SpiderMonkey er Mozillas JavaScript og WebAssembly Engine, skrevet i C++ og Rust. I BLFS er kildekoden til SpiderMonkey hentet fra Firefox.
![[Notat]](../images/note.png)
Utviklingsversjoner av BLFS kan kanskje ikke bygge eller kjøre noen pakker riktig hvis LFS eller avhengigheter har blitt oppdatert siden de siste stabile versjonene av bøkene.
Nedlasting (HTTP): https://archive.mozilla.org/pub/firefox/releases/140.14.0esr/source/firefox-140.14.0esr.source.tar.xz
Nedlasting MD5 sum: c2eb4ac79de8b34cb3353272bea1cbd3
Nedlastingsstørrelse: 614 MB
Estimert diskplass som kreves: 4.7 GB (55 MB installert etter fjerning av 42 MB statiske biblioteker; legg til 29 MB for main og jit testene)
Estimert byggetid: 1.9 SBU (med parallellitet=4; legg til 0.4 SBU for hovedtestene og 2.6 SBU for jit testene)
Cbindgen-0.29.4, ICU-78.3, Which-2.25
LLVM-23.1.0 (med Clang, kreves for 32-bits systemer uten SSE2 funksjoner)
![[Viktig]](../images/important.png)
Hvis du bygger denne pakken på et 32-bits system, og Clang ikke
er installert eller du overstyrer standard kompilatorvalg med
miljøvariabelen CXX, vennligst les
Parameterforklaringer først.
I motsetning til de fleste andre pakker i BLFS, krever
instruksjonene nedenfor at du pakker ut firefox-140.14.0esr.tar.xz og går inn i
firefox-140.14.0 mappen.
Pakke ut tarballen vil tilbakestille tillatelsene til gjeldende
mappe til 0755 hvis du har tillatelse til å gjøre det. Hvis du
gjør dette i en mappe hvor den klebrige biten er satt, slik som
/tmp vil det ende med
feilmeldinger:
tar: .: Cannot utime: Operation not permitted
tar: .: Cannot change mode to rwxr-xr-t: Operation not permitted
tar: Exiting with failure status due to previous errors
Dette avsluttes med ikke-null status, men det betyr IKKE at det er et reelt problem. Ikke
untar som root bruker i en mappe
der klebrig biten er satt - det vil deaktivere den.
Først, installer en oppdatering for å fikse kompatibiliteten med Python 3.14:
patch -Np1 -i ../spidermonkey-140.14.0-python_3.14_fixes-1.patch
Fiks bygging av denne pakken med rustc 1.98 eller nyere:
patch -Np1 -i ../spidermonkey-140.14.0-rust_1_98-1.patch
Konfigurasjonen av SpiderMonkey
oppnås ved å opprette en mozconfig
fil som inneholder de ønskede konfigurasjonsalternativene. En
standard mozconfig opprettes
nedenfor. For å se hele listen over tilgjengelige
konfigurasjonsalternativer (og en kort beskrivelse av hvert),
utsted ./mach configure -- --help |
less. Opprett filen med følgende kommando:
cat > mozconfig << "EOF"
ac_add_options --prefix=/usr
ac_add_options --enable-project=js
ac_add_options --disable-debug-symbols
ac_add_options --disable-jemalloc
ac_add_options --enable-readline
ac_add_options --enable-rust-simd
ac_add_options --with-intl-api
ac_add_options --with-system-icu
ac_add_options --with-system-zlib
EOF
Nå kan du kalle Python skriptet mach for å kompilere SpiderMonkey:
Hvis du kompilerer denne pakken i chroot, må du Først som
root bruker, sørge for at
/dev/shm er montert. Hvis du ikke
gjør dette, Python
konfigurasjonen vil mislykkes med en tilbakesporingsrapport som
viser til /usr/lib/pythonN.N/multiprocessing/synchronize.py.
Som root bruker, kjør:
mountpoint -q /dev/shm || mount -t tmpfs devshm /dev/shm
export MACH_BUILD_PYTHON_NATIVE_PACKAGE_SOURCE=none && export MOZBUILD_STATE_PATH=$(pwd)/mozbuild && ./mach build
For å kjøre SpiderMonkey testpakken, utsted:
./mach jstests
Fordi vi bygger med system ICU, litt over 100 tester, avhengig av ICU versjon, (av totalt mer enn 50 000) er kjent for å mislykkes.
Testpakken kjøres med alle CPU kjerner tilgjengelig: selv i en cgroup med færre kjerner tildelt, prøver den fortsatt å skape like mange testjobber som alle kjerner i systemet; Heldigvis vil kjernen fortsatt ikke kjøre disse jobbene på kjerner som ikke er tildelt cgroup, så CPU bruken er fortsatt kontrollert.
For å kjøre JIT testpakken, utsted følgende kommando:
./mach jit-test
I likhet med SpiderMonkey testpakken er antallet testjobber det
samme som antall CPU kjerner i systemet selv om en cgroup brukes.
For å gjøre ting verre, noen testtilfeller kan bruke opptil 4 GB av
systemminnet, så maksimal minnebruk kan være svært stor hvis du har
flere CPU kjerner. Å kjøre JIT testpakken uten nok minne kan
påkalle kjernens OOM-killer og forårsake stabilitets problemer.
Hvis du ikke har nok systemminne tilgjengelig, legg til
-j til kommandoen og erstatt
NN med nummeret av
testjobber det tilgjengelige systemminnet kan inneholde. For
eksempel hvis du har 15 GB systemminne tilgjengelig og 4 CPU
kjerner, legg til -j3 for å kjøre
testpakken med 3 parallelle jobber slik at minnebruken ikke
overskrider 12 GB.
![[Obs]](../images/caution.png)
Et problem i installasjonsprosessen forårsaker at ethvert program som kjører og lenker til SpiderMonkey delte bibliotek (for eksempel GNOME Shell) til å krasje hvis SpiderMonkey installeres på nytt, eller oppgraderes eller nedgraderes uten endring av hovedversjonsnummeret (140 in 140.14.0). For å omgå dette problemet, fjern den gamle versjonen av SpiderMonkey delte bibliotek før installasjonen:
rm -fv /usr/lib/libmozjs-140.so
Installer SpiderMonkey ved å kjøre
følgende kommandoer som root
bruker:
MACH_BUILD_PYTHON_NATIVE_PACKAGE_SOURCE=none ./mach install
Fortsatt som root bruker, fjern et
ubrukelig og veldig stort statisk bibliotek, og fjern en feilaktig
utdata fra js140-config script:
rm -v /usr/lib/libjs_static.ajs && sed -i '/@NSPR_CFLAGS@/d' /usr/bin/js140-config
Fortsatt som root bruker, fiks et
problem med ett av de installerte deklarasjonene:
sed '$i#define XP_UNIX' -i /usr/include/mozjs-140/js-config.h
Tøm miljøvariablene som ble angitt ovenfor:
unset MACH_BUILD_PYTHON_NATIVE_PACKAGE_SOURCE &&
unset MOZBUILD_STATE_PATH
MOZBUILD_STATE_PATH=${PWD}/mozbuild:
Overstyr standardplasseringen (${HOME}/.mozbuild) for hurtigbufferen til
byggesystemet, for å unngå å forurense hjemmemappen.
--disable-debug-symbols:
Ikke generer feilsøking symboler siden de er veldig store og de
fleste brukere ikke trenger det. Fjern det hvis du vil feilsøke
SpiderMonkey.
--disable-jemalloc: Denne
bryteren deaktiverer intern minneallokator brukt i SpiderMonkey.
jemalloc er bare beregnet for nettlesermiljøet Firefox. For andre
applikasjoner som bruker SpiderMonkey, kan applikasjonen krasje
siden elementer tildelt i jemalloc allokatoren er frigjort på
systemets (glibc) allokatoren.
--enable-readline: Denne
bryteren aktiverer Readline støtte i SpiderMonkey
kommandolinjegrensesnittet.
--enable-rust-simd: Denne
bryteren aktiverer SIMD optimalisering i den leverte encoding_rs
crate.
--with-intl-api: Dette
aktiverer internasjonaliseringsfunksjoner som kreves av
Gjs.
--with-system-*: Disse
parameterne tillater byggesystemet å bruke systemversjoner av
bibliotekene ovenfor. Disse kreves for stabilitet.
export CC=gcc og
export CXX=g++: BLFS
brukte å foretrekke å bruke gcc og g++ i stedet for upstreams
standardinnstillinger for clang
programmer. Med utgivelsen av gcc-12 bygget tar lengre tid med gcc
og g++, først og fremst fordi ekstra advarsler, og er større. Sett
disse to kommandoene inn i mozconfig
filen hvis du ønsker å fortsette å bruke gcc og g++. Hvis du bygger
på et 32-bits system, se også nedenfor.
export CXXFLAGS="$CXXFLAGS -msse2
-mfpmath=sse": Bruk SSE2 i stedet for 387 for
flytende komma med dobbel presisjon operasjoner. Det er nødvendig
for å tilfredsstille forventningene til oppstrøms (Mozilla)
utviklere med flyttall (som betyr at en 32-bits prosessor som
mangler SSE2 ikke er i stand til å kjøre denne pakken). Legg den
til i mozconfig hvis du bygger denne
pakken på et 32-bits system med GCC. Denne innstillingen er ikke
nødvendig med Clang, og heller ikke med GCC på et 64-bits system
fordi disse konfigurasjonene har SSE2 aktivert som standard.