:

umount -v $LFS/home
umount -v $LFS

Avmonter selve LFS filsystemet:

umount -v $LFS

Nå, start nå systemet på nytt.

Forutsatt at GRUB oppstartslasteren ble satt opp som skissert tidligere, er menyen satt til å starte opp LFS 11.3-systemd automatisk.

Når omstarten er fullført, er LFS systemet klart til bruk og mer programvare kan legges til for å passe dine behov.

11.4. Tilleggsressurser

Takk for at du leste denne LFS boken. Vi håper at du fant denne boken nyttig og har lært mer om systemets opprettelsesprosess.

Nå som LFS systemet er installert, lurer du kanskje på Hva nå? For å svare på det spørsmålet har vi satt sammen en liste over ressurser for deg.

  • Vedlikehold

    Feil og sikkerhetsmeldinger rapporteres regelmessig for all programvare. Siden et LFS system er kompilert fra kilden, er det opp til deg å holde det ajour med slike rapporter. Det er flere nettressurser som sporer slike rapporter, hvorav noen er vist nedenfor:

  • LFS Tips

    LFS tipsene er en samling pedagogiske dokumenter sendt inn av frivillige i LFS miljøet. Hintene er tilgjengelige på https://www.linuxfromscratch.org/hints/downloads/files/.

  • E-postlister

    Det er flere LFS E-postlister du kan abonnere på hvis du har behov for hjelp, ønsker å holde deg oppdatert med den siste utviklingen, ønsker å bidra til prosjektet, med mer. Se Chapter 1 - Mailing Lists for mer informasjon.

  • Linux dokumentasjonsprosjektet

    Målet med Linux dokumentasjonsprosjektet (TLDP) er å samarbeide om alle problemene med Linux dokumentasjon. TLDP funksjonene en stor samling av HOWTOer, guider og mansider. Den ligger på https://tldp.org/.

11.5. Komme i gang etter LFS

11.5.1. Bestemme hva du skal gjøre videre

Nå som LFS er fullført og du har et oppstartbart system, hva gjør du? Det neste trinnet er å bestemme hvordan den skal brukes. Generelt er det to brede kategorier å vurdere: arbeidsstasjon eller server. Faktisk disse kategoriene utelukker ikke hverandre. Applikasjonene som trengs for hver kategori kan kombineres til et enkelt system, men la oss se på dem separat for nå.

En server er den enklere kategorien. Vanligvis består dette av en nettserver som Apache HTTP Server og en databaseserver som f.eks MariaDB. Men andre tjenester er mulig. Operativsystemet innebygd i en engangsenhet faller inn i denne kategorien.

På den annen side er en arbeidsstasjon mye mer kompleks. Generelt krever den et grafisk brukermiljø som f.eks LXDE, XFCE, KDE, eller Gnome basert på et grunnleggende grafisk miljø og flere grafisk baserte applikasjoner som f.eks Firefox nettleser, Thunderbird e-postklient, eller LibreOffice kontorpakke. Disse applikasjonene krever mange (flere hundre avhengig av ønskede funksjoner) flere pakker med støtteapplikasjoner og biblioteker.

I tillegg til ovennevnte er det et sett med applikasjoner for systemstyring for alle typer systemer. Disse applikasjonene er alle i BLFS boken. Ikke alle pakker er nødvendige i alle miljøer. F.eks dhcpcd, er normalt ikke egnet for en server og trådløse verktøy, er normalt bare nyttige for et bærbart system.

11.5.2. Arbeide i et grunnleggende LFS miljø

Når du starter opp i LFS, har du alle interne verktøy for å bygge tilleggspakker. Dessverre er brukermiljøet ganske sparsomt. Det er et par måter å forbedre dette på:

11.5.2.1. Arbeide fra LFS verten i chroot

Denne metoden gir et komplett grafisk miljø hvor fulle funksjoner for nettleser og kopier/lim inn er tilgjengelige. Denne metoden lar deg laste ned applikasjoner som vertens versjon av wget for å laste ned pakkekilder til et sted som er tilgjengelig når du arbeider i chroot miljøet.

For å kunne bygge pakker på riktig måte i chroot, må du også huske å montere de virtuelle filsystemene hvis de ikke allerede er montert. En måte å gjøre dette på er å lage et skript på VERTS systemet:

cat > ~/mount-virt.sh << "EOF"
#!/bin/bash

function mountbind
{
   if ! mountpoint $LFS/$1 >/dev/null; then
     $SUDO mount --bind /$1 $LFS/$1
     echo $LFS/$1 mounted
   else
     echo $LFS/$1 already mounted
   fi
}

function mounttype
{
   if ! mountpoint $LFS/$1 >/dev/null; then
     $SUDO mount -t $2 $3 $4 $5 $LFS/$1
     echo $LFS/$1 mounted
   else
     echo $LFS/$1 already mounted
   fi
}

if [ $EUID -ne 0 ]; then
  SUDO=sudo
else
  SUDO=""
fi

if [ x$LFS == x ]; then
  echo "LFS not set"
  exit 1
fi

mountbind dev
mounttype dev/pts devpts devpts -o gid=5,mode=620
mounttype proc    proc   proc
mounttype sys     sysfs  sysfs
mounttype run     tmpfs  run
if [ -h $LFS/dev/shm ]; then
  mkdir -pv $LFS/$(readlink $LFS/dev/shm)
else
  mounttype dev/shm tmpfs tmpfs -o nosuid,nodev
fi 

#mountbind usr/src
#mountbind boot
#mountbind home
EOF

Merk at de tre siste kommandoene i skriptet er kommentert ut. Disse er nyttige hvis disse mappene er montert som separate partisjoner på vertssystemet og vil bli montert ved oppstart av det fullførte LFS/BLFS-systemet.

Skriptet kan kjøres med bash ~/mount-virt.sh som enten en vanlig bruker (anbefalt) eller som root. Hvis du kjører som vanlig bruker, er sudo nødvendig på vertssystemet.

Et annet problem påpekt av skriptet er hvor du skal lagre nedlastede pakkefiler. Denne plasseringen er vilkårlig. Det kan være i en vanlig brukers hjemmekatalog som ~/sources eller på en global plassering som /usr/src. Vår anbefaling er å ikke blande BLFS kilder og LFS kilder i (fra chroot-miljøet) /sources. I alle fall, pakkene må være tilgjengelig inne i chroot-miljøet.

En siste bekvemmelighet som presenteres her er å strømlinjeforme prosessen for å gå inn i chroot-miljøet. Dette kan gjøres med et alias plassert i en brukers ~/.bashrc-fil på vertssystemet:

alias lfs='sudo /usr/sbin/chroot /mnt/lfs /usr/bin/env -i HOME=/root TERM="$TERM" PS1="\u:\w\\\\$ "
PATH=/bin:/usr/bin:/sbin:/usr/sbin /bin/bash --login'

Dette aliaset er litt vanskelig på grunn av sitering og nivåer av omvendt skråstrek. Det må være på en linje. Kommandoen ovenfor er delt i to for presentasjonsformål.

11.5.2.2. Arbeide eksternt via ssh

Denne metoden gir også et fullstendig grafisk miljø, men først kreves installasjon av sshd og wget på LFS systemet, vanligvis i chroot. Det krever også en datamaskin nummer to. Denne metoden har fordelen av å være enkel ved å ikke kreve kompleksiteten til chroot-miljøet. Den bruker også din LFS bygde kjerne for alle tilleggspakker og gir fortsatt et komplett system for å installere pakker.

11.5.2.3. Arbeide fra LFS kommandolinjen

Denne metoden krever installasjon av libtasn1, p11-kit, make-ca, wget, gpm, og links (eller lynx) i chroot og deretter omstart i det nye LFS systemet. På dette punktet har standardsystemet seks virtuelle konsoller. Veksling mellom konsoller er like enkelt som å bruke Alt+Fx tastekombinasjoner hvor Fx er mellom F1 og F6. Kombinasjonene Alt+ og Alt+ vil også endre konsollen.

På dette tidspunktet kan du logge på to forskjellige virtuelle konsoller og kjøre links eller lynx nettleseren i den ene konsollen og bash i den andre. GPM tillater da å kopiere kommandoer fra nettleseren med venstre museknapp, bytte konsoller, og lime inn i den andre konsollen.

Note

Som en sidenotat kan bytting av virtuelle konsoller også gjøres fra en X Window forekomst med Ctrl+Alt+Fx tastekombinasjon, men kopieringsoperasjonen med mus fungerer ikke mellom det grafiske grensesnittet og en virtuell konsoll. Du kan gå tilbake til X Window-skjermen med Ctrl+Alt+Fx kombinasjonen, hvor Fx vanligvis er F1 men kan være F7.

Part V. Vedlegg

Appendix A. Akronymer og begreper

ABI

Binært applikasjonsgrensesnitt (Application Binary Interface)

ALFS

Automatisert Linux fra bunnen (Automated Linux From Scratch)

API

Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (Application Programming Interface)

ASCII

Amerikansk standardkode for informasjonsutveksling (American Standard Code for Information Interchange)

BIOS

Grunnleggende system for inndata/utdata (Basic Input/Output System)

BLFS

Utover Linux fra bunnen (Beyond Linux From Scratch)

BSD

Berkeley programvaredistribusjon (Berkeley Software Distribution)

chroot

endre rot (change root)

CMOS

Komplementær metalloksyd halvleder (Complementary Metal Oxide Semiconductor)

COS

Tjenesteklasse (Class Of Service)

CPU

Sentral prosesseringsenhet (Central Processing Unit)

CRC

Syklisk redundanssjekk (Cyclic Redundancy Check)

CVS

System for samtidige versjoner (Concurrent Versions System)

DHCP

Dynamisk vertskonfigurasjonsprotokoll (Dynamic Host Configuration Protocol)

DNS

Domenenavntjeneste (Domain Name Service)

EGA

Forbedret grafikkadapter (Enhanced Graphics Adapter)

ELF

Kjørbart og koblingsbart format (Executable and Linkable Format)

EOF

Slutt på fil (End of File)

EQN

ligning (equation)

ext2

andre utvidede filsystemet (second extended file system)

ext3

tredje utvidede filsystemet (third extended file system)

ext4

fjerde utvidede filsystemet (fourth extended file system)

FAQ

Ofte stilte spørsmål (Frequently Asked Questions)

FHS

Standard for Filsystemhierarkiet (Filesystem Hierarchy Standard)

FIFO

Først inn først ut (First-In, First Out)

FQDN

Fullt kvalifisert domenenavn (Fully Qualified Domain Name)

FTP

Filoverføringsprotokoll (File Transfer Protocol)

GB

Gigabyte (Gigabytes)

GCC

GNU kompilatorsamling (GNU Compiler Collection)

GID

Gruppeidentifikator (Group Identifier)

GMT

Greenwich gjennomsnittstid (Greenwich Mean Time)

HTML

Hypertekst markeringsspråk (Hypertext Markup Language)

IDE

Integrert drivelektronikk (Integrated Drive Electronics)

IEEE

Institutt for elektriske og elektroniske ingeniører (Institute of Electrical and Electronic Engineers)

IO

Inndata/utdata (Input/Output)

IP

Internett protokoll (Internet Protocol)

IPC

Kommunikasjon mellom prosesser (Inter-Process Communication)

IRC

Internett relé nettprat (Internet Relay Chat)

ISO

Internasjonal organisasjon for standardisasjon (International Organization for Standardization)

ISP

Internett tjenesteleverandør (Internet Service Provider)

KB

Kilobyte (Kilobytes)

LED

Lysemitterende diode (Light Emitting Diode)

LFS

Linux fra bunnen (Linux From Scratch)

LSB

Linux standardbase (Linux Standard Base)

MB

Megabyte (Megabytes)

MBR

Master oppstart opptak (Master Boot Record)

MD5

Meldingssammendrag 5 (Message Digest 5)

NIC

Nettverksgrensesnittkort (Network Interface Card)

NLS

Støtte for morsmål (Native Language Support)

NNTP

Transportprotokoll for nettverksnyheter (Network News Transport Protocol)

NPTL

Innebygd POSIX trådbibliotek (Native POSIX Threading Library)

OSS

Åpent lydsystem (Open Sound System)

PCH

Forhåndskompilerte deklarasjonsfiler (Pre-Compiled Headers)

PCRE

Perlkompatibelt regulært uttrykk (Perl Compatible Regular Expression)

PID

Prosessidentifikator (Process Identifier)

PTY

pseudoterminal (pseudo terminal)

QOS

Tjenestekvalitet (Quality Of Service)

RAM

Tilfeldig tilgangsminne (Random Access Memory)

RPC

Anrop for ekstern prosedyre (Remote Procedure Call)

RTC

Sanntidsklokke (Real Time Clock)

SBU

Standard byggeenhet (Standard Build Unit)

SCO

Santa Cruz operasjonen (The Santa Cruz Operation)

SHA1

Sikker nøkkel algoritme 1 (Secure-Hash Algorithm 1)

TLDP

Linux dokumentasjonsprosjekt (The Linux Documentation Project)

TFTP

Triviell filoverføringsprotokoll (Trivial File Transfer Protocol)

TLS

Trådlokal lagring (Thread-Local Storage)

UID

Brukeridentifikator (User Identifier)

umask

maske for opprettelse av brukerfil (user file-creation mask)

USB

Universell seriebuss (Universal Serial Bus)

UTC

Koordinert universell tid (Coordinated Universal Time)

UUID

Universell unik identifikator (Universally Unique Identifier)

VC

Virtuell konsoll (Virtual Console)

VGA

Videografikkmatrise (Video Graphics Array)

VT

Virtuell terminal (Virtual Terminal)

Appendix B. Anerkjennelser

Vi vil takke følgende personer og organisasjoner for deres bidrag til Linux From Scratch Project.

  • Gerard Beekmans <gerard AT linuxfromscratch D0T org> – LFS skaper

  • Bruce Dubbs <bdubbs AT linuxfromscratch D0T org> – LFS Administrerende Redaktør

  • Jim Gifford <jim AT linuxfromscratch D0T org> – CLFS Prosjekt Medleder

  • Pierre Labastie <pierre AT linuxfromscratch D0T org> – BLFS redaktør og ALFS leder

  • DJ Lucas <dj AT linuxfromscratch D0T org> – LFS og BLFS redaktør

  • Ken Moffat <ken AT linuxfromscratch D0T org> – BLFS redaktør

  • Utallige andre personer på de ulike LFS og BLFS postlistene som bidro til å gjøre denne boken mulig ved å gi sine forslag, teste boken, og sende inn feilrapporter, instruksjoner og deres erfaringer med installasjon av ulike pakker.

Oversettere

  • Manuel Canales Esparcia <macana AT macana-es D0T com> – Spansk LFS oversettelsesprosjekt

  • Johan Lenglet <johan AT linuxfromscratch D0T org> – Fransk LFS oversettelsesprosjekt opp til 2008

  • Jean-Philippe Mengual <jmengual AT linuxfromscratch D0T org> – Fransk LFS oversettelsesprosjekt 2008-2016

  • Julien Lepiller <jlepiller AT linuxfromscratch D0T org> – Fransk LFS oversettelsesprosjekt 2017-nåtid

  • Anderson Lizardo <lizardo AT linuxfromscratch D0T org> – Portuguese LFS oversettelsesprosjekt

  • Thomas Reitelbach <tr AT erdfunkstelle D0T de> – Tysk LFS oversettelsesprosjekt

Speilvedlikeholdere

Nordamerikanske speil

  • Scott Kveton <scott AT osuosl D0T org> – lfs.oregonstate.edu mirror

  • William Astle <lost AT l-w D0T net> – ca.linuxfromscratch.org mirror

  • Eujon Sellers <jpolen@rackspace.com> – lfs.introspeed.com mirror

  • Justin Knierim <tim@idge.net> – lfs-matrix.net mirror

Søramerikanske speil

Europeiske speil

  • Guido Passet <guido AT primerelay D0T net> – nl.linuxfromscratch.org mirror

  • Bastiaan Jacques <baafie AT planet D0T nl> – lfs.pagefault.net mirror

  • Sven Cranshoff <sven D0T cranshoff AT lineo D0T be> – lfs.lineo.be mirror

  • Scarlet Belgium – lfs.scarlet.be mirror

  • Sebastian Faulborn <info AT aliensoft D0T org> – lfs.aliensoft.org mirror

  • Stuart Fox <stuart AT dontuse D0T ms> – lfs.dontuse.ms mirror

  • Ralf Uhlemann <admin AT realhost D0T de> – lfs.oss-mirror.org mirror

  • Antonin Sprinzl <Antonin D0T Sprinzl AT tuwien D0T ac D0T at> – at.linuxfromscratch.org mirror

  • Fredrik Danerklint <fredan-lfs AT fredan D0T org> – se.linuxfromscratch.org mirror

  • Franck <franck AT linuxpourtous D0T com> – lfs.linuxpourtous.com mirror

  • Philippe Baque <baque AT cict D0T fr> – lfs.cict.fr mirror

  • Vitaly Chekasin <gyouja AT pilgrims D0T ru> – lfs.pilgrims.ru mirror

  • Benjamin Heil <kontakt AT wankoo D0T org> – lfs.wankoo.org mirror

  • Anton Maisak <info AT linuxfromscratch D0T org D0T ru> – linuxfromscratch.org.ru mirror

Asiatiske speil

Australske speil

  • Jason Andrade <jason AT dstc D0T edu D0T au> – au.linuxfromscratch.org mirror

Tidligere prosjektteammedlemmer

  • Christine Barczak <theladyskye AT linuxfromscratch D0T org> – LFS Bokredaktør

  • Archaic <archaic@linuxfromscratch.org> – LFS teknisk skribent/redaktør, HLFS-prosjektleder, BLFS-redaktør, Hints and Patches Project Maintainer

  • Matthew Burgess <matthew AT linuxfromscratch D0T org> – LFS prosjektleder, LFS teknisk skribent/redaktør

  • Nathan Coulson <nathan AT linuxfromscratch D0T org> – LFS-Bootscripts vedlikeholder

  • Timothy Bauscher

  • Robert Briggs

  • Ian Chilton

  • Jeroen Coumans <jeroen AT linuxfromscratch D0T org> – Nettsteds utvikler, FAQ vedlikeholder

  • Manuel Canales Esparcia <manuel AT linuxfromscratch D0T org> – LFS/BLFS/HLFS XML og XSL vedlikeholder

  • Alex Groenewoud – LFS teknisk skribent

  • Marc Heerdink

  • Jeremy Huntwork <jhuntwork AT linuxfromscratch D0T org> – LFS Teknisk skribent, LFS LiveCD vedlikeholder

  • Bryan Kadzban <bryan AT linuxfromscratch D0T org> – LFS Teknisk forfatter

  • Mark Hymers

  • Seth W. Klein – FAQ vedlikeholder

  • Nicholas Leippe <nicholas AT linuxfromscratch D0T org> – Wiki vedlikeholder

  • Anderson Lizardo <lizardo AT linuxfromscratch D0T org> – Nettsted Backend-skripts vedlikeholder

  • Randy McMurchy <randy AT linuxfromscratch D0T org> – BLFS Prosjektleder, LFS-redaktør

  • Dan Nicholson <dnicholson AT linuxfromscratch D0T org> – LFS og BLFS Redaktør

  • Alexander E. Patrakov <alexander AT linuxfromscratch D0T org> – LFS Technical Writer, LFS Internationalization Editor, LFS Live CD vedlikeholder

  • Simon Perreault

  • Scot Mc Pherson <scot AT linuxfromscratch D0T org> – LFS NNTP Gateway vedlikeholder

  • Douglas R. Reno <renodr AT linuxfromscratch D0T org> – Systemd Redaktør

  • Ryan Oliver <ryan AT linuxfromscratch D0T org> – CLFS Prosjekt Medleder

  • Greg Schafer <gschafer AT zip D0T com D0T au> – LFS teknisk skribent og Arkitekt for neste generasjons 64-biters byggemetode

  • Jesse Tie-Ten-Quee – LFS Teknisk forfatter

  • James Robertson <jwrober AT linuxfromscratch D0T org> – Bugzilla vedlikeholder

  • Tushar Teredesai <tushar AT linuxfromscratch D0T org> – BLFS bok Redaktør, Hints and Patches Prosjekt Leder

  • Jeremy Utley <jeremy AT linuxfromscratch D0T org> – LFS teknisk Forfatter, Bugzilla vedlikeholder, LFS-Bootscripts vedlikeholder

  • Zack Winkles <zwinkles AT gmail D0T com> – LFS Teknisk forfatter

Appendix C. Avhengigheter

Hver pakke bygget i LFS er avhengig av en eller flere andre pakker for å bygges og installeres riktig. Noen pakker deltar til og med i sirkulære avhengigheter, det vil si at den første pakken avhenger av den andre i sin tur avhenger av den første. På grunn av disse avhengighetene er rekkefølgen som pakkene bygges i LFS veldig viktig. Formålet med denne siden er å dokumentere avhengighetene til hver pakke bygget i LFS.

For hver pakke som bygges er det tre, og noen ganger opptil fem typer avhengigheter oppført nedenfor. Den første viser hvilke andre pakker må være tilgjengelig for å kompilere og installere den aktuelle pakken. Den andre viser pakkene som må være tilgjengelige når noen programmer eller biblioteker fra pakken brukes under kjøring. Den tredje viser hvilke pakker, i tillegg til de på den første listen, som må være tilgjengelige for å kjøre testpakkene. Den fjerde listen over avhengigheter er pakker som krever at denne pakken bygges og installeres på den endelige plasseringen før de blir bygget og installert. I de fleste tilfeller er dette fordi disse pakkene hardkoder kodebaner til binærfiler i skriptene deres. Hvis ikke dette blir bygget i en bestemt rekkefølge, kan det føre til at stier til /tools/bin/[binær] blir plassert inne i skript installert i det endelige systemet. Dette er åpenbart ikke ønskelig.

Den siste listen over avhengigheter er valgfrie pakker som ikke er adressert i LFS, men kan være nyttig for brukeren. Disse pakkene kan ha ekstra obligatoriske eller valgfrie avhengigheter. For disse avhengigheter, er den anbefalte praksisen å installere dem etter fullføring av LFS boken og gå tilbake og gjenoppbygg LFS pakken. I flere tilfeller, er reinstallasjon adressert i BLFS.

Acl

Installasjonen avhenger av: Attr, Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Grep, M4, Make, Perl, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Attr og Glibc
Testpakke avhenger av: Automake, Diffutils, Findutils, og Libtool
Må installeres før: Coreutils, Sed, Tar, og Vim
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Attr

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, M4, Make, Perl, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Automake, Diffutils, Findutils, og Libtool
Må installeres før: Acl og Libcap
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Autoconf

Installasjonen avhenger av: Bash, Coreutils, Grep, M4, Make, Perl, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Coreutils, Grep, M4, Make, Sed, og Texinfo
Testpakke avhenger av: Automake, Diffutils, Findutils, GCC, og Libtool
Må installeres før: Automake
Valgfrie avhengigheter: Emacs

Automake

Installasjonen avhenger av: Autoconf, Bash, Coreutils, Gettext, Grep, M4, Make, Perl, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Coreutils, Grep, M4, Sed, og Texinfo
Testpakke avhenger av: Binutils, Bison, Bzip2, DejaGNU, Diffutils, Expect, Findutils, Flex, GCC, Gettext, Gzip, Libtool, og Tar
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Bash

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bison, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Ncurses, Patch, Readline, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc, Ncurses, og Readline
Testpakke avhenger av: Expect og Shadow
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Xorg

Bc

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Grep, Make, og Readline
Påkrevd ved kjøretid: Glibc, Ncurses, og Readline
Testpakke avhenger av: Gawk
Må installeres før: Linux
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Binutils

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, File, Flex, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Perl, Sed, Texinfo, og Zlib
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Zlib
Testpakke avhenger av: DejaGNU og Expect
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Elfutils og Jansson

Bison

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, M4, Make, Perl, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils, Findutils, og Flex
Må installeres før: Kbd og Tar
Valgfrie avhengigheter: Doxygen

Bzip2

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Glibc, Make, og Patch
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: File
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Check

Installasjonen avhenger av: Gawk, GCC, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash og Gawk
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Coreutils

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, GMP, Grep, Libcap, Make, OpenSSL, Patch, Perl, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils, E2fsprogs, Findutils, Shadow, og Util-linux
Må installeres før: Bash, Diffutils, Findutils, Man-DB, og Systemd
Valgfrie avhengigheter: Expect.pm og IO::Tty

D-Bus

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Sed, Systemd, og Util-linux
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Systemd
Testpakke avhenger av: Flere pakker i BLFS
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Xorg Libraries

DejaGNU

Installasjonen avhenger av: Bash, Coreutils, Diffutils, Expect, GCC, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Expect og Bash
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Diffutils

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Gawk, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Perl
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

E2fsprogs

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Gzip, Make, Sed, Texinfo, og Util-linux
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Util-linux
Testpakke avhenger av: Procps-ng og Psmisc
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Expat

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Python og XML::Parser
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Expect

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Glibc, Grep, Make, Patch, Sed, og Tcl
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Tcl
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Tk

File

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bzip2, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Sed, Xz, og Zlib
Påkrevd ved kjøretid: Glibc, Bzip2, Xz, og Zlib
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: libseccomp

Findutils

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash og Glibc
Testpakke avhenger av: DejaGNU, Diffutils, og Expect
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Flex

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, M4, Make, Patch, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Glibc, og M4
Testpakke avhenger av: Bison og Gawk
Må installeres før: Binutils, IProute2, Kbd, Kmod, og Man-DB
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Gawk

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, GMP, Grep, Make, MPFR, Patch, Readline, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Glibc, og Mpfr
Testpakke avhenger av: Diffutils
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: libsigsegv

GCC

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Findutils, Gawk, GCC, Gettext, Glibc, GMP, Grep, M4, Make, MPC, MPFR, Patch, Perl, Sed, Tar, Texinfo, og Zstd
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Binutils, Glibc, Mpc, og Python
Testpakke avhenger av: DejaGNU, Expect, og Shadow
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: GNAT og ISL

GDBM

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Grep, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Glibc, og Readline
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Gettext

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Ncurses, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Acl, Bash, Gcc, og Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils, Perl, og Tcl
Må installeres før: Automake og Bison
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Glibc

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bison, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Gettext, Grep, Gzip, Linux API Headers, Make, Perl, Python, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Ingen
Testpakke avhenger av: File
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

GMP

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, M4, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: GCC og Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: MPFR og GCC
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Gperf

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, og Make
Påkrevd ved kjøretid: GCC og Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils og Expect
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Grep

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Patch, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Gawk
Må installeres før: Man-DB
Valgfrie avhengigheter: PCRE2 og libsigsegv

Groff

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bison, Coreutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Patch, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: GCC, Glibc, og Perl
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Man-DB og Perl
Valgfrie avhengigheter: ghostscript og Uchardet

GRUB

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bison, Coreutils, Diffutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Ncurses, Sed, Texinfo, og Xz
Påkrevd ved kjøretid: Bash, GCC, Gettext, Glibc, Xz, og Sed.
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Gzip

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash og Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils og Less
Må installeres før: Man-DB
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Iana-Etc

Installasjonen avhenger av: Coreutils
Påkrevd ved kjøretid: Ingen
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Perl
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Inetutils

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Grep, Make, Ncurses, Patch, Sed, Texinfo, og Zlib
Påkrevd ved kjøretid: GCC, Glibc, Ncurses, og Readline
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Tar
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Intltool

Installasjonen avhenger av: Bash, Gawk, Glibc, Make, Perl, Sed, og XML::Parser
Påkrevd ved kjøretid: Autoconf, Automake, Bash, Glibc, Grep, Perl, og Sed
Testpakke avhenger av: Perl
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

IProute2

Installasjonen avhenger av: Bash, Bison, Coreutils, Flex, GCC, Glibc, Make, Libcap, Libelf, Linux API Headers, og Zlib
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Coreutils, Glibc, Libcap, Libelf, og Zlib
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Berkeley DB og iptables

Jinja2

Installasjonen avhenger av: MarkupSafe og Python
Påkrevd ved kjøretid: MarkupSafe og Python
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Systemd
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Kbd

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bison, Check, Coreutils, Flex, GCC, Gettext, Glibc, Gzip, Make, Patch, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Bash, Coreutils, og Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Kmod

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bison, Coreutils, Flex, GCC, Gettext, Glibc, Gzip, Make, OpenSSL, Pkg-config, Sed, Xz, og Zlib
Påkrevd ved kjøretid: Glibc, Xz, og Zlib
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Systemd
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Less

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Glibc, Grep, Make, Ncurses, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Ncurses
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Gzip
Valgfrie avhengigheter: PCRE2 eller PCRE

Libcap

Installasjonen avhenger av: Attr, Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Perl, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: IProute2 og Shadow
Valgfrie avhengigheter: Linux-PAM

Libelf

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, og Make
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Zlib
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: IProute2 og Linux
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Libffi

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: DejaGnu
Må installeres før: Python
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Libpipeline

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Check
Må installeres før: Man-DB
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Libtool

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Autoconf, Automake, Bash, Binutils, Coreutils, File, GCC, Glibc, Grep, Make, og Sed
Testpakke avhenger av: Autoconf, Automake, og Findutils
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Linux

Installasjonen avhenger av: Bash, Bc, Binutils, Coreutils, Diffutils, Findutils, GCC, Glibc, Grep, Gzip, Kmod, Libelf, Make, Ncurses, OpenSSL, Perl, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Ingen
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: cpio og LLVM (with Clang)

Linux API Headers

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Findutils, GCC, Glibc, Grep, Gzip, Make, Perl, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Ingen
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

M4

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Bash og Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils
Må installeres før: Autoconf og Bison
Valgfrie avhengigheter: libsigsegv

Make

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Perl og Procps-ng
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Guile

Man-DB

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Bzip2, Coreutils, Flex, GCC, GDBM, Gettext, Glibc, Grep, Groff, Gzip, Less, Libpipeline, Make, Sed, og Xz
Påkrevd ved kjøretid: Bash, GDBM, Groff, Glibc, Gzip, Less, Libpipeline, og Zlib
Testpakke avhenger av: Util-linux
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: libseccomp og po4a

Man-Pages

Installasjonen avhenger av: Bash, Coreutils, og Make
Påkrevd ved kjøretid: Ingen
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

MarkupSafe

Installasjonen avhenger av: Python
Påkrevd ved kjøretid: Python
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Jinja2
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Meson

Installasjonen avhenger av: Ninja og Python
Påkrevd ved kjøretid: Python
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Systemd
Valgfrie avhengigheter: Ingen

MPC

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, GMP, Make, MPFR, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc, GMP, og MPFR
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: GCC
Valgfrie avhengigheter: Ingen

MPFR

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, GMP, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og GMP
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Gawk og GCC
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Ncurses

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Patch, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Bash, GRUB, Inetutils, Less, Procps-ng, Psmisc, Readline, Texinfo, Util-linux, og Vim
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Ninja

Installasjonen avhenger av: Binutils, Coreutils, GCC, og Python
Påkrevd ved kjøretid: GCC og Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Meson
Valgfrie avhengigheter: Asciidoc, Doxygen, Emacs, og re2c

OpenSSL

Installasjonen avhenger av: Binutils, Coreutils, GCC, Make, og Perl
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Perl
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Coreutils, Kmod, og Linux
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Patch

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Grep, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ed

Perl

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Gawk, GCC, GDBM, Glibc, Grep, Groff, Make, Sed, og Zlib
Påkrevd ved kjøretid: GDBM og Glibc
Testpakke avhenger av: Iana-Etc, Less. og Procps-ng
Må installeres før: Autoconf
Valgfrie avhengigheter: Berkeley DB

Pkg-config

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Kmod
Valgfrie avhengigheter: Glib2

Procps-ng

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Make, og Ncurses
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: DejaGNU
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Psmisc

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Ncurses, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Ncurses
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Python

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Expat, GCC, Gdbm, Gettext, Glibc, Grep, Libffi, Make, Ncurses, OpenSSL, Sed, og Util-linux
Påkrevd ved kjøretid: Bzip2, Expat, Gdbm, Glibc, Libffi, Ncurses, OpenSSL, og Zlib
Testpakke avhenger av: GDB og Valgrind
Må installeres før: Ninja
Valgfrie avhengigheter: Berkeley DB, libnsl, SQLite, og Tk

Readline

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Gawk, GCC, Glibc, Grep, Make, Ncurses, Patch, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Ncurses
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Bash, Bc, og Gawk
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Sed

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Acl, Attr, og Glibc
Testpakke avhenger av: Diffutils og Gawk
Må installeres før: E2fsprogs, File, Libtool, og Shadow
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Shadow

Installasjonen avhenger av: Acl, Attr, Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Findutils, Gawk, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Libcap, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Coreutils
Valgfrie avhengigheter: CrackLib og Linux-PAM

Systemd

Installasjonen avhenger av: Acl, Attr, Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Expat, Gawk, GCC, Glibc, Gperf, Grep, Jinja2, Libcap, Meson, Sed, Util-linux, og Zstd
Påkrevd ved kjøretid: Acl, Attr, Glibc, Libcap, og Util-linux
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen

Tar

Installasjonen avhenger av: Acl, Attr, Bash, Binutils, Bison, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Inetutils, Make, Sed, og Texinfo
Påkrevd ved kjøretid: Acl, Attr, Bzip2, Glibc, Gzip, og Xz
Testpakke avhenger av: Autoconf, Diffutils, Findutils, Gawk, og Gzip
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Tcl

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Glibc, Grep, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Zlib
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Texinfo

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Ncurses, Patch, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc og Ncurses
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Util-linux

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, Findutils, Gawk, GCC, Gettext, Glibc, Grep, Make, Ncurses, Sed, Systemd, og Zlib
Påkrevd ved kjøretid: Glibc, Ncurses, Readline, og Zlib
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Libcap-NG, Linux-PAM og smartmontools

Vim

Installasjonen avhenger av: Acl, Attr, Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Glibc, Grep, Make, Ncurses, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Acl, Attr, Glibc, Python, Ncurses, og Tcl
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: Ingen
Valgfrie avhengigheter: Xorg, GTK+2, LessTif, Ruby, og GPM

wheel

Installasjonen avhenger av: Python
Påkrevd ved kjøretid: Python
Testpakke avhenger av: Ingen testpakke tilgjengelig
Må installeres før: Jinja2
Valgfrie avhengigheter: Ingen

XML::Parser

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Expat, GCC, Glibc, Make, og Perl
Påkrevd ved kjøretid: Expat, Glibc, og Perl
Testpakke avhenger av: Perl
Må installeres før: Intltool
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Xz

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, Diffutils, GCC, Glibc, og Make
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: File, GRUB, Kmod, Man-DB, og Systemd
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Zlib

Installasjonen avhenger av: Bash, Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Make, og Sed
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: File, Kmod, Perl, og Util-linux
Valgfrie avhengigheter: Ingen

Zstd

Installasjonen avhenger av: Binutils, Coreutils, GCC, Glibc, Gzip, Make, og Xz
Påkrevd ved kjøretid: Glibc
Testpakke avhenger av: Ingen
Må installeres før: GCC og Systemd
Valgfrie avhengigheter: LZ4

Appendix D. LFS lisenser

Denne boken er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.0 Lisensen.

Datainstruksjoner kan trekkes ut fra boken under MIT Lisensen.

D.1. Creative Commons License

Creative Commons Legal Code

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.0

Important

CREATIVE COMMONS CORPORATION IS NOT A LAW FIRM AND DOES NOT PROVIDE LEGAL SERVICES. DISTRIBUTION OF THIS LICENSE DOES NOT CREATE AN ATTORNEY-CLIENT RELATIONSHIP. CREATIVE COMMONS PROVIDES THIS INFORMATION ON AN "AS-IS" BASIS. CREATIVE COMMONS MAKES NO WARRANTIES REGARDING THE INFORMATION PROVIDED, AND DISCLAIMS LIABILITY FOR DAMAGES RESULTING FROM ITS USE.

License

THE WORK (AS DEFINED BELOW) IS PROVIDED UNDER THE TERMS OF THIS CREATIVE COMMONS PUBLIC LICENSE ("CCPL" OR "LICENSE"). THE WORK IS PROTECTED BY COPYRIGHT AND/OR OTHER APPLICABLE LAW. ANY USE OF THE WORK OTHER THAN AS AUTHORIZED UNDER THIS LICENSE OR COPYRIGHT LAW IS PROHIBITED.

BY EXERCISING ANY RIGHTS TO THE WORK PROVIDED HERE, YOU ACCEPT AND AGREE TO BE BOUND BY THE TERMS OF THIS LICENSE. THE LICENSOR GRANTS YOU THE RIGHTS CONTAINED HERE IN CONSIDERATION OF YOUR ACCEPTANCE OF SUCH TERMS AND CONDITIONS.

  1. Definitions

    1. "Collective Work" means a work, such as a periodical issue, anthology or encyclopedia, in which the Work in its entirety in unmodified form, along with a number of other contributions, constituting separate and independent works in themselves, are assembled into a collective whole. A work that constitutes a Collective Work will not be considered a Derivative Work (as defined below) for the purposes of this License.

    2. "Derivative Work" means a work based upon the Work or upon the Work and other pre-existing works, such as a translation, musical arrangement, dramatization, fictionalization, motion picture version, sound recording, art reproduction, abridgment, condensation, or any other form in which the Work may be recast, transformed, or adapted, except that a work that constitutes a Collective Work will not be considered a Derivative Work for the purpose of this License. For the avoidance of doubt, where the Work is a musical composition or sound recording, the synchronization of the Work in timed-relation with a moving image ("synching") will be considered a Derivative Work for the purpose of this License.

    3. "Licensor" means the individual or entity that offers the Work under the terms of this License.

    4. "Original Author" means the individual or entity who created the Work.

    5. "Work" means the copyrightable work of authorship offered under the terms of this License.

    6. "You" means an individual or entity exercising rights under this License who has not previously violated the terms of this License with respect to the Work, or who has received express permission from the Licensor to exercise rights under this License despite a previous violation.

    7. "License Elements" means the following high-level license attributes as selected by Licensor and indicated in the title of this License: Attribution, Noncommercial, ShareAlike.

  2. Fair Use Rights. Nothing in this license is intended to reduce, limit, or restrict any rights arising from fair use, first sale or other limitations on the exclusive rights of the copyright owner under copyright law or other applicable laws.

  3. License Grant. Subject to the terms and conditions of this License, Licensor hereby grants You a worldwide, royalty-free, non-exclusive, perpetual (for the duration of the applicable copyright) license to exercise the rights in the Work as stated below:

    1. to reproduce the Work, to incorporate the Work into one or more Collective Works, and to reproduce the Work as incorporated in the Collective Works;

    2. to create and reproduce Derivative Works;

    3. to distribute copies or phonorecords of, display publicly, perform publicly, and perform publicly by means of a digital audio transmission the Work including as incorporated in Collective Works;

    4. to distribute copies or phonorecords of, display publicly, perform publicly, and perform publicly by means of a digital audio transmission Derivative Works;

    The above rights may be exercised in all media and formats whether now known or hereafter devised. The above rights include the right to make such modifications as are technically necessary to exercise the rights in other media and formats. All rights not expressly granted by Licensor are hereby reserved, including but not limited to the rights set forth in Sections 4(e) and 4(f).

  4. Restrictions.The license granted in Section 3 above is expressly made subject to and limited by the following restrictions:

    1. You may distribute, publicly display, publicly perform, or publicly digitally perform the Work only under the terms of this License, and You must include a copy of, or the Uniform Resource Identifier for, this License with every copy or phonorecord of the Work You distribute, publicly display, publicly perform, or publicly digitally perform. You may not offer or impose any terms on the Work that alter or restrict the terms of this License or the recipients' exercise of the rights granted hereunder. You may not sublicense the Work. You must keep intact all notices that refer to this License and to the disclaimer of warranties. You may not distribute, publicly display, publicly perform, or publicly digitally perform the Work with any technological measures that control access or use of the Work in a manner inconsistent with the terms of this License Agreement. The above applies to the Work as incorporated in a Collective Work, but this does not require the Collective Work apart from the Work itself to be made subject to the terms of this License. If You create a Collective Work, upon notice from any Licensor You must, to the extent practicable, remove from the Collective Work any reference to such Licensor or the Original Author, as requested. If You create a Derivative Work, upon notice from any Licensor You must, to the extent practicable, remove from the Derivative Work any reference to such Licensor or the Original Author, as requested.

    2. You may distribute, publicly display, publicly perform, or publicly digitally perform a Derivative Work only under the terms of this License, a later version of this License with the same License Elements as this License, or a Creative Commons iCommons license that contains the same License Elements as this License (e.g. Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.0 Japan). You must include a copy of, or the Uniform Resource Identifier for, this License or other license specified in the previous sentence with every copy or phonorecord of each Derivative Work You distribute, publicly display, publicly perform, or publicly digitally perform. You may not offer or impose any terms on the Derivative Works that alter or restrict the terms of this License or the recipients' exercise of the rights granted hereunder, and You must keep intact all notices that refer to this License and to the disclaimer of warranties. You may not distribute, publicly display, publicly perform, or publicly digitally perform the Derivative Work with any technological measures that control access or use of the Work in a manner inconsistent with the terms of this License Agreement. The above applies to the Derivative Work as incorporated in a Collective Work, but this does not require the Collective Work apart from the Derivative Work itself to be made subject to the terms of this License.

    3. You may not exercise any of the rights granted to You in Section 3 above in any manner that is primarily intended for or directed toward commercial advantage or private monetary compensation. The exchange of the Work for other copyrighted works by means of digital file-sharing or otherwise shall not be considered to be intended for or directed toward commercial advantage or private monetary compensation, provided there is no payment of any monetary compensation in connection with the exchange of copyrighted works.

    4. If you distribute, publicly display, publicly perform, or publicly digitally perform the Work or any Derivative Works or Collective Works, You must keep intact all copyright notices for the Work and give the Original Author credit reasonable to the medium or means You are utilizing by conveying the name (or pseudonym if applicable) of the Original Author if supplied; the title of the Work if supplied; to the extent reasonably practicable, the Uniform Resource Identifier, if any, that Licensor specifies to be associated with the Work, unless such URI does not refer to the copyright notice or licensing information for the Work; and in the case of a Derivative Work, a credit identifying the use of the Work in the Derivative Work (e.g., "French translation of the Work by Original Author," or "Screenplay based on original Work by Original Author"). Such credit may be implemented in any reasonable manner; provided, however, that in the case of a Derivative Work or Collective Work, at a minimum such credit will appear where any other comparable authorship credit appears and in a manner at least as prominent as such other comparable authorship credit.

    5. For the avoidance of doubt, where the Work is a musical composition:

      1. Performance Royalties Under Blanket Licenses. Licensor reserves the exclusive right to collect, whether individually or via a performance rights society (e.g. ASCAP, BMI, SESAC), royalties for the public performance or public digital performance (e.g. webcast) of the Work if that performance is primarily intended for or directed toward commercial advantage or private monetary compensation.

      2. Mechanical Rights and Statutory Royalties. Licensor reserves the exclusive right to collect, whether individually or via a music rights agency or designated agent (e.g. Harry Fox Agency), royalties for any phonorecord You create from the Work ("cover version") and distribute, subject to the compulsory license created by 17 USC Section 115 of the US Copyright Act (or the equivalent in other jurisdictions), if Your distribution of such cover version is primarily intended for or directed toward commercial advantage or private monetary compensation. 6. Webcasting Rights and Statutory Royalties. For the avoidance of doubt, where the Work is a sound recording, Licensor reserves the exclusive right to collect, whether individually or via a performance-rights society (e.g. SoundExchange), royalties for the public digital performance (e.g. webcast) of the Work, subject to the compulsory license created by 17 USC Section 114 of the US Copyright Act (or the equivalent in other jurisdictions), if Your public digital performance is primarily intended for or directed toward commercial advantage or private monetary compensation.

    6. Webcasting Rights and Statutory Royalties. For the avoidance of doubt, where the Work is a sound recording, Licensor reserves the exclusive right to collect, whether individually or via a performance-rights society (e.g. SoundExchange), royalties for the public digital performance (e.g. webcast) of the Work, subject to the compulsory license created by 17 USC Section 114 of the US Copyright Act (or the equivalent in other jurisdictions), if Your public digital performance is primarily intended for or directed toward commercial advantage or private monetary compensation.

  5. Representations, Warranties and Disclaimer

    UNLESS OTHERWISE MUTUALLY AGREED TO BY THE PARTIES IN WRITING, LICENSOR OFFERS THE WORK AS-IS AND MAKES NO REPRESENTATIONS OR WARRANTIES OF ANY KIND CONCERNING THE WORK, EXPRESS, IMPLIED, STATUTORY OR OTHERWISE, INCLUDING, WITHOUT LIMITATION, WARRANTIES OF TITLE, MERCHANTIBILITY, FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE, NONINFRINGEMENT, OR THE ABSENCE OF LATENT OR OTHER DEFECTS, ACCURACY, OR THE PRESENCE OF ABSENCE OF ERRORS, WHETHER OR NOT DISCOVERABLE. SOME JURISDICTIONS DO NOT ALLOW THE EXCLUSION OF IMPLIED WARRANTIES, SO SUCH EXCLUSION MAY NOT APPLY TO YOU.

  6. Limitation on Liability. EXCEPT TO THE EXTENT REQUIRED BY APPLICABLE LAW, IN NO EVENT WILL LICENSOR BE LIABLE TO YOU ON ANY LEGAL THEORY FOR ANY SPECIAL, INCIDENTAL, CONSEQUENTIAL, PUNITIVE OR EXEMPLARY DAMAGES ARISING OUT OF THIS LICENSE OR THE USE OF THE WORK, EVEN IF LICENSOR HAS BEEN ADVISED OF THE POSSIBILITY OF SUCH DAMAGES.

  7. Termination

    1. This License and the rights granted hereunder will terminate automatically upon any breach by You of the terms of this License. Individuals or entities who have received Derivative Works or Collective Works from You under this License, however, will not have their licenses terminated provided such individuals or entities remain in full compliance with those licenses. Sections 1, 2, 5, 6, 7, and 8 will survive any termination of this License.

    2. Subject to the above terms and conditions, the license granted here is perpetual (for the duration of the applicable copyright in the Work). Notwithstanding the above, Licensor reserves the right to release the Work under different license terms or to stop distributing the Work at any time; provided, however that any such election will not serve to withdraw this License (or any other license that has been, or is required to be, granted under the terms of this License), and this License will continue in full force and effect unless terminated as stated above.

  8. Miscellaneous

    1. Each time You distribute or publicly digitally perform the Work or a Collective Work, the Licensor offers to the recipient a license to the Work on the same terms and conditions as the license granted to You under this License.

    2. Each time You distribute or publicly digitally perform a Derivative Work, Licensor offers to the recipient a license to the original Work on the same terms and conditions as the license granted to You under this License.

    3. If any provision of this License is invalid or unenforceable under applicable law, it shall not affect the validity or enforceability of the remainder of the terms of this License, and without further action by the parties to this agreement, such provision shall be reformed to the minimum extent necessary to make such provision valid and enforceable.

    4. No term or provision of this License shall be deemed waived and no breach consented to unless such waiver or consent shall be in writing and signed by the party to be charged with such waiver or consent.

    5. This License constitutes the entire agreement between the parties with respect to the Work licensed here. There are no understandings, agreements or representations with respect to the Work not specified here. Licensor shall not be bound by any additional provisions that may appear in any communication from You. This License may not be modified without the mutual written agreement of the Licensor and You.

Important

Creative Commons is not a party to this License, and makes no warranty whatsoever in connection with the Work. Creative Commons will not be liable to You or any party on any legal theory for any damages whatsoever, including without limitation any general, special, incidental or consequential damages arising in connection to this license. Notwithstanding the foregoing two (2) sentences, if Creative Commons has expressly identified itself as the Licensor hereunder, it shall have all rights and obligations of Licensor.

Except for the limited purpose of indicating to the public that the Work is licensed under the CCPL, neither party will use the trademark "Creative Commons" or any related trademark or logo of Creative Commons without the prior written consent of Creative Commons. Any permitted use will be in compliance with Creative Commons' then-current trademark usage guidelines, as may be published on its website or otherwise made available upon request from time to time.

Creative Commons may be contacted at http://creativecommons.org/.

D.2. The MIT License

Copyright © 1999-2022 Gerard Beekmans

Permission is hereby granted, free of charge, to any person obtaining a copy of this software and associated documentation files (the "Software"), to deal in the Software without restriction, including without limitation the rights to use, copy, modify, merge, publish, distribute, sublicense, and/or sell copies of the Software, and to permit persons to whom the Software is furnished to do so, subject to the following conditions:

The above copyright notice and this permission notice shall be included in all copies or substantial portions of the Software.

THE SOFTWARE IS PROVIDED "AS IS", WITHOUT WARRANTY OF ANY KIND, EXPRESS OR IMPLIED, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO THE WARRANTIES OF MERCHANTABILITY, FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE AND NONINFRINGEMENT. IN NO EVENT SHALL THE AUTHORS OR COPYRIGHT HOLDERS BE LIABLE FOR ANY CLAIM, DAMAGES OR OTHER LIABILITY, WHETHER IN AN ACTION OF CONTRACT, TORT OR OTHERWISE, ARISING FROM, OUT OF OR IN CONNECTION WITH THE SOFTWARE OR THE USE OR OTHER DEALINGS IN THE SOFTWARE.

Index

Packages

Programs

Libraries

Scripts

Others